2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Regjeringens budsjettforslag for 2026 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 579,4 mrd. kroner. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2026 utgjør underskuddet 2,8 pst. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å utgjøre 13,1 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2026, en økning på 0,4 prosentenheter sammenlignet med anslaget for 2025.

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Underskuddet kalles «strukturelt» fordi det korrigeres for blant annet virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og arbeidsledighetstrygd. Underskuddet er «oljekorrigert» når statens inntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere redegjort for i Nasjonalbudsjettet 2026.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, altså uten korreksjoner for økonomiske svingninger, anslås til 452,2 mrd. kroner i 2026. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. I 2026 anslås netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 521,3 mrd. kroner, som er 69,1 mrd. kroner høyere enn overføringen fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond er vist i tabell 2.1.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 20 910 mrd. kroner ved inngangen til 2026. Av dette utgjør Statens pensjonsfond utland 20 500 mrd. kroner og Statens pensjonsfond Norge 410 mrd. kroner.

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Tabell 2.2 og figur 2.1 viser statsbudsjettets inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås til 1 560,2 mrd. kroner i 2026 og utgjør 91 pst. av statsbudsjettets samlede inntekter utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden og merverdiavgift. I tillegg kommer øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Anslagene for skatter og avgifter for 2026 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2025, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2026. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører. Skatte- og avgiftsopplegget for 2026 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3. Fra og med statsbudsjettet for 2025 inkluderer inntektene fra renter og aksjeutbytte mv. også overføring fra Statens pensjonsfond Norge (SPN).

Kilde: Finansdepartementet.

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser, som til sammen utgjør om lag 34 pst. av statsbudsjettets samlede utgifter utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Andre større utgifter er rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, og overføringene til de regionale helseforetakene som utgjør henholdsvis 12 pst. og 11 pst. av statsbudsjettet. Forsvar utgjør også en stor del av statsbudsjettets utgifter og øker betydelig fra Saldert budsjett 2025, som følge av militær støtte til Ukraina og oppbyggingen av forsvarssektoren i tråd med langtidsplanen. Forsvarsbudsjettets andel av statsbudsjettet utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner øker fra 6,2 pst. i Saldert budsjett 2025 til 8,3 pst. i regjeringens budsjettforslag for 2026. Samferdsel og overføringer til universitets- og høyskolesektoren utgjør også større utgiftsområder på budsjettet.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i avsnitt 2.5.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Lånetransaksjoner finansieres ved at staten tar opp lån. Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår verken i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet eller i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner er nærmere omtalt i avsnitt 8.1.

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 2.3. Det skyldes at det ved vurderingen av statens lånebehov i markedet også tas hensyn til virkningen av statens transaksjoner på likviditeten i pengemarkedet.

Lånetransaksjoner og finansieringsbehov omtales nærmere i kapittel 3, mens statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter omtales i kapittel 7.

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2025 og forslaget for 2026. Tallene for de to årene er ikke fullt ut sammenlignbare i alle tilfeller. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, gi en endring i bevilgningsrammene uten at det er en reell omprioritering mellom formål.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2025 som bevilgningsnivå i 2025. Tilleggsbevilgninger gjennom 2025 er derfor ikke inkludert i tallene for 2025. I den grad tilleggsbevilgninger gjennom 2025 er ført videre i 2026-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2025 til 2026. Det vil for eksempel gjelde virkningen av lønnsoppgjøret i staten våren 2025, som ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2025. Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret i staten i 2025 er imidlertid innarbeidet i forslaget til budsjett for 2026.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

• Nansen-programmet for Ukraina

• likestilling og menneskerettigheter

• kampen mot ulikhet

• ny periode for EØS-finansieringsordningene

Regjeringen foreslår en samlet bistandsramme på 56,6 mrd. kroner for 2026. Det inkluderer andelen av UDs driftsbudsjett under programområde 02 som kan telles som bistand og 4,3 mrd. kroner til bistand som ligger under andre departement, først og fremst Klima- og skoginitiativet under Klima- og miljødepartementet. Bistandsrammen tilsvarer 1 pst. av anslaget for bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2026. Det er en reduksjon på 1,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2025, da BNI-anslaget var høyere og bistandsrammen utgjorde 1,01 pst. av BNI. Sivil del av Nansen-programmet foreslås økt med 2,5 mrd. kroner, til 15 mrd. kroner. Økningen motsvares i stor grad av reduserte utgifter fordi det kommer færre flyktninger, men det er også gjort en rekke andre omprioriteringer innenfor bistandsrammen.

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har først og fremst dramatiske konsekvenser for Ukraina, men støtte til Ukrainas frihetskamp er også nødvendig for Europas og Norges sikkerhet. Regjeringens mål er et Ukraina som kan bestemme over egen fremtid. I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å videreføre det ekstraordinært høye nivået på 85 mrd. kroner under Nansen-programmet for Ukraina. Den sivile delen foreslås økt med 2,5 mrd. kroner til 15 mrd. kroner i 2026 på grunn av store behov i Ukraina. Den sivile støtten vil i hovedsak gå til energisikkerhet, driftsstøtte og gjenoppbygging, humanitær nødhjelp og støtte til privat sektor. Bevilgningen til Norfunds Ukraina-fond dobles for å stimulere til private investeringer, også mens krigen pågår.

Norge skal stille opp med bistand på områder som er under stadig økende press globalt og der Norge kan utgjøre en forskjell. Regjeringen øker støtten til målrettede likestillingstiltak inkludert kvinners økonomiske og politiske deltakelse i samfunnslivet og retten til å bestemme over egen kropp, og skeives rettigheter.

I en tid hvor nivået på global bistand faller, er det viktigere enn noensinne å finne alternative kilder til utviklingsfinansiering. Utviklingslands egne skatteinntekter er den viktigste kilden til utviklingsfinansiering. Derfor øker regjeringen bistanden til kampen mot ulikhet, blant annet gjennom kapasitetsbygging til nasjonale skatteadministrasjoner for effektiv og rettferdig skatteinnkreving og bekjempelse av korrupsjon.

Regjeringen følger opp Norges forpliktelser i EØS-avtalen og de rundt 100 andre avtalene som regulerer EØS-samarbeidet og Norges forhold til EU. EØS-avtalen bidrar til å ivareta våre interesser og verdier. Gjennom EØS-finansieringsordningene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning, og til å forsterke samarbeidet med EU om felles kjerneverdier som rettsstat, demokrati og menneskerettigheter. Midlene støtter også opp om den grønne omstillingen og bidrar til motstandsdyktige og inkluderende samfunn. Nå er den nye perioden for EØS-midlene i gang og aktiviteten vil stige betraktelig i 2026.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

• tilgjengelig barnehagetilbud med god kvalitet

• nasjonal satsing på praktisk læring og lesing

• nye studieplasser ved fagskolene, høyskolene og universitetene

• investere i infrastruktur for tungregning

• forskning innenfor Polhavet, kvanteteknologi og fremvoksende teknologier mv.

