Prop. 146 S (2012–2013)

Kommuneproposisjonen 2014

Til innholdsfortegnelse

3 Finansielle indikatorer

Omtalen av den økonomiske situasjonen i kommunene og fylkeskommunene er basert på foreløpige KOSTRA-tall fra 2012, publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) 15. mars 2013. Regnskapstallene bygger på rapporter fra i alt 389 kommuner og 18 fylkeskommuner.

Brutto driftsinntekter for kommunesektoren samlet var på drøye 340 mrd. kroner i 2012, hvorav fylkeskommunenes andel (eksklusive Oslo) var på drøye 63 mrd. kroner. Ingen av fylkeskommunene hadde et negativt netto driftsresultat. I 2011 var det 93 kommuner med negativt netto driftsresultat, mens det i 2012 var 59 kommuner.

Følgende indikatorer er brukt for å beskrive den økonomiske situasjonen:

  • Netto driftsresultat i pst. av driftsinntektene

  • Disposisjonsfond + mindreforbruk i pst. av driftsinntektene

  • Merforbruk i pst. av driftsinntektene

  • Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i pst. av driftsinntektene

  • Netto lånegjeld i pst. av driftsinntektene

  • Bruk av lån til investeringer i pst. av brutto investeringsutgift

Definisjoner av indikatorene

Netto driftsresultat viser hva kommunen/fylkeskommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter (renteinntekter, mottatt utbytte og eventuelle kursgevinster på finansielle omløpsmidler) og finansutgifter (renteutgifter, avdrag på lån og eventuelle kurstap på finansielle omløpsmidler). Avskrivninger er derimot holdt utenom.

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens/fylkeskommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anser at et driftsresultat på om lag tre pst. for sektoren samlet er nødvendig over tid for å sitte igjen med tilstrekkelige midler til investeringer, og for å ha en sunn økonomi på sikt.

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering i drifts- eller investeringsutgifter.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet. Det består av årets netto driftsresultat tillagt årets bruk av fond, fratrukket årets avsetninger til fond og årets overføring av driftsinntekter til investeringsbudsjettet.

Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Disposisjonsfond og mindreforbuk er her slått sammen til én indikator for å vise hvor mye kommunene reelt sett har til disposisjon. Indikatoren sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen eller fylkeskommunen har for sin løpende drift.

Et regnskapsmessig merforbruk vil si at kommunen/fylkeskommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Et merforbruk skal dekkes inn i løpet av to år. Dette kan enten skje gjennom bruk av fond eller ved å disponere et positivt netto driftsresultat til formålet. Indikatoren som brukes her er akkumulert merforbruk. Den viser ikke bare årets merforbruk, men kommunenes/fylkeskommunenes totale merforbruk som må dekkes inn.

Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld (inklusiv premieavvik). Arbeidskapitalen gir uttrykk for kommunenes og fylkeskommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Premieavviket er derfor trukket fra i indikatoren for arbeidskapital for å få et bedre mål på likviditeten. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler.

Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket formidlingslån, utlån av egne midler og ubrukte lånemidler. Kommunens/fylkeskommunens pensjonsforpliktelser er holdt utenom. I likhet med disposisjonsfond, regnskapsmessig mer-/mindreforbruk og nivået på arbeidskapitalen er netto lånegjeld et resultat av den økonomiske utviklingen i kommunen/fylkeskommunen gjennom flere år.

Utviklingen i langsiktig gjeld avhenger av forholdet mellom nye låneopptak som kommunen/fylkeskommunen tar opp til egne investeringer og avdrag på tidligere opptatte lån. Indikatoren her påvirkes også av utviklingen i utlån av midler og endringer i ubrukte lånemidler. Utlån og ubrukte lånemidler trekkes fra kommunenes langsiktige gjeld for å komme fram til netto lånegjeld. I tolkningen av indikatoren netto lånegjeld er det viktig å være klar over at deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Staten dekker renteutgifter på investeringer foretatt innen rentekompensasjonsordningene for skole og kirkebygg, og innen selvkostregulerte tjenester som vann, avløp og renovasjon blir renter og avdrag i prinsippet dekket gjennom gebyrene fra innbyggerne. Disse faktorene er det ikke tatt hensyn til i indikatoren, men de vil påvirke kommunens reelle gjeldsbelastning.

Bruk av lån viser kommunens/fylkeskommunens bruk av lån som andel av sum brutto investeringsutgifter og utlån. Indikatoren utrykker hvor stor andel av regnskapsårets investeringer og utlån som finansieres ved hjelp av bruk av lån.

3.1 Fylkeskommuner

De foreløpige regnskapstallene for fylkeskommunene viser et høyt driftsoverskudd i 2012. Etter en oppgang fra 2008 til 2010, har driftsoverskuddet nå gått litt videre ned igjen fra nivået i 2011 og det spesielt høye nivået i 2010. Statistikken indikerer at gjeldsbelastningen for fylkeskommunene i 2012 har økt fra 2011.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo utgjorde 5,2 pst. av driftsinntektene. Dette er et av de bedre driftsresultatene som er målt de siste 15 årene, jf. figur 3.1. Fylkeskommunene har siden 2004 hatt et driftsresultat over det anbefalte nivået på 3 pst.

Figur 3.1 Utvikling i netto driftsresultat 1997–2012 for fylkeskommunene utenom Oslo i pst. av driftsinntektene.

Figur 3.1 Utvikling i netto driftsresultat 1997–2012 for fylkeskommunene utenom Oslo i pst. av driftsinntektene.

Figur 3.2 viser at ingen av fylkeskommunene hadde et negativt driftsresultat i 2012. Alle fylkeskommunene utenom Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Finnmark hadde et driftsresultat som var tre pst. eller høyere. Netto driftsresultat er lavere enn i 2011 og 2010, men fortsatt høyere enn alle andre år i perioden.

Figur 3.2 Netto driftsresultat i pst. av driftsinntektene for alle fylkeskommunene i 2009, 2010, 2011 og 2012.

Figur 3.2 Netto driftsresultat i pst. av driftsinntektene for alle fylkeskommunene i 2009, 2010, 2011 og 2012.

