Prop. 4 S (2013–2014)

Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 75/2013 av 3. mai 2013 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning 995/2010 om omsetning av tømmer og treprodukter, samt tilhørende forordninger 363/2012 og 607/2012

Til innholdsfortegnelse

2 Generelt om tømmerforordningen

EU vedtok i 2003 en handlingsplan for å begrense/stanse import av ulovlig avvirket tømmer, EUs ”Action Plan on Forest Law Enforcement, Governance and Trade” (FLEGT). Bakgrunnen for denne var den voksende oppmerksomheten internasjonalt om betydningen av å redusere ulovlig avvirkning. Tømmerforordningen gjennomfører EUs politikk mot ulovlig hogst og handel med tømmer og tømmerprodukter med ulovlig opprinnelse. Ulovlig avvirkning har store økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser, både nasjonalt og internasjonalt. Ulovlig avvirkning kan føre til at myndighetene i opprinnelseslandene mister store inntekter, gi grobunn for korrupsjon og føre til en ubalanse i markedet for tømmerprodukter ved at produkter som stammer fra ulovlig avvirkning blir rimeligere enn produkter fra lovlig avvirkning. Dermed undergraves lønnsomheten for virksomheter som driver på lovlig vis.

EUs FLEGT-avtaler inneholder forpliktelser og tiltak fra begge parter for å hindre handel med ulovlig tømmer. Avtaler EU har med tredjeland, som disse bilaterale avtalene, er ikke omfattet av EØS-avtalen og gjelder derfor ikke for Norge. Hvorvidt tømmer og treprodukter er lisensiert iht. slike avtaler vil likevel være et relevant moment når virksomheter som importerer slike varer til Norge skal foreta en vurdering av risikoen for at varene stammer fra ulovlig avvirkning.

Tømmerforordningen innfører et forbud mot omsetning av tømmer som er ulovlig avvirket, og av treprodukter som er fremstilt av slikt tømmer. Forordningen gjelder førstegangs omsetning i EU/EØS, og uavhengig av opprinnelsesland. Regelverket omfatter alle slags treprodukter som tremasse og papir, bygningsmaterialer, materialer til innredninger, møbler, trebaserte brenselprodukter, treverk til pakking og frakt, tønner og trestamper, rammer til bilder osv. Mange treprodukter går gjennom flere prosesser og bearbeiding før de for første gang kommer på EØS-markedet. Det er kun virksomheten som plasserer produktet på dette markedet for første gang som må følge kravene til virksomheter. Forhandlere videre i distribusjonskjeden på EØS-markedet må kunne identifisere hvem som har levert produktet og hvem det er solgt til (men ikke den endelige forbrukeren).

Forordningen gjelder både for innenlandsk produksjon og for all import av tømmer og treprodukter, uavhengig av opprinnelse, og tilfredsstiller i utgangspunktet WTO-regelverkets krav om likebehandling.

Til dokumentets forside