Ot.prp. nr. 94 (1998-99)

Om lov om endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse og i enkelte andre lover

Til innholdsfortegnelse

8 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

8.1 Forslag til endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse

Til kapittel 1 overskriften:

Kapitlet inneholder i dag bestemmelser om formålet og organisasjonen til Statens Pensjonskasse. Som en følge av at det i kapitlet er foreslått tatt inn en bestemmelse om at ytelsene fra pensjonskassen er samordningspliktige med andre pensjons- og trygdeytelser, er det nødvendig å endre kapitlets overskrift i samsvar med dette.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 2.7.1.

Til § 3:

Paragrafen inneholder regler om styret i Den Norske Enkekasse. Den bestemmer videre hvem som skal overta eiendelene og forpliktelsene til Pensjonsordningen for statens tjenestemenn.

Både Den Norske Enkekasse og Pensjonsordningen for statens tjenestemenn ble lukket i 1917, og avviklet i 1983, da de siste pensjonsforholdene var avviklet. Bestemmelsen har av den grunn ikke lenger praktisk betydning, og den er derfor foreslått opphevet.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 2.6.

Til § 4:

Av bestemmelsen går det fram at ytelsene fra Statens Pensjonskasse skal samordnes med andre pensjons- og trygdeytelser som pensjonisten har rett til. Forutsetningen er at disse ytelsene kommer fra en pensjons- eller trygdeordning som faller inn under lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Bestemmelsen er bare en redaksjonell endring, og den er tatt med av informasjonsmessige hensyn.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 2.7.1.

Til § 5 andre og nytt fjerde ledd:

I gjeldende § 5 andre ledd er Stortinget gitt myndighet til å bestemme at andre arbeidstakere enn de som automatisk er medlemmer i Statens Pensjonskasse etter første ledd, skal kunne være medlemmer i pensjonskassen. I leddet er det videre bestemt at det er Stortinget som fastsetter hvilke stillinger som skal ha rett til medlemskap, og særskilte vilkår for retten til medlemskapet.

Bestemmelsen foreslås beholdt, men nytt i forhold til gjeldende rett er at myndigheten til å bestemme hvem utenfor statstjenesten som skal være medlem i Statens Pensjonskasse og på hvilke vilkår, er foreslått overført til departementet.

Fjerde ledd er nytt, og gir departementet myndighet til å bestemme at arbeidstakerne i en virksomhet utenfor statstjenesten ikke lenger skal være medlemmer i Statens Pensjonskasse. Endringen innebærer bare en lovfesting av gjeldende rett.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 2.1

Til § 9:

Paragrafen gir Stortinget myndighet til å bestemme at stillinger som er, eller som blir innlemmet i Statens Pensjonskasse, kan gis rett til medlemskap i ordningen på andre vilkår enn det som følger av loven ellers.

Ved lov 21. mai 1982 nr. 27 ble hjemmelen for at Stortinget kan bestemme at virksomheter utenfor statstjenesten kan være medlem i Statens Pensjonskasse, flyttet fra lovens § 6 til § 5. Ved en forglemmelse ble ikke henvisningen i lovens § 9 rettet opp. Den riktige henvisningen skal derfor være § 5 og ikke § 6, og departementet foreslår at dette nå rettes opp.

Som en følge av at departementet foreslår at myndigheten til å foreta endelig inn- eller utlemming av virksomheter i Statens Pensjonskasse overføres til departementet, foreslås det videre at uttrykket «Kongen med Stortingets samtykke» erstattes med uttrykket «departementet». Endelig nevnes at det er gjort en språklig endring i bestemmelsen ved at uttrykket «medlemmer av kassen» er erstattet med uttrykket «medlemmer i kassen».

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punktene 2.8.1 og 2.1.

Til § 10:

Bestemmelsen gir i dag regler om departementets adgang til å bestemme at arbeidstakerne i en virksomhet midlertidig skal være medlemmer i Statens Pensjonskasse. Videre gir den regler om tilbakebetaling av innbetalt pensjonsinnskudd for de tilfellene der departementet har bestemt at en virksomhet midlertidig skal være medlem i Statens Pensjonskasse, men hvor Stortinget bestemmer at innlemming likevel ikke skal skje.

Som en følge av at departementet foreslår at myndigheten til å gjøre endelig vedtak om en virksomhets arbeidstakere skal få være medlem i Statens Pensjonskasse eller ikke overføres til departementet, vil bestemmelsen være overflødig. Den foreslås derfor opphevet.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 2.1.

Til § 17 første ledd:

Bestemmelsen gir i dag regler om innbetaling av det innskuddet som medlemmene i Statens Pensjonskasse skal betale. Det går fram at det som hovedregel er den som betaler medlemmets lønn som er ansvarlig for innbetalingen, med mindre det er bestemt at medlemmet selv skal betale innskuddet.

Av lov om Statens Pensjonskasse § 47 går det fram at den som står for innbetalingen av et medlems pensjonsinnskudd til Statens Pensjonskasse, ikke kan kreve godtgjøring av kassen for dette arbeidet. Som et ledd i at departementet foreslår at bestemmelsene om innbetaling av et medlems pensjonsinnskudd til Pensjonskassen skal samles i § 17, er det foreslått at det i § 17 klart skal gå fram at den som innbetaler et medlems pensjonsinnskudd til pensjonskassen, ikke kan kreve godtgjøring av kassen for dette arbeidet.

Ut over dette er det foretatt enkelte mindre språklige endringer, som ikke innebærer noen realitetsendringer.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 2.7.3.