Fylkeskommunenes driftsresultater i 2010 var i stor grad påvirket av forvaltningsreformen, som blant annet innebar at ansvaret for store deler av riksvegnettet er overført fra staten. Kompensasjonen for nye oppgaver ble gitt i form av økt rammetilskudd, som ble inntektsført i driftsregnskapet. En betydelig del av utgiftsøkningen til de overtatte riksveiene var likevel knyttet til investeringer, som ble utgiftsført i investeringsregnskapet. Investeringene ble i stor grad finansiert av den økte rammeoverføringen, og dette synliggjøres i kommuneregnskapet som en overføring fra drifts- til investeringsregnskapet (dvs. investeringsutgiftene påvirker ikke netto driftsresultat). Finansieringsopplegget for forvaltningsreformen medførte en kraftig økning i driftsresultatet for fylkeskommunene i 2010, men også når det er korrigert for forvaltningsreformen, ble driftsresultatet for fylkeskommunene forbedret fra 2009 til 2010.

I 2011 var veksten i fylkeskommunenes driftsutgifter betydelig høyere enn veksten i driftsinntekter i 2011. Særlig driftsutgiftene til samferdsel økte kraftig i 2011. Som følge av dette ble brutto driftsresultat redusert med vel tre prosentpoeng fra 2010 til 2011. Netto finansutgifter var stabile målt som andel av inntektene, slik at netto driftsresultat også ble redusert med vel tre prosentpoeng, fra 8,7 pst. av inntektene i 2010 til 5,5 pst. i 2011.

I fylkeskommunene økte brutto driftsresultat med om lag ett prosentpoeng fra 2011 til 2012, mens netto driftsresultat ble noe redusert. Motsatt utvikling i brutto og netto driftsresultat skyldes reduserte renteinntekter og økte avdragsutgifter. Det kan se ut til at fylkeskommunenes høye netto driftsresultat i 2010 i stor grad kan knyttes til engangseffekter av forvaltningsreformen. Men også i 2011 og 2012 er fylkeskommunenes netto driftsresultat noe høyere enn før reformen.

Disposisjonsfond/mindreforbruk og merforbruk

Disposisjonsfond inklusiv mindreforbruket utgjorde for landet utenom Oslo 9,1 pst. Det er en svak økning fra 2011. Tabell 3.1 viser de finansielle nøkkeltallene for fylkeskommunene i 2012. Østfold hadde i 2012, som i 2011, høyest kombinasjon av disposisjonsfond og mindreforbruk med 16,4 pst. Ingen av fylkeskommunene hadde et merforbruk i 2012.

Arbeidskapital

Arbeidskapital (eksklusiv premieavvik) utgjorde for fylkeskommune utenom Oslo 12,9 pst. av driftsinntektene i 2012, jf. tabell 3.1. Dette er noe høyere enn i 2011, da arbeidskapital (eksklusiv premieavvik) var på 12,5 pst., og det indikerer at fylkeskommunenes likviditet samlet sett har gått noe opp. Tabell 3.1 viser at likviditeten varierer en del mellom fylkene.

Netto lånegjeld

Netto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser utgjorde 53,3 pst. av de totale driftsinntektene for fylkeskommunene samlet, eksklusive Oslo, jf. tabell 3.1. Lånegjelden i 2012 er stigende, jf. figur 3.3. Dette skyldes at fylkeskommunene foretok store investeringer også i 2012, blant annet innen samferdsel, kultur og fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø.

Figur 3.3 Utviklingen i netto lånegjeld for fylkeskommunene 2008–2012.

Figur 3.3 Utviklingen i netto lånegjeld for fylkeskommunene 2008–2012.

Bruk av lån til investeringer

Bruk av lån til investeringer og utlån viser at andelen lån for fylkeskommunene utenom Oslo utgjorde 47,2 pst. i 2012. Dette viser at fylkeskommunenes investeringer ble finansiert i snitt med 52,8 pst. egenkapital og tilskudd/refusjoner. Bruk av lån til investeringer har gått svakt opp igjen de to siste årene, etter å ha gått ned fra 2009 til 2010, jf. figur 3.4. Her er det stor variasjon mellom de ulike fylkeskommunene. Vest-Agder fylkeskommune hadde lavest andel bruk av lån på 11,9 pst., mens Buskerud hadde høyest andel på 70,7 pst.

Tabell 3.1 Finansielle nøkkeltall for fylkeskommunene i 2012.

Netto driftsresultat (pst)

Disp.fond + mindreforbruk (pst)

Merforbruk (underskudd) (pst)

Arb.kapital (ekskl. premieavvik) (pst)

Netto lånegjeld* (pst)

Bruk av lån* (pst)

Østfold

3,9

16,4

0,0

19,2

54,6

31,0

Akershus

3,8

11,8

0,0

10,8

33,0

27,1

Hedmark

7,2

8,0

0,0

13,3

30,1

68,2

Oppland

8,7

14,2

0,0

13,0

40,8

53,5

Buskerud

6,5

9,8

0,0

3,2

44,3

70,7

Vestfold

6,2

11,8

0,0

12,6

77,6

64,2

Telemark

4,6

12,0

0,0

8,7

73,8

63,5

Aust-Agder

10,1

8,9

0,0

19,9

50

67,2

Vest-Agder

4,2

6,6

0,0

13,9

55,4

11,9

Rogaland

5,0

6,8

0,0

6,4

55,6

38,7

Hordaland

3,3

3,7

0,0

8,5

81,7

40,9

Sogn og Fjordane

12,2

14,2

0,0

25,3

67

63,4

Møre og Romsdal

2,4

10,8

0,0

24,8

73,2

66,0

Sør-Trøndelag

2,6

6,4

0,0

5,9

79,7

65,1

Nord-Trøndelag

4

7,6

0,0

7,8

-7,4**

59,2

Nordland

8,4

11,4

0,0

19,8

25

31,7

Troms

4,7

4,2

0,0

8,7

45,6

47,9

Finnmark

0,7

2,1

0,0

23,0

71

50,7

Landet uten Oslo

5,2

9,1

0,0

12,9

53,3

47,2

* Konsern

** Nord-Trøndelag fylkeskommune har negativ netto lånegjeld på -7,4 pst. Dette skyldes store videreutlån til kraftselskap som blir trukket fra når en regner ut netto lånegjeld konsern.

