Prop. 100 S (2015–2016)

Samtykke til 1) deltakelse i åtte beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter, 2) overføring av myndighet til å utøve beføyelser med direkte virkning i Norge til EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen ved fremtidig innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 600/2014, forordning (EU) nr. 1286/2014 og forordning (EU) nr. 2015/2365

Til innholdsfortegnelse

12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Innledning

Formålet med EØS-avtalen er å styrke handel og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler, med sikte på å opprette et ensartet økonomisk samarbeidsområde, jf. EØS-avtalen artikkel 1. EØS-komitébeslutningene om å ta inn de angitte rettsaktene i EØS-avtalen, vil for det første innebære at det etableres et formelt grunnlag for Finanstilsynets deltakelse i samarbeidet med finanstilsynsmyndighetene i resten av EØS-området. Når disse EØS-komitébeslutningene er fattet, vil vi også kunne komme videre i arbeidet med å ta øvrig nytt EØS-relevant EU-regelverk på finansmarkedsområdet inn i EØS-avtalen, og dermed videreføre homogeniteten i regelverket i tråd med EØS-avtalens formål. Dette vil kunne bidra til større grad av likhet i rammebetingelser og bedre adgang til hele det europeiske markedet for finansforetak etablert i EØS/EFTA-statene. Nedenfor redegjøres det litt nærmere for konsekvenser av EØS-komitébeslutningene for hhv. EFTAs overvåkingsorgan, Finanstilsynet og markedsaktørene. Konsekvensene antas først og fremst å være administrative. De direkte økonomiske konsekvensene antas å være begrenset.

12.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for EFTAs overvåkingsorgan

Det har ikke vært ansett verken hensiktsmessig eller realistisk å bygge opp egne organer i EFTA-pilaren med tilsvarende kompetanse og ressurser som for EUs tilsynsmyndigheter. Ved å legge vedtaksmyndigheten i EFTA-pilaren til EFTAs overvåkingsorgan, utnyttes en institusjonell struktur som allerede er på plass, og de juridiske og økonomiske implikasjonene av å opprette et nytt internasjonalt organ unngås. Nær kontakt mellom EFTAs overvåkingsorgan og de tre EU-tilsynsmyndighetene, og deltakelsen for EØS/EFTA-statenes tilsynsmyndigheter i samarbeidet mellom de nasjonale tilsynsmyndighetene i regi av EUs finanstilsynssystem, skal bidra til enhetlig anvendelse av regelverk og tilsyn i hele EØS-området.

EØS-tilpasningene til EU-tilsynsforordningene innebærer at EFTAs overvåkingsorgan får en ny og viktig formell rolle. På samme måte som EUs tilsynsmyndigheter kan treffe vedtak overfor myndigheter og markedsaktører i EU-pilaren, får EFTAs overvåkingsorgan myndighet til å treffe vedtak rettet mot myndigheter og markedsaktører i EFTA-pilaren. Det antas imidlertid at det bare sjelden vil bli aktuelt for EFTAs overvåkingsorgan å fatte vedtak i henhold til dette regelverket. Vedtakskompetansen for EFTAs overvåkingsorgan etter EU-tilsynsforordningene er, på samme måte som vedtaksmyndigheten for de tre EU-tilsynsmyndighetene, subsidiær, og skal bare brukes i ekstraordinære tilfeller. Per i dag har EUs tilsynsmyndigheter aldri benyttet denne vedtakskompetansen. Videre skal det meste av forberedelsene av eventuelle vedtak utføres i EU–pilaren.

EØS-tilpasningene til forordningene om kredittvurderingsbyråer og EMIR, innebærer at EFTAs overvåkingsorgans får myndighet til å fatte vedtak i forbindelse med autorisasjon og tilsyn med kredittvurderingsbyråer og transaksjonsregistre. EFTAs overvåkingsorgan får herunder kompetanse til å fatte vedtak om registrering, tilbakekall, gransking og ileggelse av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt til å gjennomføre stedlig tilsyn. Det finansfaglige og løpende tilsynet skal imidlertid utføres av ESMA, og det meste av forberedelsene av eventuelle vedtak skal også utføres av ESMA. Per nå er det ikke etablert kredittvurderingsbyråer eller transaksjonsregistre i Liechtenstein, Island eller Norge.

Samarbeidet mellom de tre EU-tilsynsmyndighetene og EFTAs overvåkingsorgan om ikke-bindende tiltak, må antas i hovedsak å omfatte informasjon og innspill som er relevante for eventuelle etterfølgende oppgaver for EFTAs overvåkingsorgan ved utøving av bindende myndighet.

