Prop. 118 S (2019–2020)

Endringer i statsbudsjettet 2020 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2020 m.m.)

Til innholdsfortegnelse

1 Jordbruksforhandlingene 2020

Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 30. april mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag

1.1 Grunnlaget for avtalen

Partene viser til den ekstraordinære situasjonen som følger av koronapandemien. Pandemien og tiltakene for å begrense smittespredning har gitt et betydelig økonomisk tilbakeslag. Mange bransjer er stengt ned, mange opplever stort omsetningsfall, det er rekordhøye tall for arbeidsledighet og folk på dagpenger. Karantene og isolasjon gjør at folk er mer hjemme. Nær full stopp i Horeca-markedet og grensehandelen bidrar i tillegg til endringer i etterspørselen og omsetningskanaler for matvarer.

Jordbruket er på mange måter relativt lite berørt av krisen, med unntak for noen tilleggsnæringer med omsetningssvikt og grøntnæringens utfordringer med tilgang på sesongarbeidskraft, samt økte kostnader på importerte innsatsfaktorer.

På grunn av uvanlig stor usikkerhet om makroøkonomiske størrelser og markeds- og kostnadsutvikling, avga Budsjettnemnda for jordbruket materiale uten prognoser for 2020 og uten referansebruksberegninger. Den 19. mars konkluderte partene med at det ikke kunne gjennomføres tradisjonelle forhandlinger i 2020. Det var en opsjon å forlenge inneværende avtale og gjennomføre forenklede forhandlinger til høsten, men etter en tids konsultasjoner ble partene enige om å gjennomføre forenklede forhandlinger i vår.

Hensikten med forenklede forhandlinger nå, er å bidra til forutsigbarhet for næringen og mest mulig stabilitet i matforsyningene. Forenklede forhandlinger er gjennomført uten tradisjonelt utgangspunkt i Budsjettnemndas grunnlagsmateriale. Partene er videre enige om å anvende eksisterende ordninger og at antall tema som skulle bringes inn begrenses, siden det ikke var mulig å gjennomføre ordinære omfattende drøftinger mellom partene på grunnlag av krav og tilbud.

Inntekt er både et sentralt mål og et virkemiddel for å nå andre landbrukspolitiske mål. Da det ikke er mulig å lage en inntektsramme i dette jordbruksoppgjøret, vil det heller ikke være mulig å beregne hvor stort inntektsutslag oppgjøret vil ha. Partene vil ved ordinære forhandlinger i 2021 på vanlig måte vurdere inntekts- og kostnadsutviklingen for inneværende år og framover, også sett i forhold til Stortingets inntektsmål.

For å bidra til forutsigbarhet og stabilitet for produsentene i en unntakssituasjon, er partene på dette grunnlaget enige om en jordbruksavtale for 2020–2021, som framgår av denne protokollen. Avtalen omfatter:

  • målpriser for perioden 1. juli 2020 til 30. juni 2021

  • bevilgninger over statsbudsjettet, kapittel 1150, for kalenderåret 2021

  • omdisponeringer innenfor budsjettet for 2020

  • andre bestemmelser som framgår av denne protokollen

1.2 Målpriser

Målprisene heves med 1 ¾ pst. i gjennomsnitt fra 1. juli 2020. Budsjettnemnda for jordbruket har ikke avgitt produksjonsprognoser for 2020. Med noe usikkert kvantumsgrunnlag anslås årsvirkningen til 300–310 mill. kroner. Fordelingen av målprisøkningen på ulike produkter framgår av fordelingsskjema, jf. tabell 1.1.

Tabell 1.1 Endringer i målpriser fra 1. juli 2020.

Målpris, kr/l/kg

Endring, kr/l/kg

Melk, ku og geit

5,47

0,00

Gris

32,43

1,46

Poteter

5,19

0,13

Grønnsaker og frukt

2,0%

Norsk matkorn

3,50

0,168

Prisendringene må ses i sammenheng med økninger i budsjettet, jf. vedlegg. Partene er enige om å benytte budsjettmidler til å skrive ned prisøkningen som følger av økte kornpriser til null, slik at norsk korn til matmel og kraftfôr ikke blir dyrere.

For melk prioriterer partene konkurransekraft mot import for å opprettholde en stor norsk melkeproduksjon. Blant annet på grunn av avvikling av eksportsubsidier for ost justeres satsene i prisutjevningsordningen for melk, slik at gjennomsnittlig råvarepris for melk reduseres med 5–6 øre per liter. Det betyr lavere pris ut mot forbrukermarkedet, men uendret pris til bonden.

1.3 Bevilgninger over statsbudsjettet

Bevilgningene til jordbruksavtalen over statsbudsjettet økes med 350 mill. kroner i 2021. Fordelingen på ulike ordninger går fram av fordelingsskjemaet i vedlegg.

Partene er enige om å omdisponere 93,4 mill. kroner innenfor budsjettet for 2020 på følgende måte:

  • Det disponeres 82,4 mill. kroner til prisnedskriving av norsk korn (post 73) fra 1. juli.

  • Det disponeres 1,5 mill. kroner til Tilskudd til erstatninger (post 71).

  • Det disponeres 2 mill. kroner til Klima- og miljøprogrammet for utredninger i regi av regnskapsgruppen for klimaavtalen.

  • Det disponeres 5 mill. kroner til Nasjonale tilretteleggingsmidler, hvorav 2 mill. kroner benyttes til utredninger i grøntsektoren og 3 mill. kroner til kompetansetiltak i landbruket for utvikling av kurs for klimarådgivning.

  • Resterende ledige midler tilføres Landbrukets utviklingsfond.

1.4 Grøntsektoren og oppfølging av grøntutvalgets rapport

Det vises til jordbruksoppgjøret 2019 der det ble enighet om å etablere en særskilt satsing på grøntsektoren med mål om å øke norskandelen, og møte etterspørselen med mest mulig norskprodusert vare. Satsingen bestod av to elementer:

  1. Forsterking av virkemidler fra FoU og rekruttering til produktutvikling og omsetning.

  2. Etablering av et rådgivende utvalg bestående av aktører i verdikjeden, avtalepartene og virkemiddelapparatet som hadde som mål å legge fram en langsiktig plan for styrket innovasjon, vekst og økt norskandel for grøntproduksjoner.

Det rådgivende utvalget avleverte rapporten «Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk» 26. mars 2020. Utvalget pekte på 6 anbefalingsområder for videre innsats innen grøntnæringen. Dette omfattet 1) øke etterspørsel hos forbrukerne og i markedskanalene 2) utnytte innkjøpskraften i offentlig sektor 3) utvikle bærekraft som tydelig konkurransefortrinn 4) styrke produsentøkonomi og rekruttering 5) øke kvalitet, styrke produktutvikling og utvide sesonger og 6) samordne strategisk satsing på forskning og innovasjon.