Barnehager og grunnopplæringen er i hovedsak finansiert gjennom kommunesektorens frie inntekter, det vil si rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddene bevilges over kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. For barnehager kommer foreldrebetaling i tillegg. Kommunene og fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for å budsjettere midler til barnehager og grunnopplæringen etter lokale prioriteringer og behov.

Barnehagetilbudet skal være tilgjengelig for alle barnefamilier. Lave barnehagepriser kan bidra til å styrke arbeidsdeltakelsen blant småbarnsforeldre, og styrke integreringen gjennom at flere barn kan gå i barnehage. Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen i barnehagene på 1 200 kroner per måned nasjonalt. I tillegg videreføres maksimalprisen på 700 kroner per måned i kommuner med sentralitetsindeks 5 og 6, og gratis barnehage i innsatssonen. Å holde maksimalprisen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i 2025, gjør at den reelt blir lavere i 2026.

Kvaliteten på barnehagetilbudet avhenger av kompetansen til de ansatte. Regjeringen foreslår å trappe opp kapasiteten i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) til totalt 490 årlige plasser. Barnehager i levekårsutsatte områder har ekstra utfordringer som regjeringen vil møte gjennom å videreføre tilskudd til økt pedagogtetthet og økt bemanning i disse områdene.

I grunnskolen er gode leseferdigheter og motivasjon for å lese viktig. Regjeringen vil bruke én mrd. kroner over de neste fire årene på å løfte leseferdighetene til elevene. I 2026 foreslår regjeringen blant annet å øke tilskuddet til skolebibliotek og til fysiske lærebøker. Regjeringen foreslår også å utvide tilskuddsordningen for utstyr og læringsarenaer til å omfatte 1.–4. trinn.

Elever skal ha et trygt skolemiljø som legger til rette for læring. Innsatsen i grunnskoler med de største skolemiljøutfordringene videreføres gjennom skolemiljøteam og beredskapsteam. Midlene skal gå til innsats mot barne- og ungdomskriminalitet. Det nye helhetlige systemet for kompetanse- og karriereutvikling for lærere og andre ansatte skal også være med å bygge opp laget rundt elevene.

Regjeringen foreslår å bevilge 1,8 mrd. kroner i driftstilskudd til fagskolene. Sammenlignet med 2023 er bevilgningen til fagskoler økt nominelt med i underkant av 50 pst. I 2026 foreslår regjeringen å opprette 900 nye studieplasser, som innebærer at det er opprettet 2 900 nye studieplasser siden 2023.

For å legge til rette for god tilgang til og kvalitet i høyere utdanning, foreslår regjeringen å videreføre en høy rammebevilgning på 48,2 mrd. kroner til universitetene og høyskolene i 2026. Det prioriteres midler til økt utdanningskapasitet innenfor kvanteteknologi, sykepleierutdanning, medisin, psykologi og audiografutdanningen.

Regjeringen foreslår å starte arbeidet med etablering av en nasjonal infrastruktur for tungregning. Infrastrukturen skal bygges opp stegvis, med første fase i perioden 2026–2027. I første omgang skal midlene rettes mot forskningssektoren. I lys av erfaringene vil regjeringen senere vurdere å utvide innsatsen mot offentlig sektor.

Det foreslås større forskningssatsinger innenfor kvanteteknologi og fremvoksende teknologier, Polhavet og forsvarsevne, sikkerhet og beredskap. I tillegg foreslår regjeringen midler til en ordning i Forskningsrådet for å rekruttere etablerte internasjonale forskere til norske fagmiljøer.

For å gjøre det mer attraktivt å bosette seg og arbeide i mindre sentrale strøk, foreslo regjeringen i budsjettet for 2025 en ordning for sletting av utdanningsgjeld i distriktene. Regjeringen foreslår i 2026 å målrette ordningen ved å rette den mot kommunene med størst befolkningsutfordringer. Regjeringen foreslår videre å redusere antall år en kan få slettet utdanningsgjeld til tre år, for å over tid rette ordningen mot de i etableringsfasen. Samtidig opprettholder regjeringen forslaget om å doble satsen for gjeldslette fra 30 000 til 60 000 kroner i den eksisterende ordningen for gjeldsslette i innsatssonen, uten avgrensing på antall år man kan få slettet utdanningsgjeld.

2.4.4 Kultur- og likestillingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kultur- og likestillingsdepartementet:

• gode rammevilkår for frivillig sektor

• økte tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner

• tiltak mot desinformasjon

Regjeringen vil sørge for gode rammevilkår for frivillig sektor i form av forutsigbar finansiering og treffsikre støtteordninger. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt full merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 429 mill. kroner.

Musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer utgjør et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv. Den landsdekkende strukturen av kulturinstitusjoner er avgjørende for at befolkningen i hele landet skal ha tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. Regjeringen foreslår økte tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner. Nær 6,3 mrd. kroner foreslås fordelt til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer i 2026.

Regjeringens mål for mediepolitikken er å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet gjennom en åpen og opplyst samtale. Spredning av desinformasjon svekker den opplyste samtalen. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 37,5 mill. kroner til tiltak mot desinformasjon. Økningen er et ledd i arbeidet med å følge opp strategien om økt motstandskraft mot desinformasjon som regjeringen la frem våren 2025.

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

• bekjempelse av alvorlig kriminalitet

• rettssikkerhet

• samfunnssikkerhet og beredskap

• kontrollert og bærekraftig innvandring

Regjeringen vil fortsette kampen mot alvorlig kriminalitet, og foreslår økt grunnfinansiering til politiet. Dette bidrar til at politiet får mest mulig effekt av tidligere satsinger mot blant annet kriminelle nettverk og barne- og ungdomskriminalitet. I tillegg foreslås det å utvide satsingen på hurtigspor for behandling av straffesaker for gjerningspersoner som er under 18 år fra fire til fem politidistrikter.

For å øke rettssikkerheten vil regjeringen gi kriminalomsorgen et nødvendig løft og legge til rette for en opptrappingsplan for økt bemanning og kompetanse, inkludert økt opptak til Kriminalomsorgens høgskole- og utdanningssenter KRUS. En styrket bemanning i kriminalomsorgen vil bidra til et mer forsvarlig minimum av tid utenfor fengselscellen for de innsatte. Regjeringen foreslår også midler til ytterligere digitalisering av domstolene, og en økning av salærsatsen for advokater.

Regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet og beredskap. Den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker alle ansvarsområdene under PST, og regjeringen vil derfor styrke PST som etterretnings- og sikkerhetstjeneste. Videre foreslår regjeringen å øke bevilgningen til de sivile partene i Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS) for å sette dem i bedre stand til å øke situasjonsforståelsen når det gjelder sammensatte trusler. Det foreslås også å styrke DSBs samordning og koordinering av totalforsvarsarbeidet for å følge opp målene i Totalberedskapsmeldingen, samt styrke NSMs arbeidet med digital sikkerhet og oppfølging av ny lov om digital sikkerhet. Videre foreslås det å øke bevilgningen til Sysselmesteren på Svalbard for blant annet å opprette én ekstra stilling på beredskapsområdet.

