Prop. 97 S (2012–2013)

Utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet og anlegg og drift av Polarled utviklingsprosjekt og Kristin gasseksportprosjekt

Til innholdsfortegnelse

3 Konsekvensutredning for Aasta Hansteen

3.1 Innledning

Konsekvensutredningen for Aasta Hansteen har vært på offentlig høring. Forslaget til program for konsekvensutredning ble oversendt høringsinstansene 13. desember 2011. Basert på dette forslaget og kommentarer fra høringsrunden fastsatte Olje- og energidepartementet utredningsprogrammet 6. juni 2012. Statoil utarbeidet deretter en konsekvensutredning som ble sendt på høring 17. september 2012 med høringsfrist 7. desember 2012. En oppsummering av merknadene til konsekvensutredningen med operatøren sine kommentarer er gjengitt i vedlegg 1.

Utbyggingen ventes ikke å ha negative konsekvenser av betydning for naturressurser og miljø. Investeringene i Aasta Hansteen-feltet og inntektene til rettighetshaverne, leverandørene og staten vil ha positive virkninger for samfunnet. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering av konsekvensutredningen, og vil bli fulgt opp i gjennomføring av prosjektet.

3.2 Utslipp til luft

Totale utslipp fra feltet i utbyggingsfasen vil være om lag 143 000 tonn CO2, 3100 tonn NOx og 225 tonn nmVOC. Dette stammer hovedsakelig fra bore- og brønnoperasjoner, marine operasjoner ved legging og installasjon av rørledninger og transportvirksomhet i utbyggingsfasen.

I driftsfasen vil majoriteten av utslippene stamme fra kraftproduksjonen. Det vil også være utslipp som følge av testing av nødutstyr, diffuse utslipp fra prosessutstyr og transportvirksomhet. Drift av feltet forventes å ville medføre årlige gjennomsnittlige utslipp på om lag 218 000 tonn CO2, 193 tonn NOx og 256 tonn nmVOC.

Utslipp av CO2 vil være omfattet av kvotesystemet for klimagasser og det vil bli betalt CO2-avgift. NOx-avgift vil bli betalt som for andre utslipp fra petroleumssektoren.

Operatøren har vurdert kraft fra land til Aasta Hansteen-feltet. Konseptet som er studert består av et tilknytningspunkt til eksisterende kraftnett på land (området rundt Svartisen kraftverk), likeretteranlegg på land, en 320 km lang likestrømskabel mellom land og plattform, dynamisk kabel mellom sjøbunn og plattform, offshore vekselretteranlegg og elektrisk driver for eksportkompressoren. Kabelen ville hatt kapasitet til å dekke hele feltets kraftbehov (kraft og varme). Operatøren har beregnet tiltakskostnadene for en slik løsning for kraft fra land til 1966 kroner per tonn CO2. Den høye tiltakskostnaden tilsier at tiltaket ikke er hensiktsmessig å gjennomføre. Hovedårsakene til høye tiltakskostnader er lang avstand til land og stort havdyp. Det store havdypet vil ifølge operatøren forutsette teknologiutvikling. Operatøren har derfor lagt til grunn lokal kraftgenerering ved bruk av gassturbiner.

3.3 Utslipp til sjø

Det vil være noe utslipp til sjø i forbindelse med boring og ferdigstillelse av brønnene på Aasta Hansteen-feltet. Kun miljømessig akseptable stoffer vil bli sluppet ut, dvs. kjemikalier som ligger innenfor Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) grønne eller gule kategori. Det vil også være noe kjemikalieutslipp til sjø ved klargjøring av rørledninger og i driftsfasen. Den eksakte kjemikaliebruken vil være gjenstand for egen behandling i Klif.

Produsert vann er formasjonsvann som følger med brønnstrømmen fra reservoaret. Valgt strategi for håndtering av produsert vann fra Aasta Hansteen-feltet er rensing med best tilgjengelig teknologi (BAT) og utslipp til sjø. Den totale vannproduksjonen fra kondensatproduksjonen vil være begrenset, og er estimert til om lag 50 m3 per døgn, maksimum 20 000 m3 i året.

