Prop. 118 S (2019–2020)

Endringer i statsbudsjettet 2020 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2020 m.m.)

Til innholdsfortegnelse

4 Nærmere om viktige politikkområder

4.1 Grøntsektoren og oppfølging av grøntutvalgets rapport

Det vises til jordbruksoppgjøret 2019 der det ble enighet om å etablere en særskilt satsing på grøntsektoren med mål om å øke norskandelen, og møte etterspørselen med mest mulig norskprodusert vare. Satsingen bestod av to elementer:

  1. Forsterking av virkemidler fra FoU og rekruttering til produktutvikling og omsetning.

  2. Etablering av et rådgivende utvalg bestående av aktører i verdikjeden, avtalepartene og virkemiddelapparatet med mål om å legge fram en langsiktig plan for styrket innovasjon, vekst og økt norskandel for grøntproduksjoner.

Det rådgivende utvalget avleverte rapporten «Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk» 26. mars 2020. Utvalget pekte på 6 anbefalingsområder for videre innsats innen grøntnæringen. Dette omfattet 1) øke etterspørsel hos forbrukerne og i markedskanalene 2) utnytte innkjøpskraften i offentlig sektor 3) utvikle bærekraft som tydelig konkurransefortrinn 4) styrke produsentøkonomi og rekruttering 5) øke kvalitet, styrke produktutvikling og utvide sesonger og 6) samordne strategisk satsing på forskning og innovasjon.

Utvalgets arbeid danner et godt grunnlag for videre satsing på sektoren. Partene er enige om at dette er et langsiktig arbeid som krever felles innsats fra hele verdikjeden. Ved årets forenklede forhandlinger er partene enige om å følge opp satsingen på følgende måte:

  1. Nasjonalt program for investeringer innenfor grøntproduksjonene: 120 mill. kroner av IBU-ordningen øremerkes til investeringer innen grøntproduksjonene. Midlene skal gå til investerings-, kompetanse- og produktutvikling og omfatter også småskalaprodusenter. Nye produsenter bør prioriteres ved markedsvekst.

  2. Prosjekter: Det avsettes 2 mill. kroner fra ledige midler for 2020 til Nasjonale tilretteleggingsmidler som prioriteres til prosjekter innen grøntnæringen. Det prioriteres ytterligere 1 mill. kroner til formålet i 2021. Følgende prosjekter prioriteres:

    • Forprosjekt for å utvikle et prosjekt med mål og konkrete tiltak for å oppnå økt etterspørsel etter norsk frukt og grønt. Matmerk bør være involvert.

    • Forprosjekt i regi av produsentorganisasjonene og faglagene for å utvikle bærekraftstrategi og bærekraftkompetanse.

  3. Prioritering av forskningsmidler og utredninger: Øremerkingen av forskningsmidlene til grøntformål på 10 mill. kroner videreføres. Mange norske potet- og grønnsakslager er gamle og har utdatert teknologi, eller er for små. Partene er enige om at det over midlene avsatt til utredninger gjennomføres en utredning om status og behov innen lager og pakkeri. Det må særskilt ses på behov for modernisering, innovasjon og lagringsteknologi. Utredningen må peke på grøntnæringens samlede behov for tiltak på området for å øke lagringsevne og produkters levetid og vurdere hva som er en hensiktsmessig lager- og pakkeristruktur. Utredningen skal være ferdig til jordbruksoppgjøret 2021.

  4. Forum for norsk grønt: Partene viser til grøntsektorens samarbeid i grøntutvalget og behovet for en sterkere samordning innad i sektoren om behov innen forskning og innovasjon. Partene anbefaler at næringsaktørene i grøntsektoren i løpet av 2020 oppretter et forum for norsk grønt. Forumet bør blant annet konkretisere utvalgets forslag knyttet til plantehelse, plantevern og sortsutprøving.

