Prop. 4 S (2013–2014)

Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 75/2013 av 3. mai 2013 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning 995/2010 om omsetning av tømmer og treprodukter, samt tilhørende forordninger 363/2012 og 607/2012

Til innholdsfortegnelse

2 Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 995/2010 av 20. oktober 2010 om fastsettelse av forpliktelser for virksomheter som bringer tømmer og treprodukter i omsetning

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 192 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter den ordinære regelverksprosessen2, og

ut fra følgende betraktninger:

  • 1) Skogene gir et bredt spekter av miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige goder, herunder tømmer og andre typer skogprodukter samt miljøtjenester som er avgjørende for menneskeheten, som opprettholdelse av det biologiske mangfold og økosystemfunksjoner og vern av klimasystemet.

  • 2) På grunn av økt etterspørsel etter tømmer og treprodukter i verden, kombinert med svake institusjoner og svak styring i skogsektoren i en rekke tømmerproduserende stater, gir ulovlig avvirkning og handelen i den forbindelse stadig større grunn til bekymring.

  • 3) Ulovlig avvirkning er et stort problem med internasjonale dimensjoner. Den utgjør en alvorlig trussel mot skogene ettersom den bidrar til avskoging og skogforringelse, som representerer om lag 20 % av globale utslipp av CO2, truer det biologiske mangfold og undergraver bærekraftig skogsforvaltning og -utvikling, herunder den kommersielle levedyktighet for virksomheter som handler i samsvar med gjeldende lovgivning. Den bidrar også til ørkenspredning og jorderosjon og kan forverre ekstreme værhendelser og øke flomfaren. I tillegg har den samfunnsmessige, politiske og økonomiske konsekvenser som ofte undergraver utviklingen mot gode styringsmåter og truer eksistensgrunnlaget til lokale skogavhengige samfunn, og den kan knyttes til væpnede konflikter. Å bekjempe problemet med ulovlig avvirkning innenfor rammen denne forordning forventes å bidra til Unionens innsats for å redusere klimaendringen på en kostnadseffektiv måte og bør betraktes som et supplement til Unionens tiltak og forpliktelser innenfor rammen av De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring.

  • 4) I henhold til europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1600/2002/EF av 22. juli 2002 om fastsettelse av Fellesskapets sjette miljøhandlingsprogram3 skal det være et prioritert tiltak å undersøke mulighetene for å treffe aktive tiltak for å hindre og bekjempe handel med ulovlig avvirket tømmer og å fortsette Unionens og medlemsstatenes aktive deltaking i gjennomføringen av globale og regionale resolusjoner og i avtaler om spørsmål knyttet til skog.

  • 5) Kommisjonsmeldingen av 21. mai 2003 med tittelen «Forest Law Enforcement, Governance and Trade (FLEGT): Proposal for an EU Action Plan» inneholdt forslag om en tiltakspakke til støtte for den internasjonale innsats for å løse problemet med ulovlig avvirkning og handelen i den forbindelse innenfor rammen av Unionens samlede innsats for å oppnå bærekraftig skogsforvaltning.

  • 6) Europaparlamentet og Rådet bifalt meldingen og erkjente behovet for at Unionen bidrar til den globale innsats for å løse problemet med ulovlig avvirkning.

  • 7) I samsvar med målet for meldingen, nemlig å sikre at bare treprodukter som er produsert i samsvar med den tømmerproduserende stats nasjonale lovgivning føres inn i Unionen, har Unionen framforhandlet frivillige partnerskapsavtaler (frivillige FLEGT-partnerskapsavtaler) med tømmerproduserende stater (partnerstater), som oppretter en rettslig bindende forpliktelse for partene til å innføre en lisensordning og til å regulere handelen med tømmer og treprodukter angitt i nevnte frivillige FLEGT-partnerskapsavtaler.

  • 8) Fordi problemet er så stort og det haster, er det nødvendig å aktivt støtte kampen mot ulovlig avvirkning og handel i den forbindelse, å supplere og styrke initiativet med frivillige FLEGT-partnerskapsavtaler og forbedre synergiene mellom politikk som tar sikte på å verne skogene og oppnå et høyt miljøvernnivå, herunder å bekjempe klimaendring og tap av biologisk mangfold.

  • 9) Innsatsen som gjøres av stater som har inngått frivillige FLEGT-partnerskapsavtaler med Unionen og prinsippene som er nedfelt i dem, særlig med hensyn til definisjonen av lovlig produsert tømmer, bør anerkjennes, og statene bør i større grad oppmuntres til å inngå frivillige FLEGT-partnerskapsavtaler. Det bør også tas i betraktning at i henhold til FLEGT-lisensordningen kan bare tømmer avvirket i samsvar med den relevante nasjonale lovgivning og treprodukter framstilt av dette eksporteres til Unionen. Derfor bør tømmer anvendt i treproduktene oppført i vedlegg II og III til rådsforordning (EF) nr. 2173/2005 av 20. desember 2005 om opprettelse av en ordning med FLEGT-lisenser for import av tømmer til Det europeiske fellesskap4 som har opprinnelse i partnerstatene angitt i vedlegg I til nevnte forordning, betraktes som lovlig avvirket, forutsatt at treproduktene oppfyller kravene i nevnte forordning og dens eventuelle gjennomføringsbestemmelser.

