Prop. 100 S (2015–2016)

Samtykke til 1) deltakelse i åtte beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter, 2) overføring av myndighet til å utøve beføyelser med direkte virkning i Norge til EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen ved fremtidig innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 600/2014, forordning (EU) nr. 1286/2014 og forordning (EU) nr. 2015/2365

Til innholdsfortegnelse

5 Nærmere om forordningen om kredittvurderingsbyråer (CRA-forordningen) og utkast til EØS-komitébeslutning med tilpasninger

5.1 Bakgrunn

16. september 2009 vedtok Europaparlamentet og Rådet forordning (EU) nr. 1060/2009 om kredittvurderingsbyråer. Forordningen kalles CRA-forordningen (Credit Rating Agencies).

CRA-forordningen regulerer virksomheten og tilsyn med kredittvurderingsbyråene. CRA-forordningen er innlemmet i EØS-avtalen, jf. Prop. 144 S (2011–2012), og ble gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon i lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer. Se nærmere omtale i Prop. 87 L (2013–2014).

Bakgrunnen for EUs vedtakelse av CRA-forordningen var at kredittvurderingsbyråene ble ansett å ha bidratt til finanskrisen ved å undervurdere kredittrisikoen i strukturerte kredittinstrumenter, og ved ikke å ha justert kredittvurderingene etter hvert som markedet forverret seg. Det forelå derfor et behov for å gjenopprette tilliten til kredittvurderingsvirksomheten i EU, og for å øke investorbeskyttelsen.

CRA-forordningens regulering av kredittvurderingsbyråene har følgende overordnede formål:

  • sikre uavhengighet og at kredittvurderingsbyråene unngår interessekonflikter,

  • forbedre kvaliteten i metodene som benyttes, og forbedre kvaliteten i kredittvurderingene,

  • øke gjennomsiktigheten ved å etablere krav til utlevering av informasjon og offentliggjøring, og

  • sørge for et effektivt rammeverk for registrering og tilsyn, og herunder unngå regelverksarbitrasje mellom medlemsstatene.

Da CRA-forordningen trådte i kraft i EU i desember 2009, var det allerede innen EU fremmet forslag om vesentlige endringer i forordningens bestemmelser om autorisasjon og tilsyn med kredittvurderingsbyråenes virksomhet. Forslaget om endringer ble fremmet parallelt med forslaget om å etablere ny overnasjonal finanstilsynsmyndighetsstruktur i EU. Europaparlamentets og rådsforordning (EU) nr. 513/2011 om endring av CRA-forordningen (CRA II), ble vedtatt 11. mai 2011.

Bakgrunnen for CRA II var at det tradisjonelle skillet mellom tilsynsmyndighetene i hjemstaten og øvrige tilsynsmyndigheter, og samordnet tilsyn i tilsynskollegier, ikke ble ansett som den mest egnede strukturen for tilsyn med kredittvurderingsbyråer. Videre var det et mål at registreringsprosessen for kredittvurderingsbyråer ble effektivisert og saksbehandlingsfristene forkortet.

På tidspunktet for gjennomføringen av CRA-forordningen i norsk rett var ikke EØS-tilpasninger til CRA II fremforhandlet, og CRA II ble derfor ikke gjennomført samtidig med CRA-forordningen i lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer.

Ytterligere endringer i CRA-forordningen ble vedtatt 21. mai 2013 ved Europaparlamentets og rådsforordning (EU) nr. 462/2013 (CRA III).

Samlet blir CRA II og CRA III kalt «endringsforordningene».

CRA-forordningen forutsetter at Kommisjonen gir gjennomføringsrettsakter på en rekke områder, og det er per i dag vedtatt flere slike rettsakter.

5.2 Nærmere om innholdet i CRA II

5.2.1 Generelt

CRA II overfører myndigheten til å autorisere kredittvurderingsbyråer fra nasjonale tilsynsmyndigheter til ESMA.

Videre gir CRA II ESMA ansvar for å føre tilsyn med at reglene om kredittvurderingsbyråer i EU overholdes, og gir detaljerte regler om ESMAs tilsynsvirksomhet. ESMAs kompetanse etter CRA II er i store trekk den samme som den kompetanse nasjonale tilsynsmyndigheter normalt har overfor foretak under tilsyn. Bl.a. gir CRA II ESMA myndighet til å gjennomføre både dokumentbasert- og stedlig tilsyn. Gjennom CRA II får ESMA også kompetanse til å innkreve tilsynsavgifter og ilegge overtredelsesgebyr overfor private aktører.

Nasjonale tilsynsmyndigheter skal fortsatt være ansvarlig for finansinstitusjonenes og andre enheters bruk av kredittvurderinger.

5.2.2 ESMAs registrering (autorisering) av kredittvurderingsbyråer

CRA II endrer artikkel 14 slik at et kredittvurderingsbyrå etablert i EU må søke om registrering hos ESMA. Artikkel 15 til 18 gir regler om søknadsprosessen, herunder tidsfrister og prosedyre.

5.2.3 ESMAs tilsyn med kredittvurderingsbyråer

5.2.3.1 Rapportering til ESMA

Kredittvurderingsbyråene har omfattende rapporteringsplikter etter CRA-forordningen, som nærmere redegjort for i Prop. 87 L (2013–2014). CRA II endrer rapporteringsbestemmelsene slik at ESMA, ikke nasjonale tilsynsmyndigheter, er adressaten for rapporteringen.

5.2.3.2 ESMAs kompetanse til å anmode om opplysninger (artikkel 23b)

CRA II fastsetter ny artikkel 23b som gir ESMA kompetanse til å be om nødvendige opplysninger fra personer angitt i artikkel 23b nr. 1 ved enkel anmodning eller vedtak. Følgende personer er angitt i artikkel 23b nr. 1:

  • kredittvurderingsbyråer,

  • personer som deltar i kredittvurderingsvirksomhet,

  • kredittvurderte enheter og tilknyttede tredjemenn,

  • tredjemenn som kredittvurderingsbyråene har utkontraktert visse funksjoner eller oppgaver til, og

  • andre personer som på annen nær og vesentlig måte er tilknyttet eller forbundet med kredittvurderingsbyråer eller kredittvurderingsvirksomhet.

