Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 116 L (2016–2017)

Lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold

Til innholdsfortegnelse

10 Merknader til lovforslaget

Til § 1 Lovens formål

Første ledd viser til lovens primære formål, som er å motvirke risikoen for at informasjon som kan gi skadefølger for rikets selvstendighet, sikkerhet og andre vitale sikkerhetsinteresser om den blir kjent, tilflyter mottakere som har en evne og vilje til å utgjøre en trussel. Lovens formålsbestemmelse må ses i sammenheng med sikkerhetsloven og dens forskrifter, som regulerer beskyttelse av sikkerhetsgradert informasjon og skjermingsverdige objekter.

Begrepet «rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser» er likelydende med, og skal forstås på samme måte, som sikkerhetsloven § 1 første ledd bokstav a.

Andre ledd er inntatt for å synliggjøre at det i størst mulig grad vil tas hensyn til de generelle behov som samfunnet for øvrig har for størst mulig informasjonstilgang og at det ikke skal legges mer begrensninger på informasjonstilgang og -deling enn nødvendig. Dette gjelder både omfanget og kvaliteten på informasjonen. Slik tilgang må imidlertid ses opp mot rådende sikkerhetsbehov, som alltid vil være styrende.

Til § 2 Lovens anvendelsesområde

Etter første ledd gjelder loven for norsk territorium og i norsk territorialfarvann.

Andre ledd er en forskriftsbestemmelse som gir Kongen fullmakt til å bestemme om loven helt eller delvis skal gjelde på Svalbard, Jan Mayen og i bilandene.

Til § 3 Opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte områder og skjermingsverdige objekter

Første ledd fastslår et forbud mot å gjøre opptak av og bruke informasjon som gjelder bestemt angitte områder.

Med «opptak» menes at informasjonen blir innhentet og lagret på et medium. For å rammes av forbudet mot opptak, må informasjonen kunne bli brukt på et senere tidspunkt. Innsamling av informasjon som ikke kan lagres, vil dermed ikke være opptak i dette lovforslagets forstand.

Med «på annen måte bruke» menes at forbudet gjelder alle former for behandling av informasjonen, inkludert det å mangfoldiggjøre, spre, behandle eller videreformidle informasjonen til andre, herunder også direkteoverføring av informasjonen. Det er med andre ord uten betydning hvordan informasjonen brukes eller videreformidles. Om informasjonen videreformidles til en person, en bestemt gruppe eller til allmenheten er etter departementets oppfatning også uten betydning.

Med «bestemt angitte områder» menes de områder som er fastsatt i medhold av bestemmelsens fjerde ledd. Midlertidig lov om beskyttelse av geografisk informasjon benytter begrepet «militære anlegg og områder». Departementets utgangspunkt har vært at dette begrepet omfatter områder og objekter som disponeres av forsvarssektoren generelt. Det er imidlertid ønskelig å unngå en innskrenkende tolkning hvor anlegg og områder som i seg selv ikke har militære kapasiteter, funksjoner eller lignende, men som av sikkerhetsmessige grunner har et skjermingsbehov, tolkes til å falle utenfor forbudet. Det kan eksempelvis være bygg, områder og anlegg som disponeres av Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarsbygg eller Forsvarsmateriell som det kan være stor sikkerhetsmessig betydning å verne informasjon om, men som ikke nødvendigvis har slike kjennetegn som nevnt ovenfor. Begrepet er dessuten mer fleksibelt for samfunnsutviklingen og endringer i hvordan staten organiserer sin virksomhet. Endringen til «bestemt angitte områder» er ikke ment å innebære en vesentlig utvidelse av hva som kan omfattes av loven. Det utelukkes ikke at det kan finnes områder som disponeres av aktører utenfor forsvarssektoren som det av sikkerhetsmessige årsaker er behov for å skjerme.

Forbudets rekkevidde begrenses til informasjon om bestemt angitte områder som det antas kan i noen grad gi skadefølger for rikets selvstendighet, sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende. Begrepet «rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser» skal forstås på samme måte som sikkerhetsloven § 1 første ledd bokstav a. Begrepene «i noen grad kan medføre» og «skadefølger for» relaterer seg til beskrivelsen av skadefølger i sikkerhetsloven § 11 første ledd bokstav a-d. Den nedre terskelen for hvilken informasjon det tas sikte på å skjerme etter loven vil korrespondere med beskrivelsen av skadefølger for informasjon sikkerhetsgradert BEGRENSET («i noen grad kan medføre skadefølger for»). Øvrig informasjon er det ikke satt begrensninger til.

