Prop. 146 S (2012–2013)

Kommuneproposisjonen 2014

Til innholdsfortegnelse

4 Skjønnsfordelingen i 2012 og prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet

4.1 Skjønnsfordelingen i 2012

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter skjønn. Dette gjelder kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64. I behandlingen av statsbudsjettet for 2012 fikk departmentet tilslutning til å fordele en samlet skjønnsramme på 2 520 mill. kroner. Av denne rammen gikk 2 111 mill. kroner til kommunene, og 409 mill. kroner til fylkeskommunene.

I revidert nasjonalbudsjett for 2012 ble det i tillegg bevilget 145 mill. kroner på kap. 571 post 64, til kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner som ble rammet av ekstremværet Dagmar i desember 2011 og annen naturskade.

Departementet fordelte selv skjønnstilskuddet til fylkeskommunene, og fastsatte fylkesrammer for skjønnstildelingen til kommunene. Fylkesmannen fordeler disse fylkesrammene videre ut til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Tabell 4.1 viser fylkesvis fordeling av skjønnstilskuddet til kommunene og fylkeskommunene.

Kommunene

Av rammen på 2 111 mill. kroner utgjorde basisrammen om lag 1 026 mill. kroner. Basisrammen til kommunene fordeles av fylkesmannen, uten andre føringer enn retningslinjene for skjønnstildeling gitt av departementet.

I 2012 ble 100 mill. kroner av skjønnsrammen fordelt til inntekssvake kommuner i Sør-Norge. Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte den fylkesvise fordelingen, og fylkesmannen fordelte midlene på enkeltkommuner etter retningslinjer fra departementet.

Tabell 4.1 Fylkesvis fordeling av skjønnsrammen til kommunene og fylkeskommunene i 2012 (i mill. kroner)

Kommuner Kap. 571, post 64

Fylkeskommuner Kap. 572, post 64

Østfold

60,0

8,0

Akershus

66,3

0

Oslo

0

0

Hedmark

105,5

17,0

Oppland

80,4

63,8

Buskerud

48,2

7,8

Vestfold

44,3

21,6

Telemark

51,1

14,3

Aust-Agder

33,1

8,0

Vest-Agder

39,7

9,1

Rogaland

71,4

15,8

Hordaland

138,2

41,1

Sogn og Fjordane

78,8

27,8

Møre og Romsdal

110,1

12,8

Sør-Trøndelag

128,8

33,0

Nord-Trøndelag

69,1

15,3

Nordland

156,0

48,0

Troms

142,0

22,6

Finnmark

84,0

43,0

Sum basisramme

1 026,0

409,0

Skjønnsmidler til prosjekter og fordeling gjennom året

157,4

Skjønnsmidler gitt som kompensasjon for endringer i inntektssystemet

396,6

Skjønnsmidler fordelt til psykososial oppfølging i kommunene etter 22. juli 2011

50,0

Skjønnsmidler bevilget i forbindelse med naturskade i RNB 2012

145,0

Fra 1. januar 2007 ble ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) endret, og mange kommuner fikk tilbake samme nivå på satsen for arbeidsgiveravgift som de hadde før omleggingen av ordningen i 2004. For disse kommunene falt derfor kompensasjonen for økning i satsen, som de mottok i perioden 2004 til 2006, bort. Da enkelte kommuner ikke eller kun delvis fikk gjeninnført redusert sats for arbeidsgiveravgift, ble en andel av kompensasjonen videreført i skjønnsrammen. I 2012 ble 382 mill. kroner av skjønnsrammen begrunnet med økt sats for DAA.

I 2012 ble 396,6 mill. kroner av skjønnsrammen til kommunene fordelt direkte av departementet til kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet i 2011. Denne fordelingen vil ligge fast fram til neste revisjon av kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for kommunene.

I 2012 ble det til sammen utbetalt om lag 63,2 mill. kroner i kompensasjon til naturskaderammede kommuner, og om lag 130 mill. kroner til naturskaderammede fylkeskommuner i 2012. Mer informasjon om utbetaling av midler er publisert på regjeringen.no/krd.

