Prop. 97 S (2012–2013)

Utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet og anlegg og drift av Polarled utviklingsprosjekt og Kristin gasseksportprosjekt

Til innholdsfortegnelse

2 Hovedtrekk i plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet

2.1 Innledning

Departementet mottok 21. desember 2012 søknad om godkjenning av plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet. Statoil Petroleum AS er operatør for utbyggingen og overleverte søknaden på vegne av rettighetshaverne i utvinningstillatelsene 218 og 218B.

Rettighetshaverne som deltar i utbyggingen er Statoil Petroleum AS (75 pst.), OMV (Norge) (15 pst.) og ConocoPhillips Skandinavia AS (10 pst.). Alle rettighetshaverne har tiltrådt utbyggingsplanen.

Aasta Hansteen-feltet omfatter utbyggingen av de tre funnene Luva, Haklang og Snefrid Sør. Aasta Hansteen-feltet ble påvist i 1997 og ligger om lag 140 km nord for Norne og 300 km vest for Bodø, og dermed relativt langt fra land og eksisterende infrastruktur. Havdypet i området er om lag 1300 meter. Planlagt produksjonsstart er 3. kvartal 2017, og forventet produksjonsperiode er 9 år. Innfasing av nye gassfunn til Aasta Hansteen-feltet vil bli mulig fra 2020 basert på dagens produksjonsprofil.

2.2 Utbyggingsløsning og produksjon

Utbyggingskonseptet er en flytende produksjonsenhet av Spar-typen med innebygd kondensatlager, samt havbunnsanlegg. Sparunderstellet består av en dyptflytende sirkulær skrogseksjon med lengde på 97 meter. Under skroget er det et rammeverk med ballasttank i bunnen, 180 meter under havoverflaten, for stabilisering.

Grunnlaget for utbyggingen er funnene Haklang, Luva og Snefrid Sør. Utstrekningene av disse vil danne grunnlaget for området som er omfattet av plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen.

Plattformen forankres med 17 slakke ankerlinjer. Spar-plattformen har innføring av stigerør i senter av skroget, og konseptet har gode egenskaper med hensyn til stabilitet og dynamisk respons gitt av påvirkning fra vind, bølger og strøm. Modul for boligkvarter, prosess- og hjelpesystemer bygges som et integrert dekk, og kobles på understellet før uttauing til feltet. Dette er det første utbyggingsprosjektet på norsk kontinentalsokkel som velger et Spar-konsept. Konseptet er imidlertid kjent fra andre land. Aasta Hansteen-plattformen vil bli den største Spar-plattformen i verden så langt.

Utbyggingen av Aasta Hansteen har forutsatt teknologikvalifisering på flere områder. Kvalifiseringen har blant annet vært knyttet til selve Spar-konseptet, forankringssystem i polyester, stigerør i stål, vedlikeholdssystem for brønnene og sikkerhetsventiler subsea.

Figur 2.1 Illustrasjon av Aasta Hansteen- innretningen

Figur 2.1 Illustrasjon av Aasta Hansteen- innretningen

Kilde: Statoil

Aasta Hansteen-utbyggingen består av de tre funnene Haklang, Luva og Snefrid Sør, jf. figur 2.2. Det planlegges fire brønner i Luva, to brønner i Haklang og en i Snefrid Sør. Produksjonen fra syv planlagte havbunnsbrønner skal ledes opp til produksjonsanlegget via tre strømningsrørledninger og stigerør i stål. Strømningsrørledningene vil bli isolert for å forhindre varmetap og hydratproblemer. Det vil også bli lagt kontrollinjer for styresignaler til havbunnsanleggene og tilførsel av kjemikalier og hydratinhibitorer.

Figur 2.2 Kart over Aasta Hansteen-feltet

Figur 2.2 Kart over Aasta Hansteen-feltet

Kilde: Oljedirektoratet

Aasta Hansteen-feltet har behov for kraft og varme til prosessanlegget, eksportkompressoren og boligkvarteret. Innretningen har et maksimalt kraftbehov på 56 MW. Operatøren har lagt til grunn lokal kraftgenerering ved hjelp av to gassturbiner. En gassturbin leverer elektrisk kraft og en driver eksportkompressoren. Eksportkompressoren vil ha varmegjenvinning som dekker varmebehov for prosess og boligkvarter.

Utvinnbare reserver fra Aasta Hansteen-feltet er anslått til 46,5 mrd. Sm3 gass og 0,9 mill. Sm3 kondensat. Dette tilsvarer 298 millioner fat oljeekvivalenter. Planlagt produksjonsstart er 3. kvartal 2017, og forventet produksjonsperiode er 9 år. Innfasing av andre ressurser i området vil kunne forlenge produksjonsperioden. Produksjonsutstyret er designet for 25 års teknisk levetid med unntak av skroget som har en designlevetid på 30 år.

Aasta Hansteen-innretningen er konstruert for en kapasitet for eksport av 23 mill. Sm3 gass per dag. Når det gjelder kondensat, så er daglig maksimal produksjon estimert til 900 Sm3. Gjennomsnittlig daglig produksjon vil ligge på 520 Sm3, noe som vil gi en lastefrekvens fra 35 til 50 dager.