Av første ledd, andre punktum fremgår det at forbudet også gjelder «aktivitet som pågår i eller ved» angitte områder. I mange tilfeller vil det være nettopp aktiviteten som sådan som er av sikkerhetsmessig betydning, ikke området i seg selv, eksempelvis militære øvelser, testing, reparasjon eller transport av materiell, osv. Aktivitet som skjer i umiddelbar nærhet til slike områder omfattes også av forbudet, jf. begrepet «ved».

Bestemmelsen andre ledd regulerer tilsvarende forbud for skjermingsverdige objekter. Begrepet «skjermingsverdige objekter» skal forstås på samme måte som sikkerhetsloven § 3 første ledd nr. 12. Det vil i praksis si de objekter som er utpekt og klassifisert i medhold av sikkerhetsloven kapittel 5 og forskrift om objektsikkerhet. Forbudet gjelder ikke ethvert skjermingsverdig objekt, jf. henvisningen til «bestemt» angitte. På samme måte som for bestemt angitte områder etter bestemmelsens første ledd, vil forbudet omfatte de skjermingsverdige objekter som er fastsatt i medhold av bestemmelsens fjerde ledd. Begrepene «opptak av» og «på annen måte bruke» skal forstås på samme måte som etter første ledd.

I tredje ledd er «den som råder over» områder og objekter som nevnt i første og andre ledd gitt myndighet til å dispensere fra forbudet om opptak og bruk av informasjon. Negative vedtak om tillatelse fattet av objekteier eller den som råder over et bestemt angitt område, vil kunne påklages i medhold av forvaltningsloven kapittel IV.

Den som opptar eller bruker informasjon må uavhengig av tillatelse også innfri eventuelle begrensninger og krav i annet regelverk, slik som luftfartsloven, personopplysningsloven og eventuelt annet relevant regelverk.

Bestemmelsens fjerde ledd gir departementet kompetanse til å fastsette forskrifter som nærmere regulerer fastsettelse og innmelding av de konkrete områder og objekter som skal omfattes av forbudet.

Til § 4 Opptak og bruk av informasjon om bunnforhold

Første ledd angir forbudet mot å gjøre opptak eller på annen måte bruke informasjon om bunnforhold. I motsetning til forbudet som fremgår i gjeldende lov, hvor det er et generelt forbud uten hensyn til informasjonens skadepotensial, er det kun informasjon som i noen grad kan gi skadefølger for rikets selvstendighet, sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende, som omfattes. Formuleringen er hentet fra sikkerhetsloven, med samme meningsinnhold, se også ovenfor under merknad til § 3. Hvilken informasjon dette er, fastsettes etter bestemmelsens tredje ledd. Øvrig informasjon er det ikke satt begrensninger til. Det er også slik forbudet praktiseres i dag.

Med «informasjon om bunnforhold» menes dybdedata, batymetri og hardhetsdata. Tidligere lovregulering har ikke i sin ordlyd tatt høyde for den teknologiske muligheten til å innhente og utnytte informasjon om bunnforhold. Formålet med loven er imidlertid og har alltid vært å skjerme informasjon som må beskyttes ut fra hensynet til nasjonal sikkerhet, uten at type informasjon er avgjørende. Begrepet «bunnforhold» gir derfor en mer dekkende beskrivelse av hvilken type informasjon lovforslaget tar sikte på å regulere.

Begrepene «opptak» og «bruk på annen måte», skal forstås på samme måte som etter § 3.

Andre ledd gir departementet myndighet til å dispensere fra forbudet mot opptak eller bruk av informasjon om bunnforhold. Hvorvidt det skal bli gitt tillatelse, vil bero på en konkret helhetsvurdering, med utgangspunkt i den sikkerhetsmessige risikoen den planlagte aktiviteten vil innebære og det konkrete skjermingsbehovet informasjonen har. Relevante momenter i vurderingen vil blant annet være:

  • områdets omfang,

  • områdets sensitivitet,

  • om området er innenfor eller i nærheten av Forsvarets fastsatte forbudsområder etter forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret,

  • hvem som ber om slik avgradering og utlevering, og

  • til hvilket formål informasjonen skal brukes.