  • 10) Det bør også tas i betraktning at Konvensjonen om internasjonal handel med ville dyre- og plantearter som er truet av utryddelse (CITES) stiller krav til konvensjonspartene om å gi CITES-eksporttillatelse bare for treslag som er oppført på CITES-listen, og som er avvirket i henhold til blant annet nasjonal lovgivning i eksportstaten. Derfor bør tømmer av treslagene oppført i vedlegg A, B eller C til rådsforordning (EF) nr. 338/97 av 9. desember 1996 om vern av ville dyr og planter ved kontroll med handelen med dem5, betraktes som lovlig avvirket, forutsatt at det oppfyller kravene i nevnte forordning og dens eventuelle gjennomføringsbestemmelser.

  • 11) Med tanke på at det bør oppmuntres til bruk av resirkulert tømmer og resirkulerte treprodukter, og at å utvide denne forordnings virkeområde til også å omfatte slike produkter ville pålegge virksomhetene en uforholdsmessig stor byrde, bør brukt tømmer og brukte treprodukter som har fullført sin livssyklus og ellers ville blitt disponert som avfall, unntas fra denne forordnings virkeområde.

  • 12) Å bringe ulovlig avvirket tømmer eller treprodukter framstilt av slikt tømmer i omsetning på det indre marked for første gang bør forbys som et av tiltakene i denne forordning. På grunn av kompleksiteten ved den ulovlige avvirkningen og dens underliggende årsaker og konsekvenser bør det treffes særskilte tiltak, herunder tiltak som retter seg mot virksomhetenes atferd.

  • 13) Innenfor rammen av FLEGT-handlingsplanen kan Kommisjonen, og der det er aktuelt medlemsstatene, støtte og gjennomføre studier og forskning på omfanget av og typen ulovlig avvirkning i ulike land og gjøre disse opplysningene offentlig tilgjengelig, samt bidra til at virksomhetene får praktisk veiledning om gjeldende lovgivning i tømmerproduserende stater.

  • 14) I mangel av en internasjonalt omforent definisjon bør lovgivningen i den stat der tømmeret ble avvirket, herunder forskriftene og gjennomføringen i nevnte stat av relevante internasjonale konvensjoner som samme stat er part i, være grunnlaget for definisjonen av hva ulovlig avvirkning er.

  • 15) Mange treprodukter gjennomgår et stort antall prosesser før og etter at de er brakt i omsetning på det indre marked for første gang. For å unngå unødige administrative byrder bør ordningen for tilbørlig aktsomhet bare gjelde virksomheter som bringer tømmer eller treprodukter i omsetning på det indre marked for første gang, mens forhandlere i forsyningskjeden bør pålegges å legge fram grunnleggende opplysninger om sine leverandører og kjøpere slik at det blir mulig å spore tømmeret eller treproduktene.

  • 16) Virksomheter som bringer tømmer og treprodukter i omsetning på det indre marked for første gang, bør systematisk treffe de nødvendige tiltak for å forsikre seg om at ulovlig avvirket tømmer og treprodukter framstilt av slikt tømmer ikke bringes i omsetning på det indre marked. For dette formål bør virksomhetene utvise tilbørlig aktsomhet gjennom et sett av tiltak og framgangsmåter for å redusere risikoen for å bringe ulovlig avvirket tømmer og treprodukter framstilt av slikt tømmer i omsetning på det indre marked.

  • 17) Ordningen for tilbørlig aktsomhet omfatter tre elementer som inngår naturlig i risikohåndtering: tilgang til informasjon, risikovurdering og reduksjon av risikoen som er påvist. Ordningen for tilbørlig aktsomhet bør gi tilgang til opplysninger om kilder for og leverandører av tømmeret og treproduktene som bringes i omsetning på det indre marked for første gang, herunder relevante opplysninger om samsvar med gjeldende lovgivning, avvirkningsstat, treslag, mengde og eventuelt avvirkningsregion og avvirkningsrettighet. På grunnlag av disse opplysningene bør foretakene gjennomføre en risikovurdering. Dersom en risiko påvises, bør foretakene redusere risikoen på en måte som står i forhold til den påviste risiko, med henblikk på å forhindre at ulovlig avvirket tømmer og treprodukter framstilt av slikt tømmer bringes i omsetning på det indre marked.

  • 18) For å unngå unødige administrative byrder bør virksomheter som allerede anvender ordninger eller framgangsmåter som oppfyller kravene i denne forordning, ikke pålegges å innføre nye ordninger.

  • 19) For å anerkjenne god praksis i skogsektoren kan sertifiseringsordninger eller andre ordninger med tredjemannskontroll, som omfatter kontroll av samsvar med gjeldende lovgivning, anvendes i risikovurderingen.

  • 20) Tømmersektoren er av stor betydning for Unionens økonomi. Virksomhetenes organisasjoner er viktige aktører i sektoren, for de representerer dennes interesser i større sammenheng og samhandler med et bredt spekter av berørte parter. Disse organisasjonene har også fagkunnskap og evne til å analysere relevant lovgivning og legge til rette for at medlemmene kan overholde gjeldende regler, men denne kompetansen bør ikke brukes til å dominere markedet. For å legge til rette for gjennomføringen av denne forordning og bidra til utviklingen av god praksis er det hensiktsmessig å godkjenne organisasjoner som har utviklet ordninger for tilbørlig aktsomhet som oppfyller kravene i denne forordning. Godkjenning og tilbakekalling av godkjenning av overvåkingsorganisasjoner bør skje på en rettferdig og åpen måte. En liste over slike godkjente organisasjoner bør offentliggjøres slik at virksomhetene kan bruke dem.