Utvalgets arbeid danner et godt grunnlag for videre satsing på sektoren. Partene er enige om at dette er et langsiktig arbeid som krever felles innsats fra hele verdikjeden. Partene vil ved årets forenklede forhandlinger følge opp satsingen på følgende måte:

  1. Nasjonalt program for investeringer innenfor grøntproduksjonene: 120 mill. kroner av IBU-ordningen øremerkes til investeringer innen grøntproduksjonene. Midlene skal gå til investerings-, kompetanse- og produktutvikling og omfatter også småskalaprodusenter. Nye produsenter bør prioriteres ved markedsvekst.

  2. Prosjekter: Det avsettes 2 mill. kroner fra ledige midler for 2020 til Nasjonale til retteleggingsmidler som prioriteres til prosjekter innen grøntnæringen. Det prioriteres ytterligere 1 mill. kroner til formålet i 2021. Følgende prosjekter prioriteres:

    • Forprosjekt for å utvikle et prosjekt med mål og konkrete tiltak for å oppnå økt etterspørsel etter norsk frukt og grønt. Matmerk bør være involvert.

    • Forprosjekt i regi av produsentorganisasjonene og faglaga for å utvikle bærekraftstrategi og bærekraftkompetanse.

  3. Prioritering av forskningsmidler og utredninger: Øremerkingen av forskningsmidlene til grøntformål på 10 mill. kroner videreføres. Mange norske potet- og grønnsakslager er gamle og har utdatert teknologi, eller er for små. Partene er enige om at det over midlene avsatt til utredninger gjennomføres en utredning om status og behov innen lager og pakkeri. Det må særskilt ses på behov for modernisering, innovasjon og lagringsteknologi. Utredningen må peke på grøntnæringens samlede behov for tiltak på området for å øke lagringsevne og produkters levetid og vurdere hva som er en hensiktsmessig lager- og pakkeristruktur. Utredningen skal være ferdig til jordbruksoppgjøret 2021.

  4. Forum for norsk grønt: Partene viser til grøntsektorens samarbeid i grøntutvalget og behovet for en sterkere samordning innad i sektoren om behov innen forskning og innovasjon. Partene anbefaler at næringsaktørene i grøntsektoren i løpet av 2020 oppretter et Forum for norsk grønt. Forumet bør blant annet konkretisere utvalgets forslag knyttet til plantehelse, plantevern og sortsutprøving.

  5. Det vises for øvrig til utvalgets anbefaling om å utnytte innkjøpskraften i offentlig sektor til kjøp av norske matprodukter. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utarbeider Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) nå en handlingsplan for grønne og innovative offentlige anskaffelser. Et prioritert område i den kommende handlingsplanen er mat og matsvinn. Det er ønskelig med innspill fra jordbruksnæringen i den videre prosessen.

  6. Målprisene for frukt og grønt økes med 2 pst., målprisen for potet økes med 13 øre per kg.

  7. Distriktstilskudd til frukt, bær og grønnsaker økes med 10 mill. kroner, inkl. potetproduksjon i Nord-Norge.

  8. Arealtilskuddet til poteter økes med 21,7 mill. kroner.

  9. Prisen for avrenspoteter økes fra 40 til 50 øre per kg, og bevilgningen til Tilskudd til potetsprit og potetstivelse økes med 3 mill. kroner.

1.5 Klima

I 2019 ble det inngått en intensjonsavtale mellom jordbruket og staten med mål om å redusere klimagassutslippene og øke opptak av karbon med 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. I årets forenklede forhandlinger er partene enige om å prioritere tiltak med klimavirkning. Partene er enige om en økt satsing på tiltak som bokføres i det offisielle klimagassregnskapet: fossilfri oppvarming og maskinpark, biogass, gjødsellager og miljøvennlig gjødselspredning. I tillegg prioriterer partene å arbeide videre med klimatilpasning og å øke kunnskapsgrunnlaget innenfor klimaområdet. Partene er enige om å følge opp satsingen med følgende tiltak:

Fossilfri oppvarming og maskinpark

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket styrkes med 10 mill. kroner, og prosjekter som bidrar til å redusere fossile utslipp på gårdsnivå skal prioriteres.

Biogass

Det er etablert et tilskudd som skal stimulere til at husdyrgjødsel blir levert til biogassanlegg. En arbeidsgruppe har gjort en vurdering av mulige innretninger av tilskuddet for å øke oppslutningen om ordningen. Blant de foreslåtte tiltakene er at tilskuddssatsen økes til et nivå som gjør husdyrgjødsel som substrat attraktivt og dermed bidrar til å redusere økonomiske barrierer for behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg.

Partene er enige om at tilskuddssatsen for levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon økes til 100 kroner per tonn husdyrgjødsel. Det er videre ventet at omfanget av leveranser og søknader om tilskudd øker. Partene er derfor enige om å øke rammen til tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg med 4 mill. kroner til 9 mill. kroner i 2021.

Tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg ble i sin tid etablert som pilotordning, men er nå å betrakte som en ordinær ordning. Dette tydeliggjøres for å bidra til å skape forutsigbarhet for aktørene.

Gjødsellager og miljøvennlig gjødselspredning

Investeringer i gjødsellager og kum med fast toppdekke prioriteres over IBU-midlene.

Regionale miljøprogram (RMP) styrkes med 23 mill. kroner. Tiltaket miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel skal prioriteres. Dette er også et viktig tiltak for å følge opp forpliktelsen Norge har med hensyn til Gøteborgprotokollen. Videre skal tiltaket fangvekster prioriteres da dette, i tillegg til å begrense avrenning til vann, også bidrar til reduserte lystgassutslipp.

Tabell 1.2 Fordeling av midler til Regionale miljøprogram for søknadsomgangen 2020 med utbetaling 2021. Mill. kroner

Fylker

Mill. kroner

Oslo og Viken

136,9

Innlandet

124,5

Vestfold og Telemark

36,0

Agder

16,4

Rogaland

41,9

Vestland

61,3

Møre og Romsdal

22,2

Trøndelag

71,3

Nordland

25,5

Troms og Finnmark

15,2

Sum post 74.19

551,2

Klimatilpasning

For å bidra til klimatilpasning er partene enige om å øke avsetningen til SMIL med 5 mill. kroner for 2021. Midlene skal prioriteres til hydrotekniske tiltak i områder der behovene er store, for eksempel i leirjordsområder med mye senking- og lukkingsanlegg.

Erosjonsrisikokart er et viktig verktøy for å vurdere hvilke areal som er mest erosjonsutsatte og for å velge rett tiltak på rett sted. Våren 2019 ble arbeidet med nye erosjonsrisikokart ferdigstilt. I jordbruksoppgjøret 2019 ble partene enige om at innføringen av de nye erosjonsrisikokartene burde utsettes til søknadsomgangen 2020. Det ble pekt på at betydelig større arealer har fått lavere erosjonsrisikoklasse samtidig som erosjon i vannførende drog ikke inngår i kartgrunnlaget. Høsten 2019 har NIBIO utviklet drogkart som supplerer de nye erosjonsrisikokartene og gir et mer helhetlig bilde av erosjonsrisikoen på jordbruksarealene. Dette arbeidet var ikke ferdig før vinteren i 2020. Partene er derfor enige om at innføring av nye erosjonsrisikokart først innføres for søknadsomgangen/vekstsesongen 2021. Partene er videre enige om at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å se nærmere på fordelingsnøkkelen for RMP med utgangspunkt i alle endringer som er gjort i programmet de siste årene. Arbeidet skal være ferdigstilt innen 31.12.2020. Det etableres en referansegruppe med avtalepartene.