Figur 3.4 Utvikling i bruk av lån til investeringer og utlån for fylkeskommunene.

Figur 3.4 Utvikling i bruk av lån til investeringer og utlån for fylkeskommunene.

3.2 Kommuner

Netto driftsresultat

Ureviderte KOSTRA-tall for 2012, basert på regnskapstall fra 389 kommuner (som utgjør om lag 89 pst. av landets befolkning), tyder på at netto driftsresultat for alle kommuner inklusive Oslo har økt fra 2011 til 2012, jf. figur 3.5.

Figur 3.5 Utviklingen i netto driftsresultat 2001-2012 for kommunene med og uten Oslo, i pst. av driftsinntektene.

Figur 3.5 Utviklingen i netto driftsresultat 2001-2012 for kommunene med og uten Oslo, i pst. av driftsinntektene.

De foreløpige tallene for 2012 viser at netto driftsresultat for alle kommuner utenom Oslo var på 2,6 pst. av driftsinntektene. Dette er en økning fra 2011, da netto driftsresultatet var på 1,8 pst.

På landsbasis hadde 59 av de 389 kommunene et negativt driftsresultat for 2012. Dette er en nedgang på 34 kommuner fra 2011. En av årsakene til dette er at flere kommuner hadde en nettogevist på finansmarkedene. Per 1. mai 2012 var det 47 kommuner i ROBEK, mot 51 kommuner på tilsvarende tidspunkt i 2011.

Tabell 3.2, med fylkesvise gjennomsnittstall, viser at kommunene i Sør-Trøndelag hadde høyest netto driftsresultat med 4,3 pst. mens kommunene i Nord-Trøndelag hadde lavest snitt på 1,2 pst.

Tabell 3.2 Fylkesvise gjennomsnitt for finansielle nøkkeltall i 2012.

Netto driftsresultat (pst)

Disp.fond + mindreforbruk (pst)

Merforbruk (underskudd) (pst)

Arb.kapital (ekskl. premieavvik) (pst)

Netto lånegjeld (pst)*

Bruk av lån* (pst)

Østfold

1,5

4,3

1,4

14,9

76,5

87,7

Akershus

3,9

12,3

0,0

25,4

79,0

73,6

Oslo

3,6

4,8

0,0

-2,7

35,2

21,4

Hedmark

2,9

8,2

0,2

16,9

60,2

53,5

Oppland

3,3

8,4

0,2

23,8

55,8

75,1

Buskerud

2,5

4,4

0,1

4,9

58,7

74,8

Vestfold

3,7

6,7

1,0

22,8

58,8

70,6

Telemark

1,9

5,5

0,3

13,7

73,0

67,4

Aust-Agder

1,2

4,1

0,1

11,5

85,6

82,2

Vest-Agder

3,2

8,3

0,1

22,5

89,4

74,5

Rogaland

2,8

4,9

0,2

8,8

60,1

56,1

Hordaland

1,7

3,6

0,5

4,6

64,5

78,1

Sogn og Fjordane

2,0

3,9

3,2

12,7

76,1

72,1

Møre og Romsdal

1,7

4,3

1,0

15,8

88,1

78,0

Sør-Trøndelag

4,3

5,1

0,1

24,7

87,1

64,0

Nord-Trøndelag

1,2

4,4

0,2

5,9

77,2

69,0

Nordland

1,8

4,9

1,0

10,2

67,8

74,1

Troms

2,1

2,9

0,8

6,1

86,8

84,9

Finnmark

2,3

4,2

0,7

13,0

84,0

111,6

Landet uten Oslo

2,6

5,9

0,5

14,5

72,4

72,2

* Konsern

Disposisjonsfond/mindreforbruk og merforbruk

Landet utenom Oslo hadde disposisjonsfond/mindreforbruk på i gjennomsnitt 5,9 pst. av driftsinntektene i 2012. Nivået på disposisjonsfond varierer i stor grad mellom kommunene, men også på fylkesnivå, jf. tabell 3.2. Kommunene i Akershus hadde den høyeste kombinasjon av disposisjonsfond og mindreforbruk med 12,3 pst., etterfulgt av Oppland med 8,4 pst., Vest-Agder med 8,3 pst. og Hedmark med 8,2 pst.

Akkumulert merforbruk i landet utenom Oslo var på 0,5 pst. Kommunene i Sogn og Fjordane har det klart høyeste fylkessnittet for merforbruk tilsvarende 3,2 pst. av driftsinntektene. Dette kan forklares med de to Terra-kommunene i fylket, som fremdeles har store underskudd å dekke inn. Akershus og Oslo er fylker uten merforbruk ved utgangen av 2012.

Arbeidskapital

Arbeidskapital (eksklusiv premieavvik) gir et bilde av likviditeten til kommunene, jf. tabell 3.2. Snittet for landet utenom Oslo var på 14,5 pst. i 2012. I 2011 var nivået på 16,7 pst., noe som indikerer at likviditeten til kommunene samlet sett har blitt litt svakere i 2012. Det fylkesvise snittet varierer fra -2,7 pst. i Oslo til 25,4 pst. i Akershus.

Netto lånegjeld

Figur 3.6 Utvikling netto lånegjeld 2005–2012.

Figur 3.6 Utvikling netto lånegjeld 2005–2012.

Kommunenes gjeldsbelastning som andel av driftsinntektene, målt ved langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, har steget med ca. 10 prosentpoeng fra 2005 til 2012, jf. figur 3.6. Dette betyr at lånegjelden utgjør en stadig større andel av driftsinntektene. Gjeldsøkningen skyldes det høye investeringsnivået de siste årene. Deler av investeringene har vært innen selvkostregulerte tjenester som vann, avløp og renovasjon, der kostnadene dekkes gjennom gebyrene fra abonnentene, og innen rentekompensasjonsordningene for skole og kirkebygg, der staten dekker renteutgiftene. Deler av gjelden vil derfor være knyttet til lån som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Netto lånegjeld økte svakt i 2012.

Landet utenom Oslo hadde en netto lånegjeld på 71,9 pst. i 2012. Akershus, Vest-Agder, Aust-Agder, Møre og Romsdal, Sør Trøndelag, Troms og Finnmark hadde alle over 80 pst. netto lånegjeld.