Ressursbruken for EFTAs overvåkingsorgan knyttet til de nye oppgavene som finanstilsyn forventes på denne bakgrunn å bli relativt begrenset. Behovet for og verdien av at EFTAs overvåkingsorgan er representert i de tre EU-tilsynsmyndighetene, antas å være størst når det skal utarbeides bindende vedtak i EFTA-pilaren. EFTAs overvåkingsorgans kapasitet til å gi bidrag i mer generelle finansfaglige spørsmål som behandles i de tre EU-tilsynsmyndighetene, for eksempel utarbeidelse av utkast til retningslinjer for hvordan de nasjonale tilsynsmyndighetene skal fortolke og praktisere aktuelt regelverk, vil trolig være mer begrenset.

Det legges opp til at EFTAs overvåkingsorgan tilføres midler til en ny full stillingshjemmel, som i hovedsak vil bli benyttet til EFTAs overvåkingsorgan nye oppgaver på dette området.

Løsningen må i dette perspektivet kunne anses både rasjonell og gunstig fra et finansfaglig ståsted, og en god løsning rent samfunnsøkonomisk.

12.3 Administrative konsekvenser for Finanstilsynet

EØS-komitébeslutningene med tilpasninger til EU-tilsynsforordningene og ESRB-forordningen, innebærer at det etableres et formelt grunnlag for Finanstilsynets samarbeid med tilsynsmyndighetene i andre EØS-stater i regi av EUs finanstilsynssystem. Det samarbeidet som til nå har vært på uformelt grunnlag vil derfor kunne videreføres. Dette samarbeidet bidrar til å styrke Finanstilsynet. Et fortsatt høyt tempo i utviklingen av nytt regelverk i EU, innføring av nye rettsakter i EØS-avtalen og tilsynsharmonisering i EØS-området, gir også stadig økende arbeidsoppgaver for Finanstilsynet. De tre EU-tilsynsmyndighetene utarbeider en rekke standarder og anbefalinger som stiller nye krav til de nasjonale tilsynsmyndighetenes arbeid og oppfølging av enkeltinstitusjoner og markeder. Etterlevelse av slike standarder er nødvendig for harmonisert praktisering av regelverket, men krever økt ressursbruk i tilsynet med banker og forsikringsselskaper, og på verdipapirområdet. De tre EU-tilsynsmyndighetene vil gjennomføre såkalte peer reviews for å kontrollere at nasjonale tilsynsmyndigheter følger opp anbefalingene. Slike undersøkelser er tidkrevende for nasjonale myndigheter. Kravene til rapportering til de tre EU-tilsynsmyndighetene er økende, og forutsetter systemutvikling og ressursbruk både hos nasjonale tilsynsmyndigheter og hos foretak under tilsyn. Finanstilsynet deltar allerede i finansieringen av de tre EU-tilsynsmyndighetene. Finanstilsynet har for 2016 budsjettert med et bidrag på NOK 9,8 mill.

EMIR vil innebære at Finanstilsynet får et mer detaljert regelverk å følge opp. Det vil sette større krav til Finanstilsynets kompetanse og kapasitet, ikke minst på grunn av nye oppgaver knyttet til plikter som blir pålagt foretak som i dag ikke er under tilsyn. Det vil videre måtte forventes at markedet og aktører vil ha behov for informasjon i forbindelse med implementering og praktisering av nytt regelverk. Dette vil antagelig medføre økt ressursbruk på dette området.

12.4 Administrative konsekvenser for foretakene mv

EMIR innfører bl.a. plikt til å bruke sentral motpart i derivattransaksjoner og plikt til å rapportere derivattransaksjoner til transaksjonsregistre. Dette vil kunne medføre økte kostnader for aktører som handler derivater. Clearingplikten vil på den annen side kunne bidra til større grad av standardisering av markedet, og lette inngåelsen av handel. Foretak i finansnæringen vil kunne oppnå lavere kapitalkrav for transaksjoner mot sentral motpart enn for bilaterale transaksjoner.

Markedsaktørene er allerede i dag underlagt forbud mot shortsalg i visse finansielle instrumenter, som langt på vei samsvarer med forordningens bestemmelser. Den nye rapporteringsplikten investorer som foretar shortsalg i visse finansielle instrumenter vil få overfor tilsynsmyndighetene og offentligheten, vil kunne innebære noe økte kostnader for markedsaktørene.

Finanstilsynets kostnader knyttet til nye tilsynsoppgaver vil på vanlig måte bli utliknet på aktørene under tilsyn.

Til dokumentets forside