2.3 Investeringer og lønnsomhet

Totale investeringer for utbyggingen av Aasta Hansteen er av operatøren anslått til 30,1 mrd. 2012-kroner. De forventede årlige driftskostnadene vil i gjennomsnitt være om lag 945 mill. 2012-kroner, eksklusive tariffer. Beregningene av tariffene baserer seg på at flere felt enn Aasta Hansteen kobles til Polarled. Tariffene vil bli fastsatt i forkant av oppstart av Polarled.

Operatørens økonomiske analyse viser at utbyggingen har en forventet nåverdi før skatt på 11,1 mrd. 2012-kroner1. Balanseprisen for prosjektet før skatt er 164 øre Sm3 gass.

Operatøren har gjennomført sensitivitetsanalyser for prosjektet. Figur 2.3 viser operatørens anslag for hvordan ulike variabler påvirker netto nåverdi for Aasta Hansteen-utbyggingen. Den største usikkerheten er knyttet til produktprisene, og utslaget på netto nåverdi er vist i den øverste søylen. Med 33 pst. lavere gasspriser enn det operatøren har lagt til grunn får prosjektet en negativ netto nåverdi på om lag -6,6 mrd. 2012-kroner. Tilsvarende med 33 pst. høyere gasspriser vil prosjektet få en positiv nåverdi på om lag 28,8 mrd. 2012-kroner.

De andre søylene viser utslaget i netto nåverdi dersom en legger til grunn høye eller lave verdier for produksjon, investeringskostnader og driftskostnader. Ingen av disse usikkerhetsfaktorene vil alene kunne føre til negativ nåverdi.

Figur 2.3 Senstitivietsanalyser

Figur 2.3 Senstitivietsanalyser

Kilde: Statoil

2.4 Kontraktsmessige forpliktelser

Utbyggingen av Aasta Hansteen gjennomføres i en situasjon med et høyt aktivitetsnivå i petroleumssektoren. Dette medfører at rettighetshaverne har behov for å inngå vesentlige kontraktsmessige forpliktelser før utbyggingsplanen er godkjent for å sikre kapasitet hos leverandørindustrien og forutsigbarhet knyttet til kostnadene ved prosjektet.

I medhold av petroleumsloven § 4-2 femte ledd skal vesentlige kontraktsmessige forpliktelser ikke inngås før plan for utbygging og drift er godkjent, med mindre Olje- og energidepartementet samtykker i dette. Eventuelle vesentlige kontraktsmessige forpliktelser som inngås før godkjennelse av PUD vil ha kanselleringsklausuler. Samtykke til kontraktsinngåelse vil ikke påvirke myndighetenes behandling av utbyggingsplanene. Utbyggingsplanene vil bli vurdert uavhengig av inngåtte kontraktsmessige forpliktelser. Rettighetshaverne har det fulle ansvar for økonomisk risiko som inngåelse av kontrakter før godkjent PUD innebærer, herunder at myndighetene kan endre eller unnlate å godkjenne PUD.

Olje- og energidepartementet har samtykket i at rettighetshaverne har inngått kontraktsmessige forpliktelser på totalt 19,5 mrd. 2012-kroner for Aasta Hansteen-prosjektet. Eksponeringen frem til antatt PUD-godkjenning er 1,1 mrd. 2012-kroner, inkludert kanselleringskostnader.

2.5 Områdevurdering

Utbyggingen av Aasta Hansteen og Polarledanleggene innebærer investeringer i ny infrastruktur som åpner opp for en ny gassregion i den nordlige delen av Norskehavet.

Aasta Hansteen forventes å produsere på platå i 3-5 år. Det vil ifølge operatøren være ledig kapasitet på Spar-innretningen etter 2020. Rettighetshaverne har identifisert flere prospekter i utvinningstillatelse 218, hvorav Snefrid Nord-prospektet er mest lovende. Asterix-funnet (PL 327/PL 327B) som er lokalisert om lag 80 km fra Aasta Hansteen vurderes av operatøren som aktuell for tilknytning til innretningen. Hvitveis-funnet er også en mulig fremtidig kandidat for innfasing. Operatøren viser videre til at det i den 21. konsesjonsrunden ble tildelt flere utvinningstillatelser i nærheten av Aasta Hansteen. Dersom det påvises nye gassressurser i området, forventer operatøren innfasing til Aasta Hansteen for prosessering, alternativt direkte til Polarled.

Figur 2.4 Kart over området rundt Aasta Hansteen-feltet

Figur 2.4 Kart over området rundt Aasta Hansteen-feltet

Kilde: Oljedirektoratet

2.6 Disponering av innretningen

Nedstengning og disponering av innretningene og brønnene vil bli utført i henhold til gjeldende regelverk på det aktuelle tidspunktet.

Endelig løsning for disponering vil bli beskrevet i avslutningsplanen som skal leveres myndighetene tidligst fem år, men senest to år før bruken av innretningen antas å endelig opphøre.

Totale disponeringskostnader for Aasta Hansteen er anslått til 3,8 mrd. 2012-kroner.

Fotnoter

1.

Beregningene er foretatt med operatørens forutsetninger med en gasspris på 200 øre per Sm3 gass med en diskonteringsrente på 7 pst.

Til forsiden