Departementet gir også skjønnsmidler for å dekke engangskostnader for kommuner som slår seg sammen. Harstad og Bjarkøy kommuner slo seg sammen 1. januar 2013, og fikk dekket til sammen 20,9 mill. kroner i engangskostnader i 2012. I 2011 ble det i tillegg utbetalt 40 000 kroner i forbindelse med denne kommunesammenslutningen.

Narvik og Hattfjelldal kommuner fikk i 2012 tildelt hhv. 5 og 1,5 mill. kroner i ekstraordinære skjønnsmidler til å dekke inn akkumulerte underskudd i forbindelse med Terra-saken.

I 2012 ble det også fordelt 50 mill. kroner til psykososial oppfølging i kommunene etter terrorangrepene 22. juli 2011. Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet fylkesrammer for fordeling av disse midlene. Fylkesmannen har deretter fordelt fylkesrammene til kommuner med særlige behov som følge av terrorangrepene. Informasjon om utbetaling av midler er publisert på regjeringen.no/krd.

Det ble i 2012 satt av 84 mill. kroner til utviklings- og utredningsprosjekter (prosjektskjønn). Bevilgningsbehovet til dette formålet viste seg å bli mindre enn antatt, og det ble derfor omdisponert om lag 23,4 mill. kroner fra prosjektskjønnet til reservepotten for uforutsette hendelser i desember 2012. I avsnitt 3 følger en nærmere omtale av prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet.

Fylkeskommunene

Den samlede skjønnsrammen for fylkeskommunene utgjorde 409 mill. kroner i 2012. Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjon for økt sats på differensiert arbeidsgiveravgift (DAA). Den utgjorde om lag 68 mill. kroner i 2012.

Flere fylkeskommuner hadde ekstraordinære utgifter etter naturskade på fylkesveier i 2012. Om lag 130 mill. kroner ble utbetalt fra kommunenes skjønnramme til naturskaderammede fylkeskommuner i 2012. Mer informasjon om utbetaling av skjønnsmidler er tilgjengelig på regjeringen.no/krd.

Fylkesmennenes fordeling av tilbakeholdte midler

Fylkesmennene har ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammene som er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Det enkelte embete fordeler en andel av sin fylkesramme i statsbudsjettet, men har anledning til å holde igjen en pott til fordeling gjennom året. I 2012 satte fylkesmennene av om lag 335 mill. kroner til dette formålet. Det er stor variasjon mellom fylkene i størrelsen på de tilbakeholdte midlene. Innenfor midlene til fordeling gjennom året ligger både tilbakeholdte skjønnsmidler til kommuner oppført i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), midler til uforutsette utgifter gjennom året, samt prosjektmidler til fordeling gjennom året, herunder fornyingsprosjekter som er omtalt under avsnitt 2.

4.2 Fylkesmannens bruk av prosjektskjønn til omstilling og fornying i kommunene

Fylkesmennene skal stimulere til lokalt omstillings- og fornyingsarbeid, og bidra til å skape en kultur for omstilling i kommunene. Fylkesmennenes arbeid med omstilling og fornying må sees i sammenheng med øvrig arbeid knyttet til veiledning, samordning og skjønnstildeling.

Fylkesmennene kan finansiere kommunale fornyingsprosjekter gjennom tildeling av skjønnsmidler. For å sikre en viss grad av samordning og felles struktur mellom fylkene har departementet gitt retningslinjer for skjønnstildeling, men fylkesmannen har myndighet til å tilpasse skjønnsfordelingen til lokale forhold i hvert enkelt fylke. Fylkesmannen kan finansiere prosjekter i enkeltkommuner eller interkommunale samarbeid. Det blir spesielt oppfordret til å støtte prosjekter som stimulerer til utvikling av kvalitet i tjenestene, effektiv ressursbruk og bedret økonomistyring.

I 2005 opprettet departementet en database med oversikt over alle omstillings- og fornyingsprosjekter som mottok skjønnsmidler av fylkesmannen. Databasen inneholder informasjon om fornyingsprosjekter fylkesmannen har støttet med skjønnsmidler fra årene 2004 til 2012. Departementet endret skjemaet for rapportering i 2007 og 2009 og data for de enkelte år er derfor ikke direkte sammenliknbare. Nedenfor presenteres hovedtrekkene for 2012.

