3 Operatørens gjennomgang av høringskommentarene til utvidelsen av gassprosessanlegget på Nyhamna
Arbeidsdepartementet
Uttalelse:
Arbeidsdepartementet mener at problemstillingen knyttet til press i kapasiteten i norsk offshorerettet næringsliv fremover ikke er godt nok belyst i konsekvensutredningen.
Operatørens svar:
Press i kapasitet og medfølgende utfordringer for kostnader er en problemstilling som gjelder hele industrien. For dette prosjektet er det gjort en strategisk tilnærming og sikret tilstrekkelig ressurser og kompetanse gjennom tidlig tildeling og spesifikke krav i kontraktene.
I tillegg så har Shell en plan for rekruttering og opplæring av personell til drift og vedlikeholdsorganisasjonen tidlig, slik at erfarent personell kan frigjøres til dedikerte oppgaver ved klargjøring og oppstart. Det forventes at man således har tilstrekkelig personell til å dekke den begrensede økningen i arbeidstyrken utvidelsen medfører også i driftsperioden.
Aukra kommune
Uttalelse:
Aukra kommune ønsket tidlig kontakt med utbygger, og kommenterer at dette har blitt fulgt opp av Shell.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til orientering.
Uttalelse:
Rådmannen ønsker at det skal legges til rette for private interessenter å komme opp med mulige forretningsideer. Rådmannen tror også at anleggskostnadene vil være for store til å kunne
benytte varmen fra kjølevannet til oppvarming av kommunale bygg, og tilføyer at kommunen sin planlagte energisentral vil dekke behovet for fjernvarme.
Operatørens svar:
Norske Shell har fått utarbeidet flere rapporter om kjølevann i forbindelse med konsekvensutredningen. På bakgrunn av konklusjonene i disse har Shell ingen planer om å igangsette noen prosjekter i forbindelse med kommersiell utnyttelse av energien i kjølevannet. Disse mulighetene ligger utenfor virkeområdet, men Norske Shell vil være imøtekommende for eksterne aktører for å finne tekniske løsninger og hente synergier, jfr. Kap. 7.2.1.2. i konsekvensutredningen.
Uttalelse:
Aukra kommune påpeker at det er liten hotellkapasitet på Aukra, men at det er tilstrekkelig kapasitet i Molde.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til orientering.
Uttalelse:
Rådmannen er ikke helt enig i at trafikksikkerheten er tilfredsstillende, og at utbyggingen vil knapt ha merkbar virkning for denne trafikkgruppen, slik det kommer frem av KU. Han påpeker at trafikkøkningen etter Ormen lange, første utbygging, har økt med om lag 60 pst. i henhold til trafikktallene før utbygginga – og er fremdeles økende. Dette fører til vedvarende større trafikk på veistrekningen Molde til Hollingsholmen, med stor intensitet ved hver ferjeavgang. På noen steder oppstår ofte farlig situasjoner når biler som skal svinge av lokalt, og må vente med lang kø bak seg. Forbikjøringer i slike situasjoner kan få katastrofale følger. Her skulle det vært utbedringstiltak.
Aukra formannskap mener at veistrekningen fra Molde sentrum til Aukra sentrum må utbedres og at saken er så viktige at den bør settes som konsesjonsvilkår.
Operatørens svar:
Trafikksikkerheten på veinettet er først og fremst et offentlig ansvar. Eventuelle utbedringstiltak vil generelt derfor tilkomme staten (riksveier), fylkeskommunen (fylkesveier) eller kommunen (kommunale veier).
Norske Shell vil på sin side tilrettelegge for å belaste veinettet så lite som mulig ved bl.a. å koordinere deler av leveransene sjøveien, etablere tilbud om felles transport av personell i perioder med høy aktivitet osv. Informasjonskampanjer om generell trafikksikkerhet vurderes også gjennomført ifm perioder med økt leveranseaktivitet.
Uttalelse:
Rådmannen savner en omtale av velferdsmessige tiltak til anleggshotellet i form av idrettshall, internettrom m.m. men legger til at det oppstod svært få konflikter i lokalsamfunnet under tidligere utbygging. Rådmannen vil ta opp slike tiltak i forbindelse med kontaktmøtene med utbygger.
Operatørens svar:
Shell vil bygge videre på det gode samarbeidet med naboer og kommune som Shell har og som Hydro etablerte under fase 1 av utbyggingen på Nyhamna. Camphotellet har i dag vel 480 senger inkludert velferdsfasiliteter som treningsrom, kantine, internettrom osv. Ved en eventuell utvidelse av camphotellet vil Shell vurdere hvilke ytterligere velferdsmessige tiltak som bør oppgraderes og holde kommunen løpende orientert.
Uttalelse:
Aukra kommune ønsker et nærmere samarbeid med Shell for å få klarere grensesnitt mellom Shells’ beredskapsplan og industriberedskapen til Nyhamna.
Aukra formannskap mener at samordning av beredskap er så viktig at saken bør settes som konsesjonsvilkår.
