Prop. 13 S (2011–2012)

Fellesprosjektet E6-Dovrebanen, utbygging og finansiering – E6 Minnesund – Skaberud – Dovrebanen Langset – Kleverud

Til innholdsfortegnelse

4 Trafikkgrunnlag for E6

I St.prp. nr. 82 (2008-2009) er det gjort rede for utarbeidelse av trafikkprognoser for andre utbyggingsetappe og for hele prosjektet E6 Gardermoen – Kolomoen, jf. St.prp. nr. 87 (2006-2007). Statens vegvesen har utarbeidet et oppdatert trafikkgrunnlag for tredje utbyggingsetappe basert på oppdaterte data om trafikkmessige konsekvenser av de to bomstasjonene som er satt i drift. Regional transportmodell (RTM) er benyttet. Det er tatt utgangspunkt i årsdøgntrafikken (ÅDT) i 2010. Deretter er det regnet med en årlig trafikkvekst på 1,4 pst. i perioden 2011-2014, 1,1 pst. i perioden 2015-2020 og 0,9 pst. fra 2021. Dette er i samsvar med trafikkprognosene som ble utarbeidet i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010-2019.

Utbyggingen vil føre til trafikkoverføring fra sidevegnettet til ny E6. På den andre siden vil bompengeinnkrevingen føre til trafikkoverføring fra E6 til andre vegruter, i hovedsak til rv 4 og andre veger i korridoren. Det arbeides med planer om delvis bompengefinansiering på rv 4 Gran – Jaren og på fv 33 Skreifjella – Totenvika. Dersom det blir tilslutning til bompengeopplegg på disse stedene, vil det bli en trafikkavvisende effekt. Bilreiser som blir overført til buss og tog er i følge beregningene begrenset.

For Østlandsområdet har det vært mindre trafikkvekst i 2008 og 2009 enn det som var forutsatt i den generelle trafikkprognosen i St.prp. nr. 82 (2008-2009). Den oppdaterte prognosen er justert på denne bakgrunn.

Trafikkoverføring fra E6 til andre vegruter og til sidevegnettet som følge av bomstasjonen på strekningen Hovinmoen – Dal og anleggsarbeidene som har pågått nord for Dal, var på om lag 5 000 kjøretøyer pr. døgn i 2010, dvs. etter at de to første bomstasjonene åpnet. Dette er om lag 15 pst. mindre enn prognosen i St.prp. nr. 82 (2008-2009) der det var lagt til grunn en overføring på 6 000 kjøretøyer i 2010. Ved bomstasjonen på strekningen Skaberud – Kolomoen var trafikken i 2010 om lag som prognosen i St.prp. nr. 82 (2008-2009). Den oppdaterte prognosen for de to eksisterende bomstasjonene er justert ut fra registrert trafikk i 2010.

Tabell 4.1 viser beregnet årsdøgntrafikk i de seks bomstasjonene på E6, uten utbygging og med utbygging og bompenger i 2012 som er lagt til grunn som beregningsår i trafikkanalysen fra Statens vegvesen. Trafikktallene med bompengeinnkreving er beregnet på grunnlag av en samlet bompengetakst på 100 kr for lette kjøretøyer i de seks bomstasjonene.

Tabell 4.1 Forventet ÅDT gjennom bomstasjonssnittene i sammenligningsåret 2012 (med sum bompengetakst 100 kr for lette kjøretøyer). Trafikkanalyse fra Statens vegvesen.

Delstrekninger

Framskrevet situasjon uten utbygging og uten bompengeinnkreving (ÅDT)

Utbygd E6 med bompengeinnkreving (ÅDT)

Hovinmoen – Dal

24 800

19 600

Dal – Boksrud

16 200

14 500

Boksrud – Minnesund

14 600

13 700

Minnesund – Hedmark grense

13 400

12 100

Akershus grense – Skaberud

13 300

12 100

Skaberud – Kolomoen

13 400

12 500

I finansieringsanalysen er det lagt til grunn at trafikken blir redusert med ytterligere 6 pst. i forhold til tabell 4.1 pga. tidvis stans i innkrevingssystemet, manglende registreringer, tap av inntekter fra utenlandske kjøretøy med mer.

KS2-konsulenten konkluderer med vesentlig usikkerhet rundt mengden av lokal trafikk når hele anlegget står klart. Inkludert effekter for langdistansetrafikken indikerer kvalitetssikringen at samlet trafikkgrunnlag kan bli 5 pst. lavere enn antatt i trafikkanalysen fra Statens vegvesen ved en samlet bompengetakst på 100 kr. Videre indikerer kvalitetssikringen at trafikkgrunnlaget reduseres med til sammen 7 pst. ved en samlet bompengetakst på 110 kr. Reduksjonen fordeler seg på både lokal- og langdistansetrafikk, men er begrenset til lette kjøretøyer. Siden tunge kjøretøyer har dobbelt takst, påvirkes inntektsgrunnlaget mindre enn årsdøgntrafikken. Konklusjonene fra den eksterne kvalitetssikringen er lagt til grunn i finansieringsanalysen, jf. kap. 5.