Regjeringen vil legge til rette for en kontrollert og bærekraftig innvandring. Det foreslås bevilgning til Utlendingsdirektoratet (UDI) og politiet for å håndtere asylankomstene fra Ukraina. Regjeringen mener nivået på overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antall fordrevne og asylsøkere, og foreslår en kvote for overføringsflyktninger på 100. For å møte de store migrasjonsutfordringene i Europa, har EU vedtatt en samlet regelverkspakke kalt pakten for migrasjon og asyl. Regjeringen foreslår økt bevilgning til UDI, Utlendingsnemnda (UNE) og politiet for å fortsette arbeidet med iverksettingen av de delene av pakten som Norge er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler.

Regjeringen vil ha best mulig utnyttelse av ressursene innenfor Justis- og beredskapssektoren og arbeider for å bedre måloppnåelsen og effektivisere tjenester innenfor politi, kriminalomsorg og samfunnssikkerhet. Det har vært en betydelig kostnadsvekst i politiet de siste årene. Det gjør det krevende å nå sentrale mål, på tross av betydelige budsjettøkninger. Regjeringen er opptatt av at politiet får handlingsrom til å bruke ressursene sine der de gjør mest nytte. På bakgrunn av politifaglige råd vil regjeringen derfor legge ned 14 passkontor, og erstatte kapasiteten med passbusser. Regjeringen vil videre be politiet utrede hvordan den underliggende kostnadsveksten kan reduseres og hvordan ressursene kan brukes mer effektivt. I kriminalomsorgen er det behov for å tiltrekke kompetanse. Derfor vil regjeringen legge om utdanningen for fengselsbetjenter fra et lønnet toårig studium til en ordinær bachelorgrad. Utdanningen kan gjennomføres på deltid mens man jobber i fengslene. Regjeringen vil også vurdere å utvide de rettslige rammene for å gjennomføre straff med elektronisk kontroll. Det vil kunne frigjøre kapasitet i fengslene, og forebygge tilbakefall til ny kriminalitet.

2.4.6 Kommunal- og distriktsdepartementet

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal- og distriktsdepartementet:

• et sterkt og velfungerende kommunesystem

• en aktiv boligpolitikk

• en bærekraftig arealpolitikk

• en helhetlig distrikts- og nordområdepolitikk

• gode rammevilkår for samer og nasjonale minoriteter

Et sterkt og velfungerende kommunesystem er avgjørende for å sikre gode tjenester, små forskjeller og like muligheter i hele landet. I 2026 foreslår regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,2 mrd. kroner, tilsvarende 0,7 pst. Av veksten går 3,2 mrd. kroner til kommunene og 1,0 mrd. kroner til fylkeskommunene. Forslaget gir kommunesektoren et handlingsrom ut over kostnader knyttet til befolkningsutviklingen på om lag 1,3 mrd. kroner. Kommunene og fylkeskommunene kan ut fra lokale behov og vurderinger bruke handlingsrommet til å bedre den økonomiske balansen eller bedre tjenestetilbudet. Bevilgningene til kommunesektoren ble også økt med 1,6 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, og dette videreføres i 2026.

Regjeringen vil føre en aktiv boligpolitikk. Det er et mål at det blir tillatt igangsetting av 130 000 boliger innen 2030. For å bidra til raskere og rimeligere boligbygging, foreslår regjeringen å trappe opp arbeidet med digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksprosessene og vil ta initiativ til et arbeid for å fremme produktivitet i byggenæringen. Boligpolitikken skal også bidra til å jevne ut sosiale og geografiske forskjeller. Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 32 mrd. kroner. Regjeringen satser også på arkitektur og vil stimulere til kvalitet i det bygde miljø.

Regjeringen vil legge til rette for en bærekraftig arealpolitikk. I 2026 foreslås det et prosjekt for å videreutvikle Kartverkets fellesløsninger for geografisk data, blant annet kart- og eiendomsinformasjon. Fellesløsningene er viktige for sikkerhet og beredskap, klima- og miljøhensyn, plan- og byggesaksbehandling, samferdsel samt privat næringsvirksomhet.

Regjeringen vil bidra til en helhetlig distrikts- og nordområdepolitikk, som kan gi folk tilgang til arbeid, bolig og gode tjenester der de bor. I 2026 foreslår regjeringen å følge opp nordområdestrategien med tiltak over flere departementers budsjetter. Tiltakene skal bidra til lokalsamfunnsutvikling, næringsutvikling og beredskapskapasitet i nord. For å frigjøre midler til andre formål, foreslås det å redusere de distrikts- og regionalpolitiske tilskuddene over programkategori 13.50.

Regjeringen vil legge til rette for gode rammevilkår for samer og nasjonale minoriteter, blant annet for å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

2.4.7 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

• øke sysselsettingen

• skape et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidsliv

• utforme gode velferdsordninger

• bidra til god integrering og til at innvandrere med oppholdstillatelse deltar i arbeidslivet

Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett tilsvarer om lag en tredel av utgiftene på statsbudsjettet. Det meste av budsjettet består av folketrygdens utgifter til alderspensjon og helserelaterte ytelser (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), som utgjør henholdsvis om lag 350 mrd. kroner og i overkant av 272 mrd. kroner.

Det er i hovedsak veksten i folketrygdens ytelser som forklarer utgiftsøkningen under budsjettet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Mye av denne veksten følger av lønnsvekst og effekt av trygdeoppgjøret. Det blir samtidig også flere alderspensjonister, noe som også bidrar til økningen i utgifter.

Regjeringen er særlig opptatt av veksten i de helserelaterte ytelsene, og det er gjennomført en områdegjennomgang av disse. Ekstern utreder har foreslått en rekke tiltak for økt sysselsetting. Enkelte anbefalinger er allerede fulgt opp. Det gjelder arbeidsrettet ungdomsprogram, og i 2026 planlegges det for å starte opp et forsøk i Trondheim kommune med Et enklere Nav – aktivitetspenger for unge. Begge forsøkene skal bidra til at unge kommer raskere i gang med arbeidsrettet oppfølging, blant annet ved at de får tilgang til inntektssikring uten et helserelatert inngangsvilkår. Utprøving av denne type inntektssikringsordninger er viktig for regjeringen i arbeidet med å utforme gode velferdsordninger. Andre tiltak må utredes videre, og anbefalingene må også ses i sammenheng med annet pågående arbeid. Det gjelder ikke minst for anbefalinger om tiltak for redusert sykefravær, hvor regjeringen gjennom den nye avtalen om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) iverksetter en rekke tiltak rettet mot de ulike aktørene i et sykefraværsløp.

Regjeringen prioriterer den arbeidsrettede oppfølgingen overfor unge, og har derfor lansert Ungdomsløftet. Sammen med partene i arbeidslivet, flere store private bedrifter og brukerorganisasjoner har det blitt inngått en avtale som forplikter til samarbeid om å få flere unge i jobb. Blant virkemidlene i Ungdomsløftet er et nytt rekrutteringsprogram for å få flere i arbeid i helse- og omsorgssektoren.

Som følge av blant annet lavere prognose for ankomster av fordrevne fra Ukraina i 2025 og 2026, går utgiftene på integreringsområdet ned.