Bruk av lån til investeringer

Andelen lån til investeringer varierer fra år til år. Snittet har i perioden 2006-2012 vært på 71,5 pst. for landet uten Oslo, jf figur 3.7.

Figur 3.7 Utvikling i bruk av lån til investeringer og utlån for kommunene.

Figur 3.7 Utvikling i bruk av lån til investeringer og utlån for kommunene.

Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2012.

Netto driftsresultat (pst)

Disp.fond+ mindreforbruk (pst)

Merforbruk (underskudd) (pst)

Arb.kapital (ekskl. premieavvik) (pst)

Netto lånegjeld (pst)*

0101 Halden

-3,7

0,3

11,5

3,4

85,3

0104 Moss

-0,8

1,8

0,0

-0,1

83,7

0105 Sarpsborg

1,3

6,9

0,0

25,1

69,8

0106 Fredrikstad

2,8

2,7

0,0

18,4

83,9

0111 Hvaler

0,0

5,8

0,0

17,9

75,1

0118 Aremark

2,2

1,3

5,7

3,0

36,8

0119 Marker

-0,3

1,2

0,0

2,9

57,1

0121 Rømskog

4,0

44,1

0,0

53,8

32,6

0122 Trøgstad

8,4

16,2

0,0

33,5

35,6

0123 Spydeberg

3,0

4,9

0,0

17,0

67,8

0124 Askim

9,9

13,2

0,0

18,8

79,2

0125 Eidsberg

3,3

6,1

0,0

11,7

84,9

0127 Skiptvet

0128 Rakkestad

1,0

4,5

0,0

5,0

88,5

0135 Råde

3,3

1,9

1,0

26,0

58,8

0136 Rygge

-0,1

0,2

0,0

9,1

67,1

0137 Våler (Østf.)

-4,1

8,2

4,0

16,3

57,4

0138 Hobøl

0,6

0,0

1,8

7,2

53,1

Østfold

1,5

4,3

1,4

14,9

76,5

0211 Vestby

5,2

22,2

0,0

42,4

103,8

0213 Ski

6,2

10,8

0,0

14,0

91,8

0214 Ås

3,4

5,5

0,0

34,2

91,4

0215 Frogn

3,0

2,2

0,0

2,1

0,0

0216 Nesodden

2,6

3,9

0,0

8,0

75,7

0217 Oppegård

5,1

9,3

0,0

15,0

81,7

0219 Bærum

6,5

20,5

0,0

33,9

74,5

0220 Asker

4,5

18,5

0,0

45,2

87,2

0221 Aurskog-Høland

3,3

5,0

-0,6

13,8

57,4

0226 Sørum

2,8

4,3

0,0

2,3

98,8

0227 Fet

2,2

6,8

0,0

16,4

117,2

0228 Rælingen

2,3

5,1

0,0

15,8

87,9

0229 Enebakk

2,0

6,8

0,0

36,1

70,0

0230 Lørenskog

-0,8

5,4

0,0

32,0

125,1

0231 Skedsmo

2,3

8,1

0,0

23,1

51,6

0233 Nittedal

1,9

14,7

0,0

13,2

35,9

0234 Gjerdrum

2,5

24,5

0,0

42,2

89,2

0235 Ullensaker

3,8

3,7

0,0

7,4

117,1

0236 Nes (Ak.)

4,0

9,8

0,0

21,5

51,8

0237 Eidsvoll

1,2

12,7

0,0

22,7

58,4

0238 Nannestad

3,3

15,5

0,0

23,5

102,4

0239 Hurdal

7,6

12,8

0,0

13,6

51,3

Akershus

3,9

12,3

0,0

25,4

79

0301 Oslo kommune

3,6

4,8

0,0

-2,7

35,2

Oslo

3,6

4,8

0,0

-2,7

35,2

0402 Kongsvinger

1,7

3,6

0,0

11,0

80,9

0403 Hamar

8,1

9,8

0,0

31,6

40,4

0412 Ringsaker

2,9

18,2

0,0

49,7

40,9

0415 Løten

1,8

17,0

1,6

24,1

57,8

0417 Stange

2,1

11,0

0,0

26,9

62,5

0418 Nord-Odal

3,9

0419 Sør-Odal

6,0

5,3

0,2

8,1

93,1

0420 Eidskog

2,1

1,3

0,0

0,2

85,6

0423 Grue

0,9

1,8

0,0

-0,9

86,4

0425 Åsnes

0,0

0,2

1,4

-83,6

0,0

0426 Våler (Hedm.)

0427 Elverum

-1,9

3,1

0,0

6,7

81,2

0428 Trysil

1,5

7,9

0,0

6,3

88,6

0429 Åmot

3,0

4,0

0,0

16,8

82,5

0430 Stor-Elvdal

-2,5

1,5

1,7

2,0

64,2

0432 Rendalen

6,2

13,5

0,0

12,7

48,0

0434 Engerdal

11,4

6,0

0,4

32,5

21,1

0436 Tolga

1,2

4,4

0,0

7,2

48,7

0437 Tynset

2,8

2,8

0,0

12,6

63,3

0438 Alvdal

2,2

7,7

0,0

12,7

42,2

0439 Folldal

0441 Os (Hedm.)

2,4

8,9

0,0

4,9

86,6

Hedmark

2,9

8,2

0,2

16,9

60,2

0501 Lillehammer

5,9

6,4

0,0

8,1

58,5

0502 Gjøvik

5,3

11,1

0,0

47,3

57,6

0511 Dovre

-0,1

6,6

0,0

7,8

58,6

0512 Lesja

-1,1

2,4

1,5

13,8

47,8

0513 Skjåk

5,4

10,7

0,0

39,5

17,1

0514 Lom

6,2

14,1

0,0

36,9

44,7

0515 Vågå

0,2

4,9

0,0

21,5

80,4

0516 Nord-Fron

3

8,5

0,0

15,4

46

0517 Sel

0,4

5,3

0,0

9,3

60,1