Til § 20 første ledd bokstavene e og f:

Paragrafen gir regler om hvilken tjenestetid som skal telle med ved beregningen av pensjonen fra Statens Pensjonskasse i tillegg til den tiden som er pensjonsgivende etter hovedregelen i lovens § 19.

I første ledd bokstav e er ordet invalidepensjon foreslått erstattet med det mer nøytrale ordet uførepensjon. Endringen er av språklig art, og innebærer ingen realitetsendring.

I første ledd bokstav f er henvisningen til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 9 fjerde ledd foreslått erstattet med en henvisning til samme lovs § 13 nr. 6. Grunnen er at henvisningen til tjenestemannsloven § 9 fjerde ledd gjelder tjenestemannsloven av 10. juni 1977 nr. 65, og den ble ikke endret da det ble gitt ny tjenestemannslov i 1983 (lov 4. mars 1983 nr. 3).

Ut over det ovenstående er uttrykket «vartpenger etter denne lovs § 24» foreslått erstattet med uttrykket «vartpenger etter § 24 tredje ledd i loven her». Siktemålet er å bedre få fram at det er lov om Statens Pensjonskasse sine regler om vartpenger det siktes til, og hvor i loven disse bestemmelsene fins. Slik bestemmelsen i dag lyder, kan det synes som om det er tjenestemannsloven § 24 det vises til. Det er ikke tilfelle, da denne loven ikke har noen bestemmelser om vartpenger.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punktene 2.7.2 og 2.8.2.

Til § 20 femte ledd:

I femte ledd foreslås det en ren språklig endring, ved at ordet invalidepensjon erstattes med det mer nøytrale ordet uførepensjon. Forslaget innebærer ingen realitetsendring.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 2.7.2.

Til kapittel 5 overskriften:

Overskriften til kapittel 5 lyder i dag «Alderspensjon. Tilbakebetaling av innskott».

Opprinnelig var minstekravet til medlemstid for rett til pensjon fra Statens Pensjonskasse ti år. Dersom et medlem fratrådte sin stilling og sin rett til medlemskap før medlemstiden var ti år, kunne vedkommende få tilbakebetalt seks tideler av det innskuddet som han eller hun hadde betalt til pensjonskassen.

Med virkning fra 1. januar 1959 ble minstekravet til medlemstid for rett til pensjon fra Statens Pensjonskasse redusert fra ti til tre år (lov 24. juni 1958 nr. 12). Samtidig ble adgangen til å få tilbakebetalt pensjonsinnskuddet for dem som ikke nådde minstekravet til medlemstid for rett til pensjon, opphevet.

På bakgrunn av det ovenstående anser ikke departementet overskriften til kapittel 5 for dekkende. Det foreslås derfor at ordene «tilbakebetaling av innskott» tas ut, slik at overskriften for framtiden skal lyde bare «alderspensjon».

Til § 21 A første ledd andre strekpunkt:

I bestemmelsen er det gitt regler om Statens Pensjonskasses adgang til å bevilge straks løpende alderspensjon til en arbeidstaker som har gått fra en stilling med en lav aldersgrense til en stilling med en høyere aldersgrense.

I bestemmelsens første ledd andre alternativ er det vist til lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. § 2 andre ledd alternativ a. Denne henvisningen er ikke korrekt. Grunnen er at det alternativet det siktes til, fins i samme lovs § 2 første ledd alternativ a. Det foreslås på denne bakgrunn at lov om Statens Pensjonskasse § 21 A første ledd rettes opp i samsvar med dette.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 2.8.3.

Til § 25 andre punktum:

I punktumet slås det fast at i de tilfellene en arbeidstaker fratrer en eller flere stillinger med rett til straks løpende pensjon, og samtidig har rett til oppsatt pensjon fra et senere tidspunkt, skal også den oppsatte pensjonen komme til utbetaling. Punktumet gjør dermed unntak fra hovedregelen om utbetaling av oppsatt pensjon i lov om Statens Pensjonskasse § 24 første ledd.

Endelig nevnes at en har valgt å ta regelen om utbetalingstidspunktet for den oppsatte pensjonsretten inn i lov om Statens Pensjonskasse § 25, fordi den vil gjelde bare i de tilfellene hvor en arbeidstaker i deler av sitt yrkesliv har hatt to eller flere stillinger som alle har gitt rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 2.2.

Til § 26, Kapitel 6 overskriften, §§ 27, 28, 28 a, 29, 30 og 31:

I paragrafene foreslås det enkelte mindre språklige endringer, ved at ordene «invalidepensjon», «invalidpensjon», «invalidepensjonist» «invalidpensjonist» og «invaliditeten» erstattes med henholdsvis ordene «uførepensjon», «uførepensjon», «uførepensjonist», «uførepensjonist» og «uførheten».

I § 27 er henvisningen til § 24 andre ledd endret til samme paragrafs tredje ledd, da det er i dette leddet bestemmelsene om vartpenger fins.

I § 28 a siste setning er det videre presisert fra hvilket tidspunkt den oppsatte uførepensjon skal avløses av en oppsatt alderspensjon. Bestemmelsen er en lovfesting av praksis, og innebærer derfor ikke noen realitetsendring.

Endelig nevnes at det i § 31 er foretatt en språklig endring ved at uttrykket «trygdekassen» er erstattet med uttrykket «folketrygden».

For øvrig vises det til punktene 2.7.2 og 2.7.4.