Økt kunnskapsgrunnlag

Innenfor ordningen Nasjonale tilretteleggingsmidler kan det søkes om støtte til å utvikle et opplegg for opplæring og kursing av klimarådgivere. Ordningen tilføres 3 mill. kroner i ledige midler for 2020.

Partene er enige om at tilskudd til klimarådgiving skal implementeres som en del av Regionale miljøprogram fra vekstsesongen/søknadsomgangen 2021. Rådgivningen skal omfatte bondens arbeid med å redusere utslipp og øke opptak, samt klimatilpasning. Landbruksdirektoratet gis i oppdrag å utrede hvordan en tilskuddsordning kan utformes, med frist 31.12.2020 slik at fylkene får tilstrekkelig tid til å iverksette tiltaket fra og med søknadsomgangen 2021. Partene er videre enige om at arbeidet må gjøres i samråd med Klimasmart Landbruk og at det må etableres en referansegruppe der avtalepartene deltar.

Avtalepartene er enige om at det avsettes midler til et forskningsprosjekt på fangvekster over forskningsmidlene. Fangvekster trekkes frem som et aktuelt klimatiltak. Tiltaket bokføres per nå ikke i klimagassregnskapet fordi det ikke er gjort tilstrekkelige med forsøk i Norge som dokumenterer klimaeffekten av tiltaket. Det trengs målinger under norske forhold for å kunne forbedre kunnskapsgrunnlaget når det gjelder fangvekstenes karbonlagringseffekt og virkning på lystgassutslipp. Det er også behov for å vurdere aktuelle arter, såtider og dyrkingsmetoder som gir sikker dyrking og ønsket klimaeffekt under norske forhold. Det skal avgis en status for prosjektet innen 1. mars 2021. Det legges til grunn at prosjektet kan gå over flere år.

I Jordprogrammet som nylig ble ferdigstilt fra en arbeidsgruppe, anbefales det at jord innlemmes som et tema i Klima- og miljøprogrammet. Partene er enige om å følge opp denne anbefalingen. Prosjekter som kan bidra til økt karbonbinding i jord, herunder fangvekster og biokull skal prioriteres innenfor dette området.

Partene er enige om at regnskapsgruppen for klimaavtalen mellom jordbruket og staten må nedsettes så raskt som mulig. Det øremerkes 2 mill. kroner i 2020 under Klima- og miljøprogrammet til utredninger i regi av denne gruppa, blant annet for å følge opp anbefalingene fra Teknisk beregningsutvalg for klimatiltak i jordbruket.

1.6 Landbrukets utviklingsfond

Partene er videre enige om at bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond (LUF) økes med 45 mill. kroner. Innvilgningsrammen settes til 1 733 mill. kroner inkl. utbetaling til rentestøtte, jf. tabell 1.3.

Tabell 1.3 Tilskuddsramme for Landbrukets utviklingsfond. Mill. kroner

2020

Ekstra 2020

2021

Endring 2020–2021

Bedriftsrettede midler til investering og utvikling

634,5

664,5

30,0

Nasjonale tilretteleggingsmidler, inkl. grønt

8,0

5,0

8,0

0,0

Inn på tunet-løftet del 2

3,0

3,0

0,0

Regionale tilretteleggingsmidler

48,0

48,0

0,0

Områderettet innsats

Arktisk landbruk

4,0

4,0

0,0

Fjellandbruket

4,0

4,0

0,0

Rekruttering og kompetanse i landbruket

Nasjonalt rekrutteringsprosjekt 1

2,0

0,0

-2,0

Regionale kompetansenettverk for lokalmat

14,0

14,0

0,0

Regionale tilskudd til rekr. og kompetanseheving

14,0

14,0

0,0

Nasjonal modell for voksenagronom

17,0

17,0

0,0

Mentorordning

4,0

4,0

0,0

Forskning og utvikling

82,0

82,0

0,0

PRESIS- Presisjonsjordbruk i praksis

4,0

4,0

0,0

Matmerk

63,0

63,0

0,0

Utviklingsprogrammet2

92,0

92,0

0,0

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

87,0

97,0

10,0

Skogbruk

257,0

257,0

0,0

Oppfølging av handlingsplan mot villsvin

2,0

2,0

0,0

Midler til konfliktforeb. tiltak jordbruk/reindrift

1,5

1,5

0,0

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

127,0

132,0

5,0

Drenering

68,0

68,0

0,0

Tilskudd til tiltak i beiteområder

23,0

23,0

0,0

Handlingsplan for plantevernmidler

12,0

12,0

0,0

Klima- og miljøprogram3

22,0

2,0

28,0

6,0

Klimasmart landbruk

8,0

0,0

-8,0

Biogass

5,0

9,0

4,0

Støtte verdensarvområdene og utv. Kulturlandskap

23,0

23,0

0,0

Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

34,0

34,0

0,0

SUM tilskuddsramme

1 663,0

7,0

1 708,0

45,0

Rentestøtte – utbetalinger

31,0

25,0

-6,0

SUM tilskuddsramme inkl. utbetalinger rentestøtte

1 694,0

7,0

1 733,0

39,0

1 Midler avsatt i 2020 kan også benyttes i 2021 til prosjektet

2 Partene er enige om at omdisponeringer knyttet til koronapandemien vurderes videreført i 2021.

3 Midler avsatt i 2020 kan også benyttes i 2021 til formålet

1.7 Melk

Målprisen på melk holdes uendret for å styrke norsk melks konkurransekraft. Over budsjettet økes bevilgningen rettet mot melkeproduksjon slik:

  • Satsene for driftstilskudd til ku- og geitemelkeproduksjon økes tilsvarende om lag 42 mill. kroner.

  • I husdyrtilskuddet økes satsen tilsvarende 59,5 mill. kroner.

  • Utmarksbeitetilskuddet økes med 25 kroner per storfe.

Satsendringene går frem av vedlegget.

Gjeninnføring av ordinær omsetningsordning for melk

I jordbruksoppgjøret 2019 ble omsetningsordningen for melk suspendert i påvente av en ekstraordinær ordning for oppkjøp av kvote i 2020. Staten og Norges Bondelag ble enige om en slik ordning 19. oktober 2019. Om lag 40 mill. liter kvote blir trukket inn fra markedet gjennom en ekstraordinær oppkjøpsordning i løpet av 2020 med virkning fra kvoteåret 2021. Det er bevilget inntil 200 mill. kroner til medfinansiering av oppkjøpet i 2021.