Operatørens svar:
Dette ble diskutert på møtet mellom Shell og Aukra kommune 20.11.12. Shell er invitert til å delta i revisjon av kommunenes ROS analyse og har akseptert. Partene vil i dette samarbeidsfora sørge for at kommunens krise / beredskapsplaner blir samordnet med Shells.
Uttalelse:
Aukra kommune kommenterer at det vil være flere søknader som de vil måtte behandle i henhold til plan- og bygningsloven. Hvordan arbeidet planlegges og dimensjoneres, ønsker de å drøfte under møtet 20.11.12.
Aukra formannskap mener at samordning av planarbeid og byggesak er så viktig at saken bør settes som konsesjonsvilkår.
Operatørens svar:
Møte med Aukra kommune ble avholdt den 20.11.12. På møte presenterte Shell hva utvidelse av Nyhamna faktisk innebærer i forhold bygningslov og byggesaksbehandling for Aukra kommune. Partene er enige om en tett dialog fremover.
Uttalelse:
Rådmannen i Aukra kommune mener det bør gjennomføres en konkret vurdering av behov for styrking av legetjenesten under utbyggingsperioden, slik at det ikke oppstår kapasitetsproblem.
Aukra formannskap mener at eventuell styrking av kapasitet ved Aukra legekontor er så viktig at saken bør settes som konsesjonsvilkår.
Operatørens svar:
Styrking av kommunens helsetjeneste ble diskutert i møtet 20.11.12, men ble ikke konkludert. Shell vil fortsette dialog med kommunen på dette området.
Arbeidstilsynet
Uttalelse:
Arbeidstilsynet mener at utredningen faller utenfor deres myndighetsområde, og velger derfor å ikke avgi høringssvar.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til orientering
Forsvarsbygg
Uttalelse:
Forsvarsbygg har ikke avdekket noe forhold ved tiltaket som vil ha konsekvenser for Forsvaret, og har derfor ingen kommentarer.
Operatørens svar:
Kommentar tas til orientering.
Fræna kommune
Uttalelse:
Fræna kommune ønsker at Shell skal ta aktivt del i regional verdiskaping basert på naturgass, og tilrettelegging av regional bruk av gass.
Operatørens svar:
Shell har dialog med Gassknutepunkt Nyhamna.
Uttalelse:
Fræna kommune ønsker at KU inkluderer en utredning om behov for trafikksikringstiltak for FV 215 fra Malmeskiftet – Hollingen.
Operatørens svar:
Trafikkbelastningen på nevnte strekning ble diskutert i møte mellom Fræna kommune og Shell 4. oktober 2012. Shell anser at utbygging av vei og infrastruktur er et offentlig ansvar.
Shell har etablert pendlerrute med buss 3 dager i uken på denne strekningen for å bidra til å redusere trafikk belastningen. Shell vil vurdere å utvide dette dersom det er behov.
Se også kommentar under 2.4
Uttalelse:
Fræna kommune ønsker at OED stiller krav i konsesjonen til utviding av Nyhamna om at det regionale gassuttaket blir ferdigstilt, og at et avtappingsrør blir ført over til Harøysund.
Fræna kommune ber om at OED stiller deres innspill i pkt 4.2 og 4.3 som krav i forbindelse med konsesjonen for utvidingen av Nyhamna
Operatørens svar:
Utvidelsen av Nyhamna prosessanlegg og tilhørende konsekvensutredning er avgrenset til å fokusere på de endringer som planlegges i forhold til dagens situasjon, og hva eventuelle konsekvenser av en utvidelse av det eksisterende anlegget vil innebære.
Uttak til lokalt lavtrykksnett er installert, men er ikke satt i drift fordi det per i dag ikke er noen etterspørsel. Nettet eies og opereres av Aukra Gass.
Et uttak med mellomtrykk er installert og idriftssatt, rørnettet er operert av Gassco, til det mobile gasskraftverket på Aukra som Statnett er operatør for. Tilknytning av nye brukere håndteres av Gassco.
I tillegg til dette er det lagt til rette for et fremtidig regionalt uttak av høytrykksgass, ved at det er etablert et punkt for utløp fra eksportgassen.
Det er ikke lagt inn videre arbeid for tilrettelegging av regionalt uttak av høytrykksgass, da konkret modnet prosjekt for slikt avtak ikke forefinnes per i dag. En potensiell framtidig kunde av høyttrykksgass fra Nyhamna må påregne å dekke kostnader for studier, framføring og tilrettelegging av uttak på Nyhamna. Eventuelle utredninger av regionalt bruk vil måtte bygges på et konkret behov og foregå i samsvar med normal praksis for etablering av ny infrastruktur under ledelse av Gassco, som ansvarlig infrastrukturarkitekt, i samarbeid med aktuelle interessenter.
Referer også til skriftlig spørsmål fra Stortingsrepresentant Oskar Grimstad 23 november 2012 til Olje- energiminister Ola Borten Moe og pålydende svar publisert 11. desember 2012. www.stortinget.no.