For å øke sysselsettingen, og føre en aktiv politikk for å få flere i jobb og færre på trygd, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til arbeidsrettet innsats med nær 600 mill. kroner. Det innebærer blant annet økt bevilgning til arbeidsmarkedstiltakene, veilederressurser i Nav og tettere samarbeid med arbeidsgivere og midler til Ungdomsløftet. Regjeringen foreslår også 500 flere plasser til varig tilrettelagt arbeid (VTA), som er i tråd med regjeringens opptrappingsplan. For å bidra til god integrering og til at innvandrere med oppholdstillatelse deltar i arbeidslivet foreslår regjeringen videre å øke bevilgningen til Jobbsjansen.

Regjeringen foreslår endringer for å gjøre det mer lønnsomt å kombinere uføretrygd med arbeid. Det foreslås å innføre et tak på reduksjonsprosenten for uføretrygd mot arbeidsinntekt, og at minste inntekt før uførhet for gifte og samboende økes til samme nivå som for enslige.

For å stimulere til arbeid, foreslår regjeringen å fase ut stønadene til enslig mor eller far for nye mottakere med unntak av enslige med aleneomsorg for særlig tilsynskrevende barn og enslige med barn under 14 måneder. Overgangsstønaden kan gi svake insentiver til arbeid, særlig for enslige med utsikt til lav lønnsinntekt. Inntil tre års stønad, med mulighet for ytterligere forlengelse, kan virke innelåsende og motvirke overgang til selvforsørgelse, til tross for aktivitetskrav. Overgangsstønaden kan også føre til uønskede tilpasninger av samlivet, fordi det er krav for rett til stønad at en forelder har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre.

Regjeringen foreslår å opprette en særskilt kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer. Ordningen baserer seg i stor grad på anbefalingene i NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

• spesialisthelsetjenesten - driftsbevilgning og investeringslån

• eldre

• allmennleger

• opptrappingsplan for psykisk helse

Hoveddelen av Helse- og omsorgsdepartementets budsjett går til å yte spesialisthelsetjenester som diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer, skader og helseplager. Midlene finansierer drift og investeringer, forskning og utdanning i sykehusene over hele landet. Departementets budsjett omfatter i tillegg folkehelsearbeid, tannhelsetjenester og folketrygdens bidrag til å dekke utgifter til helsetjenester samt midler til drift av kommunehelsetjenesten og den sentrale helseforvaltningen.

Regjeringen foreslår å styrke de regionale helseforetakene med 3,4 mrd. kroner i 2026 sammenlignet med saldert budsjett 2025. Bevilgningsøkningen dekker økt aktivitet i sykehusene som følge av at befolkningen øker og blir eldre. De regionale helseforetakene pålegges et effektiviseringstiltak på administrasjon som ikke skal påvirke pasienttilbudet, og refusjoner innenfor offentlige laboratorie- og radiologiske undersøkelser underreguleres. Fratrukket disse effektiviseringstiltakene øker driftsbevilgningen med 3,1 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025.

Regjeringen foreslår en bevilgning til investeringslån til pågående og nye prosjekter på om lag 7 mrd. kroner i 2026. Det foreslås lånerammer til fem nye prosjekter i 2026. Det gjelder nytt Mjøssykehus ved Sykehuset Innlandet HF, nytt stråle- og somatikkbygg ved Sykehuset Østfold HF, nytt somatikkbygg ved Akershus universitetssykehus HF, utbygging av Sunnaas sykehus HF og bygg for psykisk helse og rus på Åsgård ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Dette er store utbygginger som skal bidra til å sikre tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i spesialisthelsetjenesten fremover.

Regjeringen følger opp Bo trygt hjemme-reformen i møte med en aldrende befolkning, og utfordringene og mulighetene som følger av denne samfunnsendringen. Målet er et mer aldersvennlig samfunn preget av inkludering, trygghet og fellesskap. For 2026 foreslår regjeringen et eldreløft, gjennom nye og forsterkede satsinger på bolig, bemanning og kvalitet, hørsel og aktivitet samt å fremheve pårørende. Det foreslås et nytt tilskudd til privatpersoner for å gjøre egen bolig mer aldersvennlig, investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser samt en ny tilskuddsordning rettet mot frivillige og ideelle aktører, for å stimulere til aktivitetstiltak for eldre.

I Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjeneste og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus presenterte regjeringen mål og løsninger for å innrette allmennlegetjenesten for fremtiden. Det foreslås å øke bevilgningene til allmennlegetjenesten med til sammen 115 mill. kroner i 2026, hvorav 65 mill. kroner til utprøving av kommunal nettlege og 50 mill. kroner til stønad for konsultasjoner delegert fra fastlege til sykepleier. Bedre oppgavedeling, større innslag av annet personell og mer tverrfaglig samarbeid på fastlegekontorene vil bidra til å øke kapasiteten i tjenestene, gi riktigere bruk av personell, styrke innsatsen for innbyggere med store og sammensatte behov og legge til rette for en mer forebyggende og proaktiv allmennlegetjeneste.

Regjeringen la i juni 2023 frem Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Gjennom opptrappingsplanen vil regjeringen styrke psykisk helsefeltet med minst 3 mrd. kroner over ti år. Så langt i planperioden har det blitt bevilget over 1 mrd. kroner. I 2026 foreslår regjeringen ytterligere 140 mill. kroner til tiltak i opptrappingsplanen, herunder utvikling, tilpasning og etablering av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse- og rusmiddelfeltet, styrking av frivillige organisasjoner som driver lavterskeltilbud, økt utbredelse av digitale selvhjelps- og behandlingstilbud innen psykisk helse og helseteam tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner.

Regjeringen vil starte arbeidet med en ny plan for en bærekraftig personellutvikling i helse- og omsorgstjenesten. Målet er at planen legges frem i 2026.

2.4.9 Barne- og familiedepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet:

• kvalitetsløftet i barnevernet

• det statlige institusjonstilbudet i barnevernet

• arbeid mot barne- og ungdomskriminalitet

• kulturhistorisk verdifulle kirkebygg

Hoveddelen av Barne- og familiedepartements samlede budsjett går til stønadsordningene til barnefamilier, hvorav foreldrepenger ved fødsel og barnetrygden utgjør de største utgiftspostene. Barnevernet er også en vesentlig del av departementets budsjett og omfatter blant annet drift av det statlige barnevernet og utviklings- og kompetansehevingstiltak. Departementets budsjett omfatter i tillegg tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, samt bevilgninger til forbrukerpolitikken.

Regjeringen vil i 2026 iverksette tiltak for å styrke kvaliteten i barnevernet, jf. Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet). Tiltakene skal særlig bedre tilbudet til barn som ikke kan bo hjemme hos sine foreldre.

De overordnede målene på institusjonsområdet i barnevernet er ivaretakelse av bistandsplikten og god kostnadskontroll. I tillegg vil oppfølging av områdegjennomgangen av institusjonsbarnevernet og kvalitetsløftet med en ny retning for institusjonstilbudet være hovedprioriteringer fremover. Det er anslått at flere barn vil ha behov for institusjonsplassering i 2026. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kjøp av private institusjonsplasser med nesten 550 mill. kroner for å ivareta bistandsplikten.

