5 Konsekvensutredning for Polarled utviklingsprosjekt og Kristin gasseksportprosjekt

5.1 Innledning

Det er utarbeidet separate konsekvensutredninger for rørledningsdelen av Polarledanleggene og utvidelsen av gassprosessanlegget på Nyhamna. Konsekvensutredningene har vært på offentlig høring.

Forslaget til program for konsekvensutredning for rørledningsdelen av Polarledanleggene ble oversendt høringsinstansene 9. mars 2012. Basert på dette forslaget og kommentarer fra høringsrunden fastsatte Olje- og energidepartementet utredningsprogrammet 4. juli 2012. Statoil utarbeidet deretter en konsekvensutredning som ble sendt på høring 7. september 2012 med høringsfrist 30. november 2012.

Forslaget til program for konsekvensutredning for utvidelsen av gassprosessanlegget på Nyhamna ble oversendt høringsinstansene 8. mars 2012. Basert på dette forslaget og kommentarer fra høringsrunden fastsatte Olje- og energidepartementet utredningsprogrammet 4. juli 2012. Shell utarbeidet deretter en konsekvensutredning som ble sendt på høring 7. september 2012 med høringsfrist 30. november 2012.

Nedenfor følger en samlet omtale av hovedpunktene i konsekvensutredningene. Oppsummeringer av merknadene til konsekvensutredningene med operatørene sine kommentarer er gjengitt i vedlegg 2 og 3.

Anleggene ventes ikke å ha negative konsekvenser av betydning for naturressurser og miljø. Investeringene i Polarledanleggene og inntektene til rettighetshaverne, leverandørene og staten vil ha positive virkninger for samfunnet. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering av konsekvensutredningen, og vil bli fulgt opp i gjennomføringen av prosjektet.

5.2 Utslipp til luft

Dagens anlegg på Nyhamna slipper ut CO, CO₂, NO_x, CH₄, nmVOC og SO₂ etter utslippstillatelse gitt av Klif. Etter utvidelsene på anlegget vil utslippet av CO₂ og NO_x øke marginalt og vil fortsatt være innenfor dagens utslippstillatelse. Kun begrenset utslipp til luft forventes i anleggsfasen knyttet til forbruk av drivstoff på anleggskjøretøyer og fartøyer. Det vil kun være begrenset utslipp til luft fra fartøy i forbindelse med installasjon av rørledningen.

Kraftbehovet på Nyhamna vil fortsatt bli hentet fra det sentrale kraftnettet.

5.3 Utslipp til sjø

I forbindelse med drift av gassprosessanlegget på Nyhamna etter utvidelsen forventes det at utslipp av kjølevann vil øke ut over grensen i dagens utslippstillatelse. Temperaturen på kjølevannet er også forventet å øke noe. Miljøkonsekvensene av dette er vurdert som små og lokale.

I forbindelse med trykktesting og klargjøring av rørledningene vil det være utslipp av vann tilsatt kjemikalier. Operatøren har lagt vekt på å minimalisere utslipp av kjemikalier og vil arbeide videre med dette. Det er vurdert at det vil være en rask fortynning innenfor få hundre meter fra utslippspunktet til et nivå hvor det ikke forventes merkbar miljøpåvirkning.

5.4 Arealbeslag og fysiske inngrep

Arealbeslag ved legging av rørledningen, steindumping og etablering av strukturer på sjøbunnen vil være mindre enn 1 km². Det er besluttet å benytte dynamisk posisjonert leggefartøy for legging av hele rørledningen.

De planlagte utvidelsene på Nyhamna vil skje inne på dagens industriområde. I forbindelse med landfall av rørledningen vil det bli behov for fjerning av en fjellknaus i nærheten av industriområdet.

I all hovedsak vil rørledningene etableres i åpne havområder hvor fiskeri er av begrenset omfang, og uten interesser for oppdrettsnæringen. Inn mot landfall følger rørledningen eksisterende rørtrasé for Ormen lange og Langeled, og legges nær disse. Samlet vurderes rørledningene å ha ubetydelig konsekvens for fisk, fiskeri og oppdrett.

5.5 Samfunnsmessige konsekvenser

Polarledanleggene vil medføre aktiviteter i forbindelse med anlegg og drift og muligheter for inntekter og sysselsetting for norsk industri. En betydelig del av arbeidet på gassprosessanlegget på Nyhamna utføres av norske leverandører. I forbindelse med rørledningene vil det også være norske vare- og tjenesteleveranser, særskilt i forbindelse med basevirksomhet, steinleveranser, rørbeskyttelse og mellomlagring av rør.

I tillegg til utbygging av Aasta Hansteen-feltet vil Polarledanleggene kunne bidra til utbygging av Asterix, Linnorm, Zidane og flere fremtidige felt som vil gi skatteinntekter til staten og medføre ytterligere aktiviteter i forbindelse med utbygging og drift.

Det fremgår av konsekvensutredningen at kraftforbruket på Nyhamna forventes å øke. Shell skriver at den tekniske overføringskapasiteten fra Viklandet til Nyhamna er mer enn stor nok til å dekke den forventede økningen. Videre omtaler Shell at ny 420 kilovolt-linje mellom Ørskog og Fardal forventes å stå ferdig i 2015. Dette gjør at økt aktivitet på Nyhamna ikke vil føre til økt behov for reservekraftverkene på Nyhamna og Tjeldbergodden.