Gassknutepunkt Nyhamna
Uttalelse:
Gassknutepunktet Nyhamna ønsker at Nyhamna- utvidelsen sikrer at det legges til rette for et regionalt gassuttak.
Operatørens svar:
Se likelydende svar til Fræna kommune.
Uttalelse:
Gassknutepunkt Nyhamna ber om at det arbeidet som nå skal utføres på Nyhamna ikke legger begrensninger for et framtidig regionalt gassrør mellom Aukra og Fræna.
Operatørens svar:
Inntrekking av ny rørledning fra Norskehavet vil medføre installering av mer utstyr på Nyhamna. Gitt at verken studie for konkret fremtidig regional anvendelse av gass foreligger, ei heller en kommersiell avtale med fremtidige kunder – er ikke scope for ytterligere tilrettelegging inkludert i dette prosjektet.
Harøysund Næringspark
Uttalelse:
Harøysund Næringspark ønsker at AS Norske Shell sammen med de øvrige lisenstakerne for Ormen lange følger opp fullføringen av det regionale gassuttaket og legger et avtappingsrør over til Harøysund for fremtidig verdiskapning. Harøysund Næringspark ønsker at OED stiller dette som konsesjonskrav.
Operatørens svar:
Se likelydende svar til Fræna kommune og gassknutepunkt Nyhamna.
Hitra kommune
Uttalelse:
Hitra Kommune har ingen merknader til utredningen.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til orientering.
Industrikraft Møre
Uttalelse:
Industrikraft Møre ønsker å presisere at kraftsituasjonen i Møre og Romsdal kan normaliseres gjennom større egenproduksjon – Kortreist kraft. Dette vil også bidra til en tilstrekkelig leveringssikkerhet på Nyhamna der N-1 kriteriet kan bli oppfylt.
Operatørens svar:
Shell har igangsatt flere prosjekter for å vurdere alle tiltak som kan øke leveringssikkerheten på anlegget. Statnett og Istad har også igangsatt en vurdering av forsterkninger i regionalnettet mellom Kristiansund og Fræna, som vil kunne gi betydelig økt leveranse i situasjoner med begrenset eller ingen forsyning fra 420 KV (Viklandet). Et mobilt gasskraftverk er etablert etter oppstart av Ormen lange med Statnett som operatør.
Uttalelse:
Industrikraft Møre mener det er naturlig at utbyggingsoperatøren i større grad inkluderer deres planer om bygging og drifting av et 450MW gasskraftverk i konsekvensutredningen.
Operatørens svar:
Shell er og har vært positive til tiltak som forbedrer både kraftbalansen og forsyningssikkerheten i Midt-Norge. Departementet la føringer for valg av kraftforsyningsløsning på Nyhamna ifm behandling av PUD for Ormen lange. Shell har derfor fulgt opp strømforsyning fra sentralnettet. Shell vil vurdere både salg av gass og kjøp av strøm fra et eventuelt gasskraftverk i Midt-Norge, men Shell har ingen planer om å bygge/drifte et gasskraftanlegg.
Uttalelse:
Industrikraft Møre ber om at arbeidet som nå skal utføres på Nyhamna ikke legger begrensninger for et fremtidig regionalt gassrør mellom Aukra og Fræna, og sikrer at det legges til rette for at det regionale gassuttaket kan benyttes som tidligere angitt av utbyggingsoperatøren Norsk Hydro.
Operatørens svar:
Se likelydende svar til Fræna kommune og gassknutepunkt Nyhamna.
Uttalelse:
Industrikraft Møre ber om at man ved planlegging av NSGI-rørledningen tar høyde for at det i fremtiden vil kunne være behov for en CO2-eksportrørledning fra regionen til deponi i Norskehavet.
Operatørens svar:
Utvidelsen av Nyhamna prosessanlegg og tilhørende konsekvensutredninger avgrenset til å fokusere på de endringer som planlegges i forhold til dagens situasjon, og hva eventuelle konsekvenser av en utvidelse av det eksisterende anlegget vil innebære. Komposisjonen av gassen som skal prosesseres på Nyhamna inneholder ikke så høye konsentrasjoner av CO2 at det er nødvendig å fjerne eller lagre den.
Gassnova er opprettet for å forvalte statens interesser knyttet til CO2 fangst og lagring.
Klima og forurensingsdirektoratet
Uttalelse:
Klif mener at konsekvensutredningen dekker de viktigste elementene når det gjelder ytre miljø.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til orientering.
Uttalelse:
Klif ønsker å understreke viktigheten av at utbyggingen ikke legger begrensning på mulighetene for best mulig miljø- og energioptimal drift av Ormen lange.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til orientering. Norske Shell ser hele tiden på muligheter for best mulig miljø- og energioptimal drift av anlegget. Dette gjelder både før og etter utvidelsen av anleggskapasiteten.
Uttalelse:
Det forventes at Shell har dialog med Klif underveis i prosjektet, herunder oppgradering av anlegget og anvendelse av BAT, kjølevannsutslipp, landfall, anleggsarbeid, avbøtende tiltak samt eventuelle endringer i beslutningsgrunnlaget som har betydning for utslippssituasjonen på Nyhamna. Dokumentasjon for valg av BAT skal foreligge i oppdatert utslippssøknad.