  5. Det vises for øvrig til utvalgets anbefaling om å utnytte innkjøpskraften i offentlig sektor til kjøp av norske matprodukter. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utarbeider Digitaliseringsdirektoratet nå en handlingsplan for grønne og innovative offentlige anskaffelser. Et prioritert område i den kommende handlingsplanen er mat og matsvinn. Det er ønskelig med innspill fra jordbruksnæringen i den videre prosessen.

  6. Målprisene for frukt og grønt økes med 2 pst., målprisen for potet økes med 13 øre per kg.

  7. Distriktstilskudd til frukt, bær og grønnsaker økes med 10 mill. kroner, inkl. potetproduksjon i Nord-Norge.

  8. Arealtilskuddet til poteter økes med 21,7 mill. kroner.

  9. Prisen for avrenspoteter økes fra 40 til 50 øre per kg, og bevilgningen til Tilskudd til potetsprit og potetstivelse økes med 3 mill. kroner.

4.2 Klima

I 2019 ble det inngått en intensjonsavtale mellom jordbruket og staten med mål om å redusere klimagassutslippene og øke opptak av karbon med 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. I årets forenklede forhandlinger er partene enige om å prioritere tiltak med klimavirkning. Partene er enige om en økt satsing på følgende tiltak som bokføres i det offisielle klimagassregnskapet: fossilfri oppvarming og maskinpark, biogass, utvidet gjødsellager og -dekke samt miljøvennlig gjødselspredning. I tillegg prioriterer partene å arbeide videre med å øke kunnskapsgrunnlaget innenfor klimaområdet.

Regionale miljøprogram

Partene er enige om at rammen for regionale miljøprogram (RMP) økes med 23 mill. kroner i 2021. Tiltaket miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel skal prioriteres. Dette er også et viktig tiltak for å følge opp forpliktelsen Norge har med hensyn til Gøteborgprotokollen. Videre skal tiltaket fangvekster prioriteres da dette, i tillegg til å begrense avrenning til vann, også bidrar til reduserte lystgassutslipp.

Erosjonsrisikokart er et viktig verktøy for å vurdere hvilke areal som er mest erosjonsutsatte og for å velge rett tiltak på rett sted. Våren 2019 ble arbeidet med å utarbeidet nye erosjonsrisikokart ferdigstilt. I jordbruksoppgjøret 2019 ble partene enige om at innføringen av de nye erosjonsrisikokartene burde utsettes til søknadsomgangen 2020. Det ble pekt på at betydelig større arealer har fått lavere erosjonsrisikoklasse samtidig som erosjon i vannførende drog ikke inngår i kartgrunnlaget. Høsten 2019 har NIBIO utviklet drogkart som supplerer de nye erosjonsrisikokartene og gir et mer helhetlig bilde av erosjonsrisikoen på jordbruksarealene. Dette arbeidet var ikke ferdig før vinteren i 2020. Partene er derfor enige om at nye erosjonsrisikokart først skal innføres for søknadsomgangen/vekstsesongen 2021. Partene er videre enige om at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å se nærmere på fordelingsnøkkelen for RMP med utgangspunkt i alle endringer som er gjort i programmet de siste årene. Arbeidet skal være ferdigstilt innen 31.12.2020. Det etableres en referansegruppe med avtalepartene.

Tabell 4.1 Fordeling av midler til regionale miljøprogram for søknadsomgangen 2020 med utbetaling 2021. Mill. kroner.

Fylker Mill. kroner

Oslo og Viken

136,9

Innlandet

124,5

Vestfold og Telemark

36,0

Agder

16,4

Rogaland

41,9

Vestland

61,3

Møre og Romsdal

22,2

Trøndelag

71,3

Nordland

25,5

Troms og Finnmark

15,2

Sum post 74.19

551,2

Klimarådgivning

Partene er enige om at tilskudd til klimarådgivning skal implementeres som en del av Regionale miljøprogram fra vekstsesongen/søknadsomgangen 2021. Rådgivningen skal omfatte bondens arbeid med å redusere utslipp, øke opptak og klimatilpasning. Landbruksdirektoratet gis i oppdrag å utrede hvordan en tilskuddsordning kan utformes. Utredningen skal ferdigstilles innen 31.12.2020, slik at fylkene får tilstrekkelig tid til å iverksette tiltaket fra og med søknadsomgangen 2021. Partene er videre enige om at arbeidet må gjøres i samråd med Klimasmart Landbruk og at det må etableres en referansegruppe der avtalepartene deltar.