  • 21) Vedkommende myndigheter bør føre jevnlig kontroll med overvåkingsorganisasjonene for å påse at de faktisk overholder forpliktelsene fastsatt i denne forordning. Videre bør vedkommende myndigheter bestrebe seg på å gjennomføre kontroller når de kommer i besittelse av relevant informasjon, herunder etter begrunnet mistanke fra tredjemann.

  • 22) Vedkommende myndigheter bør overvåke at virksomhetene effektivt oppfyller forpliktelsene fastsatt i denne forordning. Derfor bør vedkommende myndigheter gjennomføre offisielle kontroller, eventuelt i samsvar med en plan, som kan omfatte kontroll i virksomhetens lokaler og revisjon på stedet, og bør kunne pålegge virksomhetene å treffe korrigerende tiltak ved behov. Videre bør vedkommende myndigheter bestrebe seg på å gjennomføre kontroller når de kommer i besittelse av relevant informasjon, herunder etter begrunnet mistanke fra tredjemann.

  • 23) Vedkommende myndigheter bør føre register over kontrollene, og relevante opplysninger bør gjøres tilgjengelig i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/4/EF av 28. januar 2003 om offentlig tilgang til miljøinformasjon6.

  • 24) I betraktning av at den ulovlige avvirkningen og handelen i den forbindelse er av internasjonal karakter, bør vedkommende myndigheter samarbeide med hverandre, med forvaltningsmyndighetene i tredjestater og med Kommisjonen.

  • 25) For å gjøre det lettere for virksomheter som bringer tømmer eller treprodukter i omsetning på det indre marked å oppfylle kravene i denne forordning, bør medlemsstatene, ved behov bistått av Kommisjonen, ta hensyn til situasjonen for små og mellomstore bedrifter og gi virksomhetene faglig og annen bistand og legge til rette for informasjonsutveksling. Slik bistand bør ikke frita virksomhetene fra plikten til å utvise tilbørlig aktsomhet.

  • 26) Forhandlere og overvåkingsorganisasjoner bør avstå fra tiltak som kan sette oppnåelsen av målet med denne forordning i fare.

  • 27) Medlemsstatene bør sikre at brudd på denne forordning, herunder av virksomhetene, forhandlerne og overvåkingsorganisasjonene, straffes med sanksjoner som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende. Nasjonale regler kan fastsette at dersom brudd på forbudet mot å bringe ulovlig avvirket tømmer og treprodukter framstilt av slikt tømmer i omsetning, er blitt straffet med sanksjoner som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende, bør slikt tømmer og slike treprodukter ikke nødvendigvis tilintetgjøres men kan i stedet brukes eller avhendes for formål av offentlig interesse.

  • 28) Kommisjonen bør ha fullmakt til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) når det gjelder framgangsmåtene for godkjenning og tilbakekalling av godkjenning av overvåkingsorganisasjoner, når det gjelder ytterligere relevante kriterier for risikovurdering som kriteriene fastsatt i denne forordning kan måtte suppleres med, og når det gjelder listen over tømmer og treprodukter som denne forordning får anvendelse på. Det er særlig viktig at Kommisjonen gjennomfører hensiktsmessige samråd i forbindelse med det forberedende arbeidet, herunder på ekspertplan.

  • 29) For å sikre ensartede gjennomføringsvilkår bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet til å vedta nærmere regler for vedkommende myndigheters kontroll med overvåkingsorganisasjonene med hensyn til hyppighet og art, og med hensyn til ordningene for tilbørlig aktsomhet, unntatt når det gjelder ytterligere relevante kriterier for risikovurdering. I samsvar med artikkel 291 i TEUV skal allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll av Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet fastsettes på forhånd gjennom en forordning vedtatt etter den ordinære regelverksprosessen. I påvente av at den nye forordningen vedtas, får rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen7 fortsatt anvendelse, med unntak av framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll, som ikke får anvendelse.

  • 30) Virksomheter og vedkommende myndigheter bør gis rimelig tid til å forberede seg på å oppfylle kravene i denne forordning.

  • 31) Ettersom målet for denne forordning, som er å bekjempe ulovlig avvirkning og handelen i den forbindelse, ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene og derfor på grunn av dets omfang bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette mål –

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Formål

Denne forordning fastsetter forpliktelser for virksomheter som bringer tømmer og treprodukter i omsetning på det indre marked for første gang, og forpliktelser for forhandlere.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordning menes med:

  • a) «tømmer og treprodukter» tømmer og treprodukter som fastsatt i vedlegget, med unntak av treprodukter eller deler av slike produkter som er framstilt av tømmer eller treprodukter som har fullført sin livssyklus og ellers ville blitt disponert som avfall, som definert i artikkel 3 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF av 19. november 2008 om avfall8,

  • b) «bringe i omsetning» levere på enhver måte, uten hensyn til hvilken salgsmetode som brukes, tømmer eller treprodukter på det indre marked for første gang med sikte på distribusjon eller bruk i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller vederlagsfritt. Det omfatter også levering gjennom et fjernkommunikasjonsmiddel som definert i europaparlaments- og rådsdirektiv 97/7/EF av 20. mai 1997 om forbrukervern ved fjernsalgsavtaler9. Levering på det indre marked av treprodukter framstilt av tømmer eller treprodukter som allerede omsettes på det indre marked, skal ikke betraktes som å «bringe i omsetning»,