Operatørens svar:
Norske Shell vil ha en tett dialog med Klif underveis i prosjektet, og underrette dem om alle endringer i beslutningsgrunnlaget som har betydning for utslippssituasjonen på Nyhamna. Dokumentasjon for valg av BAT vil foreligge i oppdatert utslippssøknad.
Uttalelse:
Klif forventer at avbøtende tiltak gjennomføres for å begrense miljøkonsekvensene i forbindelse med etablering av landfall og anleggsarbeid for tilknytning av NSGI-rørledningen, herunder støydempende tiltak, overvåking av grunnvann for lekkasjer, og gjøre en vurdering om antall etablerte grunnvannsbrønner er tilstrekkelig for overvåking av anleggsaktiviteten.
Operatørens svar:
Miljøkonsekvensene i forbindelse etablering av landfall, anleggsarbeid og støy vil være i henhold til ALARP-prinsippet.
Det vil gjøres en vurdering om antall etablerte grunnvannsbrønner er tilstrekkelig for overvåking av anleggsaktiviteten.
Uttalelse:
Klif forventer at den miljømessig beste metoden tas i bruk og at avbøtende tiltak gjennomføres for å begrense belastninger for naboer ved klargjøring av rørledningen.
Operatørens svar:
Norske Shell vurderer ulike metoder for å finne den beste løsning (ihht ALARP) for klargjøring av rørledningen.
Uttalelse:
Klif mener at utredningen mangler en helhetlig BAT-vurdering. Klif vurderer også at Shells fokusområde bør utvides i forhold til ytre miljø og aktuelle problemstillinger som økt gjennomstrømning i anlegget medfører. Gjelder bl.a. diffuse utslipp til luft, kapasitet i eksisterende avsaltingsanlegg og energioptimalisering. Klif mener det også er uklart hvilke oppgraderinger som er planlagt gjennomført knyttet til eksisterende fakkelsystem, modifikasjonsarbeid på kjølevannssystemet og utvidelse av eksisterende drenasje-, brannslukkings- og ventileringssystem.
Operatørens svar:
En helhetlig BAT vurdering vil bli gjennomført før anleggsfasen igangsettes. Denne vil bl.a. dekke energieffektivisering, utslipp til luft og sjø osv. Denne vil bli presentert for Klif.
Det vil bli gjennomført en studie som vil kartlegge diffuse utslipp etter utvidelsen. Kapasitet på eksisterende avsaltingsanlegg vil også bli kartlagt. Videre vil Shell se på ulike energioptimaliseringsløsninger.
Supplerende opplysninger om oppgraderinger vil bli lagt fram i en utvidet utslippssøknad for Nyhamna.
Uttalelse:
Klif forventer at Shell gjennomfører nødvendig avbøtende tiltak og anvender BAT for å redusere diffuse utslipp så langt det er mulig.
Operatørens svar:
Avbøtende tiltak (ihht BAT) vil bli gjennomført for å redusere diffuse utslipp, og presenteres for Klif i forbindelse med utvidet utslippssøknad. Eksempelvis flenser, ventiler, sveisefilosofi og vent-systemer (lukkede systemer).
Uttalelse:
Klif informerer om at de på oppdrag fra MD arbeider med å utarbeide en handlingsplan for å redusere klima-, helse- og miljøeffekter fra utslipp av kortlevde klimadrivere (ozon, svart karbon, metan, HFK134a og HFK152a) i Norge. Shell må derfor kunne påregne at utslippet av VOC fra Ormen lange vil bli gjenstand for nærmere vurdering.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til orientering.
Uttalelse:
Klif mener at naturressursene er grundig kartlagt. Klif understreker viktigheten av å overvåke eventuelle uønskede effekter i anleggsperioden, og at det gjøres en vurdering av påvirkning av etablerte målestasjoner i resipienten og eventuelt behov for tilleggsstasjoner for å kunne fange opp eventuelle endringer i belastning.
Operatørens svar:
Shell vil vurdere påvirkning av etablerte målestasjoner i resipienten samt eventuelt behov for tilleggsstasjoner. Shell vil ha dialog med Klif i denne prosessen.
Uttalelse:
Klif mener at konsekvensene ved økt temperatur fra kjølevannet ikke er belyst i utredningen. Klif vurderer at det bør gjennomføres oppdaterte effektvurderinger av kjølevannsutslippet.
Operatørens svar:
Konsekvenser ved økt temperatur fra kjølevannet er adressert i KU kap. 7.2.1.1. Den temperaturmessige økningen er marginal i forhold til dagens situasjon, mens økt vannmengde er signifikant. Vurderingene er basert på sprednings- og fortynningsmodellering, samt observasjoner gjennomført i miljøovervåkingen. Temperaturøkningen i resipienten vil være helt lokal og konsekvensene er vurdert som små.