I 2012 fordelte fylkesmennene drøye 151 mill. kroner på til sammen 537 omstillings- og fornyingsprosjekter. Det betyr at hvert prosjekt i snitt fikk 282 000 kroner i støtte. Til sammenligning støttet embetene samlet sett 527 prosjekter med knappe 148 mill. kroner i 2011.

Antall fornyingsprosjekter per fylkesmannsembete varierer betydelig i 2012. Dette har en naturlig sammenheng med antall kommuner i fylket, men det er også stor variasjon mellom fylkene i størrelsen på skjønnsrammen, og hvor stor del av skjønnsrammen som settes av til fornyingsprosjekter. Figur 4.1 viser fordelingen av antall prosjekter i 2011 og 2012. Nordland fordeler klart mest skjønnsmidler til fornyingsprosjekter, 38,3 mill. kroner på 107 prosjekter. Fylkesmannen i Troms har med en økning på 14 prosjekter støttet betydelig flere prosjekter i 2012 enn i 2011, mens fylkesmannen i Telemark har hatt størst nedgang i antall prosjekter, med 14 færre prosjekter. Embetene fordeler fornyingsmidlene etter søknader fra kommunene, og de fleste embetene har en åpen prosess om hvilke kriterier som vektlegges ved fordelingen.

Figur 4.1 Antall prosjekter per fylke, 2011–2012.

Figur 4.1 Antall prosjekter per fylke, 2011–2012.

Det er et stort mangfold blant prosjektene både i omfang, tema, metode og involverte parter. Noen prosjekter omfatter utvalgte sektorer, mens andre omfatter hele kommunen. Mange av prosjektene er samarbeidsprosjekter som skal gi bedre løsninger innen for eksempel barnevern, helse og omsorg, nettverk, kompetanseutveksling mellom kommuner og arealplanlegging. For mange av prosjektene er formålet økt kvalitet og trivsel i tjenestene for både ansatte og mottakere.

Målene med prosjektene er effektivisering, kvalitets- og tjenesteutvikling, samfunnsutvikling, demokrati og deltakelse og etikk og tillitskapende forvaltning. Et prosjekt kan ha flere mål og benytte ulike virkemidler. 80 pst. av prosjektene har kvalitets- og tjenesteutvikling som mål, mens en drøy tredjedel har mål om effektivisering.

Nesten halvparten av prosjektene brukte organisatoriske virkemidler i prosessen. Ofte innebærer det politiske og administrative endringer i kommunen. I tillegg benyttet litt over en fjerdedel av prosjektene seg av ulike tiltak for kommunikasjon mot innbyggerne, og opplæring og erfaringsdeling gjennom nettverk. Andre virkemidler brukt i prosjektene er styringssystemer, arbeidsmiljø- og personalforvaltningstiltak (for eksempel kompetanseutvikling og målings- og belønningstiltak) og IKT (for eksempel bruk av nye tekniske løsninger). Det er fem prosjekter som har benyttet seg av konkurranseutsetting i fornyingsprosjektene.

Figur 4.2 viser antall prosjekter fordelt mellom sektorene. Om lag 30 pst. av fornyings- og utviklingsprosjektene omfatter hele kommunen. Fordelingen på sektorer viser at det er mange prosjekter innen kommunehelse i grunnskolen og i pleie- og omsorgssektoren. Natur og miljø, barnehage og barnevern er også sektorer med et visst omfang av prosjekter. Det er færrest prosjekter innen tilrettelegging for næringslivet, kulturminne, og samferdsel.

Figur 4.2 Prosjekter fordelt på sektorer 2012.

Figur 4.2 Prosjekter fordelt på sektorer 2012.