På familie- og oppvekstområdet har regjeringen prioritert 90 mill. kroner til økt innsats mot barne- og ungdomskriminalitet i kommunene. Midlene vil i hovedsak gå til én-til-én-oppfølging av barn og unge som har begått kriminalitet, eller som en er alvorlig bekymret for. Målet er at hvert enkelt barn og ungdom, og deres familier, skal følges tett opp.

På familie- og oppvekstområdet er det også foreslått å redusere engangsstønaden til 60 000 kroner med virkning fra 1. juli. Den foreslåtte satsen knytter ytelsen nærmere til anslåtte utgifter ved å ha barn det første året.

På forbrukervernområdet foreslår regjeringen midler til digitale tilsynsverktøy for å styrke tilsynet med barn og unges forbrukervern i sosiale medier.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddsbevilgningen til bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg fra 300 mill. kroner til 400 mill. kroner i 2026. Forslaget følger opp tilsagnsfullmakten til kirkebygg i planperioden for bevaringsstrategien fra 2024 til 2054.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet:

• oppgradering av infrastruktur på Svalbard

• deltakelse i internasjonale romprogrammer

• økning i kompensasjonsordningen for CO₂-avgift for fiskeflåten

• økt innsats for bedre konkurranse i dagligvarebransjen

• videreutvikling og effektivisering av virkemiddelapparatet

Sammenlignet med Saldert budsjett 2025 foreslår Regjeringen økte bevilgninger på til sammen over 1,1 mrd. kroner til nytt sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen, tilskudd til oppgradering av energiforsyning i Longyearbyen og opprydding og avslutning etter gruvevirksomheten på Svalbard. Sikker energiforsyning legger til rette for at samfunnet i Longyearbyen kan opprettholdes og videreutvikles i tråd med de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk etter at kulldriften i Gruve 7 ble avviklet første halvår 2025.

Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA og i de fleste aktivitetene i EUs romprogram for perioden 2021–2027. Regjeringen foreslår å samle de nasjonale følgeprogrammene med virkemidler i ESA under nasjonal innflytelse i porteføljeprogrammet Norsk program for romkapasiteter (NORKAP). NORKAP og videreføring av ESA-engasjementet vil utgjøre en helhetlig norsktilpasset satsing på romvirksomhet.

Regjeringen foreslår å øke rammen for CO₂-kompensasjon til fiskeflåten med 140 mill. kroner. Ordningens innretning premierer drivstoffeffektiv drift. Forutsigbarhet rundt ordningen er viktig, og regjeringen legger opp til å videreføre ordningen også i 2027-budsjettet.

Regjeringen følger opp målsettingen om å øke konkurransen i dagligvarebransjen og foreslår å øke Konkurransetilsynets budsjett til dagligvaresatsing, og tilsynets mulighet til å ta i bruk det nye verktøyet markedsetterforskning. Videre foreslår regjeringen å overføre ansvaret for håndhevingen av lov om god handelsskikk til Konkurransetilsynet samtidig som Dagligvaretilsynet legges ned.

Virkemiddelaktørene må stadig videreutvikles for å sørge for en effektiv bruk av ressursene. I 2026 foreslår derfor regjeringen å redusere bevilgningene til flere av ordningene under det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bevilgninger som forvaltes av Innovasjon Norge etter oppdrag fra NFD, foreslås redusert med i underkant av 160 mill. kroner. Videre foreslås det reduksjoner i bevilgningene til stiftelsen Design og arkitektur Norge og til Leverandørutviklingsprogrammet, at lånerammen for Grønn industrifinansiering reduseres fra 5 til 4,1 mrd. kroner, og at gjenværende tapsavsetning til låneordningen for bygging av lav- og nullutslippsskip ved årsskiftet føres tilbake til statskassen.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

• tetting av inntektsgapet for jordbruket

• økt selvforsyning og beredskap, og et løft for klima- og miljøarbeidet i jordbruket

• økt rekruttering til mat- og måltidsbransjen

• reindriftsavtalen

Tetting av inntektsgapet for jordbruket, økt selvforsyning og beredskap og et løft for klima- og miljøarbeidet er sentralt i inngått jordbruksavtale. Økt nasjonal beredskap, inkludert matberedskap, er også en prioritet for regjeringen. Landbruksdirektoratet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Norsk institutt for bioøkonomi er viktige i gjennomføringen av politikken på det landbruks- og matpolitiske området.

Bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen foreslås økt med 1,2 mrd. kroner, til 30,1 mrd. kroner. Økningen skal blant annet bidra til kompensasjon for prognosert kostnadsvekst og følger opp opptrappingsplanen for inntekt i jordbruket. Med jordbruksavtalene de fire siste årene, har regjeringen bidratt til et stort løft for bøndene. I tråd med opptrappingsplanen har regjeringen bidratt til at det beregnede inntektsgapet ligger an til å bli tettet i både 2025 og 2026.

Regjeringen prioriterer midler til tiltak som skal gi økt rekruttering til mat- og måltidsbransjen. Det foreslås en ny tilskuddsordning for opplæringskontor som har en overordnet plan for rekruttering av elever, lærlinger og lærebedrifter.

Bevilgningene til gjennomføring av reindriftsavtalen foreslås økt med 25 mill. kroner til 250 mill. kroner. Hovedprioriteringene i Reindriftsavtalen 2025/2026 er direkte tilskudd, ivaretakelse av reindriftens arealer, rådgivning og klimatilpasning og beredskap.

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

• drift, vedlikehold og fornying av jernbaneinfrastrukturen

• drift og vedlikehold av riksveier

• rasjonell gjennomføring av igangsatte prosjekter, herunder anleggsstart i enkelte investeringsprosjekter

• nye prosjekter i byvekstavtalene i de fire største byområdene

• kjøp av 13 nye regiontog

Det foreslås bevilget i alt 96,1 mrd. kroner til oppfølging av Nasjonal transportplan 2025–2036, som er en økning på 1,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2025. Forslaget innebærer en reell reduksjon i bevilgningene til formålet på 1,9 mrd. kroner, blant annet knyttet til redusert behov for bevilgninger til igangsatte jernbaneinvesteringer, utbygging av lufthavnene i Bodø og ved Mo i Rana og statlig tilskudd til store kollektivprosjekter.

Drift, vedlikehold og fornying av jernbaneinfrastrukturen økte med 3,2 mrd. kroner i saldert budsjett for 2025. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med ytterligere 1,0 mrd. kroner i 2026. Bevilgningen skal bidra til å nå målene om en sikker og tilgjengelig jernbaneinfrastruktur.

Drift og vedlikehold av riksveier ble økt med 1,1 mrd. kroner i Saldert budsjett 2025. Regjeringen prioriterer et fremdeles høyt nivå på drift og vedlikehold av riksveiene, med en økning på ytterligere 0,6 mrd. kroner i 2026. Dette gir en reell styrking som legger til rette for et trygt og fremkommelig veinett i hele landet.

Samlet legger regjeringen opp til å bruke over 40 mrd. kroner til rasjonell gjennomføring av igangsatte prosjekter, herunder anleggsstart i enkelte investeringsprosjekter. En rekke større og mindre investeringsprosjekter blir gjennomført med bygging av nye lufthavner, store kollektivprosjekter, riksveier og jernbanestrekninger. I Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland er det lagt opp til anleggsstart på den første av de store kontraktene. Det er videre lagt til rette for anleggsstart i enkelte investeringsprosjekter på jernbanen, blant annet ny Hamar stasjon i Innlandet.

