5 Andre lands rett

5.1 Dansk rett

I Danmark innførte man sommeren 2009 nye bestemmelser om administrativ utvisning av utlendinger som må anses som en fare for statens sikkerhet. Bestemmelsene bygger på forslag fra en arbeidsgruppe som blant annet så på hvilke krav som må stilles til prosessen i slike saker i lys av praksis fra EMD. Bestemmelsene er senere revidert som følge av endringer i departementenes ansvarsområder.

De danske bestemmelsene innebærer at justisministeren, på bakgrunn av saksframlegg fra Politiets Efterretningstjeneste (PET), vurderer om en utlending må anses å være en fare for statens sikkerhet. Justisministeren avgjør deretter om utlendingen skal utvises fra Danmark som følge av dette. Utlendingen har ikke tilgang til de opplysningene fra PET som er fortrolige av etterretningsmessige hensyn.

Reglene om domstolsbehandling av saker etter utlendingsloven om statens sikkerhet, er samlet i et eget kapittel i utlendingsloven. Formålet med bestemmelsene er først og fremst å gi mulighet for å fremlegge for retten opplysninger som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan videreformidles til utlendingen og dennes advokat.

Domstolen kan prøve både justisministerens farevurdering, vedtaket om utvisning og asylrettslige spørsmål i saken. Prosessbestemmelsene får også anvendelse på saker som gjelder frihetsberøvelse som er foretatt for å sikre at et utvisningsvedtak kan gjennomføres.

Det offentlige skal på eget initiativ bringe Justisdepartementets vedtak inn for retten, med mindre utlendingen har gitt skriftlig avkall på retten til domstolsprøving. Alle saker skal innbringes for et fast verneting, Københavns Byret. Tre dommere skal delta ved avgjørelsen av saken i første instans, med mindre det kun er varetektsspørsmålet som skal behandles. Personer som er ansatt i PET kan opptre som statens fullmektig i saken. Dersom utlendingen oppholder seg i Danmark, skal utvisningsvedtaket ikke iverksettes før saken er avgjort av domstolen.

Modellen innebærer at det fortrolige materialet som ligger til grunn for justisministerens farevurdering, men som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan fremlegges for utlendingen og dennes advokat, fremlegges for retten i lukkede rettsmøter. Det er retten som bestemmer hvordan denne delen av rettsmøtet skal gjennomføres. Det oppnevnes en ordinær prosessfullmektig for utlendingen. I tillegg oppnevnes en særskilt advokat som har adgang til det samme fortrolige materialet som retten, og skal ivareta utlendingens interesse med hensyn til dette materialet. Utlendingen og dennes ordinære advokat skal gjøres kjent med hvem som oppnevnes som særskilt advokat. Både den ordinære advokaten og den særskilte advokaten oppnevnes på det offentliges bekostning.

Den særskilte advokaten skal varsles om alle rettsmøter i saken, og har rett til å delta i dem. Han kan imidlertid ikke uttale seg i rettsmøte der utlendingen og dennes ordinære advokat er tilstede. Advokaten skal gjøres kjent med, og som hovedregel motta kopi av saksdokumentene. Inntil det fortrolige materialet er fremlagt for den særskilte advokaten, kan advokaten drøfte saken med utlendingen og dennes ordinære advokat. Etter dette tidspunktet har de ikke anledning til å drøfte saken seg i mellom. Utlendingen og den ordinære advokaten kan likevel henvende seg skriftlig til den særskilte advokaten. Dette kan gjøres på ethvert trinn av saken.

Den særskilte advokaten kan begjære at de fremlagte fortrolige opplysningene helt eller delvis legges frem for utlendingen under domstolsbehandlingen. Retten skal også vurdere dette spørsmålet av eget tiltak. Dersom retten kommer til at opplysningene skal gjøres kjent for utlendingen, har staten mulighet til å bestemme at opplysningene ikke skal fremlegges som bevis i saken. I så fall må dommeren som har avsagt avgjørelsen, fratre. En anke over avgjørelse om at utlendingen skal få innsyn, har oppsettende virkning.

Dersom retten avsier dom om at en utlending som har bedt om beskyttelse eller er overføringsflyktning skal nektes oppholdstillatelse i Danmark, anses saken automatisk anket til høyere rettsinstans med mindre utlendingen skriftlig gir avkall på dette. Det samme gjelder i saker der retten avsier dom om at utlendingen ikke er vernet mot retur.