4.3 Utviklings- og fornyingsprosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet

4.3.1 Interkommunalt samarbeid og kommunestruktur

Evaluering av interkommunalt samarbeid

Departementet har fått gjennomført en større undersøkelse av omfanget av interkommunalt samarbeid, og konsekvenser av at stadig mer av den kommunale aktiviteten skjer i ulike kommunesamarbeid. IRIS, Nordlandsforskning, Uni Rokkan og Høgskolen i Oslo og Akershus har hatt ansvaret for forskningsoppdraget som hadde en økonomisk ramme på 800 000 kroner.

Forskerne har kommet frem til at det er om lag 850 formaliserte interkommunale samarbeid i Norge i dag. Med et grovt overslag anslår de i tillegg at det finnes om lag halvparten så mange avtalebaserte samarbeid, uten formelle overbygninger. De største kommunene deltar i gjennomsnitt i flere samarbeid enn de små kommunene. Hver kommune deltar i gjennomsnitt i 11 interkommunale samarbeid, de største i 15.

Kommunene samarbeider fremdeles lite innenfor de store kjerneoppgavene som barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg. Disse tjenesområdene utgjør om lag 68 prosent av brutto driftsutgifter til kommunene. Det blir pekt på at samarbeid kan ha en avlastingsfunksjon, slik at kommunene kan konsentrere seg om kjerneoppgavene.

Totalt er det registrert flest samarbeid om tjenester innenfor teknisk sektor som energi, vannforsyning, avløp, renovasjon, avfallshåndtering, brannvern og bompengeselskap. Dette er også de samarbeidsområdene som er størst målt i omsetning. De store kommunene, med over 20 000 innbyggere, deltar i flest samarbeid om samferdsel og næringsutvikling, havn og kulturhus/kino. De minste kommunene, med under 1 500 innbyggere, har flest samarbeid om barnevern, men også om legevakt.

Forskerne peker på at interkommunalt samarbeid gir kommunene fleksibilitet til å kunne organisere tjenester og oppgaver slik at kvaliteten på tjenestene blir bedre. Stillingsandeler kan slås sammen og små fagmiljø blir mer robuste. Kvaliteten på tjenestene kan også bli bedre fordi man samarbeider om større investeringer og innkjøp som spesielt de mindre kommunene ikke hadde hatt råd til alene. Ved å samarbeide kan man også oppnå storkjøpsrabatter.

På den andre siden viser undersøkelsene at samarbeidet gir noen utfordringer når det gjelder styring og kontroll, spesielt ved bruk av de mer fristilte samarbeidsmodellene som aksjeselskap og interkommunale selskap. Forskerne mener dette gjelder særlig for de kommunene som ikke har utarbeidet eierskapsmeldinger. De peker på at kommunene vet at man må gi slipp på en tradisjonell forvaltningsstyring, men at de ikke i samme grad har tatt innover seg hva den nye rollen skal være. Forankringen i formannskap og kommunestyre og tilbakemeldingen til disse sentrale folkevalgte organene er i tillegg for dårlig, pekes det på. Dette kan føre til mindre helhetlig styring. Dermed blir også muligheten til å samordne og prioritere mellom sektorer og oppgaver og gjøre lokale tilpasninger mindre. Forskerne tilskriver også dette mindre bevisst eierskapspolitikk.

Kommunal- og regionaldepartementet vil følge opp funnene i rapporten, og spesielt se nærmere på hvilke styringsutfordringer og nye roller det medfører for politikerne når oppgaver/tjenester legges ut i fristilte selskaper.

Evaluering av forsøk med Midtre Namdal samkommune

Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla kommuner i Nord-Trøndelag fikk i brev av 8. september 2009 godkjenning for etablering av forsøk med Midtre Namdal samkommune.

Departementet mener at det er ønskelig med en god evaluering av forsøket, og støtter derfor kommunenes planlagte evaluering med totalt 350 000 kroner. 50 000 kroner ble utbetalt i 2010, og den øvrige støtten er fordelt med 100 000 kroner hvert år i 2011, 2012 og 2013. Det er utarbeidet flere rapporter underveis i evalueringen, som er tilgjengelig på samkommunens hjemmeside www.midtre-namdal.no.