Uttalelse:
Klif mener Shell har gjennomført interessante studier av spillvarmeutnyttelse i forbindelse med utredningen, og ber om å bli holdt orientert om det videre arbeidet og resultater fra den planlagte studien i 2013.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til orientering.
Resultater fra den planlagte studien i 2013 vil bli presentert for Klif når denne foreligger.
Uttalelse:
Klif forventer at Shell gjennomfører nødvendige tiltak slik at utslippsgrensene til sjø overholdes ved oppstart av Linnormfeltet og av NSGI-rørledningen.
Operatørens svar:
Vannstrømmen vil inneholde rester av tilsatte kjemikalier (metanol) og partikler (TSS). Omfanget av dette i forhold til dagens situasjon vil vurderes og adekvate tiltak iverksettes dersom dette finnes nødvendig. Disse 12 forholdene vil redegjøres for i prosessen med søknad om revidert utslippstillatelse for Nyhamna.
Uttalelse:
Klif savner en vurdering av konsekvensene ved introduksjon av H2S til anlegget, herunder utslipp til luft og sjø, kjemikalieforbruk, H2S-reduserende tiltak og avfallshåndtering.
Operatørens svar:
NSGI-gass vil ikke inneholde H2S, da denne er fjernet før eksport fra de ulike offshore installasjonene.
Uttalelse:
Klif stiller spørsmål ved Shells massebalanse for kvikksølv, og vurderer at det må gjennomføres en grundigere vurdering når investeringsbeslutningen for Linnormfeltet foreligger.
Operatørens svar:
Rensing av kvikksølv fra Linnorm adresseres i KU for Linnorm. På Draugen brukes industristandard løsning for rensing og påfølgende avfallshåndtering. Kvikksølv som passerer rensetrinnet og følger gassen skal møte angitt spesifikasjon for gassen. Eventuell utdypning av dette punktet vil inngå i behandlingen av kommentarer til Linnorm KU.
Uttalelse:
Klif ønsker en nærmere redegjørelse av endringene i miljørisiko og behovet for oppdatering av beredskapsplaner i løpet av prosjektfasen. Videre legger Klif til grunn av det etableres en beredskapsplan for anleggsfasen.
Operatørens svar:
Det er gjort en oppdatert Miljørisikoanalyse (MRA) vurdering av miljørisiko som del av KU (jf. kapittel 7.9). Verifisering av denne vil bli gjort når konsept er fastsatt. Beredskapsplanen for Nyhamna vil bli oppdatert iht. dette.
Landbruks- og matdepartementet
Uttalelse:
LMD har ingen merknader til utredningen.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til orientering.
Landsorganisasjonen i Norge
Uttalelse:
LO mener at kraftsituasjonen i regionen med det skisserte kraftbehovet på 1 TWh i 2020, bør gis en bredere omtale enn den siden i konsekvensutredningen som er avsatt til dette.
Operatørens svar:
Shell innrapporterer løpende forbruksprognoser til Regional Kraftsystemutredning (RKSU) og Statnett slik at den fremtidige kraftbalansen i Midt-Norge er mest mulig representativ. Shell støtter Statnett sitt syn i at kraftsituasjonen i Midt-Norge vil bli langt bedre når Ørskog-Fardal forbindelsen er ferdigstilt i 2015. Shell støtter seg også på det omfattende arbeidet RKSU gjør med å fremskrive kraftsituasjonen i Midt-Norge og som innrapporteres til NVE hvert år.
Uttalelse:
LO savner en vurdering av konsekvensene for prosjektet om det vil bli ytterligere forsinkelse i utbyggingen av kraftlinjen Ørskog- Fardal.
Operatørens svar:
Shell har løpende dialog med Statnett om progresjon på Ørskog- Fardal forbindelsen. Det er ikke noe i dag som tilsier at linjeforbindelsen ikke står ferdig iht. den planen Statnett arbeider etter. Det bemerkes også at lastøkningen på Nyhamna ikke vil komme før siste halvår i 2016.
Uttalelse:
LO mener det er et paradoks at en stadig kan vedta eksportprosjekter av gass som skaper ubalanse i den regionale kraftforsyningen uten videre bruk av gassen til energiproduksjon.
Operatørens svar:
Tas til orientering.
Uttalelse:
LO påpeker at det må tilrettelegges for lokal industriell bruk av gass og forutsetter at prosjektet ikke stenger for muligheten til å ta ut gass til industriell virksomhet.
Operatørens svar:
Se likelydende svar til Fræna kommune og gassknutepunkt Nyhamna.
Miljøverndepartementet
Uttalelse:
Henviser til uttalelser fra Klif og Statens Strålevern har ingen kommentarer utover dette.
Operatørens svar:
Tas til orientering
Møre- og Romsdal fylkeskommune
Uttalelse:
Fylkeskommunen ønsker en ytterligere utredning på utnyttelse av varmen i kjølevannet til internt bruk på anlegget.
Operatørens svar:
Iht. konsekvensutredningen kap. 7.2.1.2 vil Norske Shell utføre dette i løpet av våren 2013.