Avgjørelsen av en eventuell asylsøknad fra en utlending som er utvist på grunn av hensynet til statens sikkerhet, vil bl.a. kunne bero på en vurdering av de fortrolige opplysningene som ligger til grunn for farevurderingen og som ikke kan videreformidles til utlendingen. For å sikre at slike opplysninger så vidt mulig også inngår i saker om utsendelse av og søknad om asyl fra slik utlending, er kompetansen til å behandle disse spørsmålene flyttet fra asylmyndighetene til domstolene. Spørsmålene behandles av domstolen etter samme regler som farevurderingen og utvisningsspørsmålet, jf. foran. Til hjelp for domstolens vurdering av utvisningsspørsmålet, innhenter domstolen en uttalelse fra utlendingsmyndighetene.

Dansk høyesterett behandlet i 2011 to saker som gjaldt utvisning på grunn av hensynet til statens sikkerhet. I sak U.2011.2695H fastholdt Højesteret at reglene om domstolsbehandling i udlændingelovens kapittel 7 b må anses å være forenlige med EMK. Domstolen slo fast at det var akseptabelt at opplysninger av sikkerhetsgrunner ble holdt tilbake for vedkommende. Han ble også bistått av en særskilt sikkerhetsklarert advokat. I den konkrete saken kom domstolen til at informasjonen som ble fremlagt av PET under domstolsprøvingen av utvisningen, ikke var tilstrekkelig detaljert til at utlendingen hadde en reell mulighet til å ivareta sine interesser. Også i sak U.2011.2673H var utvisningen basert på opplysninger fra PET. Højesteret kom i dette tilfellet til at utlendingen hadde fått seg forelagt tilstrekkelig informasjon til å kunne ivareta sine interesser, også under den åpne delen av saken.

5.2 Svensk rett

Sverige har et tosporet system for behandling av utlendingssaker med sikkerhetsaspekter (sikkerhetssaker). Sakene behandles dels etter lag om särskild utlänningskontroll (LSU) og dels etter utlänningslagen.

Såkalte kvalifiserte sikkerhetssaker skal behandles i henhold til LSU. Denne loven har blitt anvendt i svært få tilfeller. I medhold av LSU kan en utlending utvises dersom det er «särskilt påkallat» av hensyn til rikets sikkerhet, eller dersom kunnskap om utlendingens tidligere virksomhet og øvrige omstendigheter, gjør at man frykter at utlendingen kommer til å begå eller medvirke til terroristforbrytelse i henhold til lag om straff för terroristbrott (2003:148). Saker om utvisning etter LSU opprettes på initiativ fra Säkerhetspolisen (Säpo).

I de kvalifiserte sakene kan Migrationsverkets avgjørelse påklages til regjeringen. I klagebehandlingen opptrer både Migrationsverket og Säpo som utlendingens motpart. Når Migrationsverkets avgjørelse påklages, oversendes saken først til Migrationsöverdomstolen. Domstolen gir en uttalelse før saken sendes videre til regjeringen. Det skal gjennomføres en muntlig forhandling i Migrationsöverdomstolen før denne leverer sin uttalelse. I forhandlingen skal Migrationsverket og Säpo gjøre rede for saken, og oppgi de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre forhandlingen. Dersom Migrationsöverdomstolen kommer til at det foreligger vern mot retur, kan regjeringen ikke overprøve denne bedømmelsen. Med mindre det følger av Sveriges EU-forpliktelser, kan saken ikke bringes inn for domstolene.

LSU inneholder ingen særskilte regler som begrenser retten til partsinnsyn. Retten til partsinnsyn følger av § 16 i förvaltningslagen (1986:223) med de eventuelle begrensninger som følger av 10 kap. § 3 offentlighets- och sekretesslagen (OSL, 2009:100). I utgangspunktet har parten rett til innsyn i all informasjon som fremlegges i saken. Unntak kan gjøres dersom særdeles viktige offentlige eller individuelle hensyn taler for det, for eksempel at kilden for opplysningene risikerer alvorlige overgrep. Dersom parten nektes fullstendig innsyn, skal han informeres om dokumentenes generelle innhold, med mindre dette vil være til alvorlig skade for de interesser bestemmelsene om hemmelighold skal ivareta. Målsetningen er at parten skal få tilstrekkelig informasjon til å ivareta sin tarv.

