5 Budsjettkonsekvenser 2027–2029

5.1 Forventet handlingsrom 2027–2029

De aller nærmeste årene vil fortsatt høy petroleumsutvinning trolig gi videre oppgang i fondet, og dermed mulighet for fortsatt innfasing av fondsmidler i statsbudsjettet. Samtidig ventes utgifter med særlig sterke bindinger å legge beslag på en betydelig del av inntektsveksten, se figur 5.1. Det disponible handlingsrommet i årene som kommer avhenger av tre hovedelementer:

• Inntektsveksten som følger av skatteinngangen mv. og fondsuttak i tråd med handlingsregelen (prikker i figuren).

• Konsekvenser av vedtak i forbindelse med 2026-budsjettet og tidligere vedtak, for eksempel fremskrivinger av Folketrygden og flyktningutgifter (blått felt i figuren).

• Overføringer til helseforetak og kommunesektoren for å dekke utgifter som følge av befolkningsutviklingen og oppfølging av Langtidsplanen for forsvarssektoren, som er områder med sterke forventninger om utgiftsvekst (rødt og grått felt i figuren).

Slik det ser ut nå, vil det disponible handlingsrommet fratrukket utgifter med særlig sterke bindinger begrenses til i gjennomsnitt 3–7 mrd. kroner årlig i årene frem mot 2029. Alle øvrige tiltak, som for eksempel å heve standarden på ulike tjenester, nye eller økte ytelser, skatte- og avgiftslettelser eller nye investeringsprosjekter må dekkes innenfor dette, eller gjennom innsparinger andre steder på budsjettet. Til sammenligning var handlingsrommet i gjennomsnitt 15 mrd. kroner årlig i årene før pandemien.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

I fremskrivingene er det beregningsteknisk lagt til grunn at Nansen-programmet er videreført på 35 mrd. kroner i budsjettene 2027–2029. Det innebærer at 50 mrd. kroner i midlertidige og ekstraordinære utgifter i 2025 og 2026 holdes utenfor beregningene. Enigheten på Stortinget tilsier et gulv på 15 mrd. kroner i årlig støtte.

Kilde: Finansdepartementet.

Både inntektene og bindingene på utgiftssiden kan utvikle seg annerledes enn lagt til grunn. På inntektssiden er den største risikoen knyttet til et stort fall i verdien av Statens pensjonsfond utland. Utgiftsveksten kan bli høyere for eksempel dersom sykefraværet fortsetter å øke, dersom kostnadene ved igangsatte investeringer blir større enn lagt til grunn eller ved nye uforutsette hendelser.

Det vises til avsnitt 3.3 i Nasjonalbudsjettet for nærmere omtale av anslaget på inntekter og utgifter i 2027–2029.

5.2 Flerårige budsjettkonsekvenser 2027–2029

Flerårige budsjettkonsekvenser viser konsekvenser av tidligere vedtak og regjeringens forslag i 2026-budsjettet. Dette operasjonaliseres gjennom å vurdere større endringer i utgifter og inntekter (utenom skatt- og avgift) i 2027–2029 i henhold til følgende prinsipper:

• Utgifter til regelstyrte ordninger fremskrives i tråd med regelverket, inkludert forslag til regelverksendringer i dette budsjettforslaget.

• Utgifter til store, igangsatte investeringer fremskrives i takt med fremdriftsplan. Det vil si at bevilgningen trekkes ned når investeringen er planlagt ferdigstilt, uten at nye investeringer legges til grunn.

• Utgifter til deltakelse i EU-programmer og internasjonale kontingenter trekkes ned etter at inneværende programperiode utløper.

• På områder der enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen uendret.

• Det korrigeres for engangsutgifter og -inntekter i forslaget for neste år.

• Tiltak som settes i gang i løpet av budsjettåret, fremskrives med helårsvirkningen.

• Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak uendret i faste kroner.

Støtten gjennom Nansen-programmet er i likhet med beregningene av handlingsrom i 5.1 og i Nasjonalbudsjettet lagt til grunn videreført på 35 mrd. kroner. Det innebærer at 50 mrd. kroner i midlertidige og ekstraordinære utgifter i 2025 og 2026 holdes utenfor beregningene. Enigheten på Stortinget om Nansen-programmet innebærer et gulv på 15 mrd. kroner i årlig støtte.

De flerårige konsekvenser av Norgespris og strømstønadsordningen, som Stortinget har vedtatt at vil ha varighet ut 2029, er teknisk forutsatt å være på samme nivå som i 2026 og inngår derfor ikke i tabell 5.1. Det er usikkert hvor store utgiftene til disse ordningene vil bli. Dette vil avhenge av flere faktorer, blant annet nivå på strømprisene, forbruksutvikling, samt hvor mange som velger Norgespris fremfor strømstønadsordningen.

Alle tall i tabellene nedenfor er endringer i 2027–2029 sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett for 2026, målt i 2026-kroner.1

Nedenfor gis det en nærmere omtale av elementene som inngår i oversikten.

Nedenfor omtales nærmere enkelte av tiltakene som fremkommer i tabellen.

Utgiftsveksten i folketrygden ekskl. dagpenger

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger, eksklusive dagpenger, forventes å øke med om lag 12,3 mrd. kroner årlig i gjennomsnitt over treårsperioden 2027–2029. Det tilsvarer en samlet vekst på 37,0 mrd. kroner.

Veksten i folketrygden drives først og fremst av flere alderspensjonister. Utbetalingene til alderspensjon anslås å øke med 23,0 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Det er i anslagene lagt til grunn at det trygdefinansierte sykefraværet vil være om lag uendret. Som følge av økt sysselsetting, anslås utgiftene til sykepenger å øke med om lag 1,5 mrd. kroner frem til 2029. Utgiftsveksten i folketrygden er svært sensitiv for hvordan sykefraværet vil utvikle seg. Dersom sykefraværet skulle fortsette å vokse i samme takt som i perioden 2019–2024 (om lag 4 pst. hvert år), vil gjennomsnittlig årlig økning bli 3 mrd. kroner høyere enn ved uendret sykefravær. Dersom sykefraværet gradvis går tilbake til nivået før pandemien, vil derimot gjennomsnittlig årlig økning bli 5 mrd. kroner lavere enn ved uendret sykefravær.

Utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP) anslås å øke med om lag 1,1 mrd. kroner frem til 2029. Mesteparten av økningen er anslått til 2027, og skyldes en økning i antall mottakere. Utgiftene til uføretrygd ventes å øke med 2,1 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Økt overgang fra AAP til uføretrygd bidrar til veksten. Den demografiske utviklingen tilsier også fortsatt vekst i antall uføre. Utgiftene til hjelpemidler mv. ventes å øke med 2,5 mrd. kroner i løpet av treårsperioden, blant annet grunnet demografisk utvikling. Sterk vekst i mottakere av hjelpestønad, og delvis grunnstønad, bidrar også til utgiftsveksten. Som en følge av flere eldre over 67 år med kort botid i Norge vil utgiftene til tilskuddet til denne gruppen vokse fremover.

Under Helse- og omsorgsdepartementet anslås det at folketrygdens utgifter øker med i overkant av 7 mrd. kroner frem til 2029. Den største andelen av veksten følger av økte utgifter til legemidler, men det vil også komme vekst i folketrygdens øvrige helseutgifter.

Utgiftene til foreldrepenger mv. under Barne- og familiedepartementet ventes å øke frem til 2029, i hovedsak fordi det forventes flere mottakere.

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Bevilgningsbehovet til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere er forventet å synke i perioden. Reduksjonen skyldes at integreringstilskuddet utløser høyest tilskuddssats i de to første årene og gradvis lavere satser i de tre siste årene og at det er lagt til grunn et lavere ankomstnivå i perioden 2025–2029 enn hva vi hadde i 2022-2024. Anslagene bygger på planleggingstall fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU). Ankomster av flyktninger i 2026 og årene fremover, som følge av krigen i Ukraina, er svært usikre.

Investeringer i helseforetakene

Større investeringer i regionale helseforetak finansieres gjennom basisbevilgningene til de regionale helseforetakene og statlige investeringslån. Regjeringen foreslår investeringslån til fem nye prosjekter i 2026. Bevilgningene til investeringslån forventes derfor økt i årene fremover sammenlignet med budsjettforslaget for 2026. Statens utgifter til investeringslån vil motsvares av inntekter over tid når lånene betales tilbake fra de regionale helseforetakene.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Regjeringen foreslår å øke satsingen på heldøgns omsorgsplasser i 2026. Utgiftene til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser øker dermed både i 2026 og fremover. Kommuner som får tilsagn om tilskudd, mottar bevilgningen fordelt over flere år. Hoveddelen av bevilgningen utbetales to til tre år etter at tilsagn er gitt. Utgiftene øker dermed fra 2026 til 2027 før de avtar.

Havvindutbygging på Sørlige Nordsjø II

For Sørlige Nordsjø II har staten og utbygger inngått en tosidig differansekontrakt med en øvre kostnadsramme på 23 mrd. 2023-kroner, jf. Prop. 93 S (2022–2023). Regjeringen legger til grunn teknikken i rammeverket til OPS-prosjekt (Offentlig-privat-samarbeid), der bevilgningsprofilen samsvarer om lag med den faktiske økonomiske aktiviteten i prosjektet. Aktiviteten skjer i hovedsak i utbyggingsfasen. En andel av bevilgningen som sjablongmessig tilsvarer anslåtte kostnader til drift, vedlikehold, fjerning og opprydning, skal bevilges i driftsfasen som planlegges fra 2031. For Sørlige Nordsjø II er denne andelen anslått til 20 pst. av statens samlede utgifter. Basert på en slik bevilgningsprofil og antatt utbyggingsstart i 2028, anslås det en bevilgning på 6,9 mrd. kroner i 2028 og 2029.

Langskip – CO₂ fangst og lagring

I august 2025 ble de første CO₂-volumene fra fangstprosjektet til Heidelberg Materials i Brevik injisert i Northern Lights sitt lager under havbunnen på norsk sokkel. Med dette er Langskip satt i drift. Videre fattet Hafslund Celsio ny investeringsbeslutning for CO₂-fangstprosjektet på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo i januar 2025. Det planlegges å starte fangst av CO₂ her i 2029. Det forventes at statens årlige bevilgninger til Langskip-prosjektet vil reduseres i 2027 og 2028, etter hvert som fangstprosjektet til Heidelberg materials og lagringsprosjektet til Northern Lights går over i driftsperioden på inntil 10 år. I 2029 ventes imidlertid bevilgningen å øke igjen, som følge av investeringer til fangstprosjektet til Hafslund Celsio som planlegger å starte opp fangst av CO₂ i 2029.

EØS-finansieringsordningene

Høsten 2024 ble det signert avtale om ny periode med EØS-midler for 2021–2028. I denne perioden skal Norge, Island og Liechtenstein bidra med 3,3 mrd. euro til prosjekter i 15 av EUs mindre velstående medlemsland. Det norske bidraget utgjør om lag 97 pst. av ordningens totale omfang. Implementeringstakten i prosjektene øker utover i avtaleperioden, og dermed forventes det også en økning i utbetalingene i årene fremover.

Kontingentutgifter til EUs rammeprogrammer

Norge deltar i flere av EUs rammeprogrammer samt i enkelte internasjonale grunnforskningsinstitusjoner. Norges kontingent fastsettes ut fra Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) i forhold til EU-landenes, kjent som proporsjonalitetsfaktor. Det forventes at det samlede bevilgningsbehovet kan falle noe i 2027, hovedsakelig som en følge av endret proporsjonalitetsfaktor. Disse anslagene er svært usikre. Fremskrivingene inkluderer ikke utgifter til ny periode med EU-programmene når de inneværende programmene avsluttes i 2028.

Økte inntekter fra salg av klimakvoter

Basert på kvoteprisen i markedet sommeren 2025 anslås inntektene fra salg av klimakvotene fra EU ETS for 2027 til om lag 1,6 mrd. kroner. Prisene kan svinge sterkt i kvotemarkedet. Overslaget er derfor usikkert.

Nytt regjeringskvartal

Utgiftene omfatter byggeprosjektene for byggetrinn 1 som ferdigstilles i 2025 med innflytting i 2026 og byggetrinn 2, del I som etter planen skal være ferdig mot slutten av 2029. Utgiftene omfatter også prosjektering av byggetrinn 2, del II (videre bruk og rehabilitering av G-blokka) og resterende arealbehov i nytt regjeringskvartal, ombygging av Ring 1, tilbakeføringskostnader for erstatningslokaler samt energiforsyning og IKT-utstyr i nytt regjeringskvartal. Fremskrivningene er beregnet med utgangspunkt i planlagt fremdrift for de ulike delene av nytt regjeringskvartal.

Byggeprosjekter

Det er satt i gang flere store byggeprosjekter de senere årene, blant annet Livsvitenskapsbygget, Bergen tinghus, Griegakademiet og Innlandet fengsel, Ilseng avdeling, som vil ha redusert bevilgningsbehov etter hvert som byggene ferdigstilles. I fremskrivingene er det ikke tatt høyde for byggeprosjekter som er under planlegging, men hvor det ikke er tatt investeringsbeslutning.

5.3 Øvrige planer og ambisjoner

I tillegg til de flerårige budsjettkonsekvensene i avsnitt 5.2 finnes en rekke andre forventninger om fremtidig utgiftsvekst som vil kreve økte bevilgninger for å kunne følges opp. Nedenfor omtales noen slike. Utgifter i helseforetak og kommunesektoren som følge av befolkningsendringer og oppfølging av langtidsplanen for forsvarssektoren inngår i fremstillingen av handlingsrom i avsnitt 5.1 og i Nasjonalbudsjettet, mens eventuell oppfølging av andre forventninger vil måtte prioriteres innenfor det gjenstående handlingsrommet som beskrives der eller ved innsparinger på andre områder.

Utgiftsvekst til befolkningsendringer i helseforetakene og kommunene

Flere eldre gir økt behov for helse- og omsorgstjenester, og behovet øker med gjennomsnittsalderen i befolkningen. Gruppen som er eldre enn 80 år, vil øke fremover. De siste ti årene har det i gjennomsnitt blitt om lag 5 000 flere personer i denne gruppen hvert år. I årene 2027–2029 anslås det i gjennomsnitt om lag 15 000 flere hvert år i gruppen. Aldring bidrar til å øke demografikostnadene i helseforetakene og kommunene. De demografidrevne utgiftene i kommuner og helseforetak anslås isolert sett å vokse med om lag 6 mrd. kroner årlig de nærmeste årene. Eventuelle midler til økt standard og utvidet tjenestetilbud vil komme i tillegg til dette. I de to foregående stortingsperiodene har det blitt prioritert i snitt 1,8 mrd. kroner i de årlige budsjettene til standardvekst i kommunesektoren utover merkostnader til demografi og pensjon.

Langtidsplan for forsvarssektoren

Våren 2024 la regjeringen frem forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren. Planen, som ble enstemmig vedtatt av Stortinget 11. juni 2024, innebærer en kraftig satsing på forsvarssektoren over den neste tolvårsperioden. For å kunne gjennomføre langtidsplanen var det i regjeringens forslag lagt til grunn en økonomisk opptrapping av forsvarsbudsjettet med en samlet økonomisk ramme på 600 mrd. kroner over langtidsplanperioden 2025–2036 (2024-prisnivå). Stortingets vedtak innebærer blant annet at det skal anskaffes ytterligere én ubåt og ett system for langtrekkende luftvern i tillegg til regjeringens forslag. Dette innebærer en økning av den økonomiske rammen med 11 mrd. kroner i planperioden, til 611 mrd. kroner (2024-prisnivå). Omregnet til 2026-prisnivå utgjør den samlede økonomiske opptrappingen om lag 648 mrd. kroner. Opptrappingen er i utgangspunktet planlagt gjennomført ved tre markante løft av forsvarsbudsjettet på 15,9 mrd. 2026-kroner i 2025, 2028 og 2031, og en jevn opptrapping på 4,2 mrd. 2026-kroner i årene mellom. Regjeringen vil komme tilbake til den konkrete opptrappingen i det enkelte års budsjettfremlegg. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 er det lagt til grunn 4,2 mrd. kroner for å følge opp de økonomiske rammene i ny langtidsplan.

Nasjonal transportplan (NTP)

Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 legger opp til en statlig ramme på 1 302,7 mrd. 2026-kroner for hele perioden. I tillegg er det lagt til grunn 108,5 mrd. 2026-kroner i bompenger. Samlet utgjør dette 1 411,2 mrd. 2026-kroner i planperioden. Det fremgår av meldingen at det legges opp til en gradvis innfasing av de økonomiske rammene, og at ressursbruken i det enkelte budsjettår vil bli tilpasset det samlede økonomiske opplegget i statsbudsjettet. Regjeringens bevilgningsforslag til formål under NTP gir en økning på 1,5 mrd. kroner i 2026 sammenlignet med Saldert budsjett 2025. Det innebærer en reell nedgang på 1,9 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2025.

Jordbruksoppgjøret

Regjeringen har lagt frem et mål om opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket, jf. Meld. St. 11 (2023–2024). Videre oppfølging av opptrappingsplanen vil kunne kreve en vesentlig økning i budsjettstøtten over jordbruksavtalen, avhengig av en rekke usikre faktorer som prisvekst, lønnsvekst, rentenivå, produktivitetsutvikling og markedsbalanse.

Bistand

Regjeringens forslag til bistandsramme på 56,6 mrd. kroner i 2026 vil utgjøre 1 pst. av bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2026. Det er en reduksjon på 1,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2025, da BNI-anslaget var høyere og bistandsrammen utgjorde 1,01 pst. av BNI. Utsikter til økt BNI i årene fremover gir forventinger om økt bistand. Et grovt anslag kan tilsi en årlig økning i bistandsrammen på om lag 1 mrd. kroner over perioden 2027–2029.

FoU-bevilgninger

Regjeringen har et mål om at den offentlig finansierte innsatsen i forskning og utvikling skal utgjøre 1 pst. av BNP, jf. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette er et mål som må vurderes over tid. I regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2026 ligger de samlede FoU-bevilgningene på om lag 55,2 mrd. kroner inkludert utgifter til Skattefunn. Det tilsvarer rundt 1,02 pst. av anslått BNP for 2026. Kostnaden ved å videreføre en FoU-innsats på 1 pst. over tid avhenger av utviklingen i BNP. Et grovt anslag i tråd med utviklingen i BNP kan tilsi en årlig realvekst på om lag 900 mill. kroner i bevilgningene til forskning og utvikling i perioden 2027–2029.

Kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6

Behovet for kjøp av klimakvoter fra utenfor EU/EØS (under Parisavtalens artikkel 6) for å oppfylle Norges 2030-mål er usikkert, men kan bli betydelig. Som et risikoreduserende tiltak, vil regjeringen arbeide for å kjøpe klimakvoter under Parisavtalen artikkel 6 tilsvarende 15 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i utslippsreduksjoner frem til 2030. Utgifter knyttet til kvotekjøp anslås til 1,5 mrd. kroner i 2029. Anslaget er svært usikkert.