Utredning av kommunesammenslåing Ulstein/Hareid kommuner

Departementet kan etter søknad støtte utredning av konsekvenser av kommunesammenslåing. Ulstein og Hareid kommuner fikk i 2012 utbetalt 350 000 kroner til en utredning av kommunesammenslåing. Utredningen ble gjennomført av AgendaKaupang, og er tilgjengelig på kommunenes hjemmesider.

Utredning av kommunesammenslåing Røyken/Hurum kommuner

Røyken og Hurum kommuner fikk i 2012 utbetalt 400 000 kroner til en utredning av kommunesammenslåing. Utredningen ble gjennomført av Nivi Analyse, og er tilgjengelig på kommunenes hjemmesider.

Utredning av kommunestruktur i Nordhordaland

Radøy kommune søkte på vegne av Regionrådet i Nordhordaland om støtte til prosjekt om kommunestruktur. Regionrådet består av 9 kommuner (Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy, samt Gulen i Sogn og Fjordane). Det ble utbetalt 200 000 kroner til prosjektet i 2012.

Konsekvenser ved endring av fylkestilhørighet for kommuner i Aust-Agder

Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner søkte høsten 2011, i en felles søknad til Fylkesmannen i Aust-Agder, om overflytting til Vest-Agder fylke. I søknaden ba kommunene Kommunal- og regionaldepartementet vurdere om det skulle settes i gang en utredning av endret fylkestilknytning, og i tilfelle hvilket omfang en slik utredning skulle ha. Evje og Hornnes kommune sendte i samme periode en separat søknad til Fylkesmannen i Aust-Agder med en lignende forespørsel.

Departementet vedtok at det skulle gjennomføres en felles utredning for alle fire kommunene. NIVI Analyse AS ble tildelt oppdraget våren 2012. Rammen for oppdraget var 500 000 kroner. I rapporten ble det skissert tre alternative utfall av søknadene fra kommunene: Overføring av tre eller fire av kommunene til Vest-Agder, opprettholdelse av dagens fylkesgrense, eller fylkessammenslåing.

Kommunal- og regionaldepartementet oversendte saken til Stortinget i Prop. 63 S (2012-2013) med tilrådning om at søknadene ikke imøtekommes.

4.3.2 Fornyingstiltak og erfaringsspredning

Kommunale foretak

Foretaksmodellen kom inn i kommuneloven i 2000 og var utviklet for forretningspreget virksomhet. Prosjektet skal øke den generelle kunnskapen om foretaksmodellen, samt skaffe et grunnlag for å vurdere om det er behov for å gjøre endringer i lovverket. Prosjektet skal blant annet kartlegge hvilken type virksomhet/hvilke oppgaver foretakene er involvert i og omfanget av disse, samt hvordan foretakene blir styrt og konsekvensene for folkevalgt styring/lokaldemokratiet av å organisere virksomheten i kommunale foretak. Prosjektet er utført i regi av International Research Institute of Stavanger (IRIS). Totalt er det bevilget 500 000 kroner, hvorav 320 000 kroner ble utbetalt i 2012. Rapporten Kommunale foretak – konsekvenser for folkevalgt styring og lokaldemokrati ligger tilgjengelig på www.regjeringen.no/krd

Nettportalen om etikk

Kommunal- og regionaldepartementet etablerte i samarbeid med KS www.etikkportalen.no i 2010. Nettportalen har etikk og tillitskapende forvaltning som tematisk overbygning. På portalen får kommunene tilgang til informasjon og erfaringer som kan understøtte det lokale arbeidet med å holde en høy etisk standard i kommunal virksomhet. I 2011 ble portalen utvidet med et omfattende register over rapporter fra forvaltningsrevisjoner i kommunesektoren. Registeret er utarbeidet av kommunerevisjonen i Oslo og videreutviklet av Norges Kommunerevisorforbund. Registeret vil være et verktøy for kunnskapsspredning og et sted hvor blant annet kontrollutvalgene og revisjonsenhetene kan hente gode ideer. Registeret kan også bidra til bedre samspill mellom statlig tilsyn og den kommunale egenkontrollen. Departementet har gitt KS tilskudd til prosjektet på 250 000 kroner i 2012.