  • c) «virksomhet» enhver fysisk eller juridisk person som bringer tømmer eller treprodukter i omsetning,

  • d) «forhandler» enhver fysisk eller juridisk person som i forbindelse med kommersiell virksomhet kjøper eller selger på det indre marked tømmer eller treprodukter som allerede omsettes på det indre marked,

  • e) «avvirkningsstat» den stat eller det territorium der tømmeret eller tømmeret anvendt i treproduktene ble avvirket,

  • f) «lovlig avvirket» avvirket i samsvar med gjeldende lovgivning i avvirkningsstaten,

  • g) «ulovlig avvirket» avvirket i strid med gjeldende lovgivning i avvirkningsstaten,

  • h) «gjeldende lovgivning» avvirkningsstatens gjeldende lovgivning med hensyn til

    • – rettigheter til å avvirke tømmer innenfor rettmessig fastsatte, offisielle grenser,

    • – betaling for avvirkningsrettigheter og tømmer, herunder avgifter på avvirkning av tømmer,

    • – avvirkning av tømmer, herunder miljø- og skogbrukslovgivning, særlig med hensyn til skogsforvaltning og vern av det biologiske mangfold, der dette er direkte knyttet til avvirkning av tømmer,

    • – tredjemanns lovfestede bruks- og eiendomsrettigheter som berøres av avvirkning av tømmer, og

    • – handel og toll, i den utstrekning skogsektoren er berørt.

Artikkel 3

Status for tømmer og treprodukter omfattet av FLEGT og CITES

Tømmer anvendt i treproduktene oppført i vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 2173/2005 med opprinnelse i partnerstatene oppført i vedlegg I til nevnte forordning, og som er i samsvar med nevnte forordning og dens gjennomføringsbestemmelser, skal betraktes som lovlig avvirket i henhold til denne forordning.

Tømmer av treslagene oppført i vedlegg A, B eller C til forordning (EF) nr. 338/97 og som er i samsvar med nevnte forordning og dens gjennomføringsbestemmelser, skal betraktes som lovlig avvirket i henhold til denne forordning.

Artikkel 4

Forpliktelser for virksomhetene

  • 1. Det skal være forbudt å bringe i omsetning ulovlig avvirket tømmer eller treprodukter framstilt av slikt tømmer.

  • 2. Virksomhetene skal utvise tilbørlig aktsomhet når tømmer eller treprodukter bringes i omsetning. Derfor skal de benytte et sett av framgangsmåter og tiltak, heretter kalt «ordning for tilbørlig aktsomhet», som fastsatt i artikkel 6.

  • 3. Hver virksomhet skal opprettholde og regelmessig vurdere den ordning for tilbørlig aktsomhet den anvender, med mindre virksomheten anvender en ordning for tilbørlig aktsomhet som er fastsatt av en overvåkingsorganisasjon som nevnt i artikkel 8. Eksisterende tilsynsordninger i henhold til nasjonal lovgivning og eventuelle frivillige ordninger for kontroll med forsyningskjeden som oppfyller kravene i denne forordning, kan brukes som grunnlag for ordningen for tilbørlig aktsomhet.

Artikkel 5

Sporbarhetskrav

Forhandlerne skal være i stand til å identifisere, gjennom hele forsyningskjeden,

  • a) virksomheter eller forhandlere som har levert tømmeret og treproduktene, og

  • b) forhandlere som de eventuelt har levert tømmer og treprodukter til.

Forhandlerne skal oppbevare opplysningene nevnt i første ledd i minst fem år og skal legge dem fram på anmodning for vedkommende myndigheter.

Artikkel 6

Ordninger for tilbørlig aktsomhet

  • 1. Ordningen for tilbørlig aktsomhet nevnt i artikkel 4 nr. 2, skal omfatte følgende elementer:

    • a) tiltak og framgangsmåter for å få tilgang til følgende opplysninger om virksomhetens leveranser av tømmer eller treprodukter som er brakt i omsetning:

      • – beskrivelse, herunder produktets handelsnavn og type samt treslagets vanlige navn og eventuelt fulle vitenskapelige navn,

      • – avvirkningsstat og om relevant

        • i) region i staten der tømmeret ble avvirket, og

        • ii) avvirkningsrettighet,

      • – mengde (uttrykt i volum, vekt eller antall enheter),

      • – navn og adresse til virksomhetens leverandør,

      • – navn og adresse til forhandleren som tømmeret og treproduktene er levert til,

      • – dokumenter eller annen informasjon som viser at tømmeret og treproduktene er i samsvar med gjeldende lovgivning,

    • b) framgangsmåter for risikovurdering som setter virksomheten i stand til å analysere og vurdere risikoen for at ulovlig avvirket tømmer eller treprodukter av slikt tømmer bringes i omsetning.