Til § 32:

Paragrafen angir vilkårene for rett til enke- eller enkemannspensjon fra Statens Pensjonskasse. Vilkårene svarer i hovedsak til gjeldende rett, men er samlet i én paragraf for at det skal være enklere å sette seg inn i dem. Nytt i forhold til gjeldende rett er at bestemmelsen nå regulerer retten til både enke- og enkemannspensjon.

Av første ledd går det fram hvem som har rett til enke- eller enkemannspensjon fra Statens Pensjonskasse. Dette er for det første en person som det avdøde medlemmet var gift med på dødstidspunktet - uansett om den avdøde stod i stilling ved dødsfallet, om vedkommende mottok alders- eller uførepensjon fra pensjonskassen. Videre er det presisert at det samme gjelder for den gjenlevende ektefellen etter et medlem som mottok avtalefestet pensjon på dødstidspunktet. Endelig er det presisert at i de tilfellene det avdøde medlemmet hadde rett til oppsatt pensjon fra et tidspunkt etter dødstidspunktet, er det et vilkår at medlemmet hadde en tjenestetid i pensjonskassen på minst tre år.

Leddet svarer for øvrig til gjeldende rett, men er noe omskrevet, uten at det er ment å gjøre noen realitetsendringer. Med uttrykket avtalefestet pensjon menes både slik pensjon som gis etter lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl., og slik pensjon som gis etter lov om Statens Pensjonskasse § 21 tredje ledd.

Andre ledd regulerer retten til enke- eller enkemannspensjon etter et medlem i Statens Pensjonskasse som er forsvunnet. Bestemmelsen fins i gjeldende lov § 32 fjerde ledd, men er noe omskrevet i forhold til gjeldende bestemmelse. Omskrivingen er ikke ment å innebære noen realitetsendring.

Tredje ledd første punktumregulerer de tilfellene hvor det ikke inntrer rett til enke- eller enkemannspensjon etter et avdødt medlem i Statens Pensjonskasse. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 33 første ledd bokstav a, men er noe omskrevet i forhold til gjeldende rett. I tredje ledd andre punktum er det åpnet for at Statens Pensjonskasses styre kan gjøre unntak fra bestemmelsen i tredje ledd, ved at det likevel kan innvilge helt eller delvis pensjon i de tilfellene som er nevnt i leddet. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett, og fins i dag i gjeldende lov § 33 andre ledd.

Nytt i forhold til gjeldende rett er opphevelsen av bestemmelsene om at enke- eller enkemannspensjon ikke gis når medlemmet giftet seg etter fylte 65 år (gjeldende lov § 33 første ledd bokstav b), og at enke- eller enkemannspensjon heller ikke gis i de tilfellene medlemmet giftet seg etter at han eller hun hadde fått innvilget alders- eller uførepensjon (gjeldende lov § 33 første ledd bokstav c). Karensbestemmelsene begrenses etter forslaget til tilfeller hvor dødsfallet inntreffer i løpet av første året etter tilsetting eller ekteskapet. Når det gjelder disse forholdene, vises det til en nærmere omtale i punkt 2.4. En annen endring er at ordet invalidepensjon er byttet ut med det mer nøytrale ordet uførepensjon. Til dette forslaget vises det for øvrig til punkt 2.7.2.

Fjerde ledd er nytt, men innebærer ingen endring i forhold til gjeldende rett. Regler om rett til enke- eller enkemannspensjon etter en fraskilt ektefelle fins i dag i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap kapittel 16. Bestemmelsen er for øvrig tatt inn i loven av informasjonshensyn.

Til § 33:

Paragrafen inneholder det nye systemet for enke- og enkemannspensjoner fra Statens Pensjonskasse: nettopensjoner som skal gis uten samordning og inntektsprøving. Reglene vil gjelde for enke- og enkemannspensjoner som innvilges etter at lovendringen er trådt i kraft, forutsatt at ikke unntaksbestemmelsen i § 34 kommer til anvendelse.

I første ledd er hovedreglene for beregning av enke- og enkemannspensjon fra Statens Pensjonskasse angitt, mens det i andre til femte ledd er gitt utfyllende regler. Bestemmelsen regulerer beregning av enke- og enkemannspensjon både etter et medlem som mottok pensjon fra pensjonskassen da dødsfallet inntrådte, og etter et medlem som hadde rett til pensjon fra pensjonskassen fra et senere tidspunkt (oppsatt pensjon).

I første ledder utgangspunktet for beregning av enke- og enkemannspensjon angitt. Det går fram at den årlige pensjonen skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde.

Med uttrykket pensjonsgrunnlaget siktes det til det grunnlaget som enke- eller enkemannspensjonen skal beregnes ut fra. Nærmere regler om fastsettingen av dette grunnlaget fins i lov om Statens Pensjonskasse kapittel 3. Det er pensjonsgrunnlaget det avdøde medlemmet hadde på dødstidspunktet, man skal legge til grunn. Et unntak fra dette prinsippet er likevel foreslått i femte ledd, se kommentarene til femte ledd nedenfor.

I andre ledd er det gitt nærmere regler om når det skal ytes full enke- eller enkemannspensjon, og når det skal ytes redusert slik pensjon. Endelig er det regulert hvordan oppsatt enke- eller enkemannspensjon etter en person som første gang ble medlem i Statens Pensjonskasse etter 1. januar 1967, skal fastsettes. Leddet svarer for øvrig til gjeldende rett, og det er ikke ment å gjøre noen realitetsendringer.

Av første punktumgår det fram at full enke- eller enkemannspensjon ytes når den avdødes tjenestetid var 30 år eller mer. I motsatt fall går det fram av andre punktumat det skal ytes redusert enke- eller enkemannspensjon. Denne pensjonen skal utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde har tjenesteår.

I tredje punktum er det gitt særregler for fastsetting av oppsatt enke- eller enkemannspensjon etter en person som første gang ble medlem i Statens Pensjonskasse etter 1. januar 1967. Gjennom henvisningen til lov om Statens Pensjonskasse § 24 andre ledd går det da fram at den oppsatte enke- eller enkemannspensjonen skal utgjøre så mye av full pensjon som forholdet mellom den tjenestetiden den avdøde hadde, og den tjenestetiden vedkommende ville fått fra den dagen han eller hun ble medlem i pensjonskassen og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Bestemmelsen regulerer for øvrig fastsetting av enke- eller enkemannspensjon etter et medlem som mottok en oppsatt pensjon fra pensjonskassen på dødstidspunktet, eller som hadde rett til slik pensjon fra et senere tidspunkt.

Det er ikke sagt noe spesielt om oppsatt enke- eller enkemannspensjon etter medlemmer med medlemskap i Statens Pensjonskasse fra før 1. januar 1967. Det betyr at man ved fastsettingen av oppsatt pensjon etter disse skal benytte bestemmelsene i første og andre punktum. Dette går for øvrig fra av lov om Statens Pensjonskasse § 24 første ledd.

Med uttrykket tjenestetid siktes det til den tiden som teller med ved pensjonsberegningen. Hva slags tid dette er, er nærmere angitt i lov om Statens Pensjonskasse kapittel 4 (§§ 19 og 20). Nærmere regler om fastsetting av tjenestetiden ved beregning av enke- og enkemannspensjon er videre angitt i tredje og fjerde ledd.

I tredje ledd første og andre punktumer hovedregelen for fastsetting av tjenestetiden angitt. Første punktum regulerer de tilfellene hvor enke- eller enkemannspensjonen bygger på er en ordinær pensjonsrett, mens andre punktumregulerer de tilfellene der pensjonen er gitt på grunnlag av en oppsatt pensjonsrett. Som det går fram av de to punktumene, skal man i begge tilfellene legge til grunn den tjenestetiden det avdøde medlemmet faktisk hadde i Statens Pensjonskasse.

I tredje ledd tredje punktumer det gjort unntak fra regelen om at man i skal legge til grunn den faktiske tjenestetiden som det avdøde medlemmet i Statens Pensjonskasse hadde. Det går fram at i de tilfellene som ikke faller inn under tredje ledd første og andre punktum, skal man skal legge til grunn den tjenestetiden det avdøde medlemmet ville oppnådd i pensjonskassen dersom vedkommende hadde fortsatt i stilling fram til han eller hun nådde aldersgrensen for stillingen. Dette gjelder medlemmer som på pensjoneringstidspunktet opprettholdt et aktivt medlemskap i pensjonskassen. Hvilke tilfeller dette er, er angitt negativt, og det fins nærmere regler om dette i lov om Statens Pensjonskasse § 20 første ledd.

I fjerde ledd er unntaket i tredje ledd tredje punktum ytterligere utvidet. Det går fram at dersom medlemmets død skyldes en usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal man uansett legge til grunn at det avdøde medlemmet hadde full tjenestetid. Bestemmelsen svarer for øvrig til gjeldende lov § 32 tredje ledd.

I femte ledd er det gjennom henvisningen til § 28 første ledd tredje punktum gitt bestemmelser om et minste pensjonsgrunnlag for tjenestemenn som er på en lønnsstige. De gis opprykk på lønnsstigen også etter pensjonering, men begrenset til lønnstrinn 6 i statens lønnsregulativ. For øvrig er henvisningen til tredje ledd ny, da den er en oppretting av den tidligere henvisningen til andre ledd. Ut over dette fins den tilsvarende bestemmelsen i gjeldende lov § 32 andre ledd tredje punktum.

I sjette ledd er det foreslått at departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen. Det vises til nødvendigheten av en slik forskriftshjemmel i omtalen under punkt 2.3.5.

Det er ikke sagt uttrykkelig at de enke- og enkemannspensjonene som beregnes etter første ledd, skal unntas fra både samordning og inntektsprøving. Imidlertid har departementet tatt opp forslag om at det i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser tas inn en bestemmelse om at de enke- og enkemannspensjonene som ytes etter lov om Statens Pensjonskasse § 33, skal unntas fra samordning med ytelser fra folketrygden og en personskadetrygd. Om dette forslaget vises det for øvrig til punkt 6.

Når det gjelder inntektsprøvingen, vil det etter endringen ikke finnes noen hjemmel for en slik prøving av de nye nettopensjonene.

Til § 34:

Bestemmelsen inneholder regler om beregning av enke- og enkemannspensjon for de enkene og enkemennene som etter forslaget ikke skal omfattes av det nye nettopensjonssystemet. Paragrafen er derfor en overgangsregel, som over tid vil miste sin betydning. Dette vil imidlertid ta lang tid, og departementet har derfor funnet det hensiktsmessig å la overgangsregelen stå i loven. I mange år framover vil bruttoytelser være det vanligste.

I første ledd er det regulert hvilke grupper av fremtidige enker og enkemenn som faller inn under paragrafens anvendelsesområde. Dette er for det første framtidige enker og enkemenn som ved lovens ikrafttredelse er eldre enn 50 år, når det avdøde medlemmet første gang ble medlem i Statens Pensjonskasse før lovens ikrafttredelse. For det andre er det de framtidige enkene etter arbeidstakere som første gang ble medlem i pensjonskassen før 1. oktober 1976.

I andre ledd er det gitt regler om hvordan enke- eller enkemannspensjonen skal beregnes for de enkene og enkemennene som faller inn under bestemmelsen. Bestemmelsen svarer til gjeldende rett, og er ikke ment å innebære noen realitetsendring.

Nytt i forhold til gjeldende lovtekst er likevel at pensjonsprosenten er satt til 39,6 av den avdødes pensjonsgrunnlag. Dette gir den samme størrelsen på enke- og enkemannspensjonen som etter dagens regler. Årsaken er at 60 prosent av en alderspensjon (som utgjør 66 prosent av medlemmets pensjonsgrunnlag) gir samme resultat som 39,6 prosent av vedkommendes pensjonsgrunnlag. Grunnen til denne endringen er at en har funnet det naturlig å operere med en prosentsats av den avdødes pensjonsgrunnlag, da dette også er foreslått innført for de nye nettopensjonene.

For øvrig svarer henvisningen til § 33 andre til femte ledd til gjeldende rett, og det vises derfor til kommentarene til disse leddene i § 33.

I tredje ledd er det gitt regler om samordning og ervervsprøving av enke- og enkemannspensjonen som enken eller enkemannen har rett til ved siden av uføre- eller alderspensjon fra Statens Pensjonskasse og/eller fra en annen tjenestepensjonsordning. Videre gir den regler om prøving av enke- eller enkemannspensjonen mot inntekt som enken eller enkemannen har eller kan forventes å ha ved siden av pensjonen.

Bestemmelsen svarer til gjeldende rett, men er noe omskrevet for å gjøre den mer tilgjengelig. Endelig nevnes at rekkefølgen på den interne samordningen og ervervsprøvingen er angitt. Denne rekkefølgen er i dag regulert i forskrift 6. mai 1998 nr. 465, men den er foreslått tatt inn i loven for å bedre tilgjengeligheten.

I fjerde ledd er departementet gitt hjemmel til å fastsette nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsen. Om behovet for en slik bestemmelse vises det til omtalen i punkt 2.3.5.

Til §§ 34 a og 34 b:

Innholdet i gjeldende lov §§ 34 a og 34 b er innarbeidet i forslaget til ny § 34, og bestemmelsene er derfor ikke lenger nødvendige.

Til § 35:

Bestemmelser gir regler om samordning av en enke- eller enkemannspensjon med en alders- eller uførepensjon som enken eller enkemannen har rett til fra Statens Pensjonskasse eller fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning. Bestemmelsen svarer til gjeldende lov om Statens Pensjonskasse § 34 a tredje ledd, men er skilt ut som en egen bestemmelse for å gjøre den mer tilgjengelig.

Til § 36:

Bestemmelser gir regler om ervervsprøving av enke- eller enkemannspensjonen fra Statens Pensjonskasse for de tilfellene der enken eller enkemannen har eller kan forventes å få inntekt ved siden av pensjonen. Bestemmelsen svarer til gjeldende lov om Statens Pensjonskasse § 34 a første og andre ledd, men er skilt ut som en egen bestemmelse for å gjøre den mer tilgjengelig. Ut over dette er bestemmelsen skrevet noe om, uten at dette er ment å medføre noen realitetsendringer.

Til § 37:

Paragrafen gir regler om start og opphør av enke- og enkemannspensjonen fra Statens Pensjonskasse. Den svarer til gjeldende rett, men er det er foretatt noen språklige endringer i den, blant annet for å tilpasse den til å gjelde for både enke- og enkemannspensjon, uten at dette er ment å medføre noen realitetsendring.

Når det gjelder behovet for en forskriftshjemmel, vises det til omtalen under punkt 2.3.5.

Til § 38:

Barnepensjon fra Statens Pensjonskasse er i dag regulert i lov om Statens Pensjonskasse §§ 35, 36 og 38. Departementet foreslår at bestemmelsene i framtiden skal samles i én paragraf, da en nå anser dette for å være en mer oversiktlig og ryddig måte å regulere retten til barnepensjon på.

I første ledd er det angitt hvem som har rett til barnepensjon, og når barnet har rett til slik pensjon. Bestemmelsen svarer til gjeldende rett, men er noe omskrevet uten at det er ment å innebære noen realitetsendringer.

I andre, tredje, fjerde og femte ledder det gitt regler om beregningen av barnepensjonen. Bestemmelsen er innholdsmessig lik bestemmelsene om beregning av netto enke- eller enkemannspensjon fra Statens Pensjonskasse (lovforslaget § 33 første til femte ledd), og det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen. En forskjell fra enke- og enkemannspensjonene er likevel at pensjonsprosenten for en barnepensjon skal være 15, og ikke 9, som den er for enke- og enkemannspensjon.

Det er i forslaget ikke lagt opp til noen særskilte regler for beregning av barnepensjonen i de tilfellene der begge foreldrene er døde, slik regelen er i blant annet folketrygden. Se lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 18 - 5 andre ledd, som inneholder bestemmelser om forhøyde ytelser i slike tilfeller. Grunnen er at pensjonen er en supplerende ytelse til folketrygden som ivaretar dette hensynet, og at man for Statens Pensjonskasses vedkommende har funnet det riktig at Statens Pensjonskasses regler i størst mulig grad refererer seg til medlemmets forhold. Som et motstykke til dette er det imidlertid i forslagets sjette ledd foreslått at barnet i disse tilfellene skal få en pensjon etter hver av foreldrene.

