Prop. 100 S (2015–2016)

Samtykke til 1) deltakelse i åtte beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter, 2) overføring av myndighet til å utøve beføyelser med direkte virkning i Norge til EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen ved fremtidig innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 600/2014, forordning (EU) nr. 1286/2014 og forordning (EU) nr. 2015/2365

Til innholdsfortegnelse

4 Nærmere om ESRB-forordningen og utkast til EØS-komitébeslutning med tilpasninger

4.1 Hovedinnholdet i ESRB-forordningen

Det europeiske rådet for systemrisiko (ESRB) har et overordnet ansvar for overvåkingen av finansiell stabilitet i EU og skal bidra til å begrense risikooppbygging i det finansielle systemet, bidra til at det indre marked fungerer godt, og dermed sikre at finanssektoren bidrar til økonomisk utvikling. ESRBs oppgaver er i ESRB-forordningen (forordning (EU) nr. 1092/2010) nærmere angitt som:

  • innhente og analysere informasjon som er relevant for finansiell stabilitet ,

  • avdekke systemrisiko,

  • advare, og eventuelt offentliggjøre advarsler, mot betydelig systemrisiko,

  • henstille, og eventuelt offentliggjøre anbefalinger, om risikoreduserende tiltak,

  • gi fortrolige advarsler og vurderinger til EUs Råd dersom ESRB mener det kan oppstå en krise, jf. Rådets adgang til å fastslå overfor de tre EU-tilsynsmyndighetene at det foreligger en krisesituasjon,

  • overvåke oppfølgingen av ESRBs advarsler og anbefalinger ,

  • samarbeide tett med de andre deltakerne i Det europeiske finanstilsynssystemet, gi de tre EU-tilsynsmyndighetene opplysninger om systemiske risikoer, og samarbeide med de tre EU-tilsynsmyndighetene om utvikling av kvantitative og kvalitative indikatorer for å identifisere og måle systemrisiko, og

  • koordinere samarbeid med internasjonale organisasjoner som IMF og FSB, samt med myndigheter i tredjeland med makrotilsynsoppgaver.

ESRB treffer ikke vedtak som er bindende for medlemsstatene eller finansmarkedsdeltakere. De som mottar anbefalinger fra ESRB, typisk nasjonale finansdepartementer, sentralbanker og/eller tilsynsmyndigheter, skal imidlertid opplyse hvordan de følger dette opp, og enten gjennomføre tiltak, eller begrunne overfor ESRB hvorfor de ikke følger opp anbefalingene, jf. ESRB artikkel 17.

ESRB ledes av et styre (General Board) som skal møtes minst fire ganger per år. Forordningen fastsetter hvem som skal være medlem av styret. Følgende er medlemmer av styret med stemmerett, jf. artikkel 6 nr. 1:

  • formannen og nestformannen for Den Europeiske Sentralbank (ESB),

  • sjefene for sentralbankene i medlemsstatene ,

  • et medlem av Kommisjonen,

  • formannen for EBA,

  • formannen for EIOPA,

  • formannen for ESMA,

  • lederen og de to nestlederne for ESRBs Rådgivende vitenskapelig utvalg (ASC), og

  • lederen for ESRBs Rådgivende tekniske utvalg (ATC).

Styret har i tillegg følgende medlemmer uten stemmerett, jf. artikkel 6 nr. 2:

  • en «høytstående representant» for de kompetente nasjonale tilsynsmyndigheter fra hver medlemsstat, og

  • lederen av EUs Økonomiske og finansielle komité (EFC).

Det er fastsatt i forordningen at formannen for Den europeiske sentralbanken er leder av styret i en periode på fem år fra forordningen trådte i kraft, dvs. frem til medio desember 2015. Det synes nå å være enighet om at denne ordningen skal videreføres inntil gjennomgangen av rammeverket for makrotilsyn er foretatt, etter planen innen 2017.