0519 Sør-Fron

1,4

6,1

0,0

15,9

21,9

0520 Ringebu

6,1

13,2

0,0

22,3

63,7

0521 Øyer

3,8

4,0

0,0

9,1

70,1

0522 Gausdal

8,6

21,0

0,0

34,0

77,2

0528 Østre Toten

0,6

3,2

0,0

11,8

55,3

0529 Vestre Toten

1,3

0,0

3,9

0,9

82,6

0532 Jevnaker

2,3

10,2

0,0

11,8

72,2

0533 Lunner

0,9

4,8

0,0

14,4

57,2

0534 Gran

-0,9

7,0

0,0

11,1

49,0

0536 Søndre Land

3,3

6,1

0,0

38,4

41,5

0538 Nordre Land

1,6

7,1

0,0

124,5

48,8

0540 Sør-Aurdal

3,1

7,0

0,0

15,3

52,5

0541 Etnedal

5,7

13,7

0,0

9,6

21,5

0542 Nord-Aurdal

6,8

19,7

0,0

12,0

53,1

0543 Vestre Slidre

-0,3

12,8

0,0

17,5

35,0

0544 Øystre Slidre

3,3

23,4

0,0

29,8

53,1

0545 Vang

6,5

13,0

0,0

38,0

0,5

Oppland

3,3

8,4

0,2

23,8

55,8

0602 Drammen

0,7

4,5

0,0

-9,5

93,6

0604 Kongsberg

1,1

0,2

0,0

5,8

51,7

0605 Ringerike

4,5

0,0

1,2

-0,5

42,4

0612 Hole

4,2

3,4

0,0

10,2

75,7

0615 Flå

5,6

15,8

0,0

22,5

35,7

0616 Nes (Busk.)

2,8

1,8

0,0

4,6

32,2

0617 Gol

2,7

16,9

0,0

25,4

35,4

0618 Hemsedal

1,7

9,0

0,0

16,6

68,8

0619 Ål

3

4,1

0,0

13,9

26,9

0620 Hol

8,3

28,7

0,0

52,7

43,5

0621 Sigdal

5,1

4,7

0,0

25,5

42,4

0622 Krødsherad

5,7

8,3

0,0

22,7

12,1

0623 Modum

3,6

5,1

0,0

9,7

32,2

0624 Øvre Eiker

-0,4

9,2

0,0

11,9

74,1

0625 Nedre Eiker

1,9

1,4

0,2

3,4

69,7

0626 Lier

3,2

2,7

0,0

3,1

74,9

0627 Røyken

3,1

2,6

0,0

7,2

19,4

0628 Hurum

3,8

3,4

0,0

1,3

7,4

0631 Flesberg

1,8

2,3

0,0

7,8

30,9

0632 Rollag

2,7

8,1

0,0

15,6

33,2

0633 Nore og Uvdal

5,4

4,2

0,0

17,6

28,8

Buskerud

2,5

4,4

0,1

4,9

58,7

0701 Horten

2,3

2,1

0,0

13,2

62,5

0702 Holmestrand

6,0

8,3

0,0

28,6

85,5

0704 Tønsberg

2,9

0,0

2,7

-2,3

58,2

0706 Sandefjord

7,5

18,6

0,0

53,0

19,6

0709 Larvik

2,7

2,8

1,5

24,4

79,2

0711 Svelvik

-3,8

0,0

8,4

-12,7

68,0

0713 Sande (Vestf.)

0,5

3,8

0,5

13,2

57,0

0714 Hof

-0,8

5,9

1,0

10,6

37,1

0719 Andebu

5,7

8,8

0,0

32,5

54,1

0720 Stokke

2,6

6,0

0,0

34,1

54,8

0722 Nøtterøy

4,6

8,1

0,0

15,0

65,7

0723 Tjøme

3,5

17,3

0,0

40,6

115,3

0728 Lardal

3,0

20,4

0,0

60,5

50,9

Vestfold

3,7

6,7

1,0

22,8

58,8

0805 Porsgrunn

2,7

10,2

0,0

31,9

92,3

0806 Skien

1,2

1,3

0,0

2,2

77,4

0807 Notodden

1,0

2,5

0,0

2,7

75,7

0811 Siljan

0,1

10,0

0,0

24,7

34,4

0814 Bamble

0,4

12,6

0,0

36,4

64,8

0815 Kragerø

1,8

0,1

2,1

5,7

95,2

0817 Drangedal

6,8

5,7

0,0

-1,6

70,9

0819 Nome

0821 Bø (Telem.)

-1,4

0822 Sauherad

2,8

0,5

3,3

-3,3

72,2

0826 Tinn

2,6

11,6

0,0

9,7

37,2

0827 Hjartdal

-1,6

7,8

0,2

12,7

30,2

0828 Seljord

2,1

2,9

0,0

3,7

70,2

0829 Kviteseid

1,0

8,3

0,0

6,7

38,8

0830 Nissedal

4,4

3,4

0,0

16,8

49,4

0831 Fyresdal

10,6

2,8

0,0

23,1

11,1

0833 Tokke

-2,6

9,7

0,0

24,2

33,9

0834 Vinje

6,1

10,2

0,0

24,0

69,7

Telemark

1,9

5,5

0,3

13,7

73,0

0901 Risør

3,1

3,5

0,0

16,8

79,4

0904 Grimstad

1,7

1,6

0,2

11,2

66,8

0906 Arendal

-1,2

0,8

0,0

2,3

100,6

0911 Gjerstad

-0,4

18,1

0,0

21,6

128,9

0912 Vegårshei

3

1,5

0,0

24,7

67,3

0914 Tvedestrand

0,4

1,5

0,0

-0,4

50,5

0919 Froland

0,5

0,6

0,8

0,9

96,6

0926 Lillesand

0,6

128,4

0928 Birkenes

-0,7

1,9

1,3

20,5

116,8

0929 Åmli

4,9

3,1

0,0

28,1

82,0

0935 Iveland

4,9

39,3

0,0

41,3

5,8

0937 Evje og Hornnes

4,1

10,5

0,0

19,9

52,7

0938 Bygland

1,2

10,8

0,0

21,8

53,3

0940 Valle

3,2

6,9

0,0

30,5

53,3

0941 Bykle

18,3