Ved enkel anmodning har mottaker ikke plikt til å gi informasjonen, men vedkommende kan ilegges overtredelsesgebyr dersom faktisk avgitte opplysninger er feil eller villedende. Dersom informasjonsforespørselen kommer i form av vedtak, kan det også ilegges tvangsmulkt hvis mottaker ikke etterkommer vedtaket.

5.2.3.3 ESMAs kompetanse til generell gransking (artikkel 23c)

CRA II fastsetter ny artikkel 23c i CRA-forordningen, som gir ESMA myndighet til å gjennomføre nødvendig gransking av personer angitt i artikkel 23b nr. 1. Granskingen iverksettes på grunnlag av vedtak truffet av ESMA. ESMAs vedtak skal blant annet angi granskingens gjenstand og formål. Slik gransking inkluderer rett til å:

  • undersøke alle registre, data mv. som har betydning for utførelsen av ESMAs oppgaver,

  • ta eller skaffe bekreftede kopier av eller utdrag fra slike registre, data mv. ,

  • innkalle personer som omhandlet i artikkel 23b nr. 1 eller deres representanter eller personale og be dem om muntlige eller skriftlige forklaringer,

  • høre enhver fysisk eller juridisk person som går med på å bli spurt, og

  • anmode om opplysninger om tele- og datatrafikk.

Dersom nasjonale regler fastsetter at en anmodning om opplysninger om tele- og datatrafikk krever tillatelse fra en rettsmyndighet, skal det søkes om slik tillatelse. Se omtale nedenfor under punkt 5.2.6 om domstolskontroll.

Granskingen kan være dokumentbasert, eller den kan inkludere et stedlig tilsyn. I sistnevnte tilfelle vil også reglene i artikkel 23d om stedlig tilsyn komme til anvendelse.

5.2.3.4 ESMAs kompetanse til å foreta stedlig tilsyn (artikkel 23d)

CRA II fastsetter ny artikkel 23d, som gir ESMA kompetanse til å gjennomføre nødvendig stedlig tilsyn i forretningslokalene som tilhører juridiske personer angitt i artikkel 23b nr. 1. Tjenestemenn og andre som ESMA har gitt fullmakt til å gjennomføre stedlig tilsyn, skal ha tilgang til forretningslokaler og arealer som tilhører juridiske personer som er gjenstand for ESMAs vedtak om gransking, og skal ha den myndighet som er fastsatt i artikkel 23c om gransking. De har også kompetanse til å forsegle forretningslokaler og bøker eller registre i det omfang det er nødvendig for tilsynet.

Stedlig tilsyn krever vedtak fra ESMA, og tjenestemenn som utfører tilsynet må fremvise en skriftlig tillatelse. Dersom det er nødvendig for å utføre tilsynet på en riktig og effektiv måte, kan ESMA gjennomføre stedlig tilsyn uten forhåndsvarsel.

Stedlig tilsyn kan gjennomføres som en del av det løpende tilsynet med kredittvurderingsbyrået, eller som følge av en konkret mistanke om regelovertredelser. Dersom personer motsetter seg inspeksjon, skal nasjonale tilsynsmyndigheter yte den bistand som er nødvendig for at ESMA skal kunne gjennomføre det stedlige tilsynet, og ved behov anmode om bistand fra ordensmakten eller tilsvarende myndighet.

Dersom stedlig tilsyn eller assistanse fra ordensmakten krever tillatelse fra en rettsmyndighet etter nasjonale regler, skal det søkes om slik tillatelse. Det kan også søkes om slik tillatelse som et forebyggende tiltak. Se omtale nedenfor under punkt 5.2.6 om domstolkontroll.

5.2.3.5 ESMAs saksbehandlingsregler ved mistanke om overtredelse av regelverk

CRA II fastsetter ny artikkel 23e, som gir detaljerte regler for ESMAs interne undersøkelser ved mistanke om overtredelse av regelverket for kredittvurderingsbyråer.

Dersom det er indikasjoner på at det kan foreligge forhold som kan utgjøre en eller flere overtredelser, skal ESMA utpeke en gransker innenfor ESMA til å utrede saken. Granskeren skal være uavhengig av den enheten som står for den ordinære tilsynsvirksomheten, og fra ESMAs tilsynsstyre. Den uavhengige granskeren skal forelegge sin vurdering for ESMAs tilsynsstyre, som foretar den endelige vurderingen av om det foreligger overtredelse og beslutter hvilke tiltak som skal iverksettes.

De berørte personers rett til kontradiksjon skal sikres fullt ut under granskingen. Når granskeren sender inn saksmappen med resultatene til ESMAs tilsynsstyre, skal vedkommende underrette de personer som er gjenstand for granskingen, og disse skal på nærmere angitte vilkår ha rett til innsyn i saksmappen.

ESMAs tilsynsstyre skal som hovedregel gi de personer som er underlagt prosessen rett til å bli hørt før de fatter vedtak, jf. artikkel 25 nr. 1 og 36c som endret og fastsatt i CRA II. Videre skal nevnte personer gis tilgang til ESMAs saksdokumenter.

5.2.3.6 ESMAs tilsynstiltak

CRA II fastsetter ny ordlyd i CRA-forordningens artikkel 24, som sier at dersom ESMA finner at kredittvurderingsbyrået har overtrådt regelverket, skal ESMA treffe nærmere angitte tiltak. Av bestemmelsen fremgår det at de aktuelle tiltakene er følgende:

  • tilbakekalling av kredittvurderingsbyråets registrering,

  • midlertidig forbud mot at kredittvurderingsbyrået utarbeider kredittvurderinger ,

  • suspensjon av bruk av kredittvurderinger fra kredittvurderingsbyrået for reguleringsformål,

  • pålegg om retting av forholdet, og

  • offentlig kritikk.

5.2.3.7 ESMAs kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

CRA II fastsetter ny artikkel 36a i CRA-forordningen, som gir ESMA kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr for nærmere angitte overtredelser. I bestemmelsen gis det detaljerte regler om gebyrsatser og hvordan nivået på overtredelsesgebyret skal fastsettes.