Mindre alvorlige sikkerhetssaker blir behandlet etter utlänningslagen. Etter utlänningslagen er sikkerhetssaker å forstå som utlendingssaker der Säpo av hensyn til rikets sikkerhet eller grunner som for øvrig har betydning for allmenn sikkerhet, anmoder om at en utlending skal avvises eller utvises; at en søknad om oppholdstillatelse skal avslås; at en oppholdstillatelse skal tilbakekalles, med mer. Slike sikkerhetssaker blir hovedsakelig behandlet som alle andre saker etter utlänningslagen. Det er Migrationsverket som treffer avgjørelse i første instans. Migrationsverkets avgjørelse skal kunne påklages til Migrationsdomstolen ved Förvaltningsrätten i Stockholm, og dennes avgjørelse skal igjen kunne påklages til Migrationsöverdomstolen.

Heller ikke i disse sakene gjelder det særskilte regler for å unnta sikkerhetsopplysninger fra partsinnsyn. Förvaltningslagen og OSL gjelder også for saker etter utlänningslagen.

5.3 Britisk rett

Utenlandske borgere og statsløse personer i UK kan bli utvist ut fra en vurdering av offentlig sikkerhet («interest of public security»). Det er Secretary of State for the Home Department (SSHD) som treffer slik avgjørelse i førsteinstans. Utlendingen kan anholdes straks avgjørelsen er truffet.

Avgjørelsen om utsendelse kan påklages. Dette blir det opplyst om i SSHDs beslutning. Klageinstans er som utgangspunkt Asylum and Immigration Tribunal (AIT). Dersom avgjørelsen er tatt av hensyn til nasjonal sikkerhet, vil imidlertid klagen bli behandlet av Special Immigration Appeals Commission (SIAC), som behandler saker i et panel bestående av tre personer.

SIAC ble etablert ved Special Immigration Appeals Commission Act i 1997, for å sikre en rettferdig og effektiv behandling av immigrasjonsklager hvor etterretningsinformasjon utgjør en del av bevisene.

Bevis som føres for SIAC deles i åpent og lukket (hemmelig) materiale. Det åpne materialet skal synliggjøre de bevis Home Secretary (innenriksministeren) baserer sin avgjørelse på. Lukket materiale hemmeligholdes for allmennheten, utlendingen og hans alminnelige representant, men fremlegges for SIAC og en særskilt advokat som representerer utlendingen i forbindelse med lukket materiale.

Secretary of State kan ikke bygge på hemmelige bevis før det har blitt oppnevnt en Special Advocate (særskilt advokat) for utlendingen. Når SIAC er i lukket sesjon er klageren og dennes alminnelige representant utelukket fra retten, og klagerens interesser ivaretas av den særskilte advokaten. Advokaten oppnevnes av Attorney General, og velges fra en liste over sikkerhetsklarerte advokater. Advokaten opptrer, på samme måte som andre oppnevnte advokater, uavhengig av staten. Den særskilte advokaten vil ha tilgang til alt lukket materiale som er fremlagt av staten, og vil fremme anførsler til SIAC på vegne av klageren. Dette kan inkludere anførsler om at deler av eller hele det lukkede materialet bør være åpent for klageren. Dersom SIAC kommer til at bevis bør gjøres tilgjengelige, må materialet enten legges frem eller trekkes tilbake fra rettsbehandlingen. I sistnevnte tilfelle kan Secretary of State ikke legge materialet til grunn for sin avgjørelse.

Den særskilte advokaten har adgang til å diskutere sakens detaljer med klageren før det lukkede materialet er presentert for ham. Etter dette tidspunktet er kontakten underlagt begrensninger.

Det følger av «The Special Immigrations Appeals Commission (Procedure) Rules» regel 36 paragraf (4) at “the special advocate may request directions from the Comission authorizing him to communicate with the appellant or his representative or with any other person”. Av samme bestemmelse paragraf (5) fremgår det at staten får mulighet til å uttale seg før SIAC tar stilling til den særskilte advokatens ønske. Videre følger det av paragraf (6) (a) at utlendingen bare kan kommunisere med den særskilte advokaten skriftlig og gjennom sin ordinære prosessfullmektig. Av samme bestemmelse bokstav b fremgår det at “the special advocate must not reply to the communication other than in accordance with directions of the Commission, except that he may without such directions send a written acknowledgment of receipt to the appellant’s legal representative”.

SIACs avgjørelser kan bringes inn for Court of Appeal og eventuelt Supreme Court. Overprøvingen er begrenset til lovfortolkningsspørsmål. Først når ankemulighetene er uttømt, kan det utstedes en deportasjonsordre.