ESRB har etter forordningen i tillegg en styringskomité, et rådgivende vitenskapelig utvalg og en rådgivende teknisk komité. Sekretariat for ESRB er lagt til den europeiske sentralbanken (ESB).

ESRB skal årlig rapportere om sin virksomhet til Europaparlamentet og Rådet.

I Kommisjonens forslag til ESRB-forordning, som ble lagt frem i september 2009, var det ikke lagt opp til deltakelse i arbeidet i ESRB for EØS/EFTA-statenes myndigheter. Norske myndigheter hadde i 2009 og 2010 kontakt med relevante medlemmer av Europaparlamentet med sikte på at Parlamentet i sin behandling av forslaget skulle ta inn tekst i forordningen som ville gi et grunnlag for slik deltakelse. Dette resulterte i at en ny paragraf 5 i forordningen artikkel 9 kom med i den endelige forordningen. Artikkel 9 nr. 5 gir en begrenset mulighet for ESRB til å invitere representanter for myndigheter i EØS/EFTA-statene som observatører. Bestemmelsen lyder:

Representanter på høyt nivå for berørte myndigheter i tredjestater, særlig EØS-stater, kan delta i ESRBs arbeid, men deres deltaking er strengt begrenset til spørsmål av særlig betydning for disse statene. ESRB kan opprette ordninger som særlig gjelder arten og omfanget av samt vilkårene for disse tredjestatenes deltaking i ESRBs arbeid. Slike ordninger kan omhandle representasjon, etter behov, som observatør i styret, og bør bare gjelde spørsmål av betydning for disse statene, med unntak av spørsmål som på noen måte berører enkelte finansmarkedsdeltakere eller medlemsstater.

Representanter for Norges Bank og Finanstilsynet har på dette grunnlaget blitt invitert til møter i ESRBs Rådgivende tekniske komité.

4.2 Utkast til beslutning i EØS-komiteen for innlemmelse av ESRB-forordningen

4.2.1 EØS-komiteens beslutning

Utkastet til EØS-komiteens beslutning inneholder en kort fortale og fem artikler.

Artikkel 1 fastsetter at forordning EU nr. 1092/2010 (ESRB-forordningen) skal tas inn i EØS-avtalen vedlegg IX, og fastsetter EØS-tilpasninger til rettsakten. Disse tilpasningene er nærmere omtalt nedenfor i punkt 4.2.2.

Artikkel 2 slår fast at den islandske og den norske språkversjonen av forordningen gis gyldighet.

Artikkel 3 regulerer når beslutningen trer i kraft.

Artikkel 4 slår fast at beslutningen selv skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Det er vedlagt en felles erklæring fra avtalepartene som innebærer at EU ved en eventuell fremtidig revisjon av forordningen skal vurdere om EØS/EFTA-statene kan gis rett til å delta i arbeidet i ESRB som svarer til den deltakelsen som er avtalt i de tre EU-tilsynsmyndighetene.

4.2.2 Tilpasningsteksten til ESRB-forordningen

Tilpasningsteksten til ESRB-forordningen inneholder to generelle tilpasninger, som fastslår at EFTA-statenes myndigheter skal delta i arbeidet i ESRB, og gir en presisering av den generelle tilpasningen i EØS-avtalen Protokoll 1 for å klargjøre at begrepene medlemsstater, nasjonale tilsynsmyndigheter mv. også skal omfatte EØS/EFTA-statene og relevante myndigheter i disse. Dette innebærer bl.a. at en representant for nasjonale tilsynsmyndigheter i hver av de tre EØS/ EFTA-statene skal være medlem uten stemmerett i ESRBs styre, jf. oppregningen av medlemmer i styret uten stemmerett i ESRB artikkel 6 nr. 2, og medlem av den Rådgivende tekniske komiteen, jf. ESRB artikkel 13 nr. 1(b).