Regjeringen viderefører den langsiktige satsingen på attraktive og klimavennlige byer for å bidra til god fremkommelighet. Byvekstavtalene og andre ordninger skal gjøre reisehverdagen enklere i og rundt byene. I tråd med innmeldt behov fra byene, er det satt av midler til å starte flere nye prosjekter i byvekstavtalene i de fire største byområdene for å fremme kollektivtransport og få flere til å sykle og gå.

Regjeringen foreslår en kostnadsramme på 2,4 mrd. kroner for kjøp av 13 nye regiontog. Dette vil føre til flere tog fra 2028, og gi enklere og mer komfortabel reisehverdag.

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

• nå klimamålene

• ta vare på natur

• viderefører Klima- og skoginitiativet

• forskningsinfrastruktur i polarområdene

Regjeringen vil jobbe for å nå klimamålene og planlegger å nå målene gjennom utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU. Se Regjeringens klimastatus og -plan for en nærmere gjennomgang av regjeringens klimaplan, herunder usikkerhet ved måloppnåelse.

Regjeringen har siden den tiltrådte satset på Enova som et sentralt virkemiddel for å stimulere til klima- og energiomstilling. I 2026 foreslår regjeringen å redusere overføringen til Klima- og energifondet med om lag 1,9 mrd. kroner, til 7,2 mrd. kroner. Det er 3,9 mrd. kroner høyere enn i 2021, og gir Enova betydelige midler til å støtte utvikling av klima- og energiteknologi.

Regjeringen foreslår 7,3 mrd. kroner til CO₂- kompensasjonsordningen for industrien. Fra 2025 er det krav om at minst 40 pst. av kompensasjonen skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak i Norge.

For å bidra til en raskere innfasing av nullutslippsløsninger for utvalgte fylkeskommunale hurtigbåtsamband foreslår regjeringen at tilsagnsfullmakten for Hurtigbåtprogrammet økes. Det legger til rette for 246,7 mill. kroner i nye tilsagn i 2026. Regjeringen vil videreføre tilskuddsordningen Klimasats til kommunale klimatiltak til 2030.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å ta vare på natur og foreslår 100 mill. kroner til tiltak for Oslofjorden for å bedre den økologiske tilstanden. Tiltakene omfatter naturrestaurering i Oslofjorden og nedbørsfeltet, i tråd med Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Regjeringen foreslår også økte midler til tilskuddsordningen for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning og mer ressurser til statsforvalterne til avløpsarbeidet i Oslofjordens nedbørsfelt.

Regjeringen foreslår flere tiltak for å bedre tilstanden for villrein, herunder reetablering av villreinstammen i Nordfjella, nye informasjonsmedarbeidere i villreinområder med mye menneskelig ferdsel, samt midler til oppfølging av tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein.

Regjeringen viderefører Klima- og skoginitiativet på et høyt nivå for å ivareta internasjonal klima- og natursatsing. I 2026 legger regjeringen opp til at Norge betaler for utslippsreduksjoner i bilaterale partnerskap som helt eller delvis omfatter betaling for verifiserte utslippsreduksjoner, og samtidig støtter bevaring av naturmangfold og bærekraftig utvikling.

I tråd med regjeringens nordområdestrategi foreslår regjeringen økt bevilgning til Norsk polarinstitutt for å opprettholde forskningsinfrastruktur i polarområdene og norsk forskningsledelse på Svalbard.

2.4.14 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet:

• et digitalisert samfunn for alle

• en omstillingsdyktig og effektiv offentlig sektor

Regjeringen arbeider for et digitalisert samfunn for alle, bygget på en sikker digital grunnmur, som skal bidra til gode tjenester for innbyggerne, næringslivet og frivillig sektor samt muliggjøre mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Kunstig intelligens kan bidra til å forbedre og automatisere tjenester, løsninger og arbeidsprosesser i både offentlig forvaltning og næringslivet. Regjeringen prioriterer å etablere et myndighetsapparat for å håndheve ny KI-lov, som vil gjennomføre hoveddelen av EUs forordning om kunstig intelligens i norsk rett. Det foreslås også midler til etablering av KI Norge, en ny nasjonal arena for ansvarlig innovasjon, utvikling og bruk av kunstig intelligens.

Regjeringen la i september 2025 frem en sikkerhetsplan for elektronisk kommunikasjon. Regjeringen mener det er behov for å øke innsatsen for å redusere sårbarheter og heve motstandskraften i den digitale infrastrukturen, og foreslår en dobling av bevilgningen til telesikkerhet og -beredskap. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har fra august 2025 overtatt ansvaret for prosjektet for nytt nødnett, og regjeringen foreslår midler til det videre arbeidet med å utrede nytt nødnett.

Det er et mål for regjeringen at alle skal være inkludert og kunne delta i det digitale samfunnet. Regjeringen foreslår midler til en helhetlig, digital fullmaktsløsning som legger til rette for at ikke-digitale brukere kan la andre representere seg i digitale tjenester, og midler til å ferdigstille og rulle ut en teknisk løsning for utstedelse av en elektronisk ID i skolen. Regjeringen foreslår å styrke Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å håndheve kommende regelverk om digitale tjenester som skal forebygge ulovlige og skadelige aktiviteter på internett og motvirke spredning av desinformasjon.

Regjeringen ønsker en omstillingsdyktig og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medvirkning. Tillitsreformen er en del av dette, med mindre detaljstyring mer faglig frihet og styrking av den norske arbeidslivsmodellen. Statsforvalteren ivaretar sentrale oppgaver for staten i fylkene og utgjør et effektivt apparat som i økende grad benyttes. Regjeringen har igangsatt en ressurskartlegging for å sikre en effektiv oppgaveløsning hos statsforvalteren. Det er satt i gang flere store byggeprosjekter de senere årene, blant annet Livsvitenskapsbygget, Bergen tinghus, Griegakademiet, og Innlandet fengsel, Ilseng avdeling. I 2026 flytter Statsministerens kontor og de første departementene inn i første byggetrinn av nytt regjeringskvartal. Samlokaliseringen vil legge til rette for tettere samspill mellom departementene. Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å redusere kostnader og det samlede arealbehovet i nytt regjeringskvartal, blant annet skal alle departementene i nytt regjeringskvartal ha aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept og dekningsgrad på 70 pst. Dette gir redusert arealbruk samtidig som det gir rom for mer fleksibel bruk av arealene i fremtiden.