Videre fastsetter CRA II ny artikkel 36b, som gir ESMA kompetanse til å ilegge tvangsmulkt for å stoppe ulovlig adferd, og for å få person som angitt i artikkel 23b nr. 1 til å fremlegge opplysninger og underkaste seg gransking og stedlig tilsyn.

5.2.3.8 Registrerings- og tilsynsavgift

CRA II fastsetter ny ordlyd i artikkel 19 om registrerings- og tilsynsavgifter, hvoretter kredittvurderingsbyråene i EU betaler registrerings- og tilsynsavgift til ESMA, som igjen skal godtgjøre nasjonale myndigheter i den grad de bistår i ESMAs arbeid.

5.2.4 Kredittvurderinger fra kredittvurderingsbyråer etablert i tredjestat

Kredittvurderinger fra kredittvurderingsbyråer etablert i tredjestater kan benyttes i EU på nærmere angitte vilkår. Kredittvurderingene må enten godkjennes av et europeisk kredittvurderingsbyrå, eller være utstedt av et tredjelandsbyrå med tillatelse fra ESMA.

5.2.4.1 Kredittvurderinger som godkjennes av et europeisk kredittvurderingsbyrå

CRA II fastsetter ny ordlyd i artikkel 4 om at et registrert EU-kredittvurderingsbyrå, på nærmere angitte vilkår, kan godkjenne at kredittvurderinger utstedt av kredittvurderingsbyråer etablert utenfor EU kan brukes i EU.

Vilkår for godkjennelse etter artikkel 4 er blant annet at:

  • det er en saklig grunn for at kredittvurderingen er foretatt i tredjestaten (dette kan for eksempel være lokalkunnskap om markedet der det vurderte instrumentet befinner seg),

  • deler av kredittvurderingen er foretatt av et registrerte EU-kredittvurderingsbyrå eller av et kredittvurderingsbyrå i samme konsern (de store kredittvurderingsbyråene har kredittvurderingsbyråer over hele verden) ,

  • EU-kredittvurderingsbyrået har kontrollert, og kan fortløpende dokumentere overfor ESMA, at kredittvurderingsvirksomheten oppfyller krav som er minst like strenge som nærmere angitte krav i forordningen, og

  • ESMA har inngått en samarbeidsavtale om utveksling av opplysninger med tilsynsmyndighet for kredittvurderingsbyrået i en tredjestat om fremgangsmåtene for samordning av tilsynsvirksomheten.

Det godkjennende EU-kredittvurderingsbyrået er fullt ut ansvarlig for kredittvurderingen.

5.2.4.2 Kredittvurdering utstedt av tredjelandsbyrå med tillatelse fra ESMA

CRA II fastsetter ny ordlyd i artikkel 5, hvoretter kredittvurderinger utstedt av kredittvurderingsbyråer etablert utenfor EU på nærmere angitte vilkår benyttes i EU, dersom kredittvurderingsbyrået som utsteder kredittvurderingen har tillatelse fra ESMA. Vilkår for slik tillatelse er blant annet at Kommisjonen har truffet vedtak om at regelverket i denne tredjestaten er likeverdig med EU-regelverket, at ESMA har inngått avtale med tilsynsmyndigheten i tredjestaten om utveksling av opplysninger og fremgangsmåtene for samordning av tilsynsvirksomheten, og at kredittvurderingsbyrået er registrert og underlagt tilsyn i en tredjestat. Videre er det ifølge artikkel 5 i CRA-forordningen et vilkår at kredittvurderingsvirksomheten eller kredittvurderingene utstedt av kredittvurderingsbyrået ikke er systemviktige i EU.

Prosedyren for tillatelse fra ESMA til kredittvurderingsbyrå etablert i tredjestat, følger i store trekk samme regler som søknad om tillatelse fra europeiske institusjoner. En kredittvurdering som er utarbeidet av et kredittvurderingsbyrå med tillatelse etter artikkel 5, kan benyttes i hele EU.

5.2.5 Nærmere om samarbeidet mellom ESMA og nasjonale tilsynsmyndigheter

CRA II innfører bestemmelser om samarbeidet mellom ESMA og nasjonale tilsynsmyndigheter:

5.2.5.1 Generell informasjonsutveksling

Ifølge artikkel 27 skal ESMA og nasjonale tilsynsmyndigheter i EU utveksle informasjon som er nødvendig for å utføre tilsynsoppgavene.

5.2.5.2 Delegering

Ifølge artikkel 30 kan ESMA delegere konkrete tilsynsoppgaver til nasjonale tilsynsmyndigheter i EU. ESMA må i forkant av delegeringen rådføre seg med nasjonale myndigheter og bli enige om premisser og tidsramme for oppdraget. ESMA skal kompensere nasjonale tilsynsmyndigheter for utgiftene de har i forbindelse med utførelsen av oppdraget. ESMA forblir ansvarlig for utførelsen av oppgaven og kan trekke delegeringen tilbake.

5.2.5.3 Varsling om rettstridig virksomhet

Dersom nasjonale tilsynsmyndigheter i EU har grunn til å tro at kredittvurderingsbyråer driver virksomhet i strid med regelverket innenfor deres jurisdiksjon, skal de varsle ESMA, jf. artikkel 31.

5.2.5.4 Varsling og bistand i forbindelse med gransking og stedlig tilsyn mv.

Nasjonale tilsynsmyndigheter skal varsles om at ESMA ber om opplysninger etter artikkel 23b, og før ESMA starter henholdsvis gransking og stedlig tilsyn i medhold av artikkel 23d. ESMA kan også kreve at nasjonale tilsynsmyndigheter utfører særlige granskingsoppgaver og stedlig tilsyn som nærmere angitt i de nevnte artiklene. I disse tilfellene skal nasjonale tilsynsmyndigheter ha samme kompetanse som ESMA, jf. artikkel 23d nr. 5 og 6.

Tjenestemenn hos nasjonale tilsynsmyndighet kan også delta i det stedlige tilsynet ESMA utfører.

5.2.6 Klagerett og domstolskontroll av ESMAs vedtak etter CRA-forordningen

Det følger av henholdsvis artikkel 60 og 61 i ESMA-forordningen at vedtak fattet av ESMA kan påklages og overprøves av et Board of Appeal, og at vedtak fra denne klageinstansen kan bringes inn for EU-domstolen etter reglene for domstolskontroll i TEUV, jf. nærmere omtale ovenfor under punkt 3.2.2.3. Disse bestemmelsene gjelder tilsvarende for vedtak fattet av ESMA etter CRA-forordningen.

Som omtalt over i punkt 5.2.3.3 om gransking og punkt 5.2.3.4 om stedlig tilsyn, kan nasjonale regler fastsette at nærmere angitte vedtak fra ESMA i forbindelse med henholdsvis gransking (innhenting av tele- og datatrafikk) og stedlig tilsyn krever tillatelse fra nasjonal rettsmyndighet. Når det søkes om slik tillatelse skal den nasjonale rettsmyndigheten kontrollere om ESMAs vedtak er ekte, jf. CRA II, som fastsetter ny artikkel 23c nr. 6 og 23d nr. 9. Dette vil være en ren autentisitetskontroll ved å undersøke at det er ESMA som har utstedt vedtaket. Videre skal rettsmyndigheten kontrollere at de planlagte tvangsmidlene verken er vilkårlige eller går for langt, sett hen til gjenstanden for henholdsvis granskingen og det stedlige tilsynet. Ved kontrollen av om tvangsmidlene står i forhold til formålet, kan den nasjonale rettsmyndigheten be ESMA om nærmere forklaringer, særlig om grunnene til ESMAs mistanke om at denne forordningen er overtrådt, samt hvor alvorlig den antatte overtredelsen er, og på hvilken måte den personen som er gjenstand for tvangsmidlene er innblandet. Den nasjonale rettsmyndigheten skal imidlertid ikke vurdere nødvendigheten av henholdsvis granskingen eller det stedlige tilsynet på nytt, eller kreve å få tilgang til opplysningene i ESMAs saksmappe.

Ifølge ny ordlyd i artikkel 36e fastsatt i CRA II, skal EU-domstolen ha full domsmyndighet til å prøve ESMAs beslutninger om ilegging av overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt.

5.2.7 Krav til tvangsfullbyrdelse av ESMAs vedtak under CRA-forordningen

CRA II fastsetter ny artikkel 36d nr. 3, om at vedtak fattet av ESMA om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt skal kunne tvangsfullbyrdes. Tvangsfullbyrdelse skal følge nasjonale sivilprosessrettslige bestemmelser. Vedtak om tvangsfullbyrdelse skal kunne skje uten annen formalitet enn kontroll av at vedtaket er ekte. Når disse formalitetene er oppfylt på anmodning fra den berørte part, kan sistnevnte gjennomføre tvangsfullbyrdelsen i samsvar med nasjonal lovgivning ved å bringe saken inn for det kompetente organ.

Tvangsfullbyrdelsen kan utsettes bare etter vedtak truffet av EU-domstolen. Klager over påståtte uregelmessigheter i forbindelse med gjennomføringen av tvangsfullbyrdelser, skal imidlertid være underlagt nasjonale domstolers domsmyndighet.

5.3 Nærmere om innholdet i CRA III

Endringsforordning (EF) nr. 1060/2009) (CRA III), foretar enkelte ytterligere endringer i CRA-forordningen.

CRA III gjør enkelte endringer i reglene om bruk av kredittvurderinger for reguleringsformål. Reguleringsformål er definert som bruk av kredittvurderinger for det formål å overholde EU-reglene slik de er gjennomført i medlemsstatenes nasjonale lovgivning. CRA III utvider definisjonen av kredittvurderinger noe, og den innfører obligatorisk krav om to uavhengige vurderinger av strukturerte finansielle instrumenter og enkelte øvrige krav for utsteder av slike produkter.

CRA III gir nye krav til vurdering av statsgjeld. CRA III innfører videre eierbegrensningsregler og gir regler om kredittvurderingsbyråers erstatningsansvar overfor brukere av kredittvurderinger, og den innfører nye regler om offentliggjøring av kredittvurderinger på en egen ESMA-plattform.

CRA III gjør også enkelte endringer i bestemmelser som berører ESMAs overnasjonale kompetanse, herunder mindre endringer i ESMAs rett til å innkreve tilsynsgebyr og i ESMAs kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt.

Det følger av videre av ny artikkel 25a fastsatt i CRA III, at nasjonale tilsynsmyndigheter har ansvar for tilsyn med og håndhevingen av overtredelser knyttet til CRA-forordningen artikkel 4 nr. 1 om bruk av kredittvurderinger for reguleringsformål. Tilsvarende gjelder for artikkel 5a om plikt for nevnte institusjoner til selv å foreta en kredittrisikovurdering, og artikkel 8b - 8d om krav til offentliggjøring av opplysninger om strukturerte finansielle instrumenter og dobbel kredittvurdering av slike instrumenter samt regler for bruk av flere kredittvurderingsbyråer.

5.4 Utkast til beslutning i EØS-komiteen for innlemmelse av CRA II og III

5.4.1 EØS-komiteens beslutning

Utkastet til EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og fire artikler.

Artikkel 1 fastsetter at forordning (EU) nr. 513/2011 (CRA II) og (EU) nr. 462/2013 (CRA III) skal tas inn i EØS-avtalen vedlegg IX, og fastsetter EØS-tilpasninger til rettsakten. Disse tilpasningene er nærmere omtalt nedenfor i punkt 5.4.2.

Artikkel 2 slår fast at den islandske og den norske versjonen av forordningene gis gyldighet og kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Artikkel 3 regulerer når beslutningen trer i kraft.

Artikkel 4 slår fast at beslutningen selv skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Utkastet til beslutning har også vedlagt en ensidig erklæring fra EØS/EFTA-statene, som har som formål å presisere at innlemmelsen av CRA II og CRA III i EØS-avtalen ikke berører virkeområdet for EØS-avtalen med hensyn til forholdet til tredjeland. Erklæringen understreker det generelle utgangspunkt om at EUs tredjelandspolitikk faller utenfor EØS-avtalens virkeområde.

5.4.2 Tilpasningsteksten til CRA II og CRA III (endringsforordningene)

5.4.2.1 Generelle tilpasninger

Som en konsekvens av innlemmelse av endringsforordningene i EØS-avtalen, vil begrepet medlemsstat i CRA-forordningen bli forstått å omfatte EØS/EFTA-statene i tillegg til EU-medlemsstatene. Spesielle tilpasninger vil imidlertid gå foran denne generelle tilpasningen.

I tilpasningsteksten er det videre presisert at EØS/EFTA-statenes nasjonale tilsynsmyndigheter, så vel som fysiske eller juridiske personer hjemmehørende eller etablert eller i EØS/EFTA-statene, omfattes av virkeområdet for forordningen på samme vilkår som EUs nasjonale tilsynsmyndigheter og fysiske og juridiske personer i EU.

Henvisninger til unionsrettsaktene er erstattet med henvisning til EØS-avtalen, fordi det er sistnevnte regelverk som anvendes i en EØS-kontekst, jf. EØS-avtalen artikkel 7.

For å bidra til konsekvent og enhetlig tilsyn, og for å kunne gjennomføre arbeidsdelingen mellom ESMA og EFTAs overvåkingsorgan i praksis, vil de to organene samarbeide, utveksle informasjon og konsultere hverandre i utføringen av sine oppgaver etter CRA-forordningen, spesielt før det foretas noen handlinger som er relevant for tilsynsfunksjonen deres. Denne bestemmelsen er lik den generelle samarbeidsbestemmelsen i EU-tilsynsforordningene. I tillegg er det i tilpasningen til CRA-forordningen presisert at samarbeidsplikten inkluderer en plikt til å oversende informasjon til hverandre, herunder oversende informasjon innhentet på stedlig tilsyn og mottatt ved søknad om registrering, mv.

5.4.2.2 Vedtak og to-pilarstruktur

Under systemet satt opp i EØS-komitébeslutningen for endringsforordningene, er kompetansen til å fatte bindende vedtak lagt til EFTAs overvåkingsorgan. Slik beslutningskompetanse gis i følgende bestemmelser i CRA- forordningen:

  • vedtak om dispensasjon fra interessekonfliktregler (artikkel 6 nr. 3),

  • vedtak og underretning om at registreringssøknaden er komplett (artikkel 15 nr. 4),

  • vedtak om at behandlingsfristen for søknaden skal forlenges (artikkel 16. nr. 2 og 17 nr. 2),

  • vedtak om å registrere eller avslå å registrere (artikkel 16 nr. 3 and 17 nr. 3),

  • vedtak om tilbakekalling av registrering (artikkel 20),

  • vedtak eller enkel anmodning om informasjon (artikkel 23b nr. 1),

  • vedtak om å igangsette gransking (artikkel 23c nr. 3),

  • vedtak om å igangsette stedlig tilsyn (artikkel 23d nr. 4),

  • vedtak om at overtredelse har blitt begått (artikkel 23e nr. 5),

  • vedtak om tilsynstiltak (artikkel 24 nr. 1),

  • vedtak om å utvide perioden kredittvurderinger fortsatt kan brukes for regulatoriske formål (artikkel 24 nr. 4),

  • midlertidig vedtak i påvente av at høring av berørte personer (artikkel 25 nr. 1),

  • vedtak om overtredelsesgebyr (artikkel 36a nr. 1), og

  • vedtak om tvangsmulkt (artikkel 36b nr. 1).

Det følger av EØS-tilpasningene til disse bestemmelsene at EFTAs overvåkingsorgans vedtak skal treffes basert på utkast utarbeidet av ESMA uten unødig opphold. ESMA vil forutsetningsvis utarbeide utkast for EFTAs overvåkingsorgan når bruk av slike tiltak overfor finansmarkedsdeltakere i EØS/EFTA-statene anses nødvendig. EFTAs overvåkingsorgan kan også be ESMA om å utarbeide et utkast.

5.4.2.3 Søknad og registrering (artikkel 14 til 18)

Under systemet satt opp i EØS-komitébeslutningen for endringsforordningene, er kompetansen til å fatte bindende vedtak lagt til EFTAs overvåkingsorgan. Det vil derfor være EFTAs overvåkingsorgan som er kompetent til å registrere kredittvurderingsbyråer etablert i EØS/EFTA-stater, og fatte de nødvendige vedtak i søknadsprosessen.

Søknader for slike kredittvurderingsbyråer skal derfor sendes til EFTAs overvåkingsorgan. Søknaden videresendes fra EFTAs overvåkingsorgan til ESMA, og ESMA vil gjennomføre nødvendig teknisk analyse for å avgjøre om foretaket oppfyller kravene til registrering. ESMA vil deretter utarbeide utkast til EFTAs overvåkingsorgan.

Når søknaden gjelder en gruppe med kredittvurderingsbyråer der noen er etablert i en EU-stat og andre i en EØS/EFTA-stat, skal EFTAs overvåkingsorgan og ESMA samarbeide for å fatte samtidige og konsistente vedtak overfor kredittvurderingsbyråene. Det er ESMA som vil foreta nødvendig teknisk analyse for å vurdere om kredittvurderingsbyråene oppfyller kravene til registrering, og vedtak av EFTAs overvåkingsorgan fattes basert på et utkast fra ESMA.

Hvis søknaden om registrering av et kredittvurderingsbyrå etablert i en EØS/EFTA-stat innvilges av EFTAs overvåkingsorgan, vil registreringen være gyldig i hele EØS uten behov for ytterligere vedtak fra ESMA.

5.4.2.4 ESMAs offentliggjøring av informasjon (artikkel 11 nr. 2, 11a nr. 2, 18 nr. 3 og 21)

For å besørge ensartet og tilstrekkelig informasjon i hele EØS-markedet, skal ESMA offentliggjøre innsendt informasjon etter CRA-forordningen på sin europeiske ratingplattform, også for kredittvurderingsbyråer etablert i EØS/EFTA-stater. Tilsvarende skal slike kredittvurderingsbyråer inkluderes i ESMA sin årlige rapport om anvendelsen av CRA-forordningen. Videre skal ESMA offentliggjøre en liste over godkjente kredittvurderingsbyråer på sitt nettsted, herunder kredittvurderingsbyråer etablert i EØS/EFTA-stater.

5.4.2.5 Registrering- og tilsynsavgift (artikkel 19)

Under systemet satt opp i EØS-komitébeslutningen for endringsforordningene, er kompetansen til å fatte bindende vedtak lagt til EFTAs overvåkingsorgan. Det vil derfor være EFTAs overvåkingsorgan som har kompetansen til å innkreve registrerings- og tilsynsavgifter. Fordi alle tekniske elementer ved registreringsprosessen, og ved løpende tilsyn med kredittvurderingsbyråer etablert i EØS/EFTA-stater, skal utføres av ESMA, skal avgiftene som innkreves videreformidles til ESMA. Størrelsen på avgiftene for kredittvurderingsbyråer etablert i EØS/EFTA-stater skal beregnes på tilsvarende grunnlag som i EU, og i samsvar med delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 272/2012 som fastsetter nærmere detaljer for beregningen.

ESMA innkrever avgiften for kredittvurderingsbyråer etablert i tredjestater og som driver virksomhet i en EØS/EFTA-stat via reglene om tredjeland (CRA-forordningen artikkel 5).

5.4.2.6 Taushetsplikt og begrensninger i innhenting av informasjon og inngripen i kredittvurderinger (artikkel 23, 23a og 32)

Artikkel 23, 23a og 32 pålegger ESMA taushetsplikt og oppstiller begrensinger i adgangen til å innhente informasjon underlagt legal privilege, og til å gripe inn i innholdet i kredittvurderingene eller kredittvurderingsmetodene. Under systemet satt opp i EØS-komitébeslutningen for endringsforordningene, er kompetansen til å fatte bindende vedtak lagt til EFTAs overvåkingsorgan. Ifølge tilpasningene vil derfor EFTAs overvåkingsorgan pålegges tilsvarende begrensinger som ESMA under nevnte bestemmelser.

5.4.2.7 Anmodning om opplysninger (artikkel 23b)

Opplysninger som er underlagt regelfastsatt rapporteringsplikt etter CRA-forordningen, sendes inn direkte til ESMA fra kredittvurderingsbyråer etablert i EØS/EFTA-stater. Det er imidlertid EFTAs overvåkingsorgan som vil ha kompetanse til å be om opplysninger ved enkel anmodning eller vedtak rettet mot personer hjemmehørende eller etablert i en EØS/EFTA-stat.

Bakgrunnen for at både kompetansen til å fatte vedtak og å utstede enkel anmodning er lagt til EFTAs overvåkingsorgan, til tross for at enkel anmodning som sådan ikke forplikter mottaker til å besvare, er at mottaker av enkel anmodning kan ilegges overtredelsesgebyr dersom faktisk avgitte opplysninger ikke er korrekte. På grunn av forbindelsen mellom enkel anmodning og vedtak om eventuelt overtredelsesgebyr, er enkel anmodning funnet å være av en slik karakter at den utstedes av EFTAs overvåkingsorgan, ikke ESMA. Det følger av EØS-tilpasningen at EFTAs overvåkingsorgans vedtak og enkel anmodning skal treffes basert på utkast utarbeidet av vedkommende EU-tilsynsmyndighet uten unødig opphold. EFTAs overvåkingsorgan skal videreformidle den mottatte informasjonen til ESMA.

5.4.2.8 Gransking (artikkel 23c)

Igangsetting av gransking krever vedtak. Under systemet satt opp i EØS-komitébeslutningen for endringsforordningene, er kompetansen til å fatte bindende vedtak lagt til EFTAs overvåkingsorgan. Vedtak om gransking fattes derfor av EFTAs overvåkingsorgan når det gjelder EØS/EFTA-statene.

Det følger av EØS-tilpasningen at EFTAs overvåkingsorgans vedtak skal treffes basert på utkast utarbeidet av vedkommende EU-tilsynsmyndighet uten unødig opphold. Blant annet for å sikre konsekvent og ensartet tilsyn i EØS, kan ESMA be om at ESMA personell assisterer og deltar i tilsynet som utføres av EFTAs overvåkingsorgan.

Dokumentbasert gransking vil i praksis gjennomføres av ESMA, med unntak av innledende vedtak om igangsetting av granskingen og innhenting av opplysninger ved enkel anmodning eller vedtak. Også ved gransking som inkluderer stedlig tilsyn, vil ESMA gjøre den tekniske analysen, men slik at det er EFTAs overvåkingsorgan som vil ha kompetansen til å gjennomføre det stedlige tilsynet som redegjort for under.

5.4.2.9 Stedlig tilsyn (23d)

Under systemet satt opp i EØS-komitébeslutningen for endringsforordningene, er kompetansen til å fatte bindende vedtak lagt til EFTAs over-våkingsorgan. Det er på denne bakgrunn EFTAs overvåkingsorgan som fatter vedtak om stedlig tilsyn overfor personer hjemmehørende eller etablert i EØS/EFTA-statene.

Det følger av EØS-tilpasningen at EFTAs overvåkingsorgans vedtak skal treffes basert på utkast utarbeidet av vedkommende EU-tilsynsmyndighet uten unødig opphold. Også gjennomføring av stedlig tilsyn, herunder utstedelse av skriftlig fullmakt til personer som gjennomfører tilsynet, er ansett som kompetanse av en slik art at den skal tilligge EFTAs overvåkingsorgan, og ikke ESMA. For å sikre konsekvent og ensartet tilsyn i EØS, og fordi ESMA utfører det tekniske tilsynet med kredittvurderingsbyråer, kan imidlertid ESMA be om at ESMA personell assisterer og deltar i det stedlige tilsynet som utføres av EFTAs overvåkingsorgan. EFTAs overvåkingsorgan skal da utstede skriftlig fullmakt til slikt personell.

5.4.2.10 Saksbehandlingsregler ved mistanke om overtredelse av regelverk (artikkel 23e)

Tekniske elementer i tilsynet under CRA-forordningen vil bli utført av ESMA, også for kredittvurderingsbyråer etablert i EØS/EFTA-statene. Når ESMA ved utførelsen av sine oppgaver finner alvorlige indikasjoner på forhold som kan utgjøre en eller flere overtredelser som omhandlet i CRA-forordningen vedlegg III, skal EFTAs overvåkingsorgan oppnevne en uavhengig gransker innenfor EFTAs overvåkingsorgan for å utrede saken.

De to myndighetene skal samarbeide for å besørge at tilsynet utføres effektivt, og EFTAs overvåkingsorgan skal gi ESMA nødvendig informasjon og saksmapper for at ESMA skal kunne utføre sine plikter.

EFTAs overvåkingsorgans uavhengige gransker skal utføre oppgavene uavhengig fra ESMA og EFTAs overvåkingsorgan. Hun skal ha tilgang til alle dokumenter og informasjon innsamlet av EFTAs overvåkingsorgan eller ESMA i sin tilsynsvirksomhet, og rapporterer både til tilsynsstyret i ESMA og til EFTAs overvåkingsorgan med en fullstendig saksmappe med resultatene av granskingen. Granskeren skal påse at rettighetene til å bli hørt respekteres for de personer som er underlagt gransking.

Når EFTAs overvåkingsorgan mottar saksmappen fra den uavhengige granskeren, skal EFTAs overvåkingsorgan etter prosedyren angitt i kommisjonsforordning (EU) nr. 946/2012 i EØS-tilpasset form som beskrevet nedenfor, avgjøre om det er begått en eller flere av overtredelsene i vedlegg III til CRA–forordningen, og skal i så tilfellet treffe et tilsynstiltak og ilegge et overtredelsesgebyr. Det følger av EØS-tilpasningen at EFTAs overvåkingsorgans vedtak skal treffes basert på utkast utarbeidet av vedkommende EU-tilsynsmyndighet uten unødig opphold. EFTAs overvåkingsorgan skal henvise saker til vedkommende nasjonale myndigheter for straffeforfølgning, dersom det er alvorlige indikasjoner på at det kan foreligge forhold som kan være straffbare.

De berørte personers rett til kontradiksjon skal sikres fullt ut under granskingen. Når granskeren sender inn saksmappen med resultatene til EFTAs overvåkingsorgan og ESMAs tilsynsstyre, skal vedkommende underrette de personer som er gjenstand for granskingen, og disse skal på nærmere angitte vilkår ha rett til innsyn i saksmappen.

Utfyllende regler om prosedyrer og vilkår for ileggelse av tilsynsstiltak og overtredelsesgebyr følger av kommisjonsforordning (EU) nr. 946/2012. Når det gjelder EØS/EFTA-statene, følger det av EØS-tilpasninger til denne forordningen at ESMAs tilsynsstyre skal informere EFTAs overvåkingsorgan dersom saksmappen fra den uavhengige granskeren ikke er fullstendig, og EFTAs overvåkingsorgan skal sende saksmappen tilbake til den uavhengige granskeren.

Dersom ESMAs tilsynsstyre mener funnene i granskingen ikke synes å avdekke mulig overtredelse, skal de informere EFTAs overvåkingsorgan som fatter vedtak om å avslutte granskingen. Dersom ESMAs tilsynsstyre ikke er enig med funnene til den uavhengige granskeren, skal de informere EFTAs overvåkingsorgan, som på ny skal sende resultatene til personene som er underlagt gransking, med en tidsfrist for innspill. Når ESMAs tilsynsstyre utarbeider utkast til EFTAs overvåkingsorgan, eller EFTAs overvåkingsorgan fatter vedtak, skal de ikke være forpliktet til å ta i betraktning innspill mottatt etter denne tidsfristen.

Dersom ESMAs tilsynsstyre er enig i funnene til den uavhengige granskeren, skal de, før de utarbeider et utkast til EFTAs overvåkingsorgan, informere EFTAs overvåkingsorgan, som så informerer personene underlag gransking og setter en tidsfrist for innspill. ESMAs tilsynsstyre og EFTAs overvåkingsorgan er ikke forpliktet til å ta i betraktning innspill mottatt etter at denne tidsfristen er utløpt.

Både ESMAs tilsynsstyre og EFTAs overvåkingsorgan kan invitere personer underlagt slik gransking til en muntlig høring.

5.4.2.11 Tilsynstiltak (artikkel 24)

Under systemet satt opp i EØS-komitébeslutningen for endringsforordningene, er kompetansen til å fatte bindende vedtak lagt til EFTAs overvåkingsorgan. Det er på denne bakgrunn EFTAs overvåkingsorgan som vil være kompetent til å fatte tilsynstiltak hva gjelder kredittvurderingsbyråer etablert i EØS/EFTA-statene, og til å utvide perioden for at kredittvurderinger fra det aktuelle kredittvurderingsbyrået fortsatt kan brukes til regulerings formål. Det følger av EØS-tilpasningen at EFTAs overvåkingsorgans vedtak skal treffes basert på utkast utarbeidet av vedkommende EU-tilsynsmyndighet uten unødig opphold. For å besørge ensartet og tilstrekkelig informasjon i hele EØS-markedet, skal ESMA offentliggjøre tilsynsvedtak fra EFTAs overvåkingsorgan på sin nettside innen ti dager etter vedtaket ble fattet, inkludert informasjon om retten til å anke slikt vedtak til EFTA-domstolen og informasjon om at anken ikke har oppsettende virkning.

5.4.2.12 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt (artikkel 36a og artikkel 36b)

Under systemet satt opp i EØS-komitébeslutningen for endringsforordningene, er kompetansen til å fatte bindende vedtak lagt til EFTAs overvåkingsorgan. Det er på denne bakgrunn EFTAs overvåkingsorgan som har kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt etter CRA-forordningen overfor personer hjemmehørende eller etablert i EØS/EFTA-statene. Det følger av EØS-tilpasningen at EFTAs overvåkingsorgans vedtak skal treffes basert på utkast utarbeidet av vedkommende EU-tilsynsmyndighet uten unødig opphold. Regler om gebyrsatser og hvordan nivået på overtredelsesgebyret skal fastsettes, gjelder tilsvarende som for overtredelsesgebyr og tvangsmulkt utstedt av ESMA.

5.4.2.13 Rett til å bli hørt (artikkel 25 og 36c)

Under systemet satt opp i EØS-komitébeslutningen for endringsforordningene, er kompetansen til å fatte bindende vedtak lagt til EFTAs overvåkingsorgan. Det er på denne bakgrunn EFTAs overvåkingsorgan som må sørge for at personene underlagt prosessen har hatt mulighet til å uttale seg om de resultatene EFTAs overvåkingsorgan skal bygge sine vedtak på.

Fordi de tekniske elementene ved undersøkelsen vil bli utført av ESMA og dets tilsynsstyre, og for å sikre retten til å bli hørt for personer etablert eller hjemmehørende i en EØS/EFTA-stat, skal imidlertid også ESMAs tilsynsstyre gi personene underlagt undersøkelse mulighet til å bli hørt før de forbereder et utkast til EFTAs overvåkingsorgan.

I hastesaker kan høring av de involverte personene utsettes, og EFTAs overvåkingsorgan kan fatte et midlertidig vedtak, på betingelse av at personene blir hørt på et tidligst mulig tidspunkt senere i prosessen. Det følger av EØS-tilpasningen at EFTAs overvåkingsorgans midlertidige vedtak skal treffes basert på utkast utarbeidet av vedkommende EU-tilsynsmyndighet uten unødig opphold. Personene som er underlagt prosessen skal ha tilgang til EFTAs overvåkingsorgans og ESMAs saksdokumenter, med unntak av opplysninger som er å anse som forretningshemmeligheter.

5.4.2.14 Samarbeidsforpliktelser (artikkel 26 og 27)

EFTAs overvåkingsorgan er underlagt likelydende forpliktelse som ESMA til å samarbeide og utveksle informasjon med andre myndigheter og til overføre informasjon til sentralbanker.

5.4.2.15 Delegering (artikkel 30)

Som følge av at ESMAs bindende kompetanse etter CRA-forordningen i EØS-tilpasset form ligger hos EFTAs overvåkingsorgan, skal EFTAs overvåkingsorgan ha tilsvarende rett som ESMA til å delegere disse oppgavene til nasjonale tilsynsmyndigheter i EØS/EFTA. For å sikre konsekvent og ensartet tilsyn i EØS, skal ESMA og EFTAs overvåkingsorgan konsultere hverandre før en spesifikk oppgave delegeres.

5.4.2.16 Varsling om rettstridig virksomhet (artikkel 31)

Under systemet satt opp i EØS-komitébeslutningen for endringsforordningene, er kompetansen til å fatte bindende vedtak lagt til EFTAs overvåkingsorgan. Det er derfor EFTAs overvåkingsorgan som vil være kompetent til å treffe egnede tiltak i EØS/EFTA-statene, når nasjonale tilsynsmyndigheter notifiserer at de har grunn til å tro at kredittvurderingsbyråer driver virksomhet i strid med regelverket innenfor deres jurisdiksjon. Det følger av EØS-tilpasningen at EFTAs overvåkingsorgans tilsynstiltak skal treffes basert på utkast utarbeidet av vedkommende EU-tilsynsmyndighet uten unødig opphold.

For å besørge konsekvent og ensartet tilsyn i EØS, og fordi ESMA er ansvarlig for de tekniske elementene i tilsynet etter CRA-forordningen, skal imidlertid selve notifiseringer bli adressert direkte til ESMA. ESMA skal konsultere EFTAs overvåkingsorgan for å evaluere forespørselen, og om nødvendig utarbeide utkast til EFTAs overvåkingsorgan for å treffe egnede tiltak i EØS/EFTA-statene. ESMA må begrunne sin posisjon skriftlig, dersom den anser at de ikke er behov for tiltak.

5.4.2.17 Varsling og bistand ifm. gransking og stedlig tilsyn mv. (artikkel 23b og 23c)

Nasjonale tilsynsmyndigheter i en EFTA/EØS-stat skal varsles om at EFTAs overvåkingsorgan ber om opplysninger etter artikkel 23b, og før EFTAs overvåkingsorgan foretar henholdsvis gransking etter artikkel 23c og stedlig tilsyn etter artikkel 23d. EFTAs overvåkingsorgan kan også kreve at nasjonale tilsynsmyndigheter utfører særlige granskingsoppgaver og stedlig tilsyn som nærmere angitt i nevnte artikler.

I disse tilfellene skal nasjonale tilsynsmyndigheter ha samme kompetanse som EFTAs overvåkingsorgan, jf. artikkel 23d nr. 5 og 6. Tjenestemenn hos nasjonale tilsynsmyndighet kan også delta i det stedlige tilsynet.

Disses reglene er parallelle for ESMA og nasjonale tilsynsmyndigheter i EU-stater.

5.4.2.18 Krav til tvangsfullbyrdelse (artikkel 36d nr. 3)

Kravet om at ESMAs vedtak om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt skal kunne tvangsfullbyrdes, gjelder tilsvarende for vedtak fattet av EFTAs overvåkingsorgan.

5.4.2.19 Klagerett og domstolskontroll av EFTAs overvåkingsorgans vedtak etter CRA-forordningen (artikkel 23c nr. 6, 23d nr. 9, 36e)

Vedtak fattet av EFTAs overvåkingsorgan etter CRA–forordningen kan i motsetning til vedtak fra ESMA, ikke innklages for et Board of Appeal, jf. omtale ovenfor i punkt 2.4.5 og punkt 3.3.2.22.

Vedtak fattet av EFTAs overvåkingsorgan kan overprøves av EFTA-domstolen jf. avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol (ODA) artikkel 35, 36 og 37.

EFTA-domstolen har full domsmyndighet til å prøve EFTAs overvåkingsorgan vedtak om ilegging av overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt, og herunder oppheve, redusere eller øke overtredelsesgebyret eller tvangsmulkten. Dette tilsvarer EU-domstolens kompetanse for overprøving av slike vedtak fattet av ESMA.

Tilsvarende som for vedtak fattet av ESMA, kan nasjonale regler i EØS/EFTA-statene fastsette at nærmere angitte vedtak fra EFTAs overvåkingsorgan ifm. henholdsvis gransking (innhenting av tele- og datatrafikk) og stedlig tilsyn krever tillatelse fra nasjonal rettsmyndighet, jf. omtale ovenfor i punkt 5.2.6. Prøvingskompetansen til nasjonal rettsmyndighet i EØS/EFTA-statene og EFTA-domstolen er parallelle til henholdsvis nasjonal rettsmyndighet i EU-statene og EU-domstolen.

Til dokumentets forside