Borekaks fra seksjoner boret med vannbasert borevæske vil bli sluppet ut til sjø. Ved boring av de øverste boreseksjonene vil borekaks bli sluppet ut på sjøbunnen og avleire seg i nærområdet til brønnen. De resterende mengdene slippes ut fra riggen til havoverflaten. Det vil ikke bli utslipp av borekaks med rester av oljebasert borevæske. Ved eventuell bruk av oljebasert borevæske vil borekaks og forurenset borevæske bli transportert til land for videre behandling.

3.4 Arealbeslag og fysiske inngrep

Aasta Hansteen-feltet ligger på Vøringplatået på om lag 1300 meters dyp, vest for Eggakanten. I følge operatøren er det i feltområdet til Aasta Hansteen relativt lite fiskerivirksomhet. Bunntråling i så dype farvann er ikke tillatt. Den begrensede fiskeaktiviteten omkring lokaliteten er knyttet til fiske etter kolmule og sild som foregår med flytetrål og ringnot i de øvre vannlag.

Det har ikke blitt identifisert koraller eller andre sårbare arter på selve feltlokasjonen under de kartleggingene som har blitt gjennomført.

Tilstedeværelse av boreinnretninger og leggefartøy vil utgjøre et midlertidig arealbeslag i utbyggingsfasen. I utbyggingsfasen og driftsfasen vil feltet ha en sikkerhetssone på 500 meter rundt innretningens ytterpunkter.

Den fiberoptiske kabelen mellom Aasta Hansteen og Norne vil bli nedgravd ved vanndyp på under 800 meter og følgelig være overtrålbar. Traseen for den fiberoptiske kabelen har i tillegg blitt lagt slik at denne ikke kommer i konflikt med koraller. Utstyr plassert dypere enn 800 meter er ikke prosjektert for overtråling. Dersom bunntråling på slike havdyp blir tillatt på et senere tidspunkt må utstyret tilleggsbeskyttes.

3.5 Samfunnsmessige konsekvenser

Utbyggingen vil i tillegg til skatteinntekter til staten medføre aktiviteter i forbindelse med utbygging og drift, samt gi inntekter og sysselsetting for norsk industri. Av en antatt investeringsramme på 30,1 mrd. 2012-kroner er norske leveranser i utbyggingsfasen estimert til å kunne utgjøre 44 pst. I driftsfasen er de norske leveransene anslått til 87 pst. av de samlede driftskostnadene.

Studier gjort i forbindelse med konsekvensutredningen viser en nasjonal sysselsettingseffekt i perioden 2013-2026 på rundt 25 500 årsverk.

De nasjonale sysselsettingsvirkningene i utbyggingsfasen (2013 – 2017) er beregnet til vel 16 200 årsverk. Den største sysselsettingsvirkningen vil komme innenfor industrivirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, men også innenfor oljevirksomhet (utgiftene som medgår til lønn til offshorepersonell og ansatte i landbasert driftsstøtte i oljeselskapene) og transport. På regionalt nivå i Nordland og Sør-Troms ventes en sysselsettingseffekt i utbyggingsfasen på rundt 500 årsverk. Nesten halvparten av disse årsverkene ventes å komme innenfor transportvirksomhet, i hovedsak basevirksomhet. Om lag 90 pst. av denne sysselsettingseffekten ventes å komme på Helgeland.

I driftsfasen er det anslått en årlig sysselsettingseffekt på nasjonalt nivå på 820 årsverk. Næringsmessig sett får transportvirksomhet, herunder basevirksomheten størst sysselsettingseffekt. Resten fordeler seg på oljevirksomheten selv og på industri, varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Regionalt i Nordland og Sør-Troms vil drift kunne gi en årlig sysselsettingseffekt på rundt 180 årsverk. Også regionalt står transport og oljevirksomhet for størsteparten av sysselsettingseffekten.

Operatøren har etter en helhetlig vurdering lokalisert driftsorganisasjonen til Harstad, forsyningsbasen til Sandnessjøen og helikopterbasen til Brønnøysund. Statoil sin driftsorganisasjon i Harstad blir styrket ved denne løsningen. Lokalt i Harstad-regionen kan det derfor ventes en sysselsettingseffekt av drift på rundt 46 årsverk, hovedsakelig knyttet til sysselsetting i driftsorganisasjonen. På Helgeland kan det ventes en årlig sysselsettingseffekt på 116 årsverk. Her vil sysselsetting innen transportvirksomhet dominere, i hovedsak virksomhet rundt forsyningsbasen i Sandnessjøen og helikopterbasen i Brønnøysund.

Til forsiden