Partene er videre enige om å prioritere følgende ordninger under Landbrukets utviklingsfond:

  1. Innenfor ordningen Nasjonale tilretteleggingsmidler kan det søkes om støtte til å utvikle et opplegg for opplæring og kursing av klimarådgivere.

  2. Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket styrkes med 10 mill. kroner. Prosjekter som bidrar til å redusere fossile utslipp på gårdsnivå skal prioriteres.

  3. Innenfor forskningsmidlene skal følgende forskningsprosjekt igangsettes nå: Fangvekster trekkes frem som et aktuelt klimatiltak. Tiltaket bokføres per nå ikke i klimagassregnskapet. Det er nødvendig med forbedret kunnskapsgrunnlag når det gjelder fangvekstenes karbonlagringseffekt, virkning på lystgassutslipp, samt vurdering av aktuelle arter og dyrkingsmetoder for norske forhold. Det skal gis en delrapportering fra dette arbeidet innen 15. mars 2021.

  4. Investeringer i gjødsellager og kum med fast toppdekke prioriteres over IBU-midlene.

  5. Avsetningen til SMIL økes med 5 mill. kroner for 2021, slik at den totale avsetningen blir 132 mill. kroner. Klimatilpasning, herunder særskilt hydrotekniske tiltak skal prioriteres der behovene er store, for eksempel i leirjordsområder med mye senking- og lukkingsanlegg.

  6. Avsetningen til Klima- og miljøprogrammet økes med 6 mill. kroner til 28 mill. kroner fra 2021.

    I Jordprogrammet som nylig ble ferdigstilt fra en arbeidsgruppe, anbefales det at jord innlemmes som et tema i Klima- og miljøprogrammet. Partene er enige om å følge opp denne anbefalingen. Prosjekter som kan bidra til økt karbonbinding i jord, herunder fangvekster og biokull, skal prioriteres innenfor dette området.

    Regnskapsgruppen for klimaavtalen for jordbruket skal nedsettes så raskt som mulig. Det øremerkes 2 mill. kroner i 2020 til utredninger i regi av denne gruppa, blant annet for å følge opp anbefalingene fra Teknisk beregningsutvalg for klimatiltak i jordbruket.

  7. Det er etablert et tilskudd som skal stimulere til at husdyrgjødsel blir levert til biogassanlegg. En arbeidsgruppe har gjort en vurdering av mulige innretninger av tilskuddet for å øke oppslutningen om ordningen. Blant de foreslåtte tiltakene er at tilskuddssatsen økes til et nivå som gjør husdyrgjødsel som substrat attraktivt og dermed bidrar til å redusere økonomiske barrierer for behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg.

    Partene er enige om at tilskuddssatsen for levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon økes til 100 kroner per tonn husdyrgjødsel. Det er videre ventet at omfanget av leveranser og søknader om tilskudd øker. Partene er derfor enige om å øke rammen til tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg med 4 mill. kroner til 9 mill. kroner i 2021.

    Tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg ble i sin tid etablert som pilotordning, men er nå å betrakte som en ordinær ordning. Ordningen er et viktig bidrag for å skape forutsigbarhet for aktørene.

4.3 Landbrukets utviklingsfond

Ordningene under LUF omfatter virkemidler innenfor næringsutvikling- og miljøtiltak, herunder bl.a. tilskuddsordninger, utviklingsprogram og prosjekter.