25,0

0,0

43,5

15,8

Aust-Agder

1,2

4,1

0,1

11,5

85,6

1001 Kristiansand

2,5

7,6

0,0

14,2

107,1

1002 Mandal

3,1

3,6

0,0

20,8

97,5

1003 Farsund

0,4

0,8

0,6

31,9

77,7

1004 Flekkefjord

1,4

1,3

0,0

2,6

68,3

1014 Vennesla

5,0

9,6

0,0

19,9

60,4

1017 Songdalen

4,1

5,5

0,0

43,4

94,0

1018 Søgne

4,2

8,8

0,0

37,4

73,8

1021 Marnardal

6,7

40,7

0,0

74,8

66,1

1026 Åseral

15,6

53,1

0,0

125,3

51,6

1027 Audnedal

6,6

30,0

0,0

136,9

69,4

1029 Lindesnes

8,8

0,2

1,2

16,2

81,8

1032 Lyngdal

3,9

7,0

0,0

9,3

64,0

1034 Hægebostad

-0,7

14,4

0,0

27,1

54,6

1037 Kvinesdal

1,2

12,6

0,0

19,7

58

1046 Sirdal

5,8

17,4

0,0

39,4

75,1

Vest-Agder

3,2

8,3

0,1

22,5

89,4

1101 Eigersund

2,0

4,8

0,0

5,4

56,0

1102 Sandnes

2,9

5,7

0,0

3,3

54,5

1103 Stavanger

3,1

1,9

0,0

1,2

70,1

1106 Haugesund

0,0

0,2

2,9

-4,9

64,8

1111 Sokndal

1,4

13,8

0,4

49,8

99,2

1112 Lund

1,2

6,1

0,0

21,1

48,5

1114 Bjerkreim

2,8

1119 Hå

8,1

10,8

-1,1

27,0

31,2

1120 Klepp

1,6

9,2

0,3

12,7

52,9

1121 Time

0,4

0,8

0,0

5,9

58,4

1122 Gjesdal

5,0

7,1

0,0

23,3

80,3

1124 Sola

5,2

6,2

0,0

2,7

58,3

1127 Randaberg

2,9

2,4

0,0

19,7

67,4

1129 Forsand

-1,4

27,7

0,0

56,1

45,1

1130 Strand

3,0

5,4

0,0

13,1

53,3

1133 Hjelmeland

-2,6

1,0

11,6

7,0

56,8

1134 Suldal

2,9

35,5

0,0

45,6

26,2

1135 Sauda

0,6

10,6

0,0

30,3

64,9

1141 Finnøy

4

5,8

0,0

21,8

42,4

1142 Rennesøy

2

0,4

1,0

12,3

104,3

1144 Kvitsøy

3

15,1

0,0

12,4

36,3

1145 Bokn

0,3

12,9

0,0

25,6

34,8

1146 Tysvær

3

6,7

0,0

17,8

72,4

1149 Karmøy

2,1

2,7

0,0

14,8

40,9

1151 Utsira

4,0

15,6

-128,8

41,5

47,2

1160 Vindafjord

5,6

8,5

0,0

21,0

58,5

Rogaland

2,8

4,9

0,2

8,8

60,1

1201 Bergen

1,0

1,7

0,0

-7,3

57,9

1211 Etne

4,3

15,6

0,0

24,9

58,4

1216 Sveio

0,6

2,3

0,2

10,1

48,3

1219 Bømlo

0,4

0,9

0,0

1,2

61,9

1221 Stord

1,7

1,2

2,7

13,9

87,8

1222 Fitjar

2,7

1,8

0,0

10,0

59,2

1223 Tysnes

1,6

8,0

0,0

18,8

51,4

1224 Kvinnherad

5,5

3,5

4,9

41,2

89,2

1227 Jondal

2,5

12,9

0,0

246,2

45,7

1228 Odda

-2,7

0,9

0,3

8,5

66,9

1231 Ullensvang

0,4

6,2

0,0

-94,2

43,3

1232 Eidfjord

13,0

23,8

0,0

39,5

-11,1

1233 Ulvik

7,1

13,0

0,0

70,5

8,3

1234 Granvin

5,1

7,0

0,0

47,2

58,4

1235 Voss

-0,3

0,1

2,0

15,1

51,3

1238 Kvam

1,7

4,8

0,7

18,7

95,7

1241 Fusa

-0,9

2,9

0,0

8,2

61,1

1242 Samnanger

3,6

2,4

0,0

16,2

55,4

1243 Os (Hord.)

3,7

12,6

0,0

27,5

85,8

1244 Austevoll

1245 Sund

3,8

3,1

0,0

7,8

67,2

1246 Fjell

-1,1

10,0

2,7

12,1

89,3

1247 Askøy

1,9

2,6

0,0

13,2

106,5

1251 Vaksdal

1252 Modalen

9,9

9,3

-4,8

23,9

17,1

1253 Osterøy

1256 Meland

0,5

0,0

4,1

2,1

77,8

1259 Øygarden

4,6

4,7

0,0

9,1

59,9

1260 Radøy

3,0

1,9

0,0

3,7

54,6

1263 Lindås

6,8

10,0

0,0

23,2

58,5

1264 Austrheim

2,2

3,9

0,0

16,8

47,3

1265 Fedje

5,0

16,4

0,0

35,4

5,9

1266 Masfjorden

4,6

16,0

0,0

19,5

38,7

Hordaland

1,7

3,6

0,5

4,6

64,5

1401 Flora

3,5

0,4

0,0

10,5

97,6

1411 Gulen

5,2

8,0

0,0

35,4

31,3

1412 Solund

1413 Hyllestad

0,2

0,3

0,0

6,7

60,2

1416 Høyanger

-1,4

-0,6

0,7

-4,4

88,2

1417 Vik

5,7

0,0

22,7

-20,9

53,4

1418 Balestrand

3,8

2,0

0,0

15,1

34,2

1419 Leikanger

6,6

19,8

0,0

55,2

71,9

1420 Sogndal

5,1

8,3

0,0

16,4

54,0

1421 Aurland

4,5

2,4

0,0

18,1

34,3

1422 Lærdal

0,5

1,3

0,0

8,4

97,7

1424 Årdal

