Prop. 116 L (2016–2017)

Lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget og kort om lovarbeidet

2.1 Innledning

Midlertidig lov om beskyttelse av geografisk informasjon er en videreføring av lov om forsvarshemmeligheter § 3. Sistnevnte lov ble opphevet samtidig som ikraftsetting av ny straffelov. Det er redegjort nærmere for bakgrunnen og behovet for å videreføre de aktuelle forbudene i en midlertidig lov i Prop. 86 L (2014–2015) Midlertidig lov om beskyttelse av og kontroll med geografisk informasjon av hensyn til rikets sikkerhet. Det vises til denne proposisjonen for mer utfyllende informasjon om bakgrunnen for nåværende lovgrunnlag, som har betydning også for dette lovforslaget.

Midlertidig lov om beskyttelse av geografisk informasjon trer ut av kraft 1. oktober 2017. Dersom det ikke blir vedtatt ny lov innen dette tidspunktet, vil det ikke lenger være rettslig grunnlag for å opprettholde nødvendig og fullgod beskyttelse av og kontroll med informasjon som kan gi skadefølger for rikets selvstendighet, sikkerhet eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om den blir kjent for uvedkommende.

2.2 Kort om behovet for lovgrunnlaget

Den teknologiske utviklingen setter forbudene i dette lovforslaget under press. Dette skyldes for det første at teknologien gir bedre mulighet til å hente inn/ta opp informasjon, og dermed også vanskeligere å skjerme den aktuelle informasjonen fra opptak og bruk. For det andre har den teknologiske utviklingen gjort at informasjon i større grad kan utnyttes. Informasjon kan brukes både til samfunnsnyttige formål og til viktige næringsformål, men kan også brukes av fremmede makter i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser. Av sistnevnte årsak er det av stor nasjonal betydning at det finnes et helhetlig regelverk som gir tilstrekkelig beskyttelse av og kontroll med informasjon som kan gi skadefølger for rikets selvstendighet, sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om den blir kjent for fremmede makter. Det foreligger etter departementets syn ikke annen lovgivning som fullt ut vil tilfredsstille det nasjonale behovet for beskyttelse av og kontroll med denne informasjonen.

For forbudet mot opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte områder (tidligere «militære anlegg og områder») og skjermingsverdige objekter, skaper blant annet opptak ved bruk av luftbårne sensorsystemer sikkerhetsmessige utfordringer. Den fremtidige utfordringen anses primært å være bruk av avanserte sensorer som gjør det mulig å lage detaljerte 3D-modeller, eller som kan kartlegge skjult funksjonalitet, sikringstiltak og sårbarheter. For mange objekter og områder i forsvarssektoren, og objekter som er skjermingsverdige etter sikkerhetsloven, vil denne type informasjon gjennomgående anses som sensitiv og sikkerhetsgradert og dermed ha behov for beskyttelse. Det finnes i dag en forskrift som konkretiserer forbudet nærmere og et fungerende forvaltningsregime, som foreslås videreført. Forbudet gjelder også for opptak av informasjon fra bakkebasert sensorsystem.

Å ha kontroll over detaljert informasjon om bunnforhold kan være av avgjørende betydning i en eventuell krisesituasjon som involverer fremmede makter. Slik kontroll kan både gi norske styrker et viktig informasjonsovertak, samtidig som det vil kunne redusere risikoen for at informasjonen blir brukt imot norske interesser, eksempelvis ved at fremmede ubåter kan operere med høy presisjon i norske farvann og bruke bunnforhold aktivt for å unngå å bli oppdaget. Det er foreløpig ikke fastsatt forskrift tilknyttet dette forbudet. Det pågår imidlertid et arbeid med å fastsette slik forskrift og utvikle et velfungerende forvaltningsregime.

Forsvarsdepartementet er enig i at det er et stort spekter av sivile aktører, både offentlige og private, som har behov for tilgang til, for å bruke og for å videreformidle informasjon om bunnforhold. Det sentrale er dermed å finne en hensiktsmessig balanse mellom hensynet til nasjonal sikkerhet og samfunnets behov for informasjon.

Forsvarsdepartementet tar sikte på at det innen 1. oktober 2017 vil fastsettes forskrift også tilknyttet informasjon om bunnforhold. Dette vil gjøres i samråd og dialog med berørte departementer og trolig gruppen redegjort for nedenfor i punkt 2.3.

2.3 Bistand i lovarbeidet

Forsvarsdepartementet har tatt initiativ til en dialog med Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet om lovarbeidet og innholdet i nærværende forslag. Hensikten med dialogen og lovarbeidet har primært vært å avklare nærmere de nasjonale sikkerhetsbehov som gjør det nødvendig å beskytte informasjon, sett opp mot de sivile aktørers behov for informasjon. Videre for å få innspill på hvordan reguleringen bør være. Dialogen har vært en del av Forsvarsdepartementets vurderings- og beslutningsgrunnlag.

Departementet har også fått bistand i lovarbeidet fra en arbeidsgruppe bestående av etater og direktorater som de berørte departementene har pekt ut. Deltakerne i gruppen har vært Forsvaret (Forsvarets Operative Hovedkvarter, Forsvarets militærgeografiske tjenester, Etterretningstjenesten og Sjøforsvaret), Forsvarets forskningsinstitutt, Kystverket, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Norges geologiske undersøkelser, Statens kartverk, Havforskningsinstituttet, Fylkeskommunene, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet.

Arbeidsgruppen ble bedt om å avklare og vurdere behovet for å videreføre forbudene ut ifra nasjonale behov for hemmelighold, det sivile samfunnets behov for kunnskap, konkret detaljeringsnivå på informasjonen, dagens teknologi og allerede tilgjengelig informasjon. Videre skulle arbeidsgruppen vurdere hvordan eventuell lovregulering burde være for å balansere ovennevnte hensyn. I tillegg skulle arbeidsgruppen vurdere saksbehandlingen og hvordan den kan bli så effektiv som mulig. Innspillene har vært del av vurderings- og beslutningsgrunnlaget for dette lovforslaget, men vil være av særlig betydning som del av vurderings- og beslutningsgrunnlaget ved utviklingen og fastsettelsen av forskrift og forvaltningsregimene tilknyttet forbudene. Forsvarsdepartementet utelukker ikke at det kan bli hensiktsmessig med ytterligere bistand fra gruppen under arbeidet med tilhørende forskrifter til dette lovforslaget.

Til dokumentets forside