Den konkrete tilpasningen til artikkel 6 nr. 2 fastsetter at hhv. sentralbanksjefene i Island og Norge, samt en representant for Finansdepartementet i Liechtenstein, og et medlem av EFTAs overvåkingsorgans kollegium, skal være medlemmer uten stemmerett i ESRBs styre.

Den konkrete tilpasningen til artikkel 13 nr. 1 fastsetter at en representant for sentralbankene i Island og Norge, samt en representant for Finansdepartementet i Liechtenstein, skal være medlemmer av den Rådgivende tekniske komiteen.

Tilpasningene fastsetter også at hhv. sentralbanksjefene i Island og Norge, representanten for de to sentralbankene, samt representanten for Finansdepartementet i Liechtenstein, ikke skal delta i arbeidet i hhv. styret og i Den rådgivende tekniske komiteen ved behandling av «spørsmål som på noen måte berører enkelte finansinstitusjoner eller medlemsstater». Denne begrensningen må sees i sammenheng med forordningen artikkel 9 nr. 5. Forordningen er som nevnt vedtatt av Rådet og Parlamentet. Kommisjonen har i drøftelsene med EFTA-siden anført at ordlyden i forordningen innebærer at Kommisjonen ikke kan gi ytterligere deltakelse. EFTA-siden har lagt vekt på at EØS-komitébeslutningen uansett vil styrke grunnlaget for EFTA-statenes deltakelse sammenlignet med det som følger av forordningen artikkel 9 nr. 5. Det er også utarbeidet utkast til en felles erklæring der partene uttrykker enighet om at Kommisjonen, ved eventuell fremtidig revisjon av forordningen, vil vurdere om EØS/EFTA-statene kan få deltakelse i ESRB som svarer til deltakelsen i de tre EU-tilsynsmyndighetene.

Det kan ut fra ordlyden i tilpasningene rent teknisk argumenteres for at «ekskluderingen» av EØS/EFTA-statenes myndigheter fra behandlingen av visse typer spørsmål ikke også omfatter representanter for de nasjonale tilsynsmyndighetene. EFTA-siden erkjenner imidlertid at man i forståelsen av disse tilpasningene også må legge vekt på konteksten, inkludert ordlyden i forordningen artikkel 9 nr. 5. Dette taler for at også representantene for tilsynsmyndighetene skal «ekskluderes» på samme måte som representantene for sentralbankene.

Artikkel 15 nr. 2 fastsetter at EU-tilsynsmyndighetene, Det Europeiske System av sentralbanker (ESCB), Kommisjonen, de nasjonale tilsynsmyndighetene og nasjonale statistikkmyndigheter, skal samarbeide med ESRB og gi ESRB alle de opplysninger som er nødvendige for utførelsen av ESRBs oppgaver. Tilpasningen innebærer at tilsvarende myndigheter i EFTA-pilaren skal samarbeide på samme måte og gi nødvendig informasjon til ESRB.

Artikkel 16 nr. 3 fastsetter at ESRB skal underrette Rådet, Kommisjonen og eventuelt de tre EU-tilsynsmyndighetene om advarsler og anbefalinger.

Tilpasningene innebærer også at EFTAs faste komité, og eventuelt EFTAs overvåkingsorgan, også skal informeres om advarsler og henstillinger og oppfølgingen av disse, og får tilsvarende plikt til å holde advarsler og henstillinger som ikke er offentliggjort fortrolig.

Etter artikkel 17 nr. 1 skal mottakere av anbefalinger opplyse hvordan de følger dem opp, og enten gjennomføre tiltak, eller begrunne overfor ESRB hvorfor de ikke følger opp anbefalingene. Dette vil også gjelde for anbefalinger rettet til myndigheter i EFTA-pilaren. Tilpasningene til artikkel 17 nr. 3 innebærer imidlertid at adgangen for Europaparlamentet til å oppfordre lederen av styret i ESRB til å forelegge en beslutning om en offentlig anbefaling for Europaparlamentet, ikke skal gjelde for anbefalinger rettet mot myndigheter i EFTA-pilaren.

Til dokumentets forside