2.4.15 Finansdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet:

• Fremtidens tollbehandling – ny felles løsning for plikter og arbeidsprosesser knyttet til inn- og utførsel av varer

• Fremtidens innkreving – program for modernisering av innkrevingsarbeid

• etablering av dataplattform for statistikkproduksjon (Dapla)

Programmet Fremtidens tollbehandling skal gjennomføres i perioden 2026–2030. Det gamle systemet for deklarasjonsprosesser skal erstattes med en sammenhengende og felles tjeneste hvor alle næringslivets plikter og arbeidsprosesser knyttet til grensekryssende vareførsel behandles samlet. Det nye systemet skal bidra til bedre etterlevelse av lover og regler for grensekryssende vareførsel. Samtidig skal det forenkle og effektivisere prosessene for næringslivet og offentlig sektor, gjennom både IT- og regelverksutvikling. Prosjektet er beregnet å være lønnsomt for samfunnet, med en netto nåverdi på om lag 5 mrd. kroner. Den største gevinsten gjelder reduserte kostnader og ressursbruk for importører og eksportører. Videre forventes store ikke-prissatte nyttevirkninger knyttet til samfunnssikkerhet, beredskap, ivaretakelse av internasjonale forpliktelser, personvern og forutsigbarhet i vareflyten.

Programmet Fremtidens innkreving, som ble startet i 2022, er planlagt ferdigstilt i 2029. Skatteetaten skal blant annet etablere mer effektive og brukerrettede tjenester, og legge til rette for samordnet behandling av krav fra flere kreditorer. I steg 2 (2025–2027) er planen å utvikle løsninger for å gi personer og foretak bedre oversikt over egne forhold og forebygge økonomiske problemer. Programmet forventes å gi store gevinster for både det offentlige og private. Arbeidet ledes av Skatteetaten, som i samarbeid med Politiet, Arbeids- og velferdsetaten, Brønnøysundregistrene og Lånekassen skal utvikle sammenhengende tjenester innenfor innkreving.

Etableringen av en ny skybasert dataplattform for statistikkproduksjon (Dapla) er et viktig tiltak for forbedring og effektivisering i SSB. Den nye løsningen vil legge til rette for en mer effektiv innhenting, bruk og deling av data i årene fremover. Arbeidet med Dapla vil foregå over flere år, og 2026 blir et viktig år der en rekke statistikker skal etableres på ny plattform.

2.4.16 Forsvarsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

• videre oppbygging av beredskap og utholdenhet i Forsvaret

• økte driftsrammer i Forsvaret

• styrket situasjonsforståelse

• investeringer i materiell, IKT, eiendom, bygg og anlegg

• støtte til Ukrainas forsvarskamp gjennom Nansen-programmet

Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 4,2 mrd. kroner i 2026 til oppfølging av langtidsplanen for forsvarssektoren.

Regjeringen fortsetter oppbyggingen av beredskap og utholdenhet gjennom mer ressurser til materielldrift, reservedeler og personelloppbygging. Satsingen gir blant annet rom for å øke bemanningen i Forsvaret med om lag 600 fast ansatte, 750 reservister og 700 vernepliktige.

I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen er det nødvendig å ytterligere øke driftsrammene til Forsvaret. Regjeringens budsjettforslag legger til rette for at Forsvaret kan videreføre aktivitetsnivået på samme nivå som i 2025. I tillegg gir det rom for å øke aktivitetsnivået innenfor enkelte forsvarsgrener og avdelinger. Det foreslåtte driftsnivået er nødvendig for å understøtte at Forsvaret kan løse sine oppgaver.

Videre prioriteres videreutvikling av Etterretningstjenesten og styrket situasjonsforståelse.

I 2026 vil forsvarssektoren fortsette å gjøre betydelige investeringer i materiell, IKT og infrastruktur. Gjennom inneværende og tidligere langtidsplaner er det besluttet at Forsvaret skal moderniseres gjennom anskaffelse av strategiske kapasiteter. I 2026 vil de største utbetalingene til materiellinvesteringer gå til nye ubåter, våpen og tiltak knyttet til kampfly F-35-programmet, anskaffelse av Seahawk til støtte av Kystvakten og nye stridsvogner til Hæren. Den planlagte personellopptrappingen, innfasing av nytt materiell og nye systemer gir også behov for betydelige investeringer innenfor eiendom, bygg og anlegg.

Russlands angrepskrig mot Ukraina er Norges største sikkerhetspolitiske utfordring. Norge vil også i 2026 gi støtte til Ukrainas forsvarskamp gjennom Nansen-programmet. Regjeringen foreslår til sammen 85 mrd. kroner i militær og sivil støtte til Ukraina i 2026, tilsvarende som i 2025. Den militære støtten utgjør 70 mrd. kroner. kroner. I dette er det tatt høyde for donasjoner av materiell fra forsvarssektoren på 2 mrd. kroner. Forslaget inkluderer å videreføre den midlertidige og ekstraordinære økningen på 50 mrd. kroner fra 2025, som også i 2026 skal gå uavkortet til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri.

2.4.17 Energidepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Energidepartementet:

• Norgespris og strømstønad for strøm og fjernvarme

• Langskip – fangst og lagring av CO₂

• energieffektivisering og -omlegging

• flom- og skredforebygging, tiltak etter ekstremværet «Hans»

• energimyndigheten

Norgespris for strøm ble innført 1. oktober 2025, og skal gi trygghet og forutsigbarhet for folks strømutgifter. Ut 2026 vil Norgesprisen være 40 øre per kWh eksklusive avgifter. Den ordinære strømstønadsordningen videreføres med stønad på 90 pst. av strømprisen over en prisjustert terskelverdi på 77 øre per kWh ekslusive avgifter. Norgespris og strømstønad for fjernvarme videreføres også. Dersom husholdningen ikke aktivt inngår avtale om Norgespris for primærbolig, vil strømstønadsordningen gjelde. Regjeringen foreslår samlet å bevilge om lag 11,5 mrd. kroner til Norgespris og strømstønad for strøm og fjernvarme. Innføring av Norgespris for strøm og fjernvarme anslås å øke statens utgifter med 5,9 mrd. kroner i 2026.

Regjeringen følger opp Langskip-prosjektet, som er et viktig bidrag til utvikling av teknologi som kan gi globale utslippskutt. I august 2025 ble de første volumene med CO₂ fra Heidelberg Materials CO₂-fangstanlegget i Brevik injisert i Northern Lights sitt lager under havbunnen på norsk sokkel. Hafslund Celsios CO₂-fangstprosjekt på Klemetsrud er under bygging. Det foreslås en bevilgning på 1,9 mrd. kroner til Langskip i 2026. Forventede kostnader for Langskip er 35 mrd. 2025-kroner, hvorav det statlige bidraget anslås til 23 mrd. 2025-kroner.

Regjeringen foreslår 1,6 mrd. kroner til oppfølging av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering og tiltak for mer effektiv energibruk, energiomlegging og å redusere energibruken i bygg gjennom blant annet ordninger under Enova og Husbanken.

Regjeringen foreslår 782 mill. kroner til ulike tiltak for flom- og skredforebygging, herunder kartlegging, gjennomføring av sikringstiltak og oppfølging etter flom- og skredhendelser. Det foreslås også en bestillingsfullmakt på 300 mill. kroner til gjennomføring av hastetiltak i Nesbyen sentrum, som ble særlig hardt rammet av ekstremværet «Hans». Videre foreslås det å øke bevilgningen til NVE til økt saksbehandlingskapasitet innen flom- og skredforebygging, herunder overvåkings- og varslingstjenester.

Regjeringen fortsetter styrkingen av energimyndighetene og foreslår å øke bevilgningen til NVE til digitalisering, konsesjonsbehandling av fornybar energi og havvind og behandling av detaljplaner og tilsyn.

2.4.18 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 6,3 mrd. kroner under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter.

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 400 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2026 er på 744,0 mrd. kroner. Det er en økning på 41,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2025. Samtidig forventes det nå høyere utgifter i 2025 enn anslått i Saldert budsjett. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2025 innebærer regjeringens forslag for 2026 en økning på 39,6 mrd. kroner. Den anslåtte økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til alderspensjon, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Utgiftsanslaget for 2026 inkluderer en økning på 18,7 mrd. kroner som følge av anslått effekt av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2026 og overhenget fra trygdeoppgjøret for 2025. Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene tidligere i dette kapittelet.

Programområde 28 Foreldrepenger mv., folketrygden

Stønadsordningene under dette programområdet skal blant annet kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og gi økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, feriepenger av foreldrepenger mv. og bidragsforskott. Barne- og familiedepartementet har ansvaret for programområdet. Økningen i utgiftsanslaget for 2026 skyldes i stor grad lønnsvekst, samt en forventet vekst i antall mottakere. En foreslått reduksjon i satsen for engangsstønad ved fødsel og adopsjon fra 1. juli 2026 reduserer forventet utbetaling.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for programområdet. Økningen fra Saldert budsjett 2025 er på 35,5 mrd. kroner. Mye av økningen skyldes lønnsvekst og effekter av trygdeoppgjøret. Økningen fra anslag på regnskap for 2025 er på 34,3 mrd. kroner. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2025 til 2026 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

Forslaget innebærer en økning på 3,6 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2025. Av dette skyldes 0,9 mrd. en økning i utgifter til pleiepenger. Anslaget for utgifter til sykepenger i 2025 er svakt redusert som følge av lavere utbetalinger enn ventet.

Sykepengeutgiftene påvirkes av utviklingen i sysselsetting- og lønnsvekst. I budsjettforslaget for 2026 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,8 pst. i 2025 og 0,7 pst. i 2026. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 4,4 pst. i 2025 og 4,0 pst. i 2026. Justert for endringer i sysselsetting og sykepengegrunnlag, legges det til grunn en nedgang i utgiftene tilsvarende 1,5 pst. i 2025 og nullvekst i 2026.

Arbeidsavklaringspenger

Forslaget innebærer en økning på 5,8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2025. Anslagene for både 2025 og 2026 er økt fordi det forventes flere mottakere. Økt antall mottakere skyldes både lavere avgang og økt tilgang til ytelsen. Det ventes at antall mottakere i gjennomsnitt vil øke fra 165 100 i 2025 til 171 900 i 2026.

Økt sykefravær, og særlig langtidsfravær, bidrar også til at det blir flere AAP-mottakere. Det skyldes at mange av de som går ut full i sykepengeperiode, vil få innvilget AAP.

Økt antall mottakere må ifølge Nav også ses i sammenheng med pandemien og endringene i regelverket fra 1. juli 2022. Midlertidige regelendringer, generelle forsinkelser i avklaringsløpene for alle mottakere og ettervirkninger av koronapandemien har bidratt til lav avgang fra ordningen. I tillegg ble det med de nye reglene fra 1. juli 2022 større åpning for å motta ytelsen utover varighetsbegrensningen på tre år, og det ble gitt mulighet til å få innvilget en ny stønadsperiode.

Effekten av trygdeoppgjøret er anslått å øke utgiftene med 2,2 mrd. kroner i 2026.

Uføretrygd

Forslaget innebærer en utgiftsøkning på omtrent 8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2025. Dette skyldes i hovedsak trygdeoppgjøret, som er anslått å øke utgiftene med 5,4 mrd. kroner. Videre forventes det økt overgang fra AAP til uføretrygd neste år sammenlignet med i år. Samlet sett anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av uføretrygd vil øke fra om lag 375 300 i 2025 til 380 700 i 2026.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak på grunn av vekst i folketrygdens grunnbeløp og reguleringen av pensjoner under utbetaling, samt at det blir flere alderspensjonister. Fra 2025 til 2026 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med 25 000 til 1 098 000 personer. I årene fremover forventes det flere i alderen 62–66 år som mottar alderspensjon fordi omleggingen av AFP i offentlig sektor gjør det mulig å kombinere ny AFP med uttak av pensjon. AFP-reformen i offentlig sektor er antatt å bidra til høyere vekst i antall alderspensjonister hvert år frem til og med 2029, i takt med utfasingen av gammel offentlig AFP.

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, ble det raskt flere alderspensjonister under 67 år. Utgiftene til tidlig uttak flatet ut etter 2016, og de siste årene har det vært en liten reduksjon i andelen med tidlig uttak. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt etter 2010. Mange kombinerer arbeid og alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte. På den andre siden har innføringen av levealdersjustering og endret regulering av pensjoner under utbetaling fått gradvis større betydning. Det anslås at pensjonsreformen samlet sett har bidratt til lavere utgifter til alderspensjon fra og med 2021. Pensjonsreformen gjør at utgiftene i 2026 vil være anslagsvis om lag 23 mrd. kroner lavere enn de ellers ville vært.

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet. Budsjettforslaget innebærer en økning i utgiftene til helsetjenester under folketrygden med 1,8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2025. Det tilsvarer en vekst på 3,9 pst. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2025 øker utgiftene til helsetjenester under folketrygden med 2,5 mrd. kroner. Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Utgiftene til refusjon av legemidler på blå resept anslås å øke med 0,5 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2025. Anslaget for utgifter til refusjon av egenandeler over egenandelstaket øker med 0,2 mrd. kroner i 2026 sammenlignet med Saldert budsjett 2025. I sum foreslås egenandelbetalingene prisjustert med 3,9 pst. gjennom å øke egenandelstaket med 128 kroner. Nytt egenandelstak foreslås fastsatt til 3 406 kroner.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den største utgiftsposten under dette programområdet.

Budsjettforslaget for 2026 innebærer en økning i dagpengeutgiftene på om lag 2,6 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2025. Utgiftsøkningen skyldes i hovedsak at det anslås flere dagpengemottakere og at anslaget for gjennomsnittlig utbetaling per dagpengemottaker er oppjustert. I Saldert budsjett 2025 ble det lagt til grunn om lag 45 200 dagpengemottakere i gjennomsnitt i 2025. Det legges nå til grunn om lag 48 600 dagpengemottakere i gjennomsnitt i år, og om lag 49 900 dagpengemottakere neste år.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2026 anslås til 517,1 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 231,2 mrd. kroner (jf. kapittel 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 283,0 mrd. kroner (jf. kapittel 5700, post 72) samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,9 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704, 5705 og 5706). Utgiftene utgjør til sammen 744,0 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2026 på 226,9 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdlovens § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som i henhold til folketrygdlovens § 23-10, tredje ledd, minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, det vil si uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges frem i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgningsforslag blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kapittel 2309 Tilfeldige utgifter og kapittel 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.18. Renter og avskrivninger fra statens forvaltningsbedrifter under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 3.4. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kapittel 5999, jf. avsnitt 3.5.