Regnskap og prognoser for utviklingen av fondet er basert på Landbruksdirektoratets rapport nr. 3-18/2020. Per 31. desember 2019 var fondets egenkapital 1 236 mill. kroner. Av dette var 1 194 mill. kroner innestående i Norges Bank, inkl. a konto i Innovasjon Norge. 83 mill. kroner var utestående investeringslån. Tabell 4.2 viser kapitalsituasjonen i LUF.

Fondet har ansvar for innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd. Ansvar per 31. desember 2019 er beregnet til 2 674 mill. kroner. En vesentlig del av ansvaret et knyttet til rentestøtteordningen som har en planlagt utbetalingstid på 15 år. Ordningen ble avviklet i jordbruksoppgjøret 2015, og dette vil etter hvert bidra til at det langsiktige ansvaret reduseres.

Tabell 4.2 Fremføring av kapitalsituasjonen for LUF 2019–2021. Mill. kroner

Regnskap 2019

Prognose 2020

Prognose 2021

Bevilgning

1 133,5

1 250,6

1 295,6

Engangsoverføring, udisponerte midler

60,4

9,5

Renteinntekter

17,0

8,5

10,2

Andre inntekter

52,4

25,2

25,2

Sum tilførsel

1 263,4

1 293,8

1 331,0

Utbetalinger jf. statusrapport LUF 3-18/2020

1 647,8

1 574,2

1 511,0

Endring i tilskuddsramme¹

7,0

45,0

Sum utbetalinger

1 647,8

1 581,2

1 556,0

Innestående i Norges Bank, inkl. a konto IN

1 193,6

991,1

746,2

Utestående investeringslån

83,2

44,4

64,2

Sum eiendeler

1 276,8

1 035,4

810,4

Tapsfond BU risikolån

40,9

40,0

41,5

Sum Egenkapital i LUF

1 235,9

995,4

768,9

Likviditet

Tilført årsbevilgning, renteinntekter m.m.

1 263,4

1 293,8

1 331,0

Netto tilførsel av kapital ifm. Investeringslån (avdrag)

45,3

33,4

24,8

Disponibel likviditet

1 308,7

1 327,2

1 355,8

Utbetalinger

1 647,8

1 581,2

1 556,0

Endring i likviditet

-339,1

-254,1

-200,2

1 Økt tilskuddsramme for 2020 og 2021 vil trolig ikke komme til utbetaling i sin helhet i tilsagnsåret.

LUF tilføres 9,5 mill. kroner i 2020 gjennom omdisponering av midler i 2020, jf. tabell 4.2 Partene er videre enige om at bevilgningen til fondet økes med 45 mill. kroner og settes til 1 295,6 mill. kroner.

I 2020 svekkes fondets likviditet med 254 mill. kroner. Prognosen for 2021 viser at fondets egenkapital og likviditet svekkes ytterligere. Kapitalsituasjonen og likviditetsutviklingen for LUF må holdes under oppsyn.

4.3.1 Tilskuddsramme for LUF

Tabell 4.3 viser tilskuddsrammen for LUF i 2021, samt endring i tilskuddsramme fra 2020 til 2021. Tilskuddsrammen for fondet foreslås satt til 1 733 mill. kroner inkl. utbetaling til rentestøtte.

Tilskuddsnivået for de fleste ordningene videreføres på samme nivå som for 2020, med unntak av midler til investering og bedriftsutvikling (IBU-ordningen), nasjonale tilretteleggingsmidler, Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket, Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), Klima- og miljøprogrammet og biogassordningen.