Uttalelse:
Det er også ønskelig med en ytterligere utredning med hensyn på utnyttelsen av høydeforskjellen i kjølevannsystemet til produksjon av strøm.
Operatørens svar:
Dette er blitt dokumentert i konsekvensutredningen. Norske Shell ønsker derfor ikke en ytterligere utredning.
Uttalelse:
Fylkeskommunen mener at høyere temperatur på kjølevannet er viktig. Det er derfor ønskelig at man ser på materialer, teknikker eller komponenter som kan heve temperaturen i kjølevannet.
Operatørens svar:
Overskuddsvarmen i kjølevannet blir brukt i gassprosesseringen. Utstyr som er installert og skal installeres på Nyhamna er omfattet av grundige spesifikasjoner fra leverandører, og toleransegrenser for temperatur er definert.
Norske Shell ønsker derfor ikke å øke temperaturen på kjølevannet, da dette vil virke mot sin hensikt rent prosessteknisk.
Uttalelse:
Fylkeskommunen ber om en bedre oversikt over økonomiske og teknologiske betingelser for utnyttelse av spillvarme.
Operatørens svar:
Formålet med studiene vedrørende utnyttelse av spillvarme, var å gi en oversikt over muligheter for 3. part å etablere foretak for kommersiell utnyttelse.
Fylkeskommunen har fått oversendt grunnlagsmateriale fra de relevante studiene som er omtalt i konsekvensutredningen Norske Shell vil være imøtekommende i forhold til interesser for å finne tekniske løsninger og hente synergier, jfr. Kap. 7.2.1.2. i konsekvensutredningen.
Uttalelse:
Fylkeskommunen ber om det legges til rette for regional bruk av gass.
Operatørens svar:
Se likelydende svar til Fræna kommune.
Arbeids og velferdsetaten (NAV)
Uttalelse:
NAV har ingen kommentarer til utredningen.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til orientering
Norges Rederiforbund
Uttalelse:
Norges Rederiforbund er positive til konsekvensutredningen slik den er fremlagt, og vil understreke at det er essensielt å ha en grundig prosess slik at HMS blir ivaretatt.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til orientering
Norges vassdrags- og energidirektorat
Uttalelse:
NVE har ingen merknader til høringen.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til orientering
Statens strålevern
Uttalelse:
Strålevernet minner om at de har tidligere informert Norske Shell om at det må søke om tillatelse etter forurensningsloven til radioaktiv forurensning fra Ormen lange og gassanlegget på Nyhamna innen 1. januar 2013, uavhengig av den planlagte utvidelsen.
Operatørens svar:
Søknad om nevnte forhold oversendes innen 1 januar 2013
Uttalelse:
Statens strålevern mener at miljøovervåkningsprogrammet på Nyhamna også bør omfatte radioaktiv forurensning.
Operatørens svar:
Shell vil inkludere overvåking av radioaktiv forurensning i miljøovervåkningsprogrammet for Nyhamna.
Uttalelse:
Strålevernet vil minne om at dersom det oppstår avfall som inneholder radioaktive stoffer med spesifikk aktivitet over grensen som er gitt i vedlegg 1 til forskrift om forurensningsloven anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall, må avfallet håndteres som radioaktivt avfall i henhold til bestemmelse i kapittel 16 i avfallsforskriften.
Operatørens svar:
Shell er kjent med forskriften og vil håndtere avfall i henhold til avfallsforskriften.
Statnett SF
Uttalelse:
I møter med Shell har det kommet frem at effektbehovet kan bli 300 – 305 MW i 2020, dette vises også i figur 3.3 på side 20 i konsekvensutredningen.
Operatørens svar:
Effektuttaket er som tidligere formidlet forventet å ligge rundt 300 MW fra 2016. I samtaler med Statnett i 2011 og 2012 har Statnett uttalt og bekreftet at et økt uttak fra dagens grense på 220 MW opp mot 300 MW i 2016 vil være uproblematisk såfremt forbindelsen mellom Ørskog og Fardal er ferdigstilt. Shell forutsetter at Statnett står ved sine forpliktelser ift. å normalisere energisituasjonen i Midt-Norge gjennom å sørge for at Ørskog – Fardal-forbindelsen blir ferdigstilt ihht. plan.
Uttalelse:
Et industrianlegg av Ormen Langes størrelse bør normalt ha tosidig kraftforsyning (N-1). I forbindelse med utbyggingen av Nyhamna søkte (og fikk) Statnett derfor konsesjon på en 420 kV forbindelse Ørskog – Nyhamna for å skaffe tosidig forsyning for Nyhamna. Statnett krevde et anleggsbidrag på 360 millioner kroner fra Ormen Lange i 2003/2004. Lisenshaverne med Hydro som utbygger ønsket ikke å finansiere en slik løsning. Statnett tolket dette slik at det var tekniske og økonomiske løsninger som gjorde bygging av tosidig forsyning ulønnsom.
