7 Myndighetenes og Gasscos vurdering av plan for anlegg og drift av Polarled utviklingsprosjekt og Kristin gasseksportprosjekt
7.1 Arbeidsdepartementets vurdering
Arbeidsdepartementet har oversendt plan for anlegg og drift av Polarled utviklingsprosjekt og Kristin gasseksportprosjekt til Petroleumstilsynet (Ptil) for vurdering av planen opp mot gjeldende HMS-regelverk. Ptil har gått gjennom planen og konkluderer med å anbefale at det gis tillatelse til anlegg og drift.
Arbeidsdepartementet har ikke merknader til saken utover dette.
7.2 Oljedirektoratets vurdering
ODs vurdering av utbyggingsløsningen kan deles opp i de tre delprosjektene rikgassrør, grenrør og utvidelser på Nyhamna (NEP).
Rikgassrør: Med Polarled legges det til rette for økt eksport av gass fra Norskehavet. Polarled er en forutsetning for å realisere Aasta Hansteen på nåværende tidspunkt. Polarled er også en forutsetning for at funn som Zidane, Linnorm og muligens Fogelberg med flere, kan bli realisert på et tidligere tidspunkt, enn om funnene skulle vente på ledig kapasitet i Åsgard transport.
OD har tidlig i prosessen lagt vekt på at rikgassrøret fra Aasta Hansteen dimensjoneres for å ta hensyn til mulige oppsider i Norskehavet. Med rørdiameter på 36" langs hele traseen mener OD at utbygger i stor utstrekning tar hensyn til dette. Stor rørdiameter muliggjør akselerasjon av gassvolumer og vil sannsynligvis også bidra til at leteaktiviteten i Norskehavet intensiveres. Med tilknytningspunkter langs traseen (og evt. sveising av rør i drift «hot-tap») tas det også høyde for at nye funn og nye områder kan tilknyttes, samtidig som det i enden av Polarled er lagt til rette for en mulig forlengelse av røret.
Grenrør til Kristin: Med grenrøret fra Kristin-feltet til Polarled legger utbygger til rette for at innestengte gassvolumer fra Åsgard transport kan eksporteres/akselereres via Langeled. Dette vil styrke regulariteten og markedsfleksibiliten for gass fra Norskehavet. I tillegg vil mulighetene for CO2/H2S utblanding av gass fra Åsgard transport styrkes. Rikgass i Åsgard transport fraksjoneres i dag på Kårstø. Nyhamna har i dag ikke fraksjoneringskapasitet. Ny fraksjoneringskapasitet på Nyhamna vil måtte vurderes om det i fremtiden skulle bli aktuelt med større mengder rikgass over Nyhamna. En utvidelse vil imidlertid måtte vurderes opp mot den fremtidige fraksjoneringskapasiteten på Kårstø. I sum mener OD at grenrøret til Kristin-feltet vil gi positive effekter for gasseksporten fra Norskehavet. Grenrøret er imidlertid ikke avgjørende for ODs tilslutning til Polarled.
Utvidelse på Nyhamna: OD har tidligere vært tydelige på at Polarled ikke må gå på bekostning av en optimal drenering av Ormen lange og feltets planer for kompresjon. OD mener at PAD for Polarled tar hensyn til disse forhold, samtidig som det realiseres synergieffekter mellom prosjektene.
OD vurderer den omsøkt måleløsning for Polarled som tilfredsstillende. OD vurderer videre de foretatte vurderinger knyttet til utslipp og miljø, samt disponeringsløsning for Polarled som god.
OD vil peke på at det er prospektpotensialet i de omkringliggende tillatelsene til Aasta Hansteen. For øvrig vises til ODs vurderinger av områdepotensialet knyttet til PUD for Aasta Hansteen.
ODs vurdering er at Polarled kan medføre raskere realisering av prosjekter som så langt har manglet en infrastrukturløsning, samt stimulere til økt leteaktivitet i Norskehavet.
Polarled er avhengig av at Aasta Hansteen realiseres (og motsatt). I tillegg vil andre gassvolumer kunne dra nytte av Polarled. OD har derfor beregnet nåverdien av prosjektene som inngår i Polarled, inkludert utbygging av aktuelle funn, for å få et bilde av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av totalprosjektet. ODs beregninger viser bl.a. at Polarled er lønnsomt selv uten Linnorm og Zidane, gitt at det påvises gass i forventede mengder i enkelte av prospektene i området rundt Aasta Hansteen.
OD vurderer Polarled som tilfredsstillende, både i et ressursmessig og samfunnsøkonomisk perspektiv, og anbefaler at det gis tillatelse til PAD.
7.3 Gasscos vurdering
Vurderinger knyttet til behov for ny infrastrukturutvikling for gass blir ivaretatt gjennom en nøytral og uavhengig transportplanprosess som Gassco utfører årlig. I denne prosessen innhentes informasjon fra feltoperatører og brukere av infrastrukturen om blant annet forventet produksjon fra eksisterende felt i drift og informasjon fra nye planlagte felt og funn som vurderes utbygd. Basert på dette kan fremtidig behov for infrastrukturutvikling identifiseres.