      Slike framgangsmåter skal ta hensyn til opplysningene fastsatt i bokstav a) og de relevante kriterier for risikovurdering, herunder

      • – forsikring om samsvar med gjeldende lovgivning, som kan innbefatte sertifiseringsordninger eller andre ordninger med tredjemannskontroll som omfatter kontroll av samsvar med gjeldende lovgivning,

      • – omfanget av ulovlig avvirkning av bestemte treslag,

      • – omfanget av ulovlig avvirkning eller praksis i avvirkningsstaten og/eller i den region i staten der tømmeret ble avvirket, herunder en vurdering av omfanget av væpnede konflikter,

      • – sanksjoner som FNs sikkerhetsråd eller Rådet for Den europeiske union har innført på import eller eksport av tømmer,

      • – kompleksiteten i forsyningskjeden for tømmer og treprodukter,

    • c) unntatt der risikoen påvist under framgangsmåtene for risikovurdering nevnt i bokstav b) er ubetydelig, framgangsmåter for risikoreduserende tiltak som består av et sett tilstrekkelige og forholdsmessige tiltak og framgangsmåter for å redusere risikoen effektivt, og som kan innbefatte anmodninger om ytterligere opplysninger eller dokumenter og/eller tredjemannskontroll.

  • 2. Nærmere regler som er nødvendige for å sikre ensartet gjennomføring av nr. 1, unntatt med hensyn til ytterligere relevante kriterier for risikovurdering som nevnt i nr. 1 bokstav b) annet punktum, skal vedtas i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 18 nr. 2. Disse reglene skal vedtas innen 3. juni 2012.

  • 3. På bakgrunn av markedsutviklingen og erfaringen med gjennomføringen av denne forordning, og særlig ut fra det som framgår av informasjonsutvekslingen nevnt i artikkel 13 og rapporteringen nevnt i artikkel 20 nr. 3, kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 290 TEUV med hensyn til ytterligere relevante kriterier for risikovurdering som kriteriene i nr. 1 bokstav b) annet punktum kan måtte suppleres med for å sikre at ordningen for tilbørlig aktsomhet er effektiv.

For de delegerte rettsaktene nevnt i dette nummer får framgangsmåtene fastsatt i artikkel 15, 16 og 17 anvendelse.

Artikkel 7

Vedkommende myndigheter

  • 1. Hver medlemsstat skal utpeke en eller flere vedkommende myndigheter som skal ha ansvar for anvendelsen av denne forordning.

    Medlemsstatene skal innen 3. juni 2011 underrette Kommisjonen om navn og adresse på vedkommende myndigheter. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om eventuelle endringer i navn og adresse på vedkommende myndigheter.

  • 2. Kommisjonen skal gjøre offentlig tilgjengelig, herunder på Internett, en liste over vedkommende myndigheter. Listen skal ajourføres regelmessig.

Artikkel 8

Overvåkingsorganisasjoner

  • 1. En overvåkingsorganisasjon skal

    • a) opprettholde og regelmessig vurdere ordningen for tilbørlig aktsomhet som fastsatt i artikkel 6, og gi virksomhetene rett til å anvende den,

    • b) kontrollere at virksomhetene anvender ordningen for tilbørlig aktsomhet på en forsvarlig måte,

    • c) treffe hensiktsmessige tiltak dersom en virksomhet unnlater å anvende ordningen for tilbørlig aktsomhet på en forsvarlig måte, herunder varsle vedkommende myndigheter ved vesentlig eller gjentatt forsømmelse fra virksomhetens side.

  • 2. En organisasjon kan søke om godkjenning som overvåkingsorganisasjon dersom den oppfyller følgende krav:

    • a) den er et eget rettssubjekt og er lovlig etablert i Unionen,

    • b) den har hensiktsmessig fagkunnskap og evne til å ivareta oppgavene nevnt i nr. 1, og

    • c) den sikrer at ingen interessekonflikter oppstår når den utfører sine oppgaver.

  • 3. Etter samråd med den eller de berørte medlemsstater skal Kommisjonen godkjenne som overvåkingsorganisasjon en søker som oppfyller kravene fastsatt i nr. 2.

    Kommisjonen skal underrette vedkommende myndigheter i alle medlemsstater om enhver beslutning om godkjenning av en overvåkingsorganisasjon.

  • 4. Vedkommende myndigheter skal føre jevnlig kontroll for å påse at overvåkingsorganisasjoner som driver virksomhet på vedkommende myndigheters myndighetsområde, fortsetter å ivareta oppgavene fastsatt i nr. 1 og oppfylle kravene fastsatt i nr. 2. Det kan også utføres kontroller når vedkommende myndighet i medlemsstaten kommer i besittelse av relevant informasjon, herunder etter begrunnet mistanke fra tredjemann, eller når den har påvist mangler i virksomhetenes gjennomføring av ordningen for tilbørlig aktsomhet som er fastsatt av en overvåkingsorganisasjon. En rapport om kontrollene skal gjøres tilgjengelig i samsvar med direktiv 2003/4/EF.

  • 5. Dersom en vedkommende myndighet fastslår at en overvåkingsorganisasjon enten ikke lenger utfører oppgavene fastsatt i nr. 1 eller ikke lenger oppfyller kravene fastsatt i nr. 2, skal den uten opphold underrette Kommisjonen om dette.

  • 6. Kommisjonen skal tilbakekalle godkjenningen av en overvåkingsorganisasjon dersom den har fastslått, særlig på grunnlag av informasjon den har fått i samsvar med nr. 5, at overvåkingsorganisasjonen ikke lenger ivaretar oppgavene fastsatt i nr. 1 eller oppfyller kravene fastsatt i nr. 2. Før Kommisjonen tilbakekaller godkjenningen av en overvåkingsorganisasjon, skal den underrette den berørte medlemsstat om dette.

    Kommisjonen skal underrette vedkommende myndigheter i alle medlemsstater om enhver beslutning om tilbakekalling av godkjenningen av en overvåkingsorganisasjon.

  • 7. For å supplere saksbehandlingsreglene i forbindelse med godkjenning og tilbakekalling av godkjenning av overvåkingsorganisasjoner og, om erfaringen tilsier at det er nødvendig, for å endre dem, kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 290 TEUV, samtidig som den sikrer at godkjenning og tilbakekalling av godkjenning skjer på en rettferdig og åpen måte.

    For de delegerte rettsaktene nevnt i dette nummer får framgangsmåtene fastsatt i artikkel 15, 16 og 17 anvendelse. Disse rettsaktene skal vedtas innen 3. mars 2012.

  • 8. Nærmere regler med hensyn til kontrollenes hyppighet og art som nevnt i nr. 4 som er nødvendige for å sikre effektivt tilsyn med overvåkingsorganisasjonene og ensartet gjennomføring av nevnte nummer, skal vedtas i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 18 nr. 2. Disse reglene skal vedtas innen 3. juni 2012.

Artikkel 9

Liste over overvåkingsorganisasjoner

Kommisjonen skal offentliggjøre listen over overvåkingsorganisasjoner i Den europeiske unions tidende, C-serien, og gjøre den tilgjengelig på sitt nettsted. Listen skal ajourføres regelmessig.

Artikkel 10

Kontroll av virksomhetene

  • 1. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre kontroller for å påse at virksomhetene oppfyller kravene fastsatt i artikkel 4 og 6.

  • 2. Kontrollene nevnt i nr. 1 skal gjennomføres i samsvar med en plan som skal gjennomgås jevnlig på grunnlag av en risikobasert metode. Dessuten kan kontroll gjennomføres når en vedkommende myndighet kommer i besittelse av relevant informasjon, herunder etter begrunnet mistanke fra tredjemann, vedrørende en virksomhets overholdelse av denne forordning.

  • 3. Kontrollene nevnt i nr. 1 kan blant annet omfatte

    • a) undersøkelse av ordningen for tilbørlig aktsomhet, herunder framgangsmåter for risikovurdering og for risikoreduserende tiltak,

    • b) undersøkelse av dokumentasjon og registre som viser at ordningen for tilbørlig aktsomhet og framgangsmåtene fungerer på en tilfredsstillende måte,

    • c) stikkprøver, herunder revisjon på stedet.

  • 4. Virksomhetene skal tilby all den bistand som er nødvendig for at kontrollene nevnt i nr. 1 lett kan gjennomføres, særlig med hensyn til tilgang til lokalene og framlegging av dokumentasjon eller registre.

  • 5. Dersom kontrollene nevnt i nr. 1 har avdekket mangler, kan vedkommende myndigheter gi virksomheten pålegg om å gjennomføre korrigerende tiltak, uten at dette berører artikkel 19. Avhengig av hva slags mangler som er påvist, kan medlemsstatene i tillegg treffe umiddelbare midlertidige tiltak, herunder blant annet

    • a) beslag av tømmer og treprodukter,

    • b) forbud mot markedsføring av tømmer og treprodukter.

Artikkel 11

Registre over kontroller

  • 1. Vedkommende myndigheter skal føre registre over kontrollene nevnt i artikkel 10 nr. 1, der særlig typen kontroll og resultatene av kontrollen skal angis, samt over eventuelle pålegg om korrigerende tiltak i henhold til artikkel 10 nr. 5. Registeret over alle kontroller skal oppbevares i minst fem år.

  • 2. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal gjøres tilgjengelig i samsvar med direktiv 2003/4/EF.

Artikkel 12

Samarbeid

  • 1. Vedkommende myndigheter skal samarbeide med hverandre, med forvaltningsmyndighetene i tredjestater og med Kommisjonen for å sikre overholdelse av denne forordning.

  • 2. Vedkommende myndigheter skal utveksle informasjon om alvorlige mangler som påvises gjennom kontrollene nevnt i artikkel 8 nr. 4 og artikkel 10 nr. 1, samt om de typene sanksjoner som er ilagt i samsvar med artikkel 19, med vedkommende myndigheter i andre medlemsstater og til Kommisjonen.

Artikkel 13

Faglig bistand, veiledning og informasjonsutveksling

  • 1. Med forbehold for virksomhetenes plikt til å utvise tilbørlig aktsomhet i henhold til artikkel 4 nr. 2 kan medlemsstatene, ved behov bistått av Kommisjonen, ta hensyn til situasjonen for små og mellomstore bedrifter og gi virksomhetene faglig og annen bistand og legge til rette for oppfyllelse av kravene i denne forordning, særlig med hensyn til gjennomføringen av ordningen for tilbørlig aktsomhet i samsvar med artikkel 6.

  • 2. Medlemsstatene, ved behov bistått av Kommisjonen, kan legge til rette for utveksling og spredning av relevant informasjon om ulovlig avvirkning, særlig med sikte på å bistå virksomhetene i risikovurderingen som fastsatt i artikkel 6 nr. 1 bokstav b), og om beste praksis for gjennomføring av denne forordning.

  • 3. Bistanden skal gis på en slik måte at vedkommende myndigheters ansvarsområder ikke berøres og deres uavhengighet i håndhevingen av denne forordning bevares.

Artikkel 14

Endring av vedlegget

For på den ene side å ta hensyn til erfaringen med gjennomføringen av denne forordning, særlig ut fra det som framgår av rapporteringen nevnt i artikkel 20 nr. 3 og 4 og av informasjonsutvekslingen nevnt i artikkel 13, og på den annen side til utviklingen med hensyn til tekniske egenskaper, sluttbrukere og produksjonsprosesser for tømmer og treprodukter, kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 290 TEUV ved å endre og supplere listen over tømmer og treprodukter fastsatt i vedlegget. Slike rettsakter skal ikke påføre virksomhetene en uforholdsmessig stor byrde.

For de delegerte rettsaktene nevnt i denne artikkel får framgangsmåtene fastsatt i artikkel 15, 16 og 17 anvendelse.

Artikkel 15

Utøvelse av delegert myndighet

  • 1. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter som nevnt i artikkel 6 nr. 3, artikkel 8 nr. 7 og artikkel 14 i et tidsrom på syv år fra 2. desember 2010. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om myndigheten som er delegert, senest tre måneder før utgangen av treårsperioden etter at denne forordning kom til anvendelse. Den delegerte myndigheten skal automatisk forlenges for like lange tidsrom, med mindre Europaparlamentet eller Rådet tilbakekaller den i samsvar med artikkel 16.

  • 2. Så snart Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig.

  • 3. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter tillegges Kommisjonen på vilkårene fastsatt i artikkel 16 og 17.

Artikkel 16

Tilbakekalling av delegert myndighet

  • 1. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 6 nr. 3, artikkel 8 nr. 7 og artikkel 14 kan til enhver tid tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet.

  • 2. Den institusjonen som har innledet en intern framgangsmåte for å vurdere om den delegerte myndigheten skal tilbakekalles, skal bestrebe seg på å underrette den andre institusjonen og Kommisjonen i rimelig tid før en endelig beslutning treffes, og samtidig angi hvilken delegert myndighet som vil kunne bli tilbakekalt, samt mulige grunner til dette.

  • 3. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndighet som angis i beslutningen, opphører. Den skal tre i kraft umiddelbart eller på en senere dato angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er i kraft. Den skal kunngjøres i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 17

Innsigelser mot delegerte rettsakter

  • 1. Europaparlamentet eller Rådet kan gjøre innsigelser mot en delegert rettsakt innen to måneder etter underretningen. På initiativ fra Europaparlamentet og Rådet skal dette tidsrommet forlenges med to måneder.

  • 2. Dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelser mot den delegerte rettsakten innen utløpet av denne fristen, skal den kunngjøres i Den europeiske unions tidende og tre i kraft på det tidspunkt som angis der.

    Den delegerte rettsakten kan kunngjøres i Den europeiske unions tidende og tre i kraft før denne fristen utløper dersom både Europaparlamentet og Rådet har underrettet Kommisjonen om at de ikke vil gjøre innsigelser.

  • 3. Dersom Europaparlamentet eller Rådet gjør innsigelser mot den delegerte rettsakten, skal den ikke tre i kraft. Den institusjonen som gjør innsigelser, skal begrunne innsigelsene mot den delegerte rettsakten.

Artikkel 18

Komité

  • 1. Kommisjonen skal bistås av Komiteen for rettshåndheving, god forvaltningspraksis og handel i skogsektoren (FLEGT-komiteen) nedsatt ved artikkel 11 i forordning (EF) 2173/2005.

  • 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

Artikkel 19

Sanksjoner

  • 1. Medlemsstatene skal fastsette regler om sanksjoner som får anvendelse på brudd på bestemmelsene i denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at sanksjonene gjennomføres.

  • 2. Sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende og kan blant annet omfatte

    • a) bøter som står i forhold til miljøskaden, verdien av tømmeret eller treproduktene som er berørt, det skattemessige underskudd og den økonomiske skade som overtredelsen har ført til. Bøtenes størrelse skal beregnes slik at det sikres at de ansvarlige faktisk fratas de økonomiske fordeler den alvorlige overtredelsen har gitt dem, uten at dette berører deres legitime rett til å utøve sitt yrke. Ved gjentatte alvorlige overtredelser skal bøtenes størrelse økes gradvis,

    • b) beslag av det tømmer og de treprodukter som er berørt,

    • c) umiddelbar midlertidig oppheving av tillatelsen til å drive handel.

  • 3. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om disse bestemmelsene og omgående underrette den om eventuelle senere endringer.

Artikkel 20

Rapportering

  • 1. Annethvert år etter 3. mars 2013 skal medlemsstatene innen 30. april framlegge en rapport for Kommisjonen om anvendelsen av denne forordning i de to foregående år.

  • 2. På grunnlag av disse rapportene skal Kommisjonen utarbeide en rapport som annethvert år skal legges fram for Europaparlamentet og Rådet. Når Kommisjonen utarbeider rapporten, skal den ta hensyn til framdriften med hensyn til inngåelsen av frivillige FLEGT-partnerskapsavtaler i samsvar med forordning (EF) nr. 2173/2005 og deres virkemåte og bidrag til å redusere forekomsten av ulovlig avvirket tømmer og treprodukter av slikt tømmer på det indre marked.