Det er ikke sagt uttrykkelig at de barnepensjonenes som ytes i medhold av bestemmelsen, skal unntas fra både samordning og inntektsprøving. Departementet har imidlertid tatt opp forslag om at det i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser tas inn en bestemmelse om at de ytelsene som ytes i medhold av lov om Statens Pensjonskasse § 36 skal være unntatt fra samordning. Om dette forslaget vises det til punkt 6.

Når det gjelder inntektsprøvingen, vil det etter forslaget ikke finnes noen hjemmel for en slik prøving av de nye nettopensjonene.

I sjette ledd slås det fast at i de tilfellene både mor og far var medlem i Statens Pensjonskasse, og begge er døde, får barnet rett til en pensjon etter hver av dem.

I sjuende ledd er det gitt regler om bortfall av barnepensjon. Bestemmelsen svarer til gjeldende rett, men nytt er at det er innført en ubetinget rett til barnepensjon fram til barnet fyller 20 år, mens adgangen til å gi forlenget barnepensjon under utdanning fram til barnet er 21 år, er bortfalt.

I åttende ledd er styret i Statens Pensjonskasse gitt fullmakt til å innvilge barnepensjon til den avdødes stebarn og pleiebarn. Bestemmelsen svarer til gjeldende rett, men er noe omskrevet.

I niende ledder departementet gitt myndighet til å gi nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsen. Om behovet for en slik forskriftshjemmel, vises det til punkt 2.5.

For øvrig vises det til en nærmere omtale i punkt 2.5.

Til § 44 tredje ledd:

I tredje ledd foreslås det at ordet «invalidepensjonist» erstattes med det mer nøytrale ordet «uførepensjonist». Endringen er av rent språklig art.

Til § 44 sjette, sjuende, åttende og niende ledd:

Leddene regulerer Statens Pensjonskasse sin adgang til å kunne kreve tilbake for mye utbetalt pensjon.

Lovforslagets sjette ledd svarer til gjeldende rett, men det er gjort noen språklige og redaksjonelle endringer i det. For øvrig er bestemmelsen likelydende med lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 22 - 15 første ledd.

Lovforslagets sjuende ledd er nytt, og innebærer at det klart går fram av lovteksten at Statens Pensjonskasse har adgang til å kreve tilbake for mye utbetalt pensjon etter de ulovfestede prinsippene om slik tilbakekreving.

I sjuende ledd første punktum er det slått fast at feilutbetalingen ikke kan kreves tilbake i andre tilfeller enn det som er nevnt i sjette ledd, unntatt når særlige grunner gjør det rimelig. Departementet regner med at forslaget ikke medfører endringer i forhold til dagens ordning. Etter gjeldende praksis blir feilutbetalinger ikke krevd tilbake når mottakeren har vært i god tro, og tilbakebetalingen vil virke urimelig.

I sjuende ledd andre punktum er det nevnt hva en skal legge vekt på når en vurderer om særlige grunner foreligger. Det skal legges vekt på om det er gått kort tid fra utbetalingen skjedde og til feilen oppdages, og om pensjonisten ikke har innrettet seg i tillit til feilutbetalingen. Dette prinsippet er i tråd med re-integra-regelen i avtaleloven § 39. Jo lengre tid det går før feilen oppdages, desto større sjanse er det for at pensjonisten har innrettet seg etter betalingen, og jo mer urimelig blir det å kreve ytelsen tilbake. Lovteksten er for øvrig ikke uttømmende når det gjelder hvilke momenter som har betydning når det gjelder innkreving av for mye utbetalt pensjon etter sjuende ledd. Også andre momenter kan være aktuelle.

I sjuende ledd tredje punktum er det presisert at tilbakebetalingskravet etter sjuende ledd er begrenset til den berikelsen pensjonisten har hatt av feilutbetalingen. Dette er i samsvar med gjeldende rett.

Bestemmelsen er for øvrig likelydende med lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 22 - 15 andre ledd.

Lovforslagets åttende ledd svarer til gjeldende rett, men er noe omskrevet. For øvrig svarer leddet til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 22 - 15 tredje ledd og § 22 - 14 femte ledd. Endelig nevnes at bestemmelsen om at Statens Pensjonskasse kan kreve renter av for mye utbetalt pensjon som kreves tilbake, i dag fins i lov om Statens Pensjonskasse § 44 sjette ledd fjerde punktum.

Niende ledd er nytt, og er tatt med for å gjøre det klart at man kan redusere et tilbakekrevingsbeløp med den merskatten, herunder trygdeavgiften, som et feilutbetaling har medført. Bestemmelsen er for øvrig en lovfestingen av den praksisen som Statens Pensjonskasse følger, og den svarer til folketrygdloven § 22 - 15 fjerde ledd.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punktene 2.7.2, 2.7.6 og 2.7.7.

Til § 47:

Paragrafen gir i dag regler om innbetaling av et medlems pensjonsinnskudd til Statens Pensjonskasse, og om hvem som kan stå for utbetaling av de ytelsene som pensjonskassen gir.

I punkt 2.7.3 foreslo departementet at lov om Statens Pensjonskasse § 47 skulle regulere bare hvem som kan stå for utbetaling av de ytelsene som pensjonskassen gir. De reglene om innbetaling av pensjonsinnskudd som bestemmelsen i dag inneholder, er derfor foreslått opphevet, slik at bestemmelsene om innbetaling av pensjonsinnskudd blir samlet i lov om Statens Pensjonskasse § 17.