Shell overtok som operatør av Ormen Lange og i 2008 gjenopptok Statnett diskusjonen med Shell om den tosidige forsyningen til Ormen Lange. Konsesjonen fra NVE var formelt til klagebehandling hos OED, og OED ba om en avklaring av sakens status. I perioden 2008-2010 var det en omfattende møteserie og brevskriving mellom Statnett og Shell. Statnett argumenterte for at et stort industrianlegg av Ormen Langes størrelse normalt burde ha tosidig forsyning, og det ble dokumentert at man måtte være forberedt på langvarige strømstans ved en fortsatt ensidig forsyning. I brev av 1.3.2010 oppsummerte Shell at det ikke var behov tosidig forsyning, og ba om at Statnett trakk tilbake konsesjonssøknaden for Ørskog – Nyhamna. Statnett anmodet deretter OED om å avslutte klagebehandlingen, og saken ble avsluttet.
Operatørens svar:
Statnett og Hydro kom ikke til enighet om anleggbidragets størrelse i 2004 og det ble konkludert med en ensidig forbindelse fra Fræna ut til Nyhamna.
Ifm. diskusjon om vern ble det inngående vurdert en trinnvis utkopling av Nyhamna. Dog bemerkes det at både lisensen og Statnett mangler dokumentasjon fra disse møtene. Statnett installerte et vern for Nyhamna i 2006 som har kuttet strømleveransen til anlegget 8 ganger siden det ble installert.
I forbindelse med samtalene mellom Shell og Statnett i 2008/2010, hvor man på nytt vurderte Ørskog – Nyhamna-forbindelsen, ønsker Shell å presisere at Statnett signaliserte krav om et betraktelig høyere anleggsbidrag (60 - 80 %). I tillegg var kostnadene for Ørskog – Nyhamna-forbindelsen beregnet til nærmere 1,4 milliarder kroner. Således medfører Statnett sitt utsagn, om at Shell konkluderte med at det ikke var behov for en tosidig forbindelse, ikke riktighet. Faktum er at anleggsbidragets størrelse ikke gjorde det mulig å forsvare en slik investering, slik det også fremkommer i Shells vurdering vedrørende energiforsyning av Ormen Lange-anlegget inntatt i brevet fra Statnett til OED datert 10.05.2010 (dok. Id. 1429567). Til grunn for vurdering om avbruddsrisiko la Shell til grunn SINTEF-rapporten (TR F6808) fra 2009 som konkluderte med 1,39 utfall/år med varighet på 2,42 timer. Ifm. denne rapporten gjennomførte SINTEF et eget møte med Statnett for å vurdere feilstatistikk, sett i lys av de forstyrrelser Nyhamna hadde registrert i perioden 2007-2009.
Uttalelse:
Driftserfaringene har bekreftet at forsyningen er sårbar. Under Dagmar-stormen var Ormen Lange uten kraftforsyning i om lag tre døgn. Dette medførte en betydelig KILE-kostnad for Statnett, der beløpsstørrelse er til vurdering i NVE. Statnett legger til grunn, også på basis av samtalene med Shell i perioden 2008-2010, at de faktiske avbruddskostnadene for Ormen Lange er vesentlig lavere enn de standardsatsene NVE benytter i sin KILE-ordning. Slik vi har forstått Shell, skyldes dette at avbrudd i kraftleveransene til Nyhamna ikke fører til avbrudd i gassleveransene til kundene, fordi det finnes fleksibilitet og ekstra kapasitet i det samlede gassrør- og gassproduksjonssystemet på øvrige felt som ligger nærmere markedet, samt kapasitet i gasslagre i de aktuelle markedene.
Operatørens svar:
Avbruddskostnader for Ormen Lange Unit har vært gjenstand for diskusjon over en lengre periode. I forbindelse med de pågående samtalene om kompensasjon for utløsing av vern i S020 på Nyhamna, har Shell skissert at omkostningene for avbrudd og spenningsavvik varierer. Gitt de operasjonelle betingelsene for drift av anlegget på Nyhamna, så har Shell i flere møter med Statnett lagt frem tall som viser at et kortere spenningsavbrudd, som stenger ned anlegget, medfører redusert gasseksport tilsvarende 50 – 60 % av en døgn-produksjon. I tilfellet Dagmar, var verdien av utsatt gass/destillat langt høyere. Shell kjenner ikke til detaljene i KILE-beregningene Statnett henviser til. Det er avtalt et eget møte mellom Statnett og Shell for å gå gjennom detaljene lagt til grunn for Dagmar KILE-beregningen, da Shell har påpekt at Statnett og Shell ikke synes å ha et omforent bilde av strømleveransen under perioden 25.12 – 28.12.2011.
Uttalelse:
Ormen Lange er i dag tilknyttet et systemvern, som fører til umiddelbar utkobling av forbruket ved gitte feil i kraftnettet. Shell må legge til grunn at dette systemvernet må opprettholdes, og at det også vil omfatte det økte forbruket. NVE har i brev 02.11.2012 besluttet at Statnett skal dekke de faktiske kostnader som forbrukerne opplever når systemvernet aktiveres og utløses. Med dagens ensidige forsyningsløsning til Nyhamna må det forventes at utkobling av forbruket vil skje relativt hyppig.