I nedskaleringsavtalen heter det i punkt 4 Kvoteåret 2022 at «Etter at partene har gjort en vurdering av statlig andel og pris, innføres ordinær omsetningsordning for melkekvoter med virkning fra kvoteåret 2022.» Partene er enige om at en ordinær omsetningsordning for melkekvoter innføres med virkning fra kvoteåret 2022, dvs. med søknadsfrist 1. august 2021. Partene er videre enige om at:

  • Den statlige andelen av kvote som må bli solgt til staten økes fra minimum 20 pst. til minimum 40 pst. av omsatt kvotemengde.

  • Prisen på salg av kvote til staten økes fra kr. 2,50 per liter til kr. 4,00 per liter.

  • Eventuelt salg av statlig kvote selges ut igjen i kvoteregionene.

Endringene gjelder både ku- og geitemelkkvote.

Inndragning av geitemelkkvote solgt til staten

Grunnet overproduksjon av geitemelk, er partene enige om at geitemelkkvote solgt gjennom den statlige ordningen i 2021, ikke skal videreselges. Som fastsatt i jordbruksavtalen finansieres inndragningen over omsetningsavgiften for melk.

1.8 Distrikt

Den inngåtte avtalen styrker distriktsprofilen ytterligere. Prioritering av korn, grønt og poteter styrker økonomien i disse produksjonene og forsterker grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen. Distriktstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker økes og den geografiske differensieringen forsterkes. Videre er partene enige om å styrke distriktsprofilen i driftstilskudd til melk- og ammeku, øke tilskudd til utmarksbeite, og fraktordningene for slakt og kraftfôr styrkes. Videre økes kilometersatsen i Tilskudd til veterinære reiser med 1,50 kroner per kilometer.

1.9 Korn, mel og kraftfôr

Partene er enige om å styrke satsingen på norsk kornproduksjon.

  • For matkorn økes målprisen med henholdsvis 17 øre per kg for mathvete og 14 øre per kg for matrug.

  • Målprisen for bygg økes med 10 øre per kg, for havre med 13 øre per kg og for oljefrø med 17 øre per kg.

  • Prisnedskrivingen av norsk korn økes med 111,5 mill. kroner og tilskudd til matkorn økes med 8,7 mill. kroner, slik at norsk råvare til mel og kraftfôr ikke blir dyrere. I 2020 brukes det 78,1 mill. kroner på prisnedskriving norsk korn og 4,3 mill. kroner på tilskudd til norsk matkorn gjennom ledige midler.

  • Tilskudd til frakt av kraftfôr økes med 8 mill. kroner.

  • Arealtilskuddet til korn økes med 25,6 mill. kroner, likt fordelt i alle soner.

1.10 Kjøtt og egg

Målprisen for gris økes med 1,46 kroner per kg, etter at den har stått uendret i flere år.

Grovfôrbasert husdyrproduksjon styrkes med økte bevilgninger til ordningene husdyrtilskudd til melkekyr, driftstilskudd melk, driftstilskudd spesialisert kjøttfeproduksjon og tilskudd til dyr på utmarksbeite (storfe og småfe). Satsene for husdyrtilskudd til verpehøns og rugeegg økes. Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes jf. vedlegg.

Bevilgningen til frakttilskudd for innfrakt av slaktedyr økes med 12 mill. kroner. Anleggsstrukturen for store slakterier som legges til grunn for beregningen av tilskuddet, skal kun endres hvert femte år. Flere av Landbruksdirektoratets forslag i rapporten om tilskuddsordningen vil kreve en endring i pristilskuddsforskriften. Forslagene vurderes i en separat forskriftsprosess i 2020.

1.11 Bruk av norske fôrressurser

Som kunnskapsgrunnlag for forhandlingene i 2021 er partene enige om at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å vurdere forbedring av virkemidlene med sikte på økt norsk fôrproduksjon. Utredningen skal vurdere:

  • Virkemidler for bedre grovfôrkvalitet og mer klimavennlig fôring, jf. bl.a. prosjektet Grovfôr 2020.

  • Virkemidler for økt norsk produksjon av proteinvekster og avveining mot bruk av arealer egnet for korn og plantevekster til mat.

  • Virkemidler for produksjonsmåter som baserer seg på norske ressurser, beiting og utmark.

Det skal opprettes referansegrupper med deltagelse fra avtalepartene og relevante fagmiljøer. Det kan benyttes midler fra post 21 Spesielle driftsutgifter til nødvendige utredninger for å gjennomføre prosjektet.

1.12 Tilskudd til erstatninger (avlingsskadeordningen)

I sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene i 2019 står det «Partene er enige om å foreta en gjennomgang av avlingsskadeordningen basert på erfaringene fra 2018 etter at Landbruks-direktoratet har gjennomført sin evaluering.» Den 20. januar 2020 la Landbruksdirektoratet fram rapport nr. 3/2020 «Evaluering av iverksatte tiltak – tørkesommeren 2018.»

Partene er enige om at det oppnevnes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere flere sider ved den gjeldende ordningen og eventuelt komme med forslag til endringer i regelverket. Mandatet for arbeidet er en gjennomgang av gjeldende regelverk og foreslå endringer der følgende forhold belyses særskilt:

  • Vurdere formålet i gjeldende ordning.

  • Vurdere i hvilke tilfeller det vil være riktig at en statlig tilskuddsordning supplerer næringsutøvernes eget ansvar for risikobegrensning, herunder:

    • sikre at ordningen ikke undergraver stimulans til tapsbegrensende tiltak

    • vurdere ordningen opp mot de muligheter som finnes i forsikringsmarkedet

  • Vurdere hensyn til detaljeringsgrad opp mot hensynet til enkel forvaltning, jf. de punktene Landbruksdirektoratet nevner:

    • om erstatningssatser bør oppdateres oftere, spesielt vekster som årlig eller i perioder har markerte prisendringer, jf. vedlegg 3

    • om nivået på normalavlingsgruppene i grovfôrerstatningen bør revideres

    • om de økologiske normavlingene i grovfôrerstatningen er satt for lavt

    • om innmarksbeite bør inngå i grovfôrberegningen, jf. vedlegg 3

    • å gi mulighet til individuell beregning av gjennomsnittsavling forutsatt god egendokumentasjon av avlingsnivå i grovfôrproduksjon

    • om det skal fastsettes krav til antall dyr pr. arealenhet (husdyrtetthet) for at beregningsmetoden basert på normavling kan benyttes

    • om arealdata fra areal- og kulturlandskapstilskuddet i stedet for driftssenter skal legges til grunn for foretak med areal i flere kommuner med ulik normavling.

    • nødvendigheten av forskjellige erstatningssatser og enheter i erstatningsberegningen for salgsproduksjon av grovfôr og erstatningsberegningen av grovfôr i foretak med husdyr

  • Vurdere om ordningen også bør omfatte andre årsaker til inntektssvikt enn tapt volum som følge av klimatiske forhold.