Ut over dette er uttrykket «Alle offentlige og kommunale oppebørselsbetjenter og kasser» erstattet med det noe mer moderne uttrykket «Statlige og kommunale instanser». Endringen er av ren språklig art, og er ikke ment å medføre noen realitetsendring.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 2.7.3, og til merknadene til § 17 første ledd.

8.2 Forslag til endringer i lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder

Til § 1 nytt andre punktum:

I punktumet er det presisert at ytelsene som gis i medhold av lov om pensjonsordning for statsråder, er samordningspliktige med andre pensjons- og trygdeytelser som pensjonisten har rett til. Endringen er av rent språklig art, og innebærer derfor ikke noen realitetsendring.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 3.4.1.

Til § 2 fjerde ledd nytt andre punktum:

Punktumet er nytt, og regulerer de tilfellene der en tidligere statsråd har heltidsstilling som kommunalt ombud.

Det går fram av punktumet at alderspensjon fra Pensjonsordningen for statsråder ikke kan komme til utbetaling så lenge den tidligere statsråden har heltidsstilling som kommunalt ombud. Dermed blir heltidsstilling som kommunalt ombud likestilt med de reglene som gjelder der den tidligere statsråden er medlem av Regjeringen eller av Stortinget.

Det er bare heltidsstilling som kommunalt ombud som er omfattet av det nye punktet. Det betyr at i de tilfellene den tidligere statsråden har en deltidsstilling som kommunalt ombud, for eksempel som kommunestyrerepresentant, kommer alderspensjonen fullt ut til utbetaling. En deltidsstilling som kommunalt ombud blir dermed likestilt med de tilfellene der den tidligere statsråden er vararepresentant på Stortinget.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 3.1.

Til § 4:

Lovforslaget inneholder bare språklige endringer, ved at forskjellige varianter av ordet «invalid» er erstattet med de mer nøytrale variantene «ufør».

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 3.4.2.

Til ny § 5:

Paragrafen står i dag tom, og foreslås nå benyttet til å regulere pensjonssøkerens plikt til å sette fram krav om de ytelsene som han eller hun kan få fra folketrygden.

I første punktum foreslås det at det blir et vilkår for rett til ytelser fra Pensjonsordningen for statsråder at pensjonssøkeren setter fram krav om en tilsvarende ytelse fra folketrygden. Dermed blir vilkårene for rett til ytelser fra Pensjonsordningen lik de vilkårene som gjelder for rett til pensjon fra blant annet Statens Pensjonskasse, se Administrasjonsdepartementets forskrift 18. november 1996 nr. 1084 om rett til ytelser etter lov om Statens Pensjonskasse og etter enkelte andre lover når det foreligger rett til ytelser etter lov om folketrygd.

I andre punktumforeslås det at departementet gis adgang til å gi forskrift om den nærmere utformingen av bestemmelsen i første punktum. Det siktes her til at departementet gir en tilsvarende forskrift som Administrasjonsdepartementets forskrift av 18. november 1996 nr. 1084.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 3.2.

Til § 9:

Bestemmelsen regulerer i dag hvem som leder og administrerer Pensjonsordningen for statsråder samt om den årsrapporten som ordningen hvert år skal avgi.

Som en følge av at departementet foreslår at pensjonsordningen heretter skal ledes av styret i Statens Pensjonskasse, er dette tatt inn i bestemmelsen.

Videre er dagens andre ledd foreslått opphevet. Grunnen er at Statens Pensjonskasse i sin årsrapport i dag har et eget kapittel som omhandler Pensjonsordningen for statsråder. På denne bakgrunn anses derfor andre ledd ikke lenger nødvendig. Det foreslås derfor opphevet.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 3.3.

8.3 Forslag til endringer i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten

Til kapittel I overskriften og ny § 2 a:

Kapitlet inneholder i dag bestemmelser om hvem som er omfattet av lov om pensjonsordning for apoteketaten.

Som en følge av at det i kapitlet er foreslått tatt inn en bestemmelse om at ytelsene fra pensjonsordningen for apoteketaten er samordningspliktige med andre pensjons- og trygdeytelser som pensjonisten har rett til, er overskriften endret. I tillegg er det i § 2 a foreslått tatt inn en bestemmelser hvor det uttrykkelig går fram at ytelsene fra pensjonsordningen er samordningspliktige.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 4.5.2.

Til § 3 nr. 1 andre ledd, kapittel IV overskriften og §§ 10, 11, 12, 13 og 14:

I de nevnte paragrafene og i overskriften til kapittel IV foreslås det at ordet «invalid» erstattes med ordet «ufør». Endringen er av rent språklig art, og den innebærer ingen realitetsendring. Videre er det i § 14 fjerde ledd foretatt en språklig endring ved at uttrykket «trygdekassen» er erstattet med uttrykket «folketreygden».

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 4.5.1.

Til § 15:

Paragrafen svarer innholdsmessig til forslaget til lov om Statens Pensjonskasse § 32. Det vises derfor til kommentarene til denne paragrafen.

En forskjell fra denne paragrafen er likevel at bestemmelsen om samboerpensjon i nåværende lov om pensjonsordning for apoteketaten § 15 tredje punktum er foreslått videreført. Ut over dette er bestemmelsen bare en omskriving av gjeldende rett, uten at det er ment å gjøre noen realitetsendringer.

Til § 16:

Paragrafen svarer innholdsmessig til forslaget til lov om Statens Pensjonskasse § 33, og det vises derfor til kommentarene til denne bestemmelsen.