Det vil særlig være områdets størrelse og plassering i forhold til fastsatte forbudsområder etter ovennevnte forskrift som vil være av betydning i vurderingen. Informasjon om et mindre område antas ikke å ha et særlig skadepotensial. Søknad om å kunne gjøre opptak av eller få utlevert informasjon om mindre geografiske områder, eksempelvis til bruk i søknad om akvakulturanlegg, bør dermed som hovedregel bli innvilget. Eventuelt kan den bli gjort tilgjengelig gjennom å gjøre informasjonen taushetsbelagt.

Det er hovedsakelig opptak ved bruk av avansert utstyr for å gjennomføre systematiske kartleggingen av norskekysten det er behov for å kontrollere og beskytte mot. Forsvaret bør dermed i vurderingen også kunne vektlegge blant annet om søknaden bærer preg av å være til privat eller kommersiell bruk, om tiltaket fremstår som å være ledd i systematisk kartlegging, hvilket utsyr som skal brukes, kvalitet og oppløsning datasettene vil få, hvilke skadefølger den kan gi, om intensjonen er å spre informasjonen, og i så tilfelle til hvem og i hvilket omfang.

Den som opptar eller bruker informasjon må uavhengig av tillatelse også innfri eventuelle begrensninger og krav i annet regelverk.

Departementets myndighet til å gi tillatelser kan delegeres.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter som angir nærmere hvilken informasjon om bunnforhold det er forbudt å ta opp og bruke, herunder en graderingsmatrise for hvilken informasjon som anses sikkerhetsgradert og ugradert. Videre vil det i forskrift bli angitt nærmere regler om et forvaltningsregime, herunder saksbehandlingsregler for søknader om unntak/tillatelser og vilkår for utlevering av informasjon.

Til § 5 Taushetsplikt om og utlevere av innsamlet informasjon om bunnforhold

Første ledd gir departementet en myndighet til å avgradere informasjon om bunnforhold, for deretter å underlegge mottaker taushetsplikt. Hensikten med bestemmelsen er å komme andre samfunnsaktører i møte ved å legge til rette for at Forsvaret i tvilstilfeller vil kunne anse det som sikkerhetsmessig forsvarlig å avgradere informasjon dersom informasjonen taushetsbelegges. Informasjonen vil deretter kunne deles med de som underlegger seg taushetsplikt. Alternativet er at informasjonen blir værende sikkerhetsgradert og utilgjengelig for de som ikke er underlagt sikkerhetsloven og innfrir de krav som stilles der. Departementets myndighet kan delegeres.

Andre ledd åpner opp for at taushetsbelagt informasjon blir delt med aktører som har et legitimt behov for dette. I annet ledd annet punktum gis det myndighet til å fastsette nærmere vilkår for slik utlevering, herunder hva informasjonen skal brukes til, hvem som kan behandle informasjonen, hvordan den skal behandles og hva som skal gjøres med informasjonen etter endt bruk.

Til § 6 Straff

Første ledd fastslår at uaktsom og forsettlig overtredelse av §§ 3 og 4 er straffbart. Bestemmelsen viderefører dagens strafferamme for brudd på forbud mot opptak og annet bruk av informasjon uten tillatelse. Strafferammen er på 1 år, med mindre det foreligger andre straffebud med høyere strafferamme. Av første ledd andre punktum fremgår det at overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av §§ 3 og 4 straffes på samme måte. De nærmere bestemmelsene om hvilken type informasjon som rammes av forbudene i §§ 3 og 4, vil fremgå av underliggende forskrifter.

Andre ledd slår fast at brudd på pålagt taushetsplikt og vilkår satt ved utlevering av informasjon er straffbart. Strafferammen for brudd på taushetsplikt eller vilkår satt for utlevering av informasjon, er den samme som etter første ledd.

Forsøk og medvirkning er straffbart etter straffeloven §§ 15 og 16.

Til § 7 Forskrifter

Bestemmelsen fastslår at forskrifter gitt i medhold av midlertidig lov 7. august 2015 om beskyttelse av og kontroll med geografisk informasjon av hensyn til rikets sikkerhet vil gjelde etter at nærværende lov er satt i kraft frem til de eventuelt blir endret eller opphevet. Dette er nødvendig for å videreføre rammene av forbudene i sin helhet.

Til § 8 Lovens ikrafttredelse

Loven vil tre i kraft 1. oktober 2017, samtidig som midlertidig lov 7. august 2015 om beskyttelse av og kontroll med geografisk informasjon av hensyn til rikets sikkerhet vil tre ut av kraft.

Til dokumentets forside