-2,5

0,1

5,2

10,3

86,3

1426 Luster

0,6

12,4

0,0

34,5

56,4

1428 Askvoll

-3,0

0,0

2,2

2,4

77,2

1429 Fjaler

0,5

3,0

0,9

12,6

59,6

1430 Gaular

-0,9

0,0

0,6

22,4

47,6

1431 Jølster

4,1

1432 Førde

4,1

5,8

0,0

23,5

112,4

1433 Naustdal

1,9

1,1

0,6

-0,1

69,2

1438 Bremanger

2,2

0,0

48,2

-53,3

85,2

1439 Vågsøy

-0,6

0,6

0,0

7,1

75,4

1441 Selje

-1,9

0,1

2,0

0,4

87,6

1443 Eid

0,4

5,4

0,0

36,5

91,6

1444 Hornindal

6,4

22,0

0,0

22,9

64,5

1445 Gloppen

1449 Stryn

Sogn og Fjordane

2

3,9

3,2

12,7

76,1

1502 Molde

0,5

0,1

0,0

2,5

116,0

1504 Ålesund

-0,9

0,8

1,5

2,5

89,0

1505 Kristiansund

-1,1

1,6

0,0

6,3

70,0

1511 Vanylven

2,9

0,0

-0,3

4,3

61,2

1514 Sande (M. og R.)

3,2

3,1

0,0

27,6

76,9

1515 Herøy (M. og R.)

2,7

3,1

0,3

27,8

82,8

1516 Ulstein

2,1

2,5

0,0

-0,3

150,7

1517 Hareid

1,9

0,0

4,6

1,2

101,5

1519 Volda

-1,2

2,3

0,0

20,9

100,5

1520 Ørsta

0,9

0,0

3,3

5,9

86,2

1523 Ørskog

2,3

8,7

0,0

15,9

65,4

1524 Norddal

-1,2

6,3

0,4

23,2

115,9

1525 Stranda

1526 Stordal

7,8

-1,0

0,0

36,7

77,7

1528 Sykkylven

0,0

0,2

8,3

-14,6

88,9

1529 Skodje

0,6

9,9

0,6

27,0

91,7

1531 Sula

5,3

11,4

0,0

33,6

94,2

1532 Giske

3,2

3,9

0,0

42,3

121,7

1534 Haram

3,3

3,2

5,9

84,8

112,3

1535 Vestnes

5,9

0,7

0,0

19,4

67,9

1539 Rauma

-0,5

0,9

0,0

23,8

49,0

1543 Nesset

-3,5

4,7

0,0

14,9

81,9

1545 Midsund

2,2

0,3

0,0

19,1

77,1

1546 Sandøy

-0,1

31,2

0,0

94,6

69,3

1547 Aukra

23,8

39,0

0,0

50,4

66,8

1548 Fræna

0,1

0,2

4,0

11,1

87,5

1551 Eide

1,6

11,0

0,0

29,1

106,0

1554 Averøy

1,0

3,4

0,0

23,7

123,6

1557 Gjemnes

1,6

72,3

1560 Tingvoll

0,0

5,5

0,0

10,7

103

1563 Sunndal

4,0

9,9

0,0

12,0

55,9

1566 Surnadal

3,3

12,6

0,0

20,9

65,3

1567 Rindal

3,2

14,7

0,0

15,7

52,6

1571 Halsa

9,1

1,6

0,0

4,8

80,4

1573 Smøla

2,9

7,4

0,0

13,0

70,6

1576 Aure

4,4

15,5

0,0

18,9

58,3

Møre og Romsdal

1,7

4,3

1,0

15,8

88,1

1601 Trondheim

5,1

3,4

0,0

29,8

92,6

1612 Hemne

0,9

9,5

0,0

26,3

52,9

1613 Snillfjord

3,2

4,7

0,0

17,8

53,7

1617 Hitra

2,8

15,0

0,0

29,7

125,1

1620 Frøya

7,4

11,2

0,0

67,1

97,4

1621 Ørland

-2,9

0,0

2,7

4,9

122,6

1622 Agdenes

5,5

24,2

0,0

59,1

29,7

1624 Rissa

0,7

5,6

0,2

25,2

92,4

1627 Bjugn

2,9

0,1

1,3

14,8

113,7

1630 Åfjord

1,3

8,1

0,0

14,8

102,8

1632 Roan

-4,2

0,0

5,3

-4,3

109,3

1633 Osen

2,5

4,1

0,0

0,8

46,6

1634 Oppdal

4,3

9,3

0,0

19,6

62,0

1635 Rennebu

1,6

6,8

0,0

16,4

61,2

1636 Meldal

5,9

3,6

0,0

9,1

67,7

1638 Orkdal

5,9

9,1

0,0

10,6

52,9

1640 Røros

1644 Holtålen

5,7

0,4

1,3

0,0

91,0

1648 Midtre Gauldal

3,8

90,9

1653 Melhus

6,6

9,3

0,0

22,7

106,3

1657 Skaun

3,6

15,1

0,0

24,2

63,1

1662 Klæbu

4,2

9,0

0,0

1,9

57,3

1663 Malvik

1,4

3,8

0,0

8,6

69,4

1664 Selbu

-2,3

4,5

0,0

19,3

64

1665 Tydal

4,9

7,6

0,0

4,4

45,1

Sør-Trøndelag

4,3

5,1

0,1

24,7

87,1

1702 Steinkjer

2,5

5,9

0,0

11,3

47,8

1703 Namsos

-2,1

1,6

0,0

-2,1

76,0

1711 Meråker

-1,0

4,4

0,0

18,9

91,9

1714 Stjørdal

1,4

5,9

0,0

5,8

89,9

1717 Frosta

-3,6

3,4

0,0

6,2

80,4

1718 Leksvik

0,2

0,0

4,0

-7,2

70,8

1719 Levanger

0,5

3,3

0,0

1,7

93,0

1721 Verdal

2,2

4,4

0,2

2,7

98,0

1724 Verran

1,6

1,5

0,6

0,4

68,8

1725 Namdalseid

0,8

6,8

0,0

8,5

65,8

1736 Snåsa

1738 Lierne

4,3

7,5

0,0

22,2

53,5

1739 Røyrvik

-2,8

2,2

0,0