  • Vurdere dagens tak og inndeling av vekstgrupper

Frist for å avlevere rapport settes til 1. januar 2022, slik at rapporten kan legges til grunn ved jordbruksoppgjøret i 2022, eventuelt med virkning fra vekstsesongen 2022.

1.13 Velferdsordninger

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 2,8 pst. og taket for tilskudd per foretak økes med 2 400 kroner.

Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.

I samsvar med utredning fra Landbruksdirektoratet om sykdomsavløsning økes antall avløserdager det kan gis tilskudd for per år med ti dager, for foreldre med barn som er kronisk syke eller har nedsatt funksjonsevne. Antall avløserdager per forelder og år fastsettes til 30 dager, for aleneforeldre til 60 dager per år.

Satsene for tilskudd til tidligpensjonsordningen økes tilsvarende 3,5 mill. kroner.

1.14 Annet

For saker som ikke er omtalt i denne protokollen, videreføres gjeldende jordbruksavtale. Partene vil likevel vurdere enkelte forbedringer i avtaleteksten på et senere tidspunkt.

Oslo 30. april 2020

Kjersti Hoff

Lars Petter Bartnes

Viil Søyland

Fordeling 2020–2021

Tabell 1.4 Målpriser fra 01.07

Produkt

Målpris, kr/l/kg

Endring, kr/l/kg

Melk, ku og geit

5,47

0,00

Gris

32,43

1,46

Poteter

5,19

0,13

Grønnsaker og frukt

2,0 %

Norsk matkorn

3,50

0,168

Tabell 1.5 Markedsordningen for korn

Prisendringer norsk korn

1 000 tonn

Målpris, Kr/kg

Endring, Kr/kg

Mill. kr

Hvete, matkorn

150,9

3,50

0,17

25,6

Rug, matkorn

12,6

3,08

0,14

1,8

Bygg

506,2

2,96

0,10

50,6

Havre

201,4

2,70

0,13

26,2

Fôrhvete og fôrrug

159,8

0,10

16,0

Erter til modning

4,0

0,17

0,7

Såkorn

57,6

0,12

6,9

Oljevekster

15,0

5,81

0,17

2,5

Sum korn og oljevekster

1 107,3

0,12

130,3

Tabell 1.6 Endring i råvarekostnader til kraftfôr

1 000 tonn

Andel

Ref. pris kr/kg

Endring, kr/kg

Endring, mill. kr

Karbohydrat kraftfôr

1 498,7

73,9 %

2,90

0,109

162,7

Effekt endret prisnedskriving

0,103

-154,4

Protein, soya m.m.

384,8

19,0 %

4,138

0,008

0,0

Fett

48,7

2,4 %

0,000

0,0

Vitaminer og mineraler

94,6

4,7 %

0,000

0,0

Endret bevilgning frakt korn/kraftfôr

-8,0

Sum råvarekostnad kraftfôr

2 026,7

0,000

0,3

Tabell 1.7 Kap. 1150 og kap. 4150 Jordbruksavtalen, mill. kroner

Post

Budsjett 20201

Endring 2021

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

14,533

3,867

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

1 250,553

45,000

70.11

Avsetningstiltak

31,400

0,000

70.12

Tilskudd til råvareprisordningen mv.

234,347

-33,602

70.13

Tilskudd til potetsprit og potetstivelse

38,000

3,000

70

Markedsregulering, kan overføres

303,747

-30,602

71

Tilskudd til erstatninger m.m. , overslagsbevilgning

43,000

3,500

73.11

Tilskudd til norsk ull

124,000

0,000

73.13

Pristilskudd melk

701,100

0,000

73.15

Pristilskudd kjøtt

1 453,400

0,000

73.16

Distriktstilskudd egg

3,500

0,000

73.17

Distriktstilskudd på frukt, bær og grønnsaker

152,300

10,000

73.18

Frakttilskudd

385,700

20,000

73.19

Tilskudd til prisnedskriving korn

881,100

111,500

73.20

Tilskudd til matkorn

99,500

8,700

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning

3 800,600

150,200

74.11

Driftstilskudd, melkeproduksjon

1 678,900

0,000

74.14

Produksjonstilskudd husdyr

2 552,385

59,515

74.16

Beitetilskudd

971,900

63,200

74.17

Areal- og kulturlandskapstilskudd

3 552,200

17,100

74.19

Regionale miljøprogram

528,159

22,941

74.20

Tilskudd til økologisk jordbruk

120,500

0,000

74

Direkte tilskudd, kan overføres

9 404,044

162,756

77.11

Tilskudd til dyreavl med mer

92,600

5,533

77.12

Tilskudd til frøavl med mer

27,020

0,000

77.13

Tilskudd til rådgivning

98,000

0,000

77.15

Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak

49,360

2,796

77.17

Tilskudd til fellesanlegg for frukt

15,000

1,000

77

Utviklingstiltak, kan overføres

281,980

9,329

78.11

Tilskudd til avløsning for ferie/fritid

1 224,267

0,035

78.12

Tilskudd til avløsning ved sykdom mv

143,500

0,700

78.14

Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

38,700

5,200

78.15

Tilskudd til landbruksvikarordningen

68,228

0,000

78.16

Tilskudd til tidligpensjonsordning

72,500

0,050

78

Velferdsordninger, kan overføres

1 547,195

5,950

SUM KAP. 1150

16 645,652

350,000

SUM KAP. 4150

0,000

0,000

1 Saldert budsjett

Tabell 1.8 Post 21 Spesielle driftsutgifter, mill. kroner

2020

Prognose 2021

Endring

Evalueringer, utredninger, arbeidsgrupper (LMD)

2,0

2,0

IT-utvikling Landbruksdirektoratet

12,5

16,4

Justert bevilgningsbehov

3,9

Sum

14,5

18,4

3,9

Tabell 1.9 Post 70.11 Avsetningstiltak, mill. kroner

Budsjett 2020

Prognose 2021

Endring

Kollektiv dekning omsetningsavgift

31,4

31,4

Sum

31,4

31,4

0,0

Tabell 1.10 Post 70.12 Tilskudd til råvareprisordningen mv., mill. kroner

Budsjett 2020

Prognose 2021

Endring

Eksportstøtte XR prognose

36,0

0,0

0,0

PNS, prognose

198,3

208,9

0,0

Målprisjustering melk

0,0

Endret målpris potet

1,8

Justert bevilgningsbehov

-35,5

Sum

234,3

208,9

-33,7

Tabell 1.11 Post 70.13 Tilskudd til potetsprit og potetstivelse, mill. kroner

Budsjett 2020

Prognose 2021

Endring

Potetsprit

18,0

18,0

1,5

Potetstivelse

20,0

20,0

1,5

Justert bevilgningsbehov

0,0

Sum

38,0

38,0

3,0

Tabell 1.12 Post 71 Tilskudd til erstatninger m.m., mill. kroner

Budsjett 2020

Endring

Erstatning ved avlingssvikt i planteprod.