Tabell 4.3 Tilskuddsramme for LUF. Mill. kroner

2020

Ekstra 2020

2021

Endring 2020–2021

Bedriftsrettede midler til investering og utvikling

634,5

664,5

30,0

Nasjonale tilretteleggingsmidler

8,0

5,0

8,0

0,0

Inn på tunet-løftet del 2

3,0

3,0

0,0

Regionale tilretteleggingsmidler

48,0

48,0

0,0

Områderettet innsats

Arktisk landbruk

4,0

4,0

0,0

Fjellandbruket

4,0

4,0

0,0

Rekruttering og kompetanse i landbruket

Nasjonalt rekrutteringsprosjekt

2,0

0,0

-2,0

Regionale kompetansenettverk for lokalmat

14,0

14,0

0,0

Regionale tilskudd til rekruttering og komp.heving

14,0

14,0

0,0

Nasjonal modell for voksenagronom

17,0

17,0

0,0

Mentorordning

4,0

4,0

0,0

Forskning og utvikling

82,0

82,0

0,0

PRESIS- Presisjonsjordbruk i praksis

4,0

4,0

0,0

Matmerk

63,0

63,0

0,0

Utviklingsprogrammet

92,0

92,0

0,0

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

87,0

97,0

10,0

Skogbruk

257,0

257,0

0,0

Oppfølging av handlingsplan mot villsvin

2,0

2,0

0,0

Midler til konfliktforeb. tiltak jordbruk/reindrift

1,5

1,5

0,0

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

127,0

132,0

5,0

Drenering

68,0

68,0

0,0

Tilskudd til tiltak i beiteområder

23,0

23,0

0,0

Handlingsplan for plantevernmidler

12,0

12,0

0,0

Klima- og miljøprogram

22,0

2,0

28,0

6,0

Klimasmart landbruk

8,0

0,0

-8,0

Biogass

5,0

9,0

4,0

Støtte verdensarvområdene og utv. kulturlandskap

23,0

23,0

0,0

Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

34,0

34,0

0,0

SUM tilskuddsramme

1 663,0

7,0

1 708,0

45,0

Rentestøtte – utbetalinger

31,0

25,0

-6,0

SUM tilskuddsramme inkl. utbetalinger rentestøtte

1 694,0

7,0

1 733,0

39,0

Avsetningen på 2 mill. kroner til nasjonalt rekrutteringsprosjekt som ble gjort for 2020 var et engangsbeløp og videreføres ikke i 2021. Midler avsatt i 2020 kan også benyttes i 2021 til prosjektet. Når det gjelder avsetningen til klimasmart landbruk på 8 mill. kroner til ferdigstilling av klimakalkulator er dette også en bevilgning som ikke videreføres i 2021. Prosjektet kan disponere ev. udisponerte midler fra 2020 også i 2021 til formålet.

Det gjøres følgende justeringer sammenlignet med 2020 jf. Prop. 120 S (2018–2019) Jordbruksoppgjøret 2019:

Midler til investering og bedriftsutvikling (IBU-ordningen)

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen med 30 mill. kroner til 664,5 mill. kroner. Investeringer i gjødsellager og tak på kum prioriteres. 120 mill. kroner av avsetningen øremerkes til nasjonalt program for investeringer i grøntsektoren. Midlene skal gå til investerings-, kompetanse- og produktutvikling til produsenter i grøntnæringen. Nye produsenter bør prioriteres ved markedsvekst.

Nasjonale tilretteleggingsmidler

Dagens avsetning på 8 mill. kroner videreføres. Det avsettes 5 mill. kroner til utviklingsprosjekter innen grøntsektoren og klimaområdet jf. særskilt omtale av dette i kapittel 4.1 og 4.2.

Forskning og utvikling

Dagens avsetning på 82 mill. kroner videreføres. 10 mill. kroner av avsetningen øremerkes grøntformål. Det vises ellers til særskilt omtale av føringer for forsknings- og utredningsprosjekter i kapittel 4.1 Grøntsektoren og oppfølging av grøntutvalgets rapport og kapittel 4.2 Klima. I tråd med disse føringene skal det avsettes midler til et forskningsprosjekt på fangvekster. Avtalepartene er videre enige om at det avsettes midler til en utredning knyttet til status og behov innen lager og pakkeri i grøntnæringen. Omfanget av utredninger videreføres på omlag samme nivå som i fjor.

Utviklingsