1 Operatørens gjennomgang av høringskommentarene til konsekvensutredningen til Aasta Hansteen
Alstadhaug kommune
Uttalelse:
Lager og verksted for undervannsutstyr i Sandnessjøen
Statoil har vedtatt å etablere lager og verksted for subsea i Sandnessjøen, dette må utredes i konsekvensutredningen. Planen for utbygging og drift må derfor beskrive hvordan valg av subsealøsning vil kunne legge til rette for etablering av en fullverdig subseabase på Helgeland.
Operatørens svar:
Beslutningen om etablering av lager og verksted for undervannsutstyr i Sandnessjøen omfattes ikke av den feltspesifikke konsekvensutredningen for Aasta Hansteen. Grunnen til dette er at denne etableringen ikke er feltspesifikk, men er tenkt å betjene et større område. Statoil vil videreutvikle den vedtatte lager- og verkstedfunksjonen for undervannsutstyr på bakgrunn av aktivitetsbehov. Planen for første utbyggingsfase vil bli utarbeidet i løpet av 2013.
Uttalelse:
Etablering av driftsstøtteenhet i Sandnessjøen
Konsekvensutredningen må ta stilling til etablering av en driftsstøtteenhet i Sandnessjøen. Et sentralt premiss for kommunen og fylkeskommunen er at den petroleumsrettede industrien i fylket skal få styrket sin kontaktflate mot ledelsen av prosjektet og de sentrale innkjøpsfunksjonene i driftsstøtteenhet. Dette oppnås best ved at disse er lokalisert i Nordland. Med etablering av en driftsstøtteenhet som også har innkjøpsfunksjoner i Sandnessjøen, vil en bygge videre på den positive utviklingen i Sandnessjøen og Helgelandsregionen.
Operatørens svar:
Driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen er besluttet lokalisert i Harstad. Samtidig er det besluttet å forsyne Aasta Hansteen ut fra Sandnessjøen. Etter at konsekventutredningen (KU) ble sendt på høring, har Statoil i tillegg besluttet å lokalisere basefunksjoner for lagring og vedlikehold av undervannsutstyr til Sandnessjøen. Forsyningsbasen og basen for undervannsutstyr vil være viktige driftstøtteenheter for Aasta Hansteen. Endelig utforming og organisering av tjenestene til forsyningsbasen og lager og verksted for undervannsutstyr, vil bli vurdert av Statoil Drift Nord sammen med basestøttefunksjoner i Statoil.
Uttalelse:
Lokalisering av vedlikeholds- og modifikasjonskontraktør (V&M)
Alstahaug kommune krever at den forventende driftsstøtteenheten i Sandnessjøen legger til rette for at den kommende engineeringskontrakten legger til rette for at engineeringsarbeidet kan utføres på Helgeland og ikke kun begrenses til den sentrale driftsorganisasjonen.
Operatørens svar:
Valg av V&M-leverandør for et felt i drift gjøres etter en anbudsprosess basert på konkurranse. For Statoils anskaffelsesprosess innen V&M, vil det som hovedregel være et krav at leverandørens prosjektledelse og minst 70 pst. av studie/prosjekteringsaktiviteter lokaliseres med maksimum 45 minutter oppmøtetid fra lokalt driftskontor. Dette har sin begrunnelse i at V&M kontraktør også har et beredskapsformål. Eventuelle underleveranser til V&M kontrakten baserer seg på prinsippet om fri konkurranse.
Uttalelse:
Utforming av kontrakter slik at lokalt og regionalt etablerte bedrifter kan gi tilbud
Alstahaug kommune skriver at det er viktig at kontraktene deles opp slik at det blir mulig for lokalt og regionalt etablerte bedrifter å gi tilbud. En slik strategi vil også kunne være kostnadsbesparende for lisensen, da det muliggjør flere leverandører enn de som opererer internasjonalt.
Operatørens svar:
I store prosjekter setter Statoil ut sine kontrakter til hovedleverandører. Aasta Hansteen-prosjektet har som ambisjon i størst mulig grad å legge til rette for lokale leveranser. Dette vil i stor grad dreie seg om underleveranser til hovedleverandører. Dette vil gi mindre og lokale leverandører mulighet for å konkurrere om leveranser til Aasta Hansteen. For å stimulere til dette har Statoil i regi av Petro Arctic gjennomført flere leverandørmøter hvor lokale leverandører har blitt gitt mulighet til å knytte kontakt med hovedleverandørene.
Uttalelse:
Fraktfrie leveranser til og fra basebyene
For å øke de lokale og regionale ringvirkningene må alle kontrakter prises med leveranse i Sandnessjøen eller Brønnøysund. Eventuell frakt til og fra disse basebyene må være en kostnad som ikke kan belastes lisensen direkte, men være en del av anbudet.
Operatørens svar:
Utforming av kontrakter i Statoil utvikles av selskapets anskaffelsesmiljø og må være i henhold til EU krav om fri konkurranse. Aasta Hansteen-prosjektet har som ambisjon i størst mulig grad å legge til rette for lokale leveranser. Som en del av anskaffelsesprosessen vil derfor insentiver for å fremme lokale leveranser innenfor regelverks rammer, bli vurdert.
Uttalelse:
Utviklingsplan for lokalt og regionalt næringsliv/FoU
Det må lages en utviklingsplan for lokalt og regionalt næringsliv som viser hvordan operatører og hovedkontraktører kan bidra til lokale og regionale ringvirkninger. Herunder bør det lages beskrivelser tilpasset lokalt og regionalt næringsliv av anbudsprosesser og hvordan det skal legges til rette for deltagelse av lokalt og regionalt næringsliv. Det bør også lages en plan for samarbeid med lokal og regional FoU sektor. Personer tilknyttet den lokale driftsstøtteenheten må få ha en sentral rolle i dette arbeidet.
Operatørens svar:
Operatør er opptatt av å skape lokale og regionale ringvirkninger. Dette er nærmere beskrevet i konsekvensutredningens kapittel 11.5. Her inngår blant annet samarbeid med lokale myndigheter for utvikling av næringsliv og FoU. For å styrke lokalt og regionalt næringsliv samt FoU, er Statoil delaktig i leverandørutviklingsprogrammet for Nord-Norge (LUNN) i tillegg til å delta på eiersiden i flere kunnskapsparker og inkubatorer i nord. I tillegg har Aasta Hansteen prosjektet i regi av Petro Arctic gjennomført flere leverandørmøter hvor lokale leverandører har blitt gitt mulighet til å knytte kontakt med hovedleverandørene.
Arbeidsdepartementet
Uttalelse:
Arbeidsdepartementet har lagt saken frem for Petroleumstilsynet og har på bakgrunn av dette ingen merknader til konsekvensutredningen.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert.
Arbeidstilsynet
Uttalelse:
Arbeidstilsynet opplyser at de velger å ikke avgi høringssvar, siden konsekvensutredningen faller utenfor deres myndighetsområde.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert.
Bodø kommune
Uttalelse:
Utredning av Aasta Hansteen som nytt feltsenter
Konsekvensutredningen har ikke utredet de miljømessige og samfunnsmessige konsekvensene ved etablering av et feltsenter på Aasta Hansteen. Dette må utredes. Dersom dette ikke gjøres vil de løsninger som velges for Aasta Hansteen bli bestemmende for nye felt i området. Eventuelle nye utbygginger vil dermed ikke skje utfra helhetlige vurderinger i en åpen prosess men være underlagt løsningen for Aasta Hansteen.
Operatørens svar:
Aasta Hansteen-prosjektet har gjennom fleksible infrastrukturløsninger lagt til rette for mulige nye feltinnfasinger. Siden det er usikkerhet rundt muligheten for videreutvikling, behandler denne konsekvensutredningen utbyggingsløsningen som er til beslutning nå. Imidlertid vil framtidige utbygginger i området få egne konsekvensutredninger når løsningene for disse er definert.
Uttalelse:
Styrking av beredskap
Konsekvensutredningen har ikke utredet overvåking og beredskap. Det må i utredningen fremkomme hvordan Aasta Hansteen kan bidra til å øke kompetansen og beredskapen i forhold til de utfordringer kyststrekningen langs Nordlandskysten nødvendiggjør av oljevernberedskap. Den flytende produksjonsplattformen er tiltenkt å produsere fra flere felt enn Aasta Hansteen. Det er derfor behov for en mer helhetlig gjennomgang også av fremtidige beredskapsbehov i området, basert på plattformens behov og levetid.
Beredskapen må kontret forbedres ved å bygge opp et nasjonalt senter for overvåking og beredskap (oljevernberedskapsbase) i Bodø.
Operatørens svar:
Aasta Hansteen-prosjektet har gjennomført en egen beredskapsanalyse som oppsummeres i konsekvens-utredningenes kapittel 9. De valgte løsningene for beredskap vil inngå i områdeberedskapssystemet som i dag ivaretar installasjonene på Haltenbanken og Norne. Informasjon fra den kontinuerlige radarovervåkningen av havområdene rundt Aasta Hansteen vil overføres til Statoils maritime overvåkingssenter i Bergen. For å styrke systemet tilføres et ekstra beredskapsfartøy lokalisert i nordlig sektor og et ekstra SAR helikopter lokalisert i Brønnøysund. Løsningen vil robustgjøre den totale områdeberedskapen samtidig som Aasta Hansteen får en god løsning. Beredskapsløsningen skal videreutvikles i samarbeid med NOFO, Kystverket, kommunal beredskap og andre relevante aktører.
Uttalelse:
Utforming av kontrakter slik at lokalt og regionalt etablerte bedrifter kan gi tilbud
Bodø kommune påpeker at det er viktig at kontraktene deles opp slik at det blir mulig for lokalt og regionalt etablerte bedrifter å gi tilbud. Videre bør det utredes hvordan Aasta Hansteen kan bidra til å utvikle det petroleumsrettede energimiljø.
Operatørens svar:
I store prosjekter setter Statoil ut sine kontrakter til hovedleverandører. Aasta Hansteen-prosjektet har som ambisjon i størst mulig grad å legge til rette for lokale leveranser. Dette vil i stor grad dreie seg om underleveranser til hovedleverandører. Dette vil gi mindre og lokale leverandører mulighet for å konkurrere om leveranser til Aasta Hansteen. For å stimulere til dette har Statoil i regi av Petro Arctic gjennomført flere leverandørmøter hvor lokale leverandører har blitt gitt mulighet til å knytte kontakt med hovedleverandørene.
Uttalelse:
Utviklingsplan for lokalt og regionalt næringsliv/FoU
Bodø kommune anbefaler at operatør og hovedkontraktører utarbeider en utviklingsplan for å sikre lokalt og regionalt næringsliv ringvirkninger av feltutbyggingen. Det bør lages beskrivelser tilpasset lokalt og regionalt næringsliv av anbudsprosesser og det må legges til rette for deltakelse av lokalt og regionalt næringsliv. Det bør også lages en plan for samarbeid med lokal og regional FoU sektor.
Operatørens svar:
Operatør er opptatt av å skape lokale og regionale ringvirkninger. Dette er nærmere beskrevet i konsekvensutredningens kapittel 11.5. Her inngår blant annet samarbeid med lokale myndigheter for utvikling av næringsliv og FoU. For å styrke lokalt og regionalt næringsliv samt FoU, er Statoil delaktig i leverandørutviklingsprogrammet for Nord-Norge (LUNN) i tillegg til å delta på eiersiden i flere kunnskapsparker og inkubatorer i Nord. I tillegg har Aasta Hansteen prosjektet i regi av Petro Arctic gjennomført flere leverandørmøter hvor lokale leverandører har blitt gitt mulighet til å knytte kontakt med hovedleverandørene.
Uttalelse:
Innkjøpspersonell må lokaliseres i Bodø
Det bør ansettes innkjøpspersonell fra operatør og hovedkontraktør i industrifylket Nordland lokalisert i Bodø for å bidra til oppbygging av kompetanse hos lokalt og regionalt næringsliv om hva som forventes av leverandører.
Operatørens svar:
Styrking av innkjøpsorganisasjon vurderes alltid etter behov. For å få full effekt av tjenesten er det normale at personellet samlokaliseres med øvrige tjenester i Statoil.
Fiskeridirektoratet (Fdir)
Uttalelse:
Rørledninger bør fjernes ved nedstengning
Fdir viser til kapittel 3.21 i konsekvensutredningen og bemerker at de er skeptiske til dagens praksis hvor rørledninger blir etterlatt på sjøbunnen etter avvikling. Etterlatte rørledninger vil kunne skape hefter for fiske med bunnredskaper, og kan også være til fare for fartøyenes sikkerhet. Fdir ber derfor om at det planlegges med å fjerne rørledningene ved avvikling av anlegget.
Operatørens svar:
Nedstengning og fjerning vil bli utført iht. gjeldende regelverk på nedstengningstidspunktet. Dagens praksis følger føringer som er lagt i St meld nr 47 (1999-2000) om disponering av utrangerte rørledninger og kabler på norsk kontinentalsokkel, samt krav i petroleumsloven. Rørledninger som ikke blir valgt fjernet, vil sikres slik at de ikke representere fare for mulige framtidige aktiviteter. I god tid før nedstengning vil det bli lagt fram en egen avviklingsplan for anleggene.
Uttalelse:
Fiskerier
Fdir bemerker at vassild bør inkluderes som en viktig kommersiell art i Norskehavet og viser til kapittel 4.3.1 i konsekvensutredningen. Blålange derimot kan neppe inkluderes som en av de viktigste kommersielle artene, i og med at det er et forbud mot direktefiske etter blålange. Fdir bemerker videre at snabelueren (Sebastes mentella) har hovedgyteområde langs hele Eggakanten, og vil således ha gytefelt i områder som grenser opp til Aasta Hansteen-feltet.
Fdir viser videre til kapittel 4.3.2 hvor det står at det ikke har vært drevet fiske med bunnredskaper i havområdene omkring Aasta Hansteen de senere år, på grunn av mangel på kommersielt utnyttbare ressurser på det aktuelle havdyp. Fdir informerer om at det er innført en ny forskrift (med virkning fra 1. september 2011) som på generelt grunnlag forbyr fiske med bunnredskaper i områder som er dypere enn 1000 meter. Enkeltfartøy kan imidlertid søke om en spesialtillatelse til å fiske med bunnredskaper i disse områdene.
Operatørens svar:
Kommentarene er notert. Dette vil ikke endre konsekvensbildet for Aasta Hansteen-utbyggingen.
Uttalelse:
Sikkerhetssone
Fdir stiller spørsmål ved hvorfor sikkerhetssonen rundt installasjonen skal være på 1250 meter, i og med at sikkerhetssonene vanligvis er på 500 meter ut fra innretningens ytterpunkter.
Operatørens svar:
Det er riktig at sikkerhetssonen ikke vil være på 1250 meter, men 500 m ut fra innretningens ytterpunkter. Sonen vil dimensjoneres i henhold til forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 52 om etablering av sikkerhetssoner.
Uttalelse:
Sikring av fiberoptisk kabel
Fdir kommenterer at det i konsekvensutredningen står at den fiberoptiske kabelen skal dekkes til (ved nedgraving eller steindumping) i områder hvor det foregår bunntråling. Fdir vil presisere at fiskeriene er dynamiske, og aktivitetsmønsteret kan endres over tid. Fdir ber derfor om at hele kabelen blir forsvarlig sikret, slik at det ikke oppstår skade, verken på trålutstyr eller på selve kabelen.
Operatørens svar:
Operatøren bekrefter at den fiberoptiske kabelen vil bli forsvarlig sikret i havdyp ned til 800 m med nedgravning eller tildekking med stein. Basert på evaluering av fiskeriaktiviteten i området, vil ikke undervannsinstallasjoner på større dyp enn ned til 800 meter bli sikret mot bunntråling. Det vises for øvrig til Fiskeridirektoratets kommentarer til utredningsprogrammet for Aasta Hansteen.
Harstad kommune
Uttalelse:
En høyere andel av driftsorganisasjons oppgaver bør løses i Harstad
Harstad kommune mener at Statoil ved oppstart av Aasta Hansteen skal ha som målsetting at 90 pst. av driftsorganisasjonen er plassert i Harstad.
Operatørens svar:
Kapittel 11 i KU oppsummerer en egen studie av samfunnsmessige konsekvenser. Når studiet antyder fordelingen av aktiviteter mellom den lokale driftsorganisasjonen i Harstad og øvrige enheter i selskapet, baseres dette på grove estimater. Operatør ønsker å presisere at all normal drift og vedlikeholdsaktivitet vil støttes fra den lokale driftsorganisasjonen. Denne modellen er lik for alle driftsenhetene i selskapet. Imidlertid er det funnet hensiktsmessig å løse oppgaver med høy kompleksitet og lav frekvens i felles støtteenheter for alle felt i drift. Behovet for tilført støtte fra øvrige deler av selskapet og industrien forøvrig varierer over feltets levetid, noe som gjør det vanskelig å estimere disse bidragene med stor nøyaktighet.
Uttalelse:
Videreføring av kontraktstrategien for vedlikehold og modifikasjon (V&M) på Norneskipet til Aasta Hansteen
Harstad kommune mener at det er svært viktig at Statoil som operatør viderefører kontraktstrategien for vedlikehold og modifikasjon på Norneskipet til Aasta Hansteen. Dette vil styrke det etablerte miljøet innenfor V&M Engineering i byen slik at dette vil nærme seg kritisk masse.
Operatørens svar:
Operatøren noterer seg synspunktet. Dette vil bli vurdert når kontrakttildeling for vedlikehold og modifikasjon finner sted.
Uttalelse:
Ringvirkninger i Harstad og på Helgeland fra vedlikehold- og modifikasjonsarbeid (V&M) knyttet til Aasta Hansteen
Det må synliggjøres hvilke effekter videreføring av kontraktstrategien for vedlikehold og modifikasjon på Norneskipet til Aasta Hansteen vil få for underleverandører til kontrakten fra hele Nord-Norge og spesifikt Helgeland. Dette igjen bør synliggjøres i tabell 11.2 som verdiskaping i Harstad.
Under synliggjøringen av sysselsettingseffekter mangler det en refleksjon av effekter V&M kontrakter med underleveranser gir i sysselsettingseffekter. Dette må synliggjøres både gjennom en økning i Harstad i forhold til V&M Engineering og fra Helgeland i forhold til underleveranser til denne kontrakten.
Operatørens svar:
Regionale og lokale ringvirkninger har blitt utredet i en egen studie og oppsummeres i konsekvensutredningens kapittel 9. Estimatene som fremkommer her er basert på erfaringer fra felt i drift. Før en har trukket erfaringer med anleggets driftsstabilitet er det for tidlig å gi mer nøyaktige anslag.
Uttalelse:
Lokalisering av vedlikeholds- og modifikasjonskontraktør (V&M) og bruk av underleverandører fra Nord-Norge
For leverandør til kontrakt for vedlikehold og modifikasjon (V&M) til Aasta Hansteen vil det bli stilt krav om tilstedeværelse i Harstad og at kontraktvinner legger til rette for bruk av underleverandører fra Nord-Norge.
Operatørens svar:
Valg av V&M-leverandør for et felt i drift gjøres etter en anbudsprosess basert på konkurranse. For Statoils anskaffelsesprosess innen V&M, vil det som hovedregel være et krav at leverandørens prosjektledelse og minst 70 pst. av studie/prosjekteringsaktiviteter lokaliseres med maksimum 45 minutter oppmøtetid fra lokalt driftskontor. Dette har sin begrunnelse i at V&M kontraktør også har et beredskapsformål. Eventuelle underleveranser til V&M-kontrakten baserer seg på prinsippet om fri konkurranse.
Uttalelse:
Innkjøpsfunksjon i Harstad
Statoil må etablere fast tilstedeværelse fra strategiske anskaffelser i Statoil i Harstad.
Operatørens svar:
Aasta Hansteen vil benytte Statoils etablerte anskaffelsesstrategi med sentrale anskaffelser i kombinasjon med de lokalt tilstedeværende funksjonene for strategiske anskaffelser i Harstad.
Havforskningsinstituttet (HI)
Uttalelse:
Påvirkning på Røstrevet fra spredning av borekaks
Havforskningsinstituttet skriver at de i sitt forslag til utredningsprogram ba om at konsekvensutredningen burde sørge for at strømforholdene i området er tilstrekkelig kjent for å kunne beregne realistisk spredning av borekakset spesielt med tanke på at et av verdens største dypvannskorallrev, Røstrevet, ligger rett nord for Aasta Hansteen. I konsekvensutredningen er strømforholdene bare omtalt i generelle vendinger og det er derfor vanskelig å vurdere presisjon på modelleringsresultatene.
Operatørens svar:
Operatøren vil presisere at Røstrevet ikke ligger rett nord for, men nordøst for Aasta Hansteen, 80 km fra borelokasjonen. Når det gjelder spredning av borekaks, snakker vi om et område som strekker seg 500 m opp til 2 km rundt borelokasjon avhengig av strømforhold og mengde borekaks. Røstrevet ligger derfor langt unna influensområdet til Aasta Hansteen.
Uttalelse:
Utslipp av olje i produksjonsvannet
Havforskningsinstituttet påpeker videre at utslipp av olje i produksjonsvannet vil tilsvare ca. 200 kg i tillegg til kjemikalier og at oljeindustrien har som mål null miljøskadelige utslipp på norsk sokkel. Etter Havforskningsinstituttets syn bør en søke å redusere nye utslipp av produsert vann i Norskehavet. Det er derfor viktig slik det slås fast i konsekvensutredningen at operatør vil bruke best mulig teknologi for å redusere utslippene av miljøskadelige stoffer i det produserte vannet.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert. Statoil er opptatt av å etterleve prinsippet om null skadelige utslipp til sjø. Dette prinsippet har derfor også blitt lagt til grunn for valg av metode for håndtering av produsert vann og tredjeparts evalueringer har blitt gjennomført for å identifisere best tilgjengelige teknikker som kan sikre null skadelige utslipp, jf. kapittel 3.16.1 i KU.
Uttalelse:
Vurdering av snabeluer, blåkveite og nordatlantisk hyse i miljørisikoanalysen
Havforskningsinstituttet skriver at risikoanalysene for uhell synes å være i henhold til myndighetene krav. Havforskningsinstituttet skriver videre at det i vurderingen av miljørisiko blir oppgitt at det er ingen beregnet sannsynlighet for tap av 1 pst. årsklasse-rekrutter av sild og torsk, gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning. Havforskningsinstituttet skriver at dette er ikke uventet da driftsbanen til et eventuelt utslipp i stor grad vil spre seg nordøstover utenfor sokkelen. I disse områdene er det ikke gyting av sild og torsk, men derimot gyteaktivitet av andre arter som snabeluer, blåkveite og nordatlantisk hyse. Havforskningsinstituttet stiller spørsmål ved om disse har blitt tatt med i vurderingen?
Operatørens svar:
Modelleringsdata for bruk i miljørisikoberegninger foreligger for torsk og sild i Norskehavet. Det er ikke THC konsentrasjoner >100 ppb (effektgrense for fiskeegg og larver) i vannsøylen for verken overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen (både høyaktivitetsår og normalt produksjonsår) i noen sesonger. Influensområdene på overflaten (fra både overflate og sjøbunnsutblåsning) fra Aasta Hansteen er relativt små i utstrekning og med lave oljemengder (noe som skyldes de lave ratene og stort dyp).
De tre artene HI nevner (snabeluer, blåkveite og nordatlantisk hyse) har gyteområder som strekker seg over store geografiske områder i Norskehavet og Barentshavet. Dette er arter som gyter pelagisk. Da det ikke er THC-konsentrasjoner over effektgrensen for fisk i analysen, er ikke disse artene vurdert i analysen.
Uttalelse:
Påvirkning på Røstrevet som følge av en utblåsning
Havforskningsinstituttet viser også til figur 9-2 som viser influensområdet ved en utblåsning nede ved bunnen. Siden influensområdet går rett ved Røstrevet, som regnes som en at de største forekomstene av dypvannskoraller i verden, savner Havforskningsinstituttet en spesifikk uttalelse og vurdering av mulig påvirkning på denne forekomsten.
Operatørens svar:
Aasta Hansteen feltet er i all hovedsak et gassfelt. I et utblåsningsscenario består muligheten for utslipp av mindre rater av kondensat. Skulle lekkasjen oppstå ved overflaten vil mye av kondensatet fordampe veldig raskt og pga sin lave tetthet ikke synke ned i vannsøylen. Kondensatet har en kort levetid på sjøen. Det vil ikke danne tunge olje/emulsjonsaggregater som kan synke ned til havbunnen. Ved et sjøbunnsutslipp vil kondensatet pga sin lave tetthet raskt stige opp til overflaten og mye vil løses opp og fordampes.
Uttalelse:
Feil illustrasjon i figur 9-1
Havforskningsinstituttet påpeker at figur 9-1 og figur 9-2 synes å være identiske og at det kan se ut som figuren som skulle vise influensområdene (sannsynlighet for treff av olje i 10x10 km ruter) mangler.
Operatørens svar:
Operatør beklager at figur 9-1 viser feil illustrasjon. Det henvises til figur 3-1 i underlagsrapporten «Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akuttforurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet» som viser korrekt illustrasjon av sannsynlighet for treff av olje i 10x10 km sjøruter gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning.
Helgeland Regionråd
Uttalelse:
Helgeland Regionråd slutter seg til høringsuttalelsen til Olje- og gassnettverk Helgeland.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert. Det vises til svar til Olje- og gassnettverk Helgeland.
Industri Energi
Uttalelse:
En høyere andel av driftsorganisasjons oppgaver bør løses i Harstad
Industri Energi skriver at de registrer at hele 35 pst. av driftsorganisasjonen ikke går til Harstad. Industri Energi opplever dette som både lite hensiktsmessig og utradisjonelt. Industri Energi forutsetter at den nordlige landsdelen vil oppleve en økning av petroleumsaktivitet og forventer at dette vil medføre en styrking av lokale aktører innenfor drift, vedlikehold og modifikasjoner. Videre krever Industri Energi en utvidet basedriftsfunksjon på Helgeland.
Operatørens svar:
Kapittel 11 i KU oppsummerer en egen studie av samfunnsmessige konsekvenser. Når studiet antyder fordelingen av aktiviteter mellom den lokale driftsorganisasjonen i Harstad og øvrige enheter i selskapet, baseres dette på grove estimater. Operatør ønsker å presisere at all normal drift og vedlikeholdsaktivitet vil støttes fra den lokale driftsorganisasjonen. Denne modellen er lik for alle driftsenhetene i selskapet. Imidlertid er det funnet hensiktsmessig å løse oppgaver med høy kompleksitet og lav frekvens i felles støtteenheter for alle felt i drift. Behovet for tilført støtte fra øvrige deler av selskapet og industrien forøvrig varierer over feltets levetid, noe som gjør det vanskelig å estimere disse bidragene med stor nøyaktighet.
Uttalelse:
Lugarkapasitet på Aasta Hansteen
Industri Energi peker på at Aasta Hansteen er første installasjonen i dette området, og vil være et felt med lang levetid, og fungere som et knutepunkt for fremtidige felt i samme område. Erfaringsmessig medfører dette forlenget levetid og behov for ombygginger i feltets senere fase. Med dette vil derfor behovet for lugarkapasitet øke.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert. Ved dimensjonering av boligkvarteret er det gjennomført en grundig vurdering og avveining av behov for sengeplasser mot vekt- og plasskapasitet på plattformen. Operatør vil velge løsninger som ligger innenfor eksiterende regelverk. I tillegg er plattformen forberedt for sammenkobling med flotell (egen boligplattform) som kan brukes ved behov.
Uttalelse:
Kraftforsyning
Industri Energi syns det er fornuftig og riktig både med tanke på kraftsituasjonen på land og miljø at en velger en løsning basert på gassturbiner og gjenvinning av varme offshore.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert.
Uttalelse:
Fjernstyring av kontrollrom fra land
Industri Energi ser ikke at løsning for kontrollrom er omtalt i konsekvensutredningen. Industri Energi ønsker i alle tilfelle å understreke at de tar totalt avstand fra en eventuell løsning som innebærer fjernstyring av sikkerhets- og beredskapsrelevante avgjørelser, da dette innebærer en klar svekkelse av sikkerheten.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert. Prosjektløsningen som er utarbeidet for kontrollrommet på plattformen er basert på kontinuerlig bemanning.
Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif)
Uttalelse:
Generelt
KLIF finner at de miljømessige konsekvensene ved den planlagte utbyggingen i hovedsak er godt utredet.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert.
Uttalelse:
Utredning av annet utbyggingskonsept som muliggjør elektrifisering fra land
Klif skriver at de antar at dersom operatør hadde valgt sirkulær FPSO (som Goliat), ville kabelteknologi være tilgjengelig. Klif skriver videre at det ikke framgår hvorvidt det er regnet tiltakskostnader for elektrifisering av en slik plattform, men det framgår at konseptet uansett ble valgt bort pga høy investering. Dette alternativet bør etter Klifs vurdering belyses nærmere før beslutning tas.
Operatørens svar:
Flyterløsningen på Goliat og Spar-løsningen på Aasta Hansteen er begge geostasjonære og konseptuelt like utfordrende å elektrifisere. Imidlertid er avstanden fra land og det store havdypet på Aasta Hansteen en vesentlige større utfordring teknisk og økonomisk enn på Goliat.
Statoil vil anvende kraft fra land der dette gir den beste løsningen totalt sett. Elektrifisering er utredet gjennom omfattende studier og er basert på gjeldende myndighetskrav. Det ble tidlig klart og avdekket gjennom studiene at elektrifisering fra land hadde åpenbart manglende økonomisk lønnsomhet i forhold til miljøgevinst. Hovedårsaker til den høye tiltakskostnaden er lang avstand fra land, stort havdyp og lavt kraftbehov. Plattformen vil imidlertid ha plass og vektreserver til prosessering av tilleggsreserver. Dette kan prioriteres brukt til fremtidig elektrifisering fra land, men vil da kunne gå på bekostning av plattformens evne til prosessering av tilleggsreserver.
Uttalelse:
Direktedrevet kontra elektriskdrevet gasskompressor
Klif skriver videre at det framgår at eksportgasskompressoren skal være direktedrevet framfor å være elektrisk drevet fordi dette gir den mest energioptimale løsningen. Klif vil påpeke at plattformen dermed ikke blir tilrettelagt for eventuell senere elektrifisering. Uten at vi i dag kan vurdere om elektrifisering vil være aktuelt på et senere tidspunkt, mener Klif at den energimessige fordel/ulempe ved direktedrevet gasskompressor i forhold til elektriskdrevet gasskompressor må belyses før beslutning tas.
Operatørens svar:
Det er gjennomført en vurdering av elektrisk drevet kompressor. Den viktigste årsaken til at dette ikke er valgt, er økt utstyrsvekt på plattformen med tilhørende økning i kostnader. Skulle Aasta Hansteen på et senere tidspunkt bli elektrifisert, vil det være gjennomførbart å erstatte driveren for gasskompressor med en elektrisk driver.
Uttalelse:
Utslipp av VOC
Det framgår ikke hvor store mengder VOC fra kondensatlagertankene som går til utslipp ved en gjenvinningsgrad på 98,5 pst. Det er derfor vanskelig å vurdere om løsningen vil være tilfredsstillende. Klif forutsetter at dette klargjøres i søknaden om utslippstillatelse. Ved vurdering av VOC gjenvinningstiltak for lasting til tankere forutsetter Klif at det tilrettelegges for bruk av beste tilgjengelige teknikker.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning. Operatør vil gjennomføre beregninger av totale utslippsmengder av VOC grunnet tapt regularitet i VOC-gjenvinningsanlegget. Dette vil spesifiseres i utslippssøknaden for drift. Når det gjelder valg av VOC-gjenvinningstiltak for lasting av olje vil dette være basert på BAT-vurderinger for i størst mulig grad å minimere utslipp til luft.
Uttalelse:
Utslipp til sjø
Klif anser utslipp til sjø som tilfredsstillende utredet for de størrelser som er lagt til grunn.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert.
Uttalelse:
Sårbare habitater
Klif merker seg at det skal letes etter alternative traseer som ikke kommer i konflikt med sårbare habitater.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert. Operatøren bekrefter at videre havbunnskartlegging vil bli gjennomført som beskrevet i konsekvensutredningen.
Uttalelse:
Boring og borekaks
Planlagt borestrategi med bruk av vannbasert borevæske og utslipp til sjø, vurderes som en mulig løsning når det ikke er funnet koraller eller andre sårbare habitater i utslippets influensområde.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert.
Kristiansund omegn og vekst (Kom vekst)
Uttalelse:
Beregnet kostnadseffektivitet knyttet til valg av forsyningsbasens lokalisering
Kom vekst referer til punkt 3.2.2 i lokaliseringsstudien og skriver at det virker som om differansen i transportkostnadene kun er målt for forsyningsfartøy ut fra hhv Kristiansund og Sandnessjøen, der kostnadene for transport av utstyr og forsyninger for en lengre distanse på nærmere 60 mil mellom Kristiansund og Sandnessjøen ikke er inkludert. Det inkluderer heller ikke veibelastning, forurensning og økt eksponering for skade på materiell. Kom vekst skriver at de forutsetter at dette skal inngå i en samlet forretnings- og samfunnsmessig vurdering.
Operatørens svar:
Den utførte beregningen for forsyningskjeden viser at det desidert største kostnadselementet for logistikktjenestene er knyttet til transporten mellom base og feltinstallasjonene. I det totale regnskapet for logistikk, utgjør ikke kostnadsforskjellene for ulik innfraktsavstand til basene et stort nok kostnadselement til å endre kostnadsanalysens konklusjon.
Uttalelse:
Petroleumsvirksomhet i Kristiansundregionen
Kom vekst skriver videre at petroleumsmiljøet i Kristiansundsregionen er av et betydelig større omfang enn beskrevet i Agenda Kaupangs rapport side 27 i punkt 3.2.3. Her oppgis 200 i oljevirksomhet og kun 400 til leveranser til denne. Videre skriver Kom vekst at Møreforsking beregnet i 2008 at det for Kristiansund og Averøy var 2.300 årsverk direkte knyttet til olje- og gassvirksomheten. Bare på Vestbase er det 600 årsverk, og i tillegg kommer de store engineeringsselskapene og 3 andre offshorerettede industriområder. I tillegg er det betydelig virksomhet i kommuner i nærområdet.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert.
Uttalelse:
Robustgjøring av eksisterende subseamiljø
Kom vekst skriver at det er flott at Statoil ønsker å bygge opp subsea lager og vedlikehold i Sandnessjøen, men at det ikke må undervurderes at spesialiserte tjenester innenfor bransjen (eksempelvis subsea vedlikehold med mer) er avhengig av et kvalifisert leverandørnett, generell kompetanse og ikke minst volum. Subseamiljøet i Kristiansund er robust, men fremstår fortsatt som under utvikling, selv etter 15 års utvikling, og vi mener det bør vurderes om ikke robustgjøring av eksisterende subseamiljø i regionen (hvor Kristiansund inngår) bør vektlegges både utfra samfunnsmessige konsekvenser, men også operasjonelt og bedriftsøkonomisk. Kom vekst skriver videre at rapporten oppgir at det er «få og antatt nokså vedlikeholdsfrie brønner», men oppgir samtidig driftssituasjon for et normalår har behov for brønnvedlikehold for kr 112 mill og vedlikehold av undervannsanlegg til kr 56 mill.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert. Statoil har besluttet å lokalisere basefunksjoner for lagring og vedlikehold av undervannsutstyr til Sandnessjøen. Endelig utforming og organisering av disse tjenestene vil vurderes av Statoil Drift Nord sammen med basestøttefunksjoner i Statoil.
Uttalelse:
Bruk av regionale aktører fra Midt-Norge
Kom vekst ber om at Statoil vurderer å nyttiggjøre seg hele den regionale leverandør- og serviceindustrien som er bygget opp i Midt-Norge, spesielt innen områder der det ikke er tilstrekkelige tilbud. Kom vekst forventer at tilbudet i Kristiansundsregionen i forhold til spesielle basefunksjoner eller modifikasjonsoppgaver, spesielt i forhold til vedlikehold av tyngre vedlikehold av subseautstyr, blir vurdert i KU.
Operatørens svar:
Drift av infrastrukturene til havs krever omfattende støtte fra land. Oppgavens størrelse og kompleksitet kombinert med kapasitet og leveransedyktighet vil alltid være en del av beslutningsvurderingen når oppdrag tildeles. Følgelig vil alle kompetansemiljøer som er kjente for Statoil kunne bli aktuelle for tjenesteleveranser.
Kystverket
Uttalelse:
Kystverket konstaterer at det er produksjon av gass og kondensat som er aktuelt og oljeforurensning derfor er lite aktuelt i større mengder. Kystverket har derfor ingen kommentarer til høringen.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert.
Miljøverndepartementet (MD)
Uttalelse:
Utredning av annet utbyggingskonsept som muliggjør elektrifisering fra land
Miljøverndepartementet mener det er uheldig at det ikke er redegjort for et annet konsept som lar seg kombinere med en løsning med kraft fra land. Miljøverndepartementet mener det generelt bør legges til rette slik at senere løsning med kraft fra land kan gjennomføres hvis forholdene ellers ligger til rette for det.
Operatørens svar:
Statoil vil anvende kraft fra land der dette gir den beste løsningen totalt sett. Elektrifisering er utredet gjennom omfattende studier og er basert på gjeldende myndighetskrav. Det ble tidlig klart og avdekket gjennom studiene at elektrifisering fra land hadde åpenbart manglende økonomisk lønnsomhet i forhold til miljøgevinst. Hovedårsaker til den høye tiltakskostnaden er lang avstand fra land, stort havdyp og lavt kraftbehov. Plattformen vil imidlertid ha plass og vektreserver til prosessering av tilleggsreserver. Dette kan prioriteres brukt til fremtidig elektrifisering fra land, men vil da kunne gå på bekostning av plattformens evne til prosessering av tilleggsreserver.
Nordland fylkeskommune
Uttalelse:
Utredning av Aasta Hansteen som feltsenter
Fylkestinget i Nordland mener at konsekvensutredningen i større grad må redegjøre for de miljømessige og samfunnsmessige konsekvensene ved etablering av et nytt feltsenter på Aasta Hansteen. Dersom dette ikke gjøres vil de løsninger som velges for eventuelle nye felt i området i for stor grad bestemmes av utbyggingsløsningen for Aasta Hansteen-feltet. Om en slik områdevurdering ikke gjøres vil eventuelle nye utbygginger ikke kunne gjøres ut i fra helhetsvurderinger, men være prisgitt løsningen for Aasta Hansteen feltet uten at dette på forhånd har vært underlagt en åpen prosess.
Operatørens svar:
Aasta Hansteen prosjektet har gjennom fleksible infrastrukturløsninger lagt til rette for mulige nye feltinnfasinger. Siden det er usikkerhet rundt muligheten for videreutvikling, behandler denne konsekvensvurderingen utbyggingsløsningen som er til beslutning nå. Imidlertid vil framtidige utbygginger i området få egne konsekvensutredninger når løsningene for disse er definert.
Uttalelse:
Høy tiltakskostnad er ikke alene god nok grunn til ikke å velge elektrifisering
Fylkestinget i Nordland presiserer at det i høringsuttalelsen til programmet for konsekvensutredning ble vektlagt at elektrifisering av feltet skulle utredes som alternativ. Dette vil kunne medføre lavere klimagassutslipp. Fylkestinget i Nordland mener der er uhensiktsmessig å anse alene høye tiltakskostnader som tilstrekkelig grunnlag for å fravelge elektrifisering.
Operatørens svar:
Synspunktet er notert. Statoil vurderer, som påkrevd av myndighetene, elektrifisering for alle nye utbygginger og større endringer av virksomhet på norsk sokkel. Kraft fra land vil anvendes der dette gir den beste løsningen totalt sett. Svært ofte er det høye kostnader som gjør at det ikke er forsvarlig å gå for elektrifiseringsløsninger.
Uttalelse:
Naturmangfoldloven
Fylkestinget i Nordland påpeker at en vurdering av utbyggingen opp mot naturmangfoldlovens prinsipper ikke nevnes eksplisitt i konsekvensutredningen. Fylkestinget i Nordland oppfordrer til at dette gjøres.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert. I henhold til naturmangfoldloven skal beslutninger om utbygging baseres på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan et planlagt tiltak påvirker dette. Det skal gjøres en vurdering av den samlede belastningen som naturmangfoldet blir, eller vil bli, utsatt for. Videre skal det legges vekt på miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikker og lokalisering (kapittel 4-10 i KU). Disse prinsippene er etter operatørens oppfatning lagt til grunn selv om de ikke nevnes eksplisitt i konsekvensutredningen.
Uttalelse:
Nye havbunnskart
Nye havbunnskart for Nordland VI, basert på MAREANOs kartlegging i 2011-2012, har blitt publisert i september 2012. Fylkestinget i Nordland ber om at disse også legges til grunn for konsekvensutredningen.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert. Statoil tilstreber generelt å legge nyeste informasjon til grunn i konsekvensutredninger. I dette tilfellet var den aktuelle informasjonen ikke publisert på det tidspunktet konsekvensutredningen ble sendt på høring.
Uttalelse:
Lager og verksted for undervannsutstyr i Sandnessjøen
Planen for utbygging og drift må i større grad vektlegge hvordan valg av subsealøsning i tilknytning til Aasta Hansteen vil kunne legge til rette for etablering av en fullverdig subseabase på Helgeland. Statoil har vedtatt å etablere lager og verksted for subsea i Sandnessjøen, disse funksjonene skal også utredes i konsekvensutredningen.
Operatørens svar:
Beslutningen om etableringen av lager og verksted for undervannsutstyr i Sandnessjøen omfattes ikke av den feltspesifikke konsekvensutredningen for Aasta Hansteen. Grunnen til dette er at denne etableringen ikke er feltspesifikk, men er tenkt å betjene et større område. Statoil vil videreutvikle den vedtatte lager- og verkstedfunksjonen for undervannsutstyr på bakgrunn av aktivitetsbehov. Planen for første utbyggingsfase vil bli utarbeidet i løpet av 2013.
Uttalelse:
Etablering av driftstøtteenhet i Sandnessjøen
Konsekvensutredningen må ta stilling til etablering av en driftsstøtteenhet i Sandnessjøen. Med etablering av en driftsstøtteenhet som også har innkjøpsfunksjoner og engineering i Sandnessjøen, vil en bygge videre på den positive utviklingen Sandnessjøen og Helgelandsregionen har hatt som petroleumsprovins de siste årene. En vil da kunne benytte seg av det miljøet og den infrastrukturen som allerede er bygget opp der, og styrke og videreutvikle det.
Operatørens svar:
Driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen er besluttet lokalisert i Harstad. Samtidig er det besluttet å forsyne Aasta Hansteen ut fra Sandnessjøen. Etter at KU ble sendt på høring, har Statoil i tillegg besluttet å lokalisere basefunksjoner for lagring og vedlikehold av undervannsutstyr til Sandnessjøen. Forsyningsbasen og basen for undervannsutstyr vil være viktige driftstøtteenheter for Aasta Hansteen. Endelig utforming og organisering av tjenestene til forsyningsbasen og lager og verksted for undervannsutstyr, vil bli vurdert av Statoil Drift Nord sammen med basestøttefunksjoner i Statoil.
Uttalelse:
Utforming av kontrakter slik at lokalt og regionalt etablerte bedrifter kan gi tilbud
Fylkestinget i Nordland mener at det er viktig å dele opp vedlikeholds- og modifikasjonskontraktene slik at det blir mulig for lokalt og regionalt etablerte bedrifter å gi tilbud.
Operatørens svar:
I store prosjekter setter Statoil ut sine kontrakter til hovedleverandører. Aasta Hansteen-prosjektet har som ambisjon i størst mulig grad å legge til rette for lokale leveranser. Dette vil i stor grad dreie seg om underleveranser til hovedleverandører. Dette vil gi mindre og lokale leverandører mulighet for å konkurrere om leveranser til Aasta Hansteen. For å stimulere til dette har Statoil i regi av Petro Arctic gjennomført flere leverandørmøter hvor lokale leverandører har blitt gitt mulighet til å knytte kontakt med hovedleverandørene.
Uttalelse:
Lokalisering av vedlikeholds- og modifikasjonskontraktør (V&M)
Krav om lokal tilstedeværelse for engineering må ikke begrenses til nærhet til den sentrale driftsorganisasjonen. Fylkestinget i Nordland forutsetter at lokal tilstedeværelse betyr nærhet til sentrale funksjoner på Helgeland.
Operatørens svar:
Valg av V&M-leverandør for et felt i drift gjøres etter en anbudsprosess basert på konkurranse. For Statoils anskaffelsesprosess innen V&M, vil det som hovedregel være et krav at leverandørens prosjektledelse og minst 70 pst. av studie/prosjekteringsaktiviteter lokaliseres med maksimum 45 minutter oppmøtetid fra lokalt driftskontor. Dette har sin begrunnelse i at V&M kontraktør også har et beredskapsformål. Eventuelle underleveranser til V&M kontrakten baserer seg på prinsippet om fri konkurranse.
Uttalelse:
Bidrag fra Aasta Hansteen til utvikling av petroleumsrettede engineeringsmiljø i Nordland.
Det bør utredes hvordan Aasta Hansteen kan bidra til å utvikle petroleumsrettede engineeringsmiljø både på Helgeland og i andre regioner i fylket.
Operatørens svar:
For å stimulere til dette har Statoil i regi av Petro Arctic gjennomført flere leverandørmøter hvor lokale leverandører har blitt gitt mulighet til å knytte kontakt med hovedleverandørene.
Uttalelse:
Utviklingsplan for lokalt og regionalt næringsliv/FoU
Fylkestinget i Nordland mener at det bør lages en utviklingsplan for lokalt og regionalt næringsliv som viser hvordan operatører og hovedkontraktører kan bidra til lokale og regionale ringvirkninger. Herunder bør det lages beskrivelser tilpasset lokalt og regionalt næringsliv av anbudsprosesser og hvordan det skal legges til rette for deltagelse av lokalt og regionalt næringsliv. Det bør også lages en plan for samarbeid med lokal og regional FoU-sektor.
Operatørens svar:
Operatør er opptatt av å skape lokale og regionale ringvirkninger. Dette er nærmere beskrevet i konsekvensutredningens kapittel 11.5. Her inngår blant annet samarbeid med lokale myndigheter for utvikling av næringsliv og FoU. For å styrke lokalt og regionalt næringsliv samt FoU, er Statoil delaktig i leverandørutviklingsprogrammet for Nord-Norge (LUNN) i tillegg til å delta på eiersiden i flere kunnskapsparker og inkubatorer i Nord. I tillegg har Aasta Hansteen prosjektet i regi av Petro Arctic gjennomført flere leverandørmøter hvor lokale leverandører har blitt gitt mulighet til å knytte kontakt med hovedleverandørene.
Uttalelse:
Fraktfrie leveranser til og fra basebyene
For å øke de lokale og regionale ringvirkningene må alle kontrakter prises med leveranse i Sandnessjøen eller Brønnøysund. Eventuell frakt til og fra disse basebyene må være en kostnad som ikke kan belastes lisensen direkte, men være en del av anbudet.
Operatørens svar:
Utforming av kontrakter i Statoil utvikles av selskapets anskaffelsesmiljø og må være i henhold til EUs krav om fri konkurranse. Aasta Hansteen prosjektet har som ambisjon i størst mulig grad å legge til rette for lokale leveranser. Som en del av anskaffelsesprosessen vil derfor insentiver for å fremme lokale leveranser innenfor regelverks rammer, bli vurdert.
Uttalelse:
Styrking av beredskap
Fylkestinget i Nordland mener at konsekvensutredningen må utrede beredskap på en grundigere måte enn hva som så langt er gjort. Fylkestinget peker på at Nordland fylkeskommune arbeider med å bygge opp et nasjonalt senter for oljevern i fylket og at det må derfor utredes hvordan Aasta Hansteen kan bidra til å øke kompetansen og beredskapen i fylket sett i forhold til de utfordringene kyststrekningen av Nordland stiller til oljevernberedskap. Den flytende produksjonsplattformen er designet til å kunne ta i mot andre felt enn Aasta Hansteen, det er derfor behov for en mer helhetlig gjennomgang også av framtidige beredskapsbehovene i området basert på plattformens kapasitet og levetid.
Operatørens svar:
Aasta Hansteen-prosjektet har gjennomført en egen beredskapsanalyse som oppsummeres i konsekvens-utredningenes kapittel 9. De valgte løsningene for beredskap vil inngå i områdeberedskapssystemet som i dag ivaretar installasjonene på Haltenbanken og Norne. Informasjon fra den kontinuerlige radarovervåkningen av havområdene rundt Aasta Hansteen vil overføres til Statoils maritime overvåkingssenter i Bergen. For å styrke systemet tilføres et ekstra beredskapsfartøy lokalisert i nordlig sektor og et ekstra SAR helikopter lokalisert i Brønnøysund. Løsningen vil robustgjøre den totale områdeberedskapen samtidig som Aasta Hansteen får en god løsning. Beredskapsløsningen skal videreutvikles i samarbeid med NOFO, Kystverket, kommunal beredskap og andre relevante aktører.
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Uttalelse:
Utredning av Aasta Hansteen som nytt feltsenter
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag mener konsekvensutredningen i større grad må redegjøre for de miljømessige og samfunnsmessige konsekvensene for hele Norskehavsregionen ved etablering av et nytt feltsenter på Aasta Hansteen. Dersom dette ikke gjøres vil de løsninger som velges for eventuelle nye felt i området, bestemmes av utbyggingsløsningen for Aasta Hansteen-feltet. Nye utbygginger vil ikke kunne gjøres ut i fra helhetsvurderinger, men være gitt løsningen for Aasta Hansteen-feltet.
Operatørens svar:
Aasta Hansteen prosjektet har gjennom fleksible infrastrukturløsninger lagt til rette for mulige nye feltinnfasinger. Siden det er usikkerhet rundt muligheten for videreutvikling, behandler denne konsekvensvurderingen utbyggingsløsningen som er til beslutning nå. Imidlertid vil framtidige utbygginger i området få egne konsekvensutredninger når løsningene for disse er definert.
Uttalelse:
Høy tiltakskostnad er ikke tilstrekkelig for å fravelge elektrifisering
Det er uhensiktsmessig å anse kun høye tiltakskostnader som tilstrekkelig grunnlag for å fravelge elektrifisering. Sentrale myndigheter bør vurdere om det skal igangsettes studier for kvalifisering av et kabelsystem for Aasta Hansteen, selv om dette vil kunne kreve betydelige utviklingskostnader og ta noe tid.
Operatørens svar:
Synspunktet er notert. Statoil vurderer, som påkrevd av myndighetene, elektrifisering for alle nye utbygginger og større endringer av virksomhet på norsk sokkel. Kraft fra land vil anvendes der dette gir den beste løsningen totalt sett. Svært ofte er det høye kostnader som gjør at det ikke er forsvarlig å gå for elektrifiseringsløsninger.
Uttalelse:
Etablering av utbyggings- og driftsstøttekontaktenhet i Stjørdal
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag mener Stjørdal ville gitt vel så stor verdiskaping som Harstad og bemerker at Stjørdal er ikke utredet i konsekvensutredningen. Fylkesrådet mener Statoil, må etablere en utbyggings- og driftsstøttekontaktenhet ved Statoil operative senter på Tangen i Stjørdal, slik at den petroleumsrettede industrien i Trøndelag kan få styrket sin kontaktflate mot ledelsen av prosjektet og de sentrale innkjøpsfunksjonene i driftsstøtteenheten som vil sitte i Harstad. Gjennom etablering av en utbyggings- og driftsstøttekontaktenhet i Stjørdal, vil man bygge videre på den positive utviklingen Trøndelag har hatt som petroleumsprovins de siste årene. Man vil dra nytte av det miljøet og den infrastrukturen som allerede er bygget opp her, og styrke og videreutvikle det i et nært samspill med næringslivet i de nordligste fylkene.
Operatørens svar:
Både Stjørdal som mulig lokasjon for driftsorganisasjon og Kristiansund som lokasjon for forsyning og personelltransport har blitt utredet i en egen lokaliseringsstudie for Aasta Hansteen vedlagt KU. Imidlertid ble andre lokasjoner funnet mer egnet for disse oppgavene. Den utløsende begrunnelse i valgprosessen var kost/nytte effekt. Statoils totale driftskonsept på norsk sokkel bygger for øvrig på samarbeid mellom resultatområdene. Flere felles støttefunksjoner er samlet i Stjørdal og vil følgelig måtte betjene felter i øvrige resultatområder.
Uttalelse:
Utforming av kontrakter slik at lokalt og regionalt etablerte bedrifter kan gi tilbud
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag bemerker at det er viktig å dele opp kontraktene slik at det blir mulig for lokalt og regionalt etablerte bedrifter å gi tilbud.
Operatørens svar:
I store prosjekter setter Statoil ut sine kontrakter til hovedleverandører. Aasta Hansteen-prosjektet har som ambisjon i størst mulig grad å legge til rette for lokale leveranser. Dette vil i stor grad dreie seg om underleveranser til hovedleverandører. Dette vil gi mindre og lokale leverandører mulighet for å konkurrere om leveranser til Aasta Hansteen. For å stimulere til dette har Statoil i regi av Petro Arctic gjennomført flere leverandørmøter hvor lokale leverandører har blitt gitt mulighet til å knytte kontakt med hovedleverandørene.
Uttalelse:
Bidrag fra Aasta Hansteen til utvikling av det petroleumsrettede miljø i Trøndelag
Det bør utredes hvordan Aasta Hansteen kan bidra til å utvikle petroleumsrettede miljøer i Trøndelag videre.
Operatørens svar:
En slik utredning er ikke en del av mandatet for Aasta Hansteen-prosjektet. Utbygger er opptatt av å skape ringvirkninger nasjonalt, regionalt og lokalt. Dette er nærmere beskrevet i konsekvensutredningens kapittel 11. Regionalt næringsliv er for Aasta Hansteen definert som næringsliv i Nordland og Troms. Trøndelag er ikke vurdert eksplisitt, men er inkludert som del av nasjonalt næringsliv. Se for øvrig svar på punkt 4 ovenfor.
Uttalelse:
Utviklingsplan for lokalt og regionalt næringsliv
Det bør lages en utviklingsplan for lokalt og regionalt næringsliv som viser hvordan operatøren og hovedkontraktører kan bidra til lokale og regionale ringvirkninger i fylket. Herunder bør det lages beskrivelser tilpasset lokalt og regionalt næringsliv av anbudsprosesser og hvordan det skal legges til rette for deltagelse av lokalt og regionalt næringsliv. Det vil være viktig at Statoil initierer tiltak for potensielle leverandørbedrifter i Nord-Trøndelag fylke med sikte på å øke deres kvalifikasjoner for leveranser til utbyggingsprosjektet samt til drifts- og modifikasjonsleveranser. Dette bør skje i et nært samarbeid med næringslivet og regionale/lokale myndigheter.
Operatørens svar:
Operatør er opptatt av å skape lokale og regionale ringvirkninger. Dette er nærmere beskrevet i konsekvensutredningens kapittel 11.5. Her inngår blant annet samarbeid med lokale myndigheter for utvikling av næringsliv og FoU. For å styrke lokalt og regionalt næringsliv samt FoU, er Statoil delaktig i leverandørutviklingsprogrammet for Nord-Norge (LUNN) i tillegg til å delta på eiersiden i flere kunnskapsparker og inkubatorer i Nord.
I tillegg har Aasta Hansteen prosjektet i regi av Petro Arctic gjennomført flere leverandørmøter hvor lokale leverandører har blitt gitt mulighet til å knytte kontakt med hovedleverandørene.
Uttalelse:
Styrking av beredskap
Beredskap må ivaretas på en grundig måte slik at Aasta Hansteen kan bidra til å øke kompetansen og beredskapen sett i forhold til de utfordringene kyststrekningen fra Nordland til Møre stiller til oljevernberedskap. Den flytende produksjonsplattformen er designet til å kunne ta i mot andre felt enn Aasta Hansteen, det er derfor behov for en mer helhetlig gjennomgang også av framtidige beredskapsbehov i området basert på plattformens kapasitet og levetid.
Operatørens svar:
Aasta Hansteen prosjektet har gjennomført en egen beredskapsanalyse som oppsummeres i konsekvens-utredningenes kapittel 9. De valgte løsningene for beredskap vil inngå i områdeberedskapssystemet som i dag ivaretar installasjonene på Haltenbanken og Norne. For å styrke systemet tilføres et ekstra beredskapsfartøy lokalisert i nordlig sektor og et ekstra SAR-helikopter lokalisert i Brønnøysund. Løsningen vil robustgjøre den totale områdeberedskapen samtidig som Aasta Hansteen får en god løsning. Beredskapsløsningen skal videreutvikles i samarbeid med NOFO, Kystverket, kommunal beredskap og andre relevante aktører.
Norges vassdrags- og energidirektorat
Uttalelse:
Norges vassdrags- og energidirektorat har ingen merknader til konsekvensutredningen.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert.
Oljedirektoratet
Uttalelse:
Oljedirektoratet har ingen har ingen merknader til konsekvensutredningen.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert.
Olje- og gassnettverk Helgeland (OGH)
Uttalelse:
En høyere andel av driftsorganisasjons oppgaver bør løses i Harstad
Driftsorganisasjonen bør ha en større lokal andel (ca. 90 pst.).
Operatørens svar:
Kapittel 11 i KU oppsummerer en egen studie av samfunnsmessige konsekvenser. Når studiet antyder fordelingen av aktiviteter mellom den lokale driftsorganisasjonen i Harstad og øvrige enheter i selskapet, baseres dette på grove estimater. Operatør ønsker å presisere at all normal drift og vedlikeholdsaktivitet vil støttes fra den lokale driftsorganisasjonen. Denne modellen er lik for alle driftsenhetene i selskapet. Imidlertid er det funnet hensiktsmessig å løse oppgaver med høy kompleksitet og lav frekvens i felles støtteenheter for alle felt i drift. Behovet for tilført støtte fra øvrige deler av selskapet og industrien forøvrig varierer over feltets levetid, noe som gjør det vanskelig å estimere disse bidragene med stor nøyaktighet.
Uttalelse:
Lokal driftsenhet på Helgeland
Driftsorganisasjonen bør ha en lokal enhet (ca. 10 pst. av organisasjonen) som gir lokal verdiskapning på Helgeland.
Operatørens svar:
Driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen er besluttet lokalisert i Harstad. Samtidig er det besluttet å forsyne Aasta Hansteen ut fra Sandnessjøen. Etter at KU ble sendt på høring, har Statoil i tillegg besluttet å lokalisere basefunksjoner for lagring og vedlikehold av undervannsutstyr til Sandnessjøen. Forsyningsbasen og basen for undervannsutstyr vil være viktige driftstøtteenheter for Aasta Hansteen. Endelig utforming og organisering av tjenestene til forsyningsbasen og lager og verksted for undervannsutstyr, vil bli vurdert av Statoil Drift Nord sammen med basestøttefunksjoner i Statoil.
Petro Arctic
Uttalelse:
Beskrivelse av SAR helikopter
Petro Arctic skriver at konsekvensutredningen ikke berører stasjonering av SAR-helikopter på basen i Brønnøysund og mener Statoil bør gjennomgå dette nærmere.
Operatørens svar:
For å styrke den felles beredskapsordningen i området har Statoil besluttet å plassere et SAR-helikopter i Brønnøysund. Oppgaven med å tilrettelegge denne tjenesten er lagt til kommende fase i prosjektet.
Uttalelse:
Plassering av innkjøpsfunksjon på Helgeland og i Hammerfest
Petro Arctic påpeker at Statoil i 2008 besluttet å plassere en innkjøper i Harstad og anser det som viktig at Statoil nå plasserer innkjøpsfunksjon også på Helgeland og i Hammerfest.
Operatørens svar:
Statoil har allerede innkjøpsfunksjoner lokalisert i Hammerfest og Harstad. Styrking av innkjøpsorganisasjon vurderes alltid etter behov. For å få full effekt av tjenesten er det normale at personellet samlokaliseres med øvrige tjenester i Statoil. Endelig utforming og organisering av tjenestene til forsyningsbasen og lager og verksted for undervannsutstyr, vil bli vurdert av ledelsen for basestøttefunksjoner i Statoil i samarbeid med Drift Nord.
Uttalelse:
Likebehandling av regionene mhp vedlikeholds- og modifikasjonsleveranse (V&M)
For å sikre lokal tilstedeværelse i kontrakter mener Petro Arctic at det er viktig at Statoil møter dette med egen organisering som også kan bidra til å redusere avvik og responstid. Petro Arctic mener det vil være svært formålstjenlig og viktig for å oppnå de gode estimerte effekter i forhold til regionale leveranser at en slik enhet blir et element i å tilrettelegge for at Statoils V&M-strategi mhp portefølje og lokasjoner likebehandler regionene. Denne strategien påla at arbeid utføres i nærhet av Statoil lokasjoner i Stavanger, Kårstø, Bergen, Stjørdal, Kristiansund, Harstad og Hammerfest. Nå må også Sandnessjøen kunne inkluderes.
Operatørens svar:
Valg av V&M-leverandør for et felt i drift gjøres etter en anbudsprosess basert på konkurranse. For Statoils anskaffelsesprosess innen V&M, vil det som hovedregel være et krav at leverandørens prosjektledelse og minst 70 pst. av studie/prosjekteringsaktiviteter lokaliseres med maksimum 45 minutter oppmøtetid fra lokalt driftskontor. Dette har sin begrunnelse i at V&M-kontraktør også har et beredskapsformål. Eventuelle underleveranser til V&M kontrakten baserer seg på prinsippet om fri konkurranse.
Uttalelse:
Regionale virkninger av baseetablering
Petro Arctic trekker fram at Statoil har en praksis hvor offshorepersonell med fagansvar har landtjeneste hvert 4. år. Petro Arctic mener muligheten for å utføre tjeneste ved en kontorenhet ved basen i tillegg til Aasta Hansteen driftsorganisasjon vil kunne øke fleksibiliteten og effektiviteten til feltets operasjonsgruppe.
En slik, meget begrenset enhet i personell som funksjonsvis er antydet her (8-9 stk.), er en lignende enhet som eksisterer ved Statoils øvrige forsyningsbaser lenger sør i landet, vil meget treffsikkert møte regionens nåværende næringsprofil og leveransepotensial.
Petro Arctic er svært opptatt av at det skapes effekt av de seneste års ressursallokering og strategisk satsing hos leverandørindustrien – særlig mot vedlikehold. Satsingene er gjort i lys av foreliggende signaler og skapte forventninger. En slik enhet vil kunne gi et meget verdifullt bidrag til å oppnå andelen av de regionale leveransene som konkret angis i konsekvensutredningen for Aasta Hansteen, bidra til å utvikle andelen av de regionale leveransene for Norne og for den nordlige landsdels generelle deltagelse i olje- og gassvirksomheten.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert. Endelig utforming og organisering av tjenestene til forsyningsbasen og lager og verksted for undervannsutstyr, vil bli vurdert av Statoil Drift Nord sammen med basestøttefunksjoner i Statoil.
Uttalelse:
En høyere andel av driftsorganisasjons oppgaver bør løses i Harstad
Aasta Hansteen driftsorganisasjon støttet av selskapets områdeledelse i Harstad må ha en større andel av verdiskapningen til driftsorganisasjonen.
Operatørens svar:
Kapittel 11 i KU oppsummerer en egen studie av samfunnsmessige konsekvenser. Når studiet antyder fordelingen av aktiviteter mellom den lokale driftsorganisasjonen i Harstad og øvrige enheter i selskapet, baseres dette på grove estimater. Operatør ønsker å presisere at all normal drift og vedlikeholdsaktivitet vil støttes fra den lokale driftsorganisasjonen. Denne modellen er lik for alle driftsenhetene i selskapet. Imidlertid er det funnet hensiktsmessig å løse oppgaver med høy kompleksitet og lav frekvens i felles støtteenheter for alle felt i drift. Behovet for tilført støtte fra øvrige deler av selskapet og industrien forøvrig varierer over feltets levetid, noe som gjør det vanskelig å estimere disse bidragene med stor nøyaktighet.
Uttalelse:
Lokal driftsenhet på Helgeland
Statoil må tilpasse en mindre andel som lokal verdiskapning på Helgeland. Dette vil gi økt realisme i konsekvensutredningens estimat for regionale ringvirkninger på 3,2 pst. av utbygging og 28 pst. av drift, økt realisme i estimat for regionale sysselsettingsvirkninger samt medføre bedret funksjonalitet og kostnadseffektivitet.
Operatørens svar:
Driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen er besluttet lokalisert i Harstad. Samtidig er det besluttet å forsyne Aasta Hansteen ut fra Sandnessjøen. Etter at KU ble sendt på høring, har Statoil i tillegg besluttet å lokalisere basefunksjoner for lagring og vedlikehold av undervannsutstyr til Sandnessjøen. Forsyningsbasen og basen for undervannsutstyr vil være viktige driftstøtteenheter for Aasta Hansteen. Endelig utforming og organisering av tjenestene til forsyningsbasen og lager og verksted for undervannsutstyr, vil bli vurdert av Statoil Drift Nord sammen med basestøttefunksjoner i Statoil.
Petroleumstilsynet
Uttalelse:
Petroleumstilsynet har ingen merknader til konsekvensutredningen. Se svar fra Arbeidsdepartementet.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert.
Riksantikvaren
Uttalelse:
Kulturminner
Riksantikvaren understreker at en tilfredsstillende kartlegging av eventuelle skipsfunn i forbindelse med leting og utvinning av olje og gass forutsetter gode rutiner for rapportering mellom kulturminneforvaltningen og oljeindustrien. Det er mest hensiktsmessig at tiltakshaver samkjører eventuelle surveys med kulturminneforvaltningen, slik at man unngår å måtte kjøre doble slike. Jo tidligere kulturminneforvaltningen kobles inn i dette arbeidet, jo tidligere vil konflikter med eventuelle kulturminner under vann oppdages og unngås. Kostnadsmessig er dette også i aller høyeste grad den beste løsningen.
Riksantikvaren skriver videre at før det gjøres tiltak på havbunnen, i form av infrastruktur, rørledninger og kabler, samt andre inngrep som for eksempel mudring, graving, spyling eller massedumping, skal forholdet til kulturminner klareres. Det er hensiktsmessig så tidlig som mulig å kontakte kulturminneforvaltningen for å klarlegge om tiltaket vil komme i kontakt med kulturminner under vann.
Riksantikvaren ønsker at grunnlagsdata og resultater forelegges kulturminneforvaltningen for avklaring i forbindelse med både generell- og detaljkartlegging av utbyggingslokaliteten og kabeltraseen. Dette bør gjøres enten det foreligger mistanke om funn av skipsvrak eller ikke. For mest mulig effektiv avklaring kan det være aktuelt å samkjøre kartlegging av områdene med kulturminneforvaltningen, slik at eventuelle krav til kartleggingen kan innarbeides så tidlig som mulig.
Riksantikvaren gjør oppmerksom på at finner av skipsfunn m.m. plikter å melde disse til vedkommende myndighet jf. Kulturminnelovens § 14 tredje ledd.
Operatørens svar:
Statoil vil gjennomføre flere og mer detaljerte undervannskartlegginger i forhold til rørlednings- og kabeltraseer og oppankringsområder ved produksjonsplattform fram til produksjonsstart. Resultater som indikerer kulturminner, og eventuelt underlagsdata i det omfang kulturminneforvaltningen ønsker, vil bli forelagt Riksantikvaren for vurdering. Statoil vil etter produksjonsstart (planlagt 3. kvartal 2017) oversende et notat med oppsummering av undersøkelser og eventuelle funn.
Statens strålevern
Uttalelse:
Generelt
Statens stråleverns generelle inntrykk er at konsekvensutredningen i hovedsak inneholder de elementer som de venter skal bli behandlet i en konsekvensutredning.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert.
Uttalelse:
Nødvendige tillatelser
Statens strålevern viser til kapittel 2.8 i konsekvensutredningen og minner om at det også må søkes om tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer fra Aasta Hansteen installasjonen før feltet settes i produksjon.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert. Operatøren forventer ikke at utslipp av radioaktive stoffer blir en aktuell problemstilling.
Uttalelse:
Produsert sand
Strålevernet viser videre til kapittel 6.3.3 om håndtering av produsert sand og minner om at dersom den produserte sanden også inneholder radioaktive komponenter i et slikt omgang at den samlede spesifikke aktiviteten er over 1 Bq/g, må Statoil ha utslippstillatelse til disse utslippene, og dersom sanden tas til land må den håndteres som radioaktivt avfall.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert. Produsert sand og eventuelle radioaktive komponenter vil behandles iht. Statoils prosedyrer for håndtering av slikt avfall og iht. gjeldende norsk regelverk.
Sør-Helgeland regionråd
Uttalelse:
Sør-Helgeland regionråd støtter opp om høringsuttalelsen fra Olje- og gassnettverk Helgeland /(OGH) og krever at helikopterbasen i Brønnøysund må videreutvikles og styrkes med bl.a. SAR-helikopter for Aasta Hansteen og øvrige felt i Norskehavet utenfor Nordland.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert. Det vises til svar til OGHs uttalelser. Når det gjelder ekstra SAR-helikopteret i områdeberedskapen, er dette besluttet lokalisert i Brønnøysund.
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Uttalelse:
Generelt
Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag mener at konsekvensutredningen dekker vesentlige sider ved de miljømessige konsekvensene ved utbygging av Aasta Hansteen.
Operatørens svar:
Kommentaren er notert.
Uttalelse:
Utredning av Aasta Hansteen som nytt feltsenter
Utbyggingen vil kunne få stor betydning for eventuelle framtidige utbygginger i nordlige deler av Norskehavet og infrastrukturen i Norskehavet. Det er en mangel ved utredningen at man ikke har foretatt en mer helhetlig konsekvensutredning hvor en også ser på konsekvensene for nye utbygginger basert på felt i nærområdet og fremtidige CO2-løsninger.
Operatørens svar:
Konsekvensutredningen for Aasta Hansteen er en feltspesifikk konsekvensutredning. Nye felt i Norskehavet vil imidlertid dekkes av egne konsekvensutredninger.
Det ligger utenfor Aasta Hansteen-prosjektets ansvarsområde og mandat å vurdere CO2-løsninger for eventuelt fremtidige behov. Det bemerkes imidlertid at det finnes ulike løsninger for håndtering av CO2-rik gass avhengig av gassrater, CO2-konsentrasjon, lokasjon av gasskilden etc. slik at denne type vurderinger først bør gjennomføres når det foreligger mer faktuell informasjon.
Uttalelse:
Vurdering av Tjeldbergoddens plass
I de vurderinger som er gjort, mangler fortsatt vurderinger av Tjeldbergoddens plass i dette bildet. Dette vil kunne slå negativt ut for bla Tjeldbergodden, men også fremtidige muligheter for verdiskaping av olje og gassressursene på land i vår landsdel.
Operatørens svar:
Tjeldbergodden/ Haltenpipe er integrert med Åsgard transport som har vært vurdert som et alternativ til NSGI for eksport løsning av gass fra Aasta Hansteen. Vurderingen av Åsgard transport som alternativ er referert til i KU kapittel 3.13. Haltenpipe har alene for liten kapasitet for Aasta Hansteen, og Åsgard transport har ikke tilgjengelighet for Aasta Hansteen før etter 2020 (NSGI KU kap. 3.2). Det refereres for øvrig til Polared KU som har utredet fellesløsninger for gasstransport.
Uttalelse:
Etablering av utbyggings- og driftstøttekontaktenhet i Stjørdal
Statoil som operatør, må etablere en utbyggings- og driftsstøttekontaktenhet ved Statoil operative senter på Tangen i Stjørdal, slik at den petroleumsrettede industrien i Trøndelag kan få styrket sin kontaktflate mot ledelsen av prosjektet og de sentrale innkjøpsfunksjonene i driftsstøtteenheten.
Operatørens svar:
Operatør noterer seg Sør-Trøndelag fylkeskommunes synspunkt. Beslutning om å etablere en utbyggings- og drifsstøttekontaktenhet ved Statoils kontorsted på Stjørdal er ikke en del av mandatet for denne feltspesifikke konsekvensutredningen.
Uttalelse:
Fremtidig elektrifisering
For å bedre mulighetene for elektrifisering fra land bør Olje- og energidepartementet sørge for at det blir igangsatt et utviklingsprosjekt for kabelløsninger til felt som bygges ut med flyter og på store havdyp.
Operatørens svar:
Synspunktet er notert. Kommentaren er rettet til OED.
Uttalelse:
Styrking av beredskap
Beredskapsarbeidet må ivaretas på en grundig måte slik at Aasta Hansteen kan bidra til å øke kompetansen og beredskapen sett i forhold til de utfordringene kyststrekningen fra Nordland til Møre stiller til oljevernberedskap.
Operatørens svar:
Aasta Hansteen-prosjektet har gjennomført en egen beredskapsanalyse som oppsummeres i konsekvens-utredningenes kapittel 9. De valgte løsningene for beredskap vil inngå i områdeberedskapssystemet som i dag ivaretar installasjonene på Haltenbanken og Norne. For å styrke systemet tilføres et ekstra beredskapsfartøy lokalisert i nordlig sektor og et ekstra SAR-helikopter lokalisert i Brønnøysund. Løsningen vil robustgjøre den totale områdeberedskapen samtidig som Aasta Hansteen får en god løsning. Beredskapsløsningen skal videreutvikles i samarbeid med NOFO, Kystverket, kommunal beredskap og andre relevante aktører.
Uttalelse:
Konsekvensutredningsprosess
Fylkesutvalget vil igjen be om at konsekvensutredningsprogrammer og konsekvensutredninger i fremtiden sendes ut til høring fra departementet og ikke fra en part i saken.
Operatørens svar:
Det vises til forskrift til lov om Petroleumsvirksomhet § 22 og § 22a som fastsetter at det er rettighetshaver som skal sende konsekvensutredningsprogram og konsekvensutredning på høring.
Troms fylkeskommune
Uttalelse:
Videreføring av kontraktstrategien for vedlikehold og modifikasjon (V&M) på Norneskipet til Aasta Hansteen
Fylkestinget i Troms mener at det er svært viktig at Statoil som operatør viderefører kontraktstrategien de har for vedlikehold og modifikasjon på Norneskipet også for Aasta Hansteen. Dette vil styrke det etablerte miljøet innenfor V&M Engineering i Harstad slik at det oppnår kritisk masse og en lokal klynge.
Operatørens svar:
Operatøren noterer seg synspunktet. Dette vil bli vurdert når kontrakttildeling for vedlikehold og modifikasjon finner sted.
Uttalelse:
Ringvirkninger i Harstad og på Helgeland fra vedlikehold- og modifikasjonsarbeid (V&M) knyttet til Aasta Hansteen
Fylkestinget i Troms mener at det under synliggjøringen av sysselsettingseffekter mangler en refleksjon av effekter V&M-kontrakter med underleveranser gir i sysselsettingseffekter. Dette må synliggjøres både gjennom en økning i Harstad i forhold til V&M Engineering og fra Helgeland i forhold til underleveranser til denne kontrakten.
Operatørens svar:
Regionale og lokale ringvirkninger har blitt utredet i en egen studie og oppsummeres i konsekvensutredningens kapittel 9. Estimatene som fremkommer her er basert på erfaringer fra felt i drift. Før en har trukket erfaringer med anleggets driftsstabilitet er det for tidlig å gi mer nøyaktige anslag.
Uttalelse:
Lokalisering av vedlikeholds- og modifikasjonskontraktør (V&M) og bruk av underleverandører fra Nord-Norge
For leverandør til kontrakt for vedlikehold og modifikasjon må det bli stilt krav om tilstedeværelse i Harstad. Kontraktvinner må legge til rette for bruk av underleverandører fra Nord-Norge.
Operatørens svar:
Valg av V&M-leverandør for et felt i drift gjøres etter en anbudsprosess basert på konkurranse. For Statoils anskaffelsesprosess innen V&M, vil det som hovedregel være et krav at leverandørens prosjektledelse og studie/prosjekteringsaktiviteter lokaliseres med maksimum 45 minutter oppmøtetid fra lokalt driftskontor. Dette har sin begrunnelse i at V&M kontraktør også har et beredskapsformål. Eventuelle underleveranser til V&M-kontrakten baserer seg på prinsippet om fri konkurranse.
Uttalelse:
Innkjøpsfunksjon i Harstad
Fylkestinget ønsker at det etableres fast tilstedeværelse fra strategiske anskaffelser i Statoil i Harstad.
Operatørens svar:
Aasta Hansteen vil benytte Statoils etablerte anskaffelsesstrategi med sentrale anskaffelser i kombinasjon med de lokalt tilstedeværende anskaffelsesfunksjonene i Harstad.
Uttalelse:
Industrikoordinator i Nord-Norge
Fylkestinget ønsker at det blir en videre satsing i Statoil på industrikoordinator for Nord-Norge.
Operatørens svar:
Det er ingen planer om å avvikle eksisterende ordning med industrikoordinator for Nord-Norge.
Uttalelse:
Styrking av beredskap
Fylkestinget vil spesielt fremheve behovet for at beredskapen til en hver tid er dimensjonert til virksomheten som pågår. Det er viktig å få frem hvordan Luva kan bidra til å øke miljøkompetansen og beredskapen i landsdelen.
Operatørens svar:
Aasta Hansteen-(tidl. Luva)prosjektet har gjennomført en egen beredskapsanalyse som oppsummeres i konsekvensutredningenes kapittel 9. De valgte løsningene for beredskap vil inngå i områdeberedskapssystemet som i dag ivaretar installasjonene på Haltenbanken og Norne. Informasjon fra den kontinuerlige radarovervåkningen av havområdene rundt Aasta Hansteen vil overføres til Statoils maritime overvåkingssenter i Bergen. For å styrke systemet tilføres et ekstra beredskapsfartøy lokalisert i nordlig sektor og et ekstra SAR-helikopter lokalisert i Brønnøysund. Løsningen vil robustgjøre den totale områdeberedskapen samtidig som Aasta Hansteen får en god løsning. Beredskapsløsningen skal videreutvikles i samarbeid med NOFO, Kystverket, kommunal beredskap og andre relevante aktører.
Uttalelse:
En høyere andel av driftsorganisasjons oppgaver bør løses i Harstad
Fylkestinget ser det som svært viktig at Aasta Hansteens driftsorganisasjon er støttet av en områdeledelse i Harstad – en områdeledelse som innehar alt ansvar for feltet – også funksjonene knyttet til anskaffelser, beredskap, logistikkstyring og all vedlikehold og modifikasjon. Fylkestinget anmoder Statoil å gjennomgå dette på ny etter høringsfasen.
Fylkestinget oppfatter det som lite målrettet og vil ikke godta å legge hele 35 prosent av Aasta Hansteens driftsorganisasjons virksomhet utenfor Nord-Norge. Fylkestinget mener at rundt 90 prosent av driftsorganisasjonens virksomhet må kunne legges til Drift Nord i Harstad.
Operatørens svar:
Kapittel 11 i KU oppsummerer en egen studie av samfunnsmessige konsekvenser. Når studiet antyder fordelingen av aktiviteter mellom den lokale driftsorganisasjonen i Harstad og øvrige enheter i selskapet, baseres dette på grove estimater. Utbygger ønsker å presisere at all normal drift og vedlikeholdsaktivitet vil støttes fra den lokale driftsorganisasjonen. Denne modellen er lik for alle driftsenhetene i selskapet. Imidlertid er det funnet hensiktsmessig å løse oppgaver med høy kompleksitet og lav frekvens i felles støtteenheter for alle felt i drift. Behovet for tilført støtte fra øvrige deler av selskapet og industrien forøvrig varierer over feltets levetid, noe som gjør det vanskelig å estimere disse bidragene med stor nøyaktighet.