  • 3. Innen 3. desember 2015 og hvert sjette år deretter skal Kommisjonen, på grunnlag av rapporteringen om og erfaringene med anvendelsen av denne forordning, foreta en gjennomgåelse av denne forordnings virkemåte og effektivitet, herunder med hensyn til å forhindre at ulovlig avvirket tømmer og treprodukter av slikt tømmer bringes i omsetning. Den skal særlig vurdere de administrative konsekvensene for små og mellomstore bedrifter og produktdekning. Rapportene kan om nødvendig ledsages av egnede forslag til regelverk.

  • 4. Den første av rapportene nevnt i nr. 3 skal inneholde en vurdering av den rådende økonomiske situasjon i Unionen og handelssituasjonen for produktene oppført i kapittel 49 i Den kombinerte nomenklatur, som skal ta særlig hensyn til de berørte sektorers konkurranseevne, med henblikk på å vurdere en eventuell oppføring av disse på listen over tømmer og treprodukter i vedlegget til denne forordning.

Rapporten nevnt i første nummer skal også inneholde en vurdering av effektiviteten av forbudet mot å bringe i omsetning ulovlig avvirket tømmer og treprodukter av slikt tømmer i henhold til artikkel 4 nr. 1 og av ordningen for tilbørlig aktsomhet fastsatt i artikkel 6.

Artikkel 21

Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 3. mars 2013. Artikkel 6 nr. 2, artikkel 7 nr. 1 og artikkel 8 nr. 7 og 8 får imidlertid anvendelse fra 2. desember 2010.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg, 20. oktober 2010.

For Europaparlamentet For Rådet
J. BUZEK O. CHASTEL
President Formann

Vedlegg

Tømmer og treprodukter i henhold til klassifikasjonen i Den kombinerte nomenklatur fastsatt i vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2658/8710 som denne forordning får anvendelse på

  • – 4401 Ved til brensel i form av stokker, kubber, vedtrær, kvister, kvistbunter eller liknende; tre i form av fliser eller spon; sagflis og treavfall, også agglomerert til briketter, pelleter eller liknende former

  • – 4403 Tømmer, også befridd for bark eller splintved eller grovt tilhogd eller tilskåret

  • – 4406 Jernbane- og sporvegssviller av tre

  • – 4407 Trelast saget eller kuttet i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset eller endeskjøtt, av tykkelse over 6 mm

  • – 4408 Plater for finéring (herunder slike fremstilt ved å skjære laminert tre), for kryssfinér eller liknende laminert tre eller trelast, saget i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset, sammenspleiset eller endeskjøtt, av tykkelse høyst 6 mm

  • – 4409 Trelast (herunder usammensatt parkettstav), fortløpende profilert (pløyd, falset, avrundet eller forsynt med fas, staf eller liknende) langs kanter, ender eller flater, også høvlet, pusset eller endeskjøtt

  • – 4410 Sponplater, «oriented strand board» (OSB) og liknende plater (f.eks. «waferboard») av tre eller andre treaktige materialer, også agglomererte med harpikser eller andre organiske bindemidler

  • – 4411 Fiberplater av tre eller andre treaktige materialer, også agglomererte med harpikser eller andre organiske bindemidler

  • – 4412 Kryssfinér, finerte plater og liknende laminert tre

  • – 44130000 Fortettet tre i form av blokker, plater, lister eller profiler

  • – 441400 Trerammer til malerier, fotografier, speil eller liknende gjenstander

  • – 4415 Pakkasser, esker, sprinkelkasser, dunker og liknende emballasje av tre; kabeltromler av tre; lastepaller, kassepaller og andre paller av tre; pallekarmer

  • (Ikke emballasjemateriale som utelukkende brukes som støtte, beskyttelse eller bærer for et annet produkt som bringes i omsetning.)

  • – 44160000 Fat, tønner, kar, baljer og annet bøkkerarbeid samt deler dertil av tre, herunder tønnestaver

  • – 4418 Bygningssnekker- og tømmermannsarbeider, herunder lamellplater med innvendig hulrom (celleplater), sammensatte gulvpaneler og takspon («shingles» og «shakes»), av tre

  • – Masse og papir i henhold til kapittel 47 og 48 i Den kombinerte nomenklatur, med unntak av produkter av bambus og produkter av gjenvunnet materiale (flis og avfall)

  • – 940330, 940340, 94035000, 940360 og 94039030 Møbler av tre

  • – 94060020 Prefabrikkerte bygninger

Fotnoter

1.

EUT C 318 av 23.12.2009, s. 88.

2.

Europaparlamentets holdning av 22. april 2009 (EUT C 184 E av 8.7.2010, s. 145), Rådets holdning ved første behandling 1. mars 2010 (EUT C 114 E av 4.5.2010, s. 17) og Europaparlamentets holdning av 7. juli 2010 (ennå ikke offentliggjort i EUT).

3.

EFT L 242 av 10.9.2002, s. 1.

4.

EUT L 347 av 30.12.2005, s. 1.

5.

EFT L 61 av 3.3.1997, s. 1.

6.

EUT L 41 av 14.2.2003, s. 26.

7.

EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

8.

EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3.

9.

EFT L 144 av 4.6.1997, s. 19.

10.

Rådsforordning (EØF) nr. 2658/87 av 23. juli 1987 om toll- og statistikknomenklaturen og om den felles tolltariff (EFT L 256 av 7.9.1987, s. 1).
Til dokumentets forside