Bestemmelsen svarer for øvrig til gjeldende rett, men er noe omskrevet, uten at dette er ment å medføre realitetendringer. Med uttrykket avtalefestet pensjon menes for øvrig både slik pensjon som gis etter lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apoteketaten, og slik pensjon som gis etter lov om pensjonsordning for apoteketaten § 7 første ledd.

Til § 17:

Paragrafen svarer innholdsmessig til forslaget til lov om Statens Pensjonskasse § 34, og det vises derfor til kommentarene til denne bestemmelsen.

Bestemmelsen svarer for øvrig til gjeldende rett, men er noe omskrevet, uten at dette er ment å medføre realitetsendringer.

Til § 18:

Paragrafen svarer innholdsmessig til forslaget til lov om Statens Pensjonskasse § 35, og det vises derfor til kommentarene til denne bestemmelsen.

Bestemmelsen svarer for øvrig til gjeldende rett, men er noe omskrevet, uten at dette er ment å medføre realitetsendringer.

Til § 19:

Paragrafen svarer innholdsmessig til forslaget til lov om Statens Pensjonskasse § 36, og det vises derfor til kommentarene til denne bestemmelsen.

Bestemmelsen svarer for øvrig til gjeldende rett, men er noe omskrevet, uten at dette er ment å medføre realitetsendringer.

Til § 20:

Paragrafen svarer innholdsmessig til forslaget til lov om Statens Pensjonskasse § 37, og det vises derfor til kommentarene til denne bestemmelsen.

Bestemmelsen svarer for øvrig til gjeldende rett, men er noe omskrevet, uten at dette er ment å medføre realitetsendringer.

Til §§ 21 og 22:

Bestemmelsene er foreslått opphevet. Årsaken er at de bestemmelsene som fins i gjeldende lov §§ 21 og 22, er innarbeidet i lovforslaget §§ 15 til 19.

Til § 23:

Reglene for barnepensjon i Pensjonsordning for apoteketaten er i dag noe forskjellige fra dem som gjelder i andre tjenestepensjonsordninger. Barnepensjonen beregnes i prosent av enkepensjonen, og prosentsatsene er noe høyere enn prosentsatsene for barnepensjon fra Statens Pensjonskasse. Departementet mener som nevnt foran at reglene for barnepensjon i framtiden skal være like, og tar derfor opp forslag om det. Dette innebærer at forslaget er identisk med det som er foreslått i lov om Statens Pensjonskasse § 38, og departementet viser av den grunn til merknadene til denne paragrafen.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 4.3.

Til § 24:

Barnepensjon fra Pensjonsordning for apoteketaten er i dag dels regulert i lov om pensjonsordning for apoteketaten § 23 og dels i § 24. Departementet har foreslått at det gis én bestemmelse om barnepensjon fra apoteketatpensjonsordningen, og har derfor innarbeidet de nødvendige bestemmelsene i forslag til ny § 23 i loven. Av den grunn er ikke dagens § 24 lenger nødvendig, og den foreslås derfor opphevet.

Til § 27:

Endringen er identisk med den endringen som er foreslått i lov om Statens Pensjonskasse § 44. En viser av den grunn til merknadene til denne bestemmelsen.

For øvrig vises det til punktene 4.5.3 og 4.5.4.

Til § 32 nr. 2:

I lov om pensjonsordning for apoteketaten § 32 nr. 2 er det bestemt at det ved «tilsetting i stilling som omfattes av pensjonsordningen skal helseattest sendes pensjonsordningen, med mindre medlemmet går umiddelbart over fra en stilling som omfattes av pensjonsordningen til en annen».

Bestemmelsen foreslås opphevet. Ordningen med innsending av helseattest praktiseres ikke lenger, og departementet ser derfor ingen grunn til at bestemmelsen fins i lov om pensjonsordning for apoteketaten lenger.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 4.4.

8.4 Forslag til endringer i lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse

Til § 1 andre ledd:

Det foreslås to endringer i forhold til gjeldende rett. For det første foreslås det at ordet «invalidepensjon» erstattes med det mer nøytrale ordet «uførepensjon». Endringen er av rent språklig art, og innebærer derfor ingen realitetsendring.

For det andre foreslås det at ordet «enkemannspensjon» tas inn i listen over hvilke pensjonsytelser forhøyelsen av tjenestetiden gjelder for. Statens Pensjonskasse har hele tiden praktisert bestemmelsen slik at tjenestetidsforhøyelsen også gjelder for enkemannspensjon, og det foreslås nå at dette skal gå uttrykkelig fram av loven.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 5.

8.5 Forslag til endringer i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser

Til § 3 nytt tredje ledd:

Leddet er nytt, og unntar fra samordning de nye nettopensjonene som foreslås innført i lov om Statens Pensjonskasse §§ 33 og 38.

Det vises for øvrig til en nærmere omtale i punkt 6.

8.6 Forslag til endringer i lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse

Til § 1 andre ledd:

Det foreslås to endringer i forhold til gjeldende rett. For det første foreslås det at ordet «invalidepensjon» erstattes med det mer nøytrale ordet «uførepensjon». Endringen er av rent språklig art, og innebærer derfor ingen realitetsendring.

For det andre foreslås det at ordet «enkemannspensjon» tas inn i listen over hvilke pensjonsytelser forhøyelsen av tjenestetiden gjelder for. Statens Pensjonskasse har hele tiden praktisert bestemmelsen slik at tjenestetidsforhøyelsen også gjelder for enkemannspensjon, og det foreslås nå at dette skal gå uttrykkelig fram av loven.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 8.

Til dokumentets forside