Nettverk om administrativ internkontroll

For å styrke den administrative internkontrollen i kommunene har departementet gitt tilskudd til et prosjekt i regi av KS hvor kommuner møtes i nettverk for å utvikle sin overordnede internkontroll. Prosjektet følger opp et tidligere prosjekt hvor KS med støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet sammenstilte eksisterende kunnskap om internkontroll i kommuner og hentet inn eksempler på god praksis i kommunene. Departementet har gitt tilskudd til KS på 1 mill. kroner i 2012. Tilskuddet skal blant annet finansiere drift av to nettverk med til sammen 24 kommuner. I etterkant av nettverksarbeidet skal erfaringene systematiseres og spres slik at alle kommuner kan få tilgang til gode eksempler på hvordan internkontrollen kan styrkes.

Energiråd innlandet

Energiråd innlandet leder prosjektet Fra ord til handling – et taktskifte innen lokal og regional energieffektivisering. Målet med prosjektet er å utvikle metoder for kompetanseheving innen energi- og klimaområdet, og å utvikle metoder for gjennomføring av konkrete prosjekter og tiltak for energieffektivisering, samt overføring av erfaringer om dette. Ni kommuner deltar i prosjektet og arbeider i lokale nettverk.

Energiråd innlandet har i 2012 hatt oppmerksomhet på energisparekontrakter (EPC). De har i tillegg bl.a. arrangert fagdag om passivhus og utviklet et kurs om kompetanseheving for beslutningstakere. Prosjektet avsluttes i 2013. Det ble utbetalt 400 000 kroner til prosjektet i 2012.

Nynorskpris

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete delte i desember 2012 ut nynorskprisen for 2012 til Sogn og Fjordane fylkeskommune. Sogn og Fjordane fylkeskommune fikk prisen for å ha utarbeidet en overordnet strategi for nynorsk som er forankret politisk i fylket. Prisen var på 100 000 kroner og et bilde laget av Gerd Arnesen.

Saman om ein betre kommune

Kommunal- og regionaldepartementet samarbeider med KS, LO Kommune, YS Kommune, UNIO og Akademikerne om utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Programmet støtter lokale prosjekter som jobber innenfor temaene sykefravær/nærvær, heltid/deltid, kompetanse/rekruttering og omdømme. Programmet startet opp høsten 2011 og vil gå ut 2015. Kommunene mottar tilskudd fra departementet. Departementet har i 2012 brukt ca. 19 millioner kroner fra prosjektskjønnet til Saman om ein betre kommune.

I 2012 har det vært 51 kommuner med i programmet. Disse jobber i 48 prosjekter; 18 med sykefravær, 14 med heltid/deltid, 11 innenfor kompetanse/rekruttering og 5 med omdømme. Kommunene har jobbet i åtte tematiske nettverk. I 2012 ble det arrangert til sammen 16 nettverkssamlinger i programmet, samt en prosjektledersamling. Departementet har inngått avtale med KS om drift av nettverkene. Det er i tillegg arrangert om lag 25 lokale temadager i prosjektet.

Programmet har inngått kontrakt med kompetansemiljøer som bidrar med faglig bistand på temaene, samt med oppsummering og analyse av kommunenes rapportering for å hente ut resultater og erfaringer.

I 2012 inviterte programmet til opptak av en pulje to. Det ble tatt opp 59 nye kommuner i til sammen 51 prosjekt. Disse startet arbeidet i 2013.

Det er mye godt arbeid som gjøres i prosjektene lokalt. Det er en stor bredde i tiltakene som prøves ut. Det har tatt tid med etablering av prosjektene. Det vises til at god forankring hos både politisk og administrativ ledelse, samt hos de ansatte er en viktig faktor for gjennomføring av prosjektene.

Miljøstiftelsen Zero

Zero har i 2012 fått støtte til prosjektet Fra klimaplan til klimahandling – på vei mot nullutslippskommunen. Zero har gitt veileding og klimarådgivning, organisert seminarer og organisert nettverksmøter i 5 kommuner og 1 fylkeskommune som er tilknyttet prosjektet. Målet med prosjektet er å få de tilknyttede kommunene til å gjennomføre målrettede klimatiltak. Virkemidlene er veiledning mot enkeltkommuner og i nettverk, oppbygging av kompetanse, workshops, seminarer og konferanser, studietur og informasjonsspredning. Det ble utbetalt 971 000 kroner til prosjektet i 2012.