40,0

3,5

Erstatning svikt i honningprod.

3,0

0,0

Sum

43,0

3,5

Tabell 1.13 Post 73.11 Tilskudd til norsk ull

Mill. kg

Sats, kr/kg

Endring, kr/kg

Ny sats, kr/kg

Endring, mill. kr

Ull

2,800

40,00

40,00

0,0

Tabell 1.14 Post 73.13 Pristilskudd, melk

Mill. l.

Sats, kr/l

Endring, kr/l

Ny sats, kr/l

Endring, mill. kr

Grunntilskudd geitemelk

20,7

3,36

3,36

0,0

Distriktstilskudd melk

Sone A

190,4

0,00

0,00

0,00

0,0

Sone B

310,4

0,12

0,00

0,12

0,0

Sone C

222,6

0,37

0,00

0,37

0,0

Sone D

498,9

0,57

0,00

0,57

0,0

Sone E

114,6

0,64

0,00

0,64

0,0

Sone F

46,9

0,73

0,00

0,73

0,0

Sone G

50,0

1,01

0,00

1,01

0,0

Sone H

3,0

1,22

0,00

1,22

0,0

Sone I

14,2

1,80

0,00

1,80

0,0

Sone J

10,3

1,89

0,00

1,89

0,0

Sum distriktstilskudd, melk

1 461,3

0,00

0,0

Sum pristilskudd, melk

0,0

Tabell 1.15 Post 73.15 Pristilskudd, kjøtt

Kvalitetstilskudd lammeslakt

Antall 12 mnd

Sats, kr/slakt

Endring, kr/slakt

Ny sats, kr/slakt

Endring, mill. kr

Kval. O+ og bedre

982 400

450,00

0,00

450,00

0,0

Ikke godkjent klassifisør

3 700

409,00

0,00

409,00

0,0

Kjeslakt over 3,5 kg

18 100

300,00

0,00

300,00

0,0

Tillegg økologiske slakt

25 300

40,00

0,00

40,00

0,0

Sum

1 004 200

0,0

Grunntilskudd, kjøtt

Mill. kg

Sats, kr/kg

Endring, kr/kg

Ny sats, kr/kg

Endring, mill. kr

Sau

23,1

3,81

0,00

3,81

0,0

Geit

0,3

5,15

0,00

5,15

0,0

Sum

23,4

0,0

Kvalitetstilskudd storfekjøtt

Kvalitetsklasse O

18,1

2,50

2,50

0,0

Kvalitetsklasse O+ og bedre

27,3

7,50

7,50

0,0

Sum

45,4

0,0

Distriktstilskudd, kjøtt

Storfe, sau og geit

Sone 1

23,0

0,00

0,00

0,00

0,0

Sone 2

58,1

5,25

0,00

5,25

0,0

Sone 3

18,6

8,05

0,00

8,05

0,0

Storfe og Geit

Sone 4

7,4

11,80

0,00

11,80

0,0

Storfe og Geit

Sone 5

0,9

12,40

0,00

12,40

0,0

Sau

Sone 4

3,0

13,90

0,00

13,90

0,0

Sau

Sone 5

0,6

14,40

0,00

14,40

0,0

Gris

Sone 4

7,1

5,10

0,00

5,10

0,0

Gris

Sone 5

0,1

5,40

0,00

5,40

0,0

Vestlandet og Agder1 Gris

9,5

1,10

0,00

1,10

0,0

Sum

128,3

0,0

Sum pristilskudd kjøtt

0,0

1 Agder, Vestland og Møre og Romsdal

Tabell 1.16 Post 73.16 Distriktstilskudd egg

Mill. kg

Sats, kr/kg

Endring, kr/kg

Ny sats, kr/kg

Endring, mill. kr

Vestl.