Operatørens svar:
Shell har som Statnett konstatert en rekke spenningsdipper og avbrudd siden oppstart i 2007, men ser at antallet har vært avtagende i 2011 og 2012 ift. antall registreringer i perioden 2007 – 2010. Således er Statnett sin forventning om relativt hyppig utkopling ny informasjon. Shell har, som Statnett kjenner til, benyttet SINTEF til å vurdere leveringssikkerheten på Nyhamna. I begge rapportene (TR F6808 og TR F6426) har SINTEF, basert på feilstatistikk fra Statnett, konkludert med et forventet antall utfall på 1,4 pr. år og en gjennomsnittelig avbruddperiode på 2,4 timer. Hvis Statnett har andre beregninger, eller legger til grunn andre vurderinger enn det SINTEF har konkludert med, ber Shell om å få tilgang til slik informasjon. Er det slik at driftskunnskapen Statnett har opparbeidet på Viklandet – Fræna-forbindelsen tilsier generelt lavere fremtidig leveringssikkerhet enn i øvrige sentralnett, er det informasjon Shell svært gjerne vil ha tilgang til og vil følge opp med samtaler om forbedringstiltak.
Uttalelse:
Statnett har opplevd flere mastehavarier de siste årene. Vi kan ikke utelukke at Ormen Lange vil oppleve langvarige havarier på forbindelsen Viklandet – Fræna i de topografisk og klimatisk mest utfordrende fjellområdene – med tilhørende avbrudd i kraftleveransene.
Operatørens svar:
Shell må legge til grunn at 420 KV tilførselsforbindelsen er bygget for å tåle de aller fleste naturlige påkjenninger som er forventet i dette spesifikke området, dog er det slik at mange av avbruddene så langt skyldes nettopp mekanisk svikt på Viklandet – Fræna-forbindelsen. Shell er informert om at Statnett har foretatt noen mekaniske forsterkninger i ettertid og Shell forventer at Statnett løpende evaluerer behov for ytterligere tiltak gitt de utfordringene valgt trase innebærer.
Uttalelse:
Før Statnett kan ta stilling til om det er akseptabelt med økt kraftforbruk på Nyhamna, gitt dagens nettløsning, trenger Statnett dokumentasjon på de faktiske avbruddskostnadene for det samlede kraftforbruket etter den varslede forbruksøkning. Relaterte spørsmål har vi tatt opp med Shell over lengre tid, senest i møter knyttet til hendelsesstyrt systemvern 18.9.2012 og 21.11.2012. Vi ber om snarest mulig å få oversendt en kvantifisering av kostnadene ved avbrudd, oppdelt på ulike varigheter og MW-størrelser.
Operatørens svar:
Når det gjelder faktiske avbruddskostnader, er det ifm. samtalene om kompensasjon for systemvern på Nyhamna som nevnt ovenfor, avtalt møte for å gjennomgå disse i Stavanger i uke 12 i 2013. Det vises også til referat fra møte mellom Statnett og Shell avholdt 21.11.2012. Det har således vært et omforent løp mellom Statnett og Shell siste 12 måneder for å etablere grunnlag for svarene som etterspørres.
Vestavind Offshore AS
Uttalelse:
Vestavind offshore ønsker at utredningen tegner et mer nyansert bilde av kraftsituasjonen regionalt og nasjonalt.
Operatørens svar:
Shell viser til de årlige utredningene RKSU gjør av kraftsituasjonen Midt-Norge og som inngår i det vurderingene Statnett gjør vedrørende kraftbalanse og behov for fremtidige nettforsterkninger. Det er dette Shell legger til grunn ved utvidelsen av gassprosessanlegget på Nyhamna.
Uttalelse:
Vestavind mener det er uklart om konsekvensutredningen virkelig dekker hele behovet for kraft til NSGI og Ormen lange, eller om noe av det sannsynlige kraftbehovet holdes utenfor.
Operatørens svar:
Shell innrapporterer løpende det forventede kraftforbruket. Shell oppdaterer disse prognosene årlig samt når det er større endringer som tilsier behov for oppdatering vis-à-vis OED, Statnett RKSU mfl. Shell holder ikke på noen måte tilbake forbruksvekst i sine prognoser og rapporterer inn de til en hver tid mest realistiske forbruksprognosene.
Uttalelse:
Vestavind mener at konsekvensutredningen kunne ha omtalt og vurdert petroleumslovens og energilovens hjemmel for myndighetenes anledning til å sette enkeltprosjekter inn i en større sammenheng. Deres interesse i utredningen er knyttet til Havsul I, som er det største planlagte prosjektet for fornybar kraftproduksjon i Møre og Romsdal. Produksjonen vil tilsvare det antatt økte kraftbehovet til gassprosessanlegget på Nyhamna, og vil med 80 pst. kapasitetsutnyttelse dekke hele det forventede effektbehovet ved anlegget.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til orientering.