4.3.3 Lokaldemokrati

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken

Våren 2012 arrangerte departementet avslutningskonferansen for regjeringens satsning Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken. Målet med satsingen Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken som har pågått i perioden 2007–2011, har vært å bedre kjønnsbalansen i kommunestyrene, spesielt i ledende verv. Kommuneprosjektene har vært utformet med utgangspunkt i lokale situasjonsanalyser og lokalt initierte tiltak. Det ble anvendt en forsøksmodell, der Kommunal- og regionaldepartementet lyste ut prosjektmidler og kommunene søkte om å få delta. Man var på utkikk etter virkemidler for å sette fortgang i andelen kvinner i lokalpolitikken. Siktemålet for arbeidet var lokalvalget i 2011, der man håpet å se fremgang når det gjaldt kvinners representasjon i kommunestyrer og i ledende verv. 22 kommuner har deltatt med sine prosjekter. Hele satsningen ble evaluert av Uni Rokkansenteret.

Evalueringen viser at kvinnene i prosjektkommunene til en viss grad har styrket sin stilling sammenlignet med de øvrige kommunene (Aars og Christensen, 2012:2). Særlig har utviklingen for lederstillingene vært mer positiv enn i landet for øvrig. Spesielt gjelder det antallet ordførere som i prosjektkommunene økte fra 2 til 7 etter seneste valg, mens ordførerandelen i resten av landet var stabil eller svakt avtagende. Det er også en større andel av prosjektkommunene enn i resten av landet som har hatt en positiv utvikling når det gjelder kvinnerepresentasjon i formannskap.

Avslutningskonferansen ble hold i Øygarden, kommunen som gikk fra å ha færrest kvinner i kommunestyre i landet til kjønnsbalanse i løpet av prosjektperioden, og i Bergen. Prosjektet ble avsluttet ved årsskiftet 2011/2012, mens avslutningskonferansen altså ble holdt våren 2012. Det var fordi evalueringen nødvendigvis ikke kunne fullføres før etter at selve prosjektarbeidet i kommunene var formelt avsluttet. Totalt ble det brukt 118 853 kroner i 2012 på avslutningskonferansen. Dette inkluderer reise- og oppholdsutgifter for alle prosjektkommunene.

Evaluering av forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år

Det er inngått kontrakt med Institutt for samfunnsforskning, som i samarbeid med Uni Rokkansenteret skal gjennomføre evaluering av forsøket med nedsatt stemmerettsalder til 16 år. Evalueringsprosjektet går over fire år og skal kartlegge forberedelser til forsøket (for eksempel hva som ble gjort i kommunene av skolen, partier og organisasjoner for å engasjere den aktuelle velgergruppe), gjennomføringen av selve valget og resultater og oppfølging av valget. Sluttrapport leveres november 2013.

Til sammen er det satt av 2,9 mill. kroner til prosjektet. Av dette ble 922 500 kroner benyttet i 2012.

Forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år, informasjon og støtte til kommunene – midler avsatt i 2011 utbetalt i 2012

Det ble utbetalt 13 290 kroner i støtte til en av kommunene som deltok i forsøket med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunevalget 2011.

Good Governance (Valencia-initiativet)

Europarådets kommunalministerkonferanse i 2007 vedtok en strategi for innovasjon og godt styresett. Norge er et pilotland for å starte gjennomføringen av strategien. KS og Kommunal- og regionaldepartementet har samarbeidet om pilotprosjektet. Som en del av prosjektet deles ut Europarådets pris for godt styresett. Fire kommuner fikk i 2012 tildelt prisen. KS fikk i 2012 et tilskudd på 149 764 kroner til prosjektet.

Internettløsning for innbyggerinitiativet

Det ble i 2010 gjennomført en evaluering av ordningen med innbyggerinitiativ etter kommuneloven § 39a.