6,220

0,25

0,00

0,25

0,0

Nord Norge

2,452

0,75

0,00

0,75

0,0

Sum distriktstilskudd egg

0,0

Tabell 1.17 Post 73.17 Distriktstilskudd, frukt og bær og grønnsaker

1 000 tonn

Sats, kr/kg

Endring, kr/kg

Ny sats, kr/kg

Endring, mill. kr

Epler, pærer og plommer, kirsebær

Sone 1

2,0

2,97

0,18

3,15

0,4

Sone 2–4

2,1

4,15

0,26

4,41

0,5

Sone 5

6,5

8,47

0,53

9,00

3,4

Moreller

Sone 1

0,1

3,94

0,24

4,18

0,0

Sone 2–4

0,1

5,10

0,32

5,42

0,0

Sone 5

0,3

9,45

0,59

10,04

0,2

Pressfrukt

6,7

2,97

0,18

3,15

1,2

Bær

Sone 1–3

6,7

2,22

0,14

2,36

0,9

Sone 4–5

4,0

6,06

0,38

6,44

1,5

Sone 6–7

0,1

6,97

0,43

7,40

0,0

Sum distriktstilskudd frukt og bær

28,6

8,1

Kvantumsgrense

Tomat

103 400 kg

Sone 1–3

1,2

1,90

0,12

2,02

0,1

Sone 4–7

3,1

3,26

0,20

3,46

0,6

Slangeagurk

151 800 kg

Sone 1–3

3,9

1,05

0,07

1,12

0,3

Sone 4–7

1,4

1,84

0,11

1,95

0,2

Salat

220 000 stk

Sone 1–3

5,8

0,65

0,04

0,69

0,2

Sone 4–7

2,6

1,14

0,07

1,21

0,2

Sum tilskudd grønnsaker

18,0

1,6

Potetprod. i Nord Norge

3,0

1,50

0,09

1,59

0,3

SUM

49,6

10,0

Tabell 1.18 Post 73.18 Frakttilskudd

Budsjett 2020 mill. kr

Satsendring mill. kr

Frakt korn

82,0

0,0

Frakt kraftfôr

153,0

8,0

Innfrakt slakt

143,0

12,0

Frakt egg

7,7

0,0

Sum

385,7

20,0

Tabell 1.19 Post 73.19 Prisnedskrivning norsk korn

1 000 tonn

Sats, kr/kg

Endring, kr/kg

Ny sats, kr/kg

Endring, mill. kr

Korn

1 041,0

0,685

0,103

0,788

107,2

Økologisk korn

10,3

1,795

0,103

1,898

1,1

Oljevekster, lupiner og bønner

14,2

2,248

0,170

2,418

2,4

Økologiske oljevekster, lupin, bønner

0,8

3,458

0,170

3,628

0,1

Fôrerter

3,6

1,215

0,170

1,385

0,6

Økologiske fôrerter

0,3

1,865

0,170

2,035

0,1

Sum

1 070,2

111,5

Herav 70 pst utslag i inneværende år

749,1

78,050

Tabell 1.20 Post 73.20 Tilskudd norsk matkorn

1 000 tonn

Sats, kr/kg

Endring, kr/kg

Ny sats, kr/kg

Endring, mill. kr

Tilskudd norsk matkorn

130,0

0,471

0,067

0,538

8,7

Herav 50 pst utslag i inneværende år

65,0

4,350

Tabell 1.21 Post 74. 11 Driftstilskudd, melk og ammeku

Antall

Sats kr per bruk/dyr

Satsendring

Ny sats, kr/bruk/dyr

Endring, mill. kr

Kumelk AK-sone 2

Foretak

637

149 550

5 000

154 550

3,2

Kumelk Ak-sone 1–3–4

Foretak

1 438

153 550

5 000

158 550

7,2

Kumelk AK-sone 5

Foretak

4 407

175 550

5 750

181 300

25,3

Kumelk AK-sone 6–7

Foretak

742

183 550

6 000

189 550

4,5

Geitemelk landet

Foretak

282

183 350

5 960

189 310

1,7

Ammekyr s. 1–4,

6–39 kyr

Dyr

27 412

3 307

107

3 414

2,9

40 og flere kyr

Foretak

345

132 280

4 280

136 560

1,5

Ammekyr s. 5–7,

6–39 kyr

Dyr

38 976

4 348

140

4 488

5,5

40 og flere kyr

Foretak

201

173 920

5 600

179 520

1,1

Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser

-52,9

Sum driftstilskudd, melk og ammeku

0,0

Tabell 1.22 Post 74.14 Tilskudd til husdyr

Fra

Til

Antall dyr

Sats, kr/dyr

Endring, kr/dyr

Ny sats, kr/dyr

Endring, mill. kr

Melkekyr

1

14

99 772

4 608

280

4 888

27,9

15

30

64 314

3 002

280

3 282

18,0

31

50

34 171

1 540

280

1 820

9,6

51 +

14 461

770

280

1 050

4,0

Sum

212 717

59,5

Melkekyr på små og mellomstore bruk

6

23

120 358

1 650

0

1 650

0,0

24

50

30 037

-1 355

0

-1 355

0,0

Sum

150 395

0,0

Ammekyr

1

50

91 475

4 180

0

4 180

0,0

51+

3 983

770

0

770

0,0

Sum

95 458

0,0

Andre storfe

559 651

770

0

770

0,0

Melkegeit og melkesau

1

125

28 241

1 652

0

1 652

0,0

126+

7 162

638

0

638

0,0

Sum

35 402

0,0

Sau

1

150

845 137

883

0

883

0,0

og ammegeiter

151+

96 872

194

0

194

0,0

Sum

942 009

0,0

Avlsgris Sør-Norge2

1

35

19 266

498

0

498

0,0

Avlsgris Jæren

1

35

4 509

350

0

350

0,0

Avlsgris Nord-Norge

1

35

1 374

776

0

776

0,0

Sum

25 148

0,0

Slaktegris2

1

1 400

983 553

14

0

14

0,0

Slaktegris Jæren

1

1 400

206 447

10

0

10

0,0

Sum

1 190 000

0,0

Verpehøner Sør-Norge

1

1 000

544 518

10

1

11

0,5

Verpehøner Nord-Norge

1

1 000

24 114

24

1

25

0,0

Verpehøner, landet

1 001

5 000

2 050 771

10

1

11

2,1

Sum

2 619 402

2,6

Rugeegg Sør-Norge

1

167 000

8 209 680

0,06

0,01

0,07

0,1

Rugeegg Nord-Norge

1

167 000

2 839 000

0,14

0,01

0,15

0,0

Rugeegg, landet

167 001

833 000

42 973 520

0,06

0,01

0,07

0,4

Sum

54 022 200

0,5

Bifolk

Alle bifolk

44 065

600

0

600

0,0

Hjort over 1 år

5 003

450

50

500

0,3

Genbevaring

Storfe

4 223

3 460

0

3 460

0,0

Sau

18 669

310

0

310

0,0

Geit

334

610

0

610

0,0

Hest

628

1 200

0

1 200

0,0

Sum

23 854

0,0

Bunnfradrag 35 pst.1

35%

38 947

6 000

0

6 000

0,0

Beløpsavgrensing

530 000

0

530 000

0,0

Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser

-3,4

Sum produksjonstilskudd, husdyr

59,5

1 Bunnfradrag produksjonstilskudd fordeles med 35 pst. tilskudd husdyr og 65 pst. arealtilskudd

2 Unntatt Jæren

Tabell 1.23 Post 74.16 Tilskudd til dyr på beite

Antall dyr

Sats, kr/dyr

Endring, kr/dyr

Ny sats, kr/dyr

Endring, mill. kr

Utmarksbeitetilskudd:

Kyr, storfe, hest

247 915

792

25

817

6,2

Sau, lam, geit

1 956 667

205

25

230

48,9

Beitetilskudd:

Storfe m.m.

631 121

420

0

420

0,0

Småfe m.m.

2 297 969

50

0

50

0,0

Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser

8,1

Sum beitetilskudd

5 133 672

63,2

Tabell 1.24 Post 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd

Antall dekar

Sats, kr/daa

Endring, kr/daa

Ny sats, kr/daa

Endring, mill. kr

Kulturlandskapstilskudd alt areal

9 022 223

166

0

166

0,0

Bunnfradrag, 65 pst 1

38 947

6 000

0

6 000

0,0

Arealtilskudd, grovfôr

5 946 071

0,0

Innmarksbeitearealer

1 600 160

0,0

Arealtilskudd, korn

2 842 479

25,6

Arealtilskudd, potet

116 858

21,7

Arealtilskudd, grønnsaker

72 473

0,0

AK-tilskudd, frukt, bær m.m.