12,6

64,8

1740 Namsskogan

0,5

6,1

0,0

7,1

68,4

1742 Grong

2,2

8,7

0,0

19,4

78,1

1743 Høylandet

-2,0

5,4

0,0

17,2

42,5

1744 Overhalla

2,4

3,7

0,0

-0,2

72,9

1748 Fosnes

-1,3

6,3

0,0

10,8

52,3

1749 Flatanger

2,9

6,4

0,0

4,0

61,3

1750 Vikna

3,1

3,4

0,0

5,7

95,0

1751 Nærøy

2,3

0,4

0,0

5,3

79,9

1755 Leka

1,1

8,0

0,0

9,7

52,2

1756 Inderøy (f.o.m. 2012)

4,2

4,7

0,0

7,9

72,1

Nord-Trøndelag

1,2

4,4

0,2

5,9

77,2

1804 Bodø

2,0

4,1

0,1

20,7

76,9

1805 Narvik

1,7

0,0

4,1

-16,4

62,0

1811 Bindal

4,3

28,0

0,0

30,8

33,8

1812 Sømna

2,8

12,6

0,0

12,9

63,2

1813 Brønnøy

0,0

0,9

0,0

5,9

77,0

1815 Vega

-0,4

0,0

2,0

3,7

135,0

1816 Vevelstad

3,5

16,0

0,0

19,1

37,0

1818 Herøy (Nordl.)

6,1

14,2

0,0

32,3

123,9

1820 Alstahaug

3,2

7,4

0,0

17,3

83,9

1822 Leirfjord

0,1

2,7

0,0

-111,6

61,1

1824 Vefsn

2,0

10,9

0,0

13,3

76,4

1825 Grane

1,9

6,9

0,0

-94,9

40,4

1826 Hattfjelldal

0,4

8,9

37,9

9,7

34,3

1827 Dønna

3,1

7,7

0,0

-3,1

74,1

1828 Nesna

2,3

5,7

0,0

13,0

76,4

1832 Hemnes

0,5

0,9

0,0

-1,7

81,8

1833 Rana

2,6

2,4

0,0

21,1

58,1

1834 Lurøy

1835 Træna

1836 Rødøy

4,5

0,3

0,0

15,7

42,1

1837 Meløy

-3,9

9,9

0,0

16,6

48,9

1838 Gildeskål

-1,8

4,0

1,4

0,2

81,2

1839 Beiarn

10,5

5,0

0,0

22,2

64,3

1840 Saltdal

1841 Fauske

0,3

1,8

0,0

19,9

60,1

1845 Sørfold

1848 Steigen

1849 Hamarøy

1850 Tysfjord

1851 Lødingen

1852 Tjeldsund

1853 Evenes

1854 Ballangen

1856 Røst

2,7

0,2

5,9

-2,8

92,7

1857 Værøy

1859 Flakstad

-1,1

0,2

7,3

3,3

62,1

1860 Vestvågøy

0,7

1865 Vågan

0,0

0,6

0,0

2,6

52,6

1866 Hadsel

0,5

1867 Bø (Nordl.)

1868 Øksnes

2,0

0,2

0,0

1,1

84,3

1870 Sortland

3,9

6,6

0,0

6,4

83,8

1871 Andøy

0,2

0,8

0,0

3,6

52,7

1874 Moskenes

Nordland

1,8

4,9

1,0

10,2

67,8

1901 Harstad (t.o.m. 2012)

2,8

0,0

2,3

5,2

100,0

1902 Tromsø

1,2

2,5

0,0

2,6

100,8

1911 Kvæfjord

-1,2

0,1

1,0

-9,4

42,8

1913 Skånland

3,0

3,6

0,0

5,7

90,3

1915 Bjarkøy (t.o.m. 2012)

-0,3

6,6

0,0

20,1

54,9

1917 Ibestad

4,9

3,7

1,1

9,0

40,1

1919 Gratangen

-1,1

2,5

1,7

19,2

95,8

1920 Lavangen

7,7

6,2

0,0

5,9

58,2

1922 Bardu

1923 Salangen

2,3

0,5

1,2

-1,2

70,3

1924 Målselv

1,8

1925 Sørreisa

3,5

3,6

0,0

3,1

89,9

1926 Dyrøy

3,5

7,7

0,0

5,1

75,5

1927 Tranøy

1928 Torsken

1929 Berg

1931 Lenvik

1933 Balsfjord

1,5

4,6

0,0

6,1

80,5

1936 Karlsøy

2,4

-1,8

0,0

-1,4

75,0

1938 Lyngen

3,0

3,2

0,0

-0,6

136,7

1939 Storfjord

-2,4

1940 Gáivuotna Kåfjord

1941 Skjervøy

1,6

1,7

0,0

0,2

79,8

1942 Nordreisa

3,1

-1,0

4,4

5,3

86,6

1943 Kvænangen

21,9

-1,1

0,0

31,0

57,0

Troms

2,1

2,9

0,8

6,1

86,8

2002 Vardø

2003 Vadsø

0,5

2004 Hammerfest

1,2

2,4

0,0

8,1

157,6

2011 Guovdageaidnu Kautokeino

0,7

-5,4

0,0

3,6

58,1

2012 Alta

1,7

2,8

0,0

7,0

69,5

2014 Loppa

2015 Hasvik

9,9

20,9

0,0

27,9

28,8

2017 Kvalsund

-1,6

0,1

1,4

8,0

48,1

2018 Måsøy

2019 Nordkapp

2020 Porsanger Porsángu

2021 Kárásjohka Karasjok

4,0

0,0

5,9

4,4

54,4

2022 Lebesby

6,7

4,6

0,0

4,4

64,7

2023 Gamvik

3,4

0,0

6,4

-6,1

75,5

2024 Berlevåg

2,0

7,5

0,0

31,1

12,5

2025 Deatnu Tana

2,9

2,7

0,0

12,4

84,8

2027 Unjárga Nesseby

8,1

15,1

0,0

40,5

80,4

2028 Båtsfjord

2030 Sør-Varanger

2,5

2,8

0,0

24,1

117,3

Finnmark

2,3

4,2

0,7

13,0

84,0

Landet uten Oslo

2,6

5,9

0,5

14,5

72,4

* Konsern

Til dokumentets forside