Evalueringen viste at innbyggerinitiativ er en relativt lite effektiv kanal for påvirkning. Det var få som kjente ordningen og den har vært relativt lite brukt. Det viste seg imidlertid at i kommuner som har lagt til rette for innbyggerinitiativ på internett, er innbyggerinitiativ mer tilgjengelig og mer brukt.

Kommunal- og regionaldepartementet har på denne bakgrunnen gjennomført et prosjekt for å legge til rette for at innbyggerne i alle kommuner kan fremme elektronisk innbyggerinitiativ på nett, bl.a. ved å ta i bruk sosiale media. Nettportalen for innbyggerinitiativ, www.minsak.no, ble lansert i januar 2013.

Det ble i 2012 brukt 284 476 kroner til prosjektet.

Utveksling mellom kommuner i Norge og India – forprosjekt

I januar 2012 besøkte kommunal- og regionalministeren India som en oppfølging samarbeidsavtalen Kommunal- og regionaldepartementet har inngått med Ministry of Panchayati Raj i India knyttet til utvikling av lokaldemokratiet. I forbindelse med besøket ble det enighet om å etablere et kommunesamarbeid mellom Øygarden kommune i Norge og kommunen Kurupam i delstaten Andrea Pradesh i India. Den indiske ministeren for Panchayati Raj and Tribal Affairs gjennomførte en gjenvisitt til Norge i september 2012, og besøkte da Øygarden kommune som del av forberedelsen til kommunesamarbeidet.

Det ble i 2012 brukt 79 596 kroner som et ledd i samarbeidsprosjektet.

Prosjekt om valgdeltakelse

Institutt for samfunnsforskning gjennomførte i samarbeid med Rokkansenteret en studie av hvordan trekk ved kommunene og trekk ved individene kan forklare variasjonen i valgdeltakelsen i norske kommuner. Prosjektet er nærmere omtalt i kapittel 4.

Det ble brukt 438 000 kroner til gjennomføringen av prosjektet.

E-valgsprosjektet og valgadministrativ system

I 2011 ble det gjennomført forsøk med internettstemmegivning i 10 kommuner. Systemet som ble brukt til internettstemmegivning i 2011 ble anskaffet som en del av det nye sentrale elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA. EVA består av tre deler. Hoveddelen er et valgadministrativt system, og de to andre delene gir mulighet til å skanne stemmesedler og for å stemme over Internett. Ved anskaffelsen ble EVA dimensjonert for å kunne tas i bruk i alle landets kommuner og fylkeskommuner. Alle kommuner og fylkeskommuner skal bruke den valgadministrative delen av EVA ved stortings- og sametingsvalget i 2013. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor i 2012 arbeidet med å planlegge innføringen av løsningen i alle landets kommuner. Samlet ble det i 2012 brukt 34 371 367 kroner på prosjektet over prosjektskjønnet.

Kartlegging og analyse av statlige klageorganers overprøving av kommunale vedtak

KS fikk i 2012 tilskudd til et utredningsprosjekt der målet var å kartlegge og analysere hvordan hensynet til kommunalt selvstyre gjør seg gjeldende ved statlig klagebehandling av kommunale vedtak. Utredningen har vært gjennomført for KS av Sigrid Stokstad i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning. Sluttrapporten fra prosjektet forelå i mars 2013. I prosjektet er det lagt vekt på en bred formidling av utredningen. Det ble utbetalt 1 mill. kroner til prosjektet i 2012. Rapporten Forsvinner det kommunale selvstyret i statlig klagebehandling? er tilgjengelig på www.regjeringen.no/krd.

Åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren

Prosjektet Åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren er et fellesprosjekt mellom KS og Transparency International Norge (TI). Målet med prosjektet er å bidra til bevisstgjøring av aktørene i sektoren, å utvikle og formidle verktøy og metoder som kan redusere risikoen for korrupsjon og avvikssituasjoner i kommunene. I prosjektet inngår forpliktelse til å formidle resultater fra prosjektet til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Departementet utbetalte 495 000 kroner til prosjektet i 2011 og 650 000 kroner i 2012.

Til dokumentets forside