Resultatene fra den årlige transportplanprosessen har i lengre tid vist at eksisterende transportkapasitet fra Norskehavet gjennom transportsystemet Åsgard transport er fullt utnyttet i lang tid fremover. Det er identifisert betydelig ressurser som det ikke er mulig å finne transportkapasitet for i perioden fram til 2020.
I en mulighetsstudie i 2010 ble både dedikerte felttransportløsninger fra henholdsvis Aasta Hansteen og Linnorm, samt felles transportløsninger fra disse og andre felt på Haltenbanken utredet. Det ble vurdert å utnytte eksisterende infrastruktur, Åsgard transport eller Langeled, og ilandføring til nytt prosessanlegg i Nordland. Resultatene viste at en felles rørledning til gassprosessanlegget på Nyhamna var den beste løsningen. Disse vurderingene dannet grunnlaget for videre studier.
Konseptstudien var i utgangspunktet basert på gassvolumer fra Aasta Hansteen, Linnorm, Haltenbanken, samt Asterix og Zidane, som til sammen utgjorde omtrent 130 mrd. Sm3. Rørdimensjoner fra 28" til 40" med kapasiteter mellom 35 og 85 mill. Sm3 per dag ble studert. Resultatene viste at marginalkostnaden ved økt rørledningskapasitet som følge av økt diameter er lav gitt mulig økt verdiskaping fra produksjon av forventede ressurser i området. Følgelig ble det besluttet å legge et rør med kapasitet på inntil 70 mill. Sm3 per dag til grunn for det videre arbeidet.
På Nyhamna ble det gjort tilsvarende studier som la til grunn ulik kapasitet. Anbefalt konsept innebar modifikasjoner av eksisterende fasiliteter for å oppnå en gjennomgående kapasitet på 84 mill. Sm3 per dag, tilsvarende som i Langeled.
Mulige kobling av Åsgard transport og Polarled ble inkludert i arbeidet. En viktig grunn for å studere dette var innestengte volum på Haltenbanken på grunn av manglende transportkapasitet i Åsgard transport. Både undervanns- og plattformsløsninger ble utredet. Konseptet som ble anbefalt videreført var å knytte ny infrastruktur opp mot Kristin-plattformen (Kristin gasseksportrørledning).
Gassco har gjennom sitt ansvar og involvering i Polarled og Kristin gasseksport bidratt til utviklingen av disse prosjektene, samt utarbeidelse av plan for anlegg og drift.
Gassco vurderer at disse prosjektene gir en robust og helhetlig løsning for Norskehavet. De fremstår attraktive for påviste ressurser i området, bidrar til videre letevirksomhet samt åpner en ny gassregion i Norskehavet.
Alternative transportløsninger er studert basert på helhetlige vurderinger, men løsningen som er beskrevet i plan for anlegg og drift er den som er vurdert å være den beste, og anbefales godkjent.
7.4 Olje- og energidepartementets vurdering
Olje- og energidepartementet viser til at det er Arbeidsdepartementets vurdering at den framlagte planen kan utvikles i tråd med regelverkets krav til arbeidsmiljø og sikkerhet.
Olje- og energidepartementet viser videre til ODs vurdering av plan for anlegg og drift av Polarledanleggene. OD vurderer Polarled som tilfredsstillende, både i et ressursmessig og samfunnsøkonomisk perspektiv, og anbefaler at det gis tillatelse til anlegg og drift.
Olje- og energidepartementet viser videre til Gasscos vurdering av plan for anlegg og drift av Polarledanleggene. Gassco vurderer at disse prosjektene gir en robust og helhetlig løsning for Norskehavet, og anbefaler at det gis tillatelse til anlegg og drift.
Olje- og energidepartementet har hatt dialog med operatør om utbyggingsløsningen for røret, også før overlevering av plan for anlegg og drift. Formålet med denne dialogen har vært å sikre at den valgte utbyggingsløsningen gir god ressursforvaltning, og at den oppfyller myndighetenes krav.
Grunnlaget for Polarledanleggene er at det er flere gassfunn i Norskehavet som trenger gasseksportløsning for å bygges ut. I første rekke kommer Aasta Hansteen, som er det største feltet. Linnorm- og Zidane-funnene er også modnet frem mot feltutbygging i tilstrekkelig grad til at rettighetshaverne ønsker å investere i Polarled for å sikre seg gasseksportkapasitet. Departementet er positiv til at rettighetshaverne i funnene har funnet en samordnet løsning på sine gasstransportbehov.
Det er behov for ytterligere gasseksportkapasitet fra Norskehavet. Åsgard transport er fullt fram til om lag 2020. Rettighetshaverne i funnene Asterix og Fogelberg vurderer Polarled som eksportløsning. Fremtidige gassfunn kan også koble seg til. Mange funn vil være for små til å bygge ut egen infrastruktur. Det er derfor viktig at rettighetshaverne har valgt å bygge ut større kapasitet enn de umiddelbart trenger selv. Plan for anlegg og drift innebærer en god områdeløsning for Norskehavet.
Synkende produksjon på Ormen lange over tid gjør at det blir ledig kapasitet på Nyhamna og i Langeled. Samtidig utbygging med Ormen langes kompresjonsprosjekt medfører betydelige besparelser på grunn av synergieffekter. Departementet mener derfor at det er viktig at anleggene bygges ut nå.
Midt-Norge har lenge vært preget av å være et underskuddsområde for kraft. Møre og Romsdal anses som den mest utsatte delen av Midt-Norge, med det klart høyeste kraftforbruket i regionen og den mest begrensede importkapasiteten. Før den nye 420 kilovolt-ledningen mellom Ørskog og Sogndal er ferdigstilt, vil det være krevende å gjennomføre den planlagte forbruksøkningen ved gassprosesseringsanlegget på Nyhamna. Kraftsituasjonen i Møre og Romsdal vil imidlertid bedre seg etter at den nye 420 kilovolt-ledningen mellom Ørskog og Sogndal er bygget. Ut fra dagens planer skal kraftledningen ferdigstilles innen utgangen av 2015.
Etter etableringen av Ørskog-Sogndal, vurderer departementet at forsyningssikkerheten i regionen ikke vil skille seg vesentlig fra andre regioner, og det vil normalt ikke være noen vesentlige flaskehalser i sentralnettet i Møre og Romsdal. Departementet har i sine vurderinger tatt hensyn til den planlagte forbruksøkningen på Nyhamna. Det understrekes likevel at kraftlinjen mellom Ørskog og Sogndal ikke er noen garanti mot at det kan oppstå anstrengte kraftsituasjoner i regionen også etter etableringen.
Nyhamna gassprosesseringsanlegg har i dag N-0 forsyning fra strømnettet. Det vil si at én feil i nettet kan være nok til at anlegget mister strømforsyningen. N-0 forsyning innebærer altså en betydelig risiko knyttet til krafttilgangen på gassprosesseringsanlegget og er en uvanlig løsning for et så stort og viktig forbruk. Statnett har ved flere anledninger påpekt at et industrianlegg av Nyhamnas størrelse normalt bør ha tosidig kraftforsyning (N-1). Rettighetshaverne på Nyhamna har i to omganger, først i 2003-2004 og så i 2008-2010, vurdert kostnadene for tosidig forsyning som for høye til å forsvare en slik investering.
Driftserfaringene har vist at strømforsyningen til gassprosesseringsanlegget er sårbar og anlegget har mistet strømmen som følge av feil i strømnettet. Med den planlagte forbruksøkningen på Nyhamna vil et utfall få enda større konsekvenser enn i dag. Operatøren har med bakgrunn i de historiske utfallene, initiert tekniske studier for å se på mulige løsninger for utbedring av leveringssikkerheten til Nyhamna.
Olje- og energidepartementet forutsetter at operatøren gjennomfører en utredning av den fremtidige kraftforsyningssituasjonen på Nyhamna, herunder den samfunnsøkonomiske betydningen av å etablere N-1 forsyning og hvilke tiltak som må gjennomføres for at N-1 kan etableres. Utredningen må gjennomføres i samråd med Statnett SF, og skal ferdigstilles innen 1. juli 2014.
Shell omtaler reservekraftverkene på Nyhamna og Tjeldbergodden i sin konsekvensutredning. Departementet vil påpeke at Statnetts reservekraftverk er mobile og på noe sikt kan flyttes mellom ulike landsdeler. Kraftverkene er ment som reservekraftverk for hele landet. Reservekraftverkene utgjør energireserver til bruk i svært anstrengte kraftsituasjoner hvor risikoen for rasjonering vurderes til å være høy. I tillegg har departementet gitt Statnett dispensasjon fra vilkårene i anleggskonsesjonene for bruk av reservekraftverkene for bruk i vanskelige driftssituasjoner uke 1 – 20 hvert år frem til kraftledningen Ørskog – Sogndal er på plass.
Departementet er kjent med at det eksisterer flere oppkoblingspunkt for regionalt uttak av høytrykksgass på Nyhamna. Departementet forutsetter at Polarled-prosjektet, med tilhørende modifikasjoner på Nyhamna, gjennomføres uten å begrense mulighetene for tilknytning til de etablerte oppkoblingspunktene for regionalt gassuttak på Nyhamna.
Det forventes ikke noen vesentlige miljøpåvirkninger som følge av utbyggingen av Polarledanleggene. Utredningsplikten er ivaretatt gjennom konsekvensutredning for rørledningene og for utvidelsene av gassprosessanlegget, begge sendt på høring 7. september 2012. På denne bakgrunn anser Olje- og energidepartementet konsekvensutredningsplikten etter petroleumsloven som oppfylt. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering av konsekvensutredningen, og vil bli fulgt opp i gjennomføringen av prosjektet.
Utbyggingen av Polarledanleggene bidrar til god ressursforvaltning og vil gi samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Prosjektet kan gjennomføres samtidig som hensyn til ytre miljø og fiskeriinteresser ivaretas.