44 342

0,0

Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser

-30,2

Sum, AK-tilskudd

9 022 223

17,1

1 Bunnfradrag produksjonstilskudd fordeles med 35 pst tilskudd husdyr og 65 pst arealtilskudd

Arealtilskudd, grovfôr

Antall daa

Sats, kr/daa

Endring, kr/daa

Ny sats, kr/daa

Endring, mill. kr

Sone 1

402 804

0

0

0,0

Sone 2

319 444

0

0

0,0

Sone 3

616 237

85

85

0,0

Sone 4

485 534

105

105

0,0

Sone 5 A

1 804 673

273

273

0,0

Sone 5 B Vestlandet

1 508 960

318

318

0,0

Sone 6

695 440

318

318

0,0

Sone 7

112 980

364

364

0,0

Sum grovfôr alle soner

5 946 071

0,0

Arealtilskudd, korn

Antall daa

Sats, kr/daa

Endring, kr/daa

Ny sats, kr/daa

Endring, mill. kr

Sone 1

1 244 910

208

9

217

11,2

Sone 2 og 3

1 062 938

273

9

282

9,6

Sone 4

401 176

313

9

322

3,6

Sone 5–7

133 455

267

9

276

1,2

Sum korn, alle soner

2 842 479

25,6

Arealtilskudd, øvrige vekster

Antall daa

Sats, kr/daa

Endring, kr/daa

Ny sats, kr/daa

Endring, mill. kr

Potet sone 1–5

112 727

178

185

363

20,9

Potet sone 6–7

4 131

930

185

1 115

0,8

Sum poteter, alle soner

116 858

21,7

Grønnsaker sone 1–5

71 992

750

750

0,0

Grønnsaker sone 6–7

481

1 750

1 750

0,0

Sum grønnsaker, alle soner

72 473

0,0

Frukt sone 1–4

9 919

1 200

1 200

0,0

Frukt sone 5–7

12 019

1 950

1 950

0,0

Sum frukt, alle soner

21 938

0,0

Bær sone 1–4

15 378

1 300

1 300

0,0

Bær sone 5–7

7 026

1 750

1 750

0,0

Sum bær, alle soner

22 404

0,0

Tabell 1.25 Post 74.19 Tilskudd til regionale miljøprogram, mill. kroner

Budsjett 2020

Endring bratt

Endring generell

Endring til setrer

Sum endring

Fordelt på regionene

529,2

23,1

Justert bevilgningsbehov

-0,2

Landet

22,9

Tabell 1.26 Post 74.20 Tilskudd til økologisk jordbruk

Arealtilskudd

Antall daa

Sats, kr/daa

Endring, kr/daa

Ny sats, kr/daa

Endring, mill. kr

Frukt og bær m.m.

2 836

1 650

1 650

0,0

Grønnsaker

3 434

1 650

1 650

0,0

Potet

1 183

800

800

0,0

Korn

67 660

375

7

382

0,5

Grovfôr

265 500

25

25

0,0

Økologisk areal 1. års karens

15 238

150

150

0,0

Grønngjødsling

5 607

500

500

0,0

Økologisk brakka

699

25

25

0,0

Sum arealtilskudd økologisk areal

362 158

0,5

Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon

Antall dyr

Sats, kr/dyr

Endring, kr/dyr

Ny sats, kr/dyr

Endring, mill. kr

Melkekyr

7 762

3 400

100

3 500

0,8

Ammekyr

4 006

2 300

100

2 400

0,4

Andre storfe

16 810

700

30

730

0,5

Sau og melkesau

41 803

447

15

462

0,6

Melkegeit

782

300

15

315

0,0

Ammegeit

339

250

15

265

0,0

Avlsgris

281

502

15

517

0,0

Slaktegris

3 874

300

15

315

0,1

Sum tilskudd til økologisk husdyrproduksjon

2,4

Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser

-2,9

Sum tilskudd til økologisk jordbruk

0,0

Tabell 1.27 Post 77.11 Tilskudd til dyreavl med mer. Mill. kroner

Budsjett 2020

Prognose 2021

Endring

Tilskudd til veterinærreiser

52,7

53,8

4,4

Tilskudd til semin

25,6

25,6

0,0

Tilskudd til avlsorganisasjoner

14,3

14,3

0,0

Justert bevilgningsbehov

1,1

Sum

92,6

93,7

5,5

Tabell 1.28 Post 77.12 Tilskudd til frøavl med mer. Mill. kroner

Budsjett 2020

Prognose 2021

Endring

Tilskudd til frøavl

17,0

17,0

0,0

Tilskudd til lagring av såkorn

10,0

10,0

0,0

Justert bevilgningsbehov

0,0

Sum

27,0

27,0

0,0

Tabell 1.29 Post 77.13 Tilskudd til rådgivning, NLR. Mill. kroner

Budsjett 2020

Prognose 2021

Endring

Tilskudd til NLR

98,0

98,0

0,0

Justert bevilgningsbehov

0,0

Sum

98,0

98,0

0,0

Tabell 1.30 Post 77.15 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak. Mill. kroner

Budsjett 2020

Prognose 2021

Endring

Utvikling av plantemateriale, nordisk.

2,4

2,8

0,0

Utvikling av plantemateriale, oppformering

12,5

12,9

0,0

Utvikling av plantemateriale, Graminor

25,0

26,5

0,0

Kvalitetstiltak settepotetavl

9,5

10,0

0,0

Justert bevilgningsbehov

2,8

Sum

49,4

52,2

2,8

Tabell 1.31 Post 77.17 Tilskudd til fellesanlegg for frukt

Volum siste 3 år, tonn

Sats 2020, kr / kg

Endring, kr/kg

Ny sats, kr/kg

Endring, mill. kr

Sum

9 927,4

1,64

0,10

1,74

1,00

Tabell 1.32 Post 78.11 Tilskudd for avløsning til ferie og fritid

Antall bruk/dyr

Kr per bruk/dyr

Endring, kr/bruk/dyr

Ny sats, kr/bruk/dyr

Endring, mill. kr

Tilskudd per foretak

8 685

83 400

2 400

85 800

20,8

Melkekyr

212 574

3 996

113

4 109

Ammekyr

95 244

1 103

31

1 134

Andre storfe

558 870

666

19

685

Melkegeit og melkesau

35 402

921

26

947

Sau, ammegeit

940 452

458

13

471

Avlsgris

44 098

1 317

37

1 354

Slaktegris

1 525 096

45

1

46

Verpehøner, -ender, -kalkuner, -gjess

4 060 513

1 1,6

0,3

11,9

Rugeegg

83 751 709

0,07

0,00

0,1

Hester

24 651

1 317

37

1 354

Avlskaniner

1 052

328

9

337

Gjess, ender, kalkuner, livkylling

3 060 548

4,03

0,11

4,14

Slaktekylling

66 896 710

0,50

0,01

0,51

Økologisk slaktekylling

178 279

1,92

0,05

1,97

Revetisper

23 722

362

10

372

Minktisper

84 218

106

3

109

Hjort

7 228

448

13

461

Utslag av satsendringer

Prognose, mill. kr

Endring, pst.

Endring, mill. kr

Utslag av tak, mill. kr

1 110,0

2,82%

31,3

-20,8

10,5

Justert bevilgningsbehov

-31,3

Sum tilskudd til avløsning for ferie og fritid

0,0

Tabell 1.33 Post 78.12 Tilskudd til avløsning ved sykdom mv.

Antall dager

Sats, kr/dag

Endring, kr/dag

Endring, mill. kr

Antall avløsningsdager

190 662

1 670

Gjennomsnittsberegning

190 662

734

0

0,0

Oppfølging av rapport

0,2

Justert bevilgningsbehov

0,5

Sum

0,7

Tabell 1.34 Post 78.15 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Antall årsverk

Sats, kr/å.v.

Endring, kr/å.v.

Endring, mill. kr

Tilskudd per vikar

240

283 900

0

0,0

Justert bevilgningsbehov

0,0

Sum

0,0

Tabell 1.35 Post 78.16 Tilskudd til tidligpensjonsordning

Antall

Sats, kr/pers.

Endring, kr/pers

Endring, mill. kr

Enbruker

561

100 000

5 200

2,9

Tobruker

76

160 000

8 320

0,6

Justert bevilgningsbehov

-3,5

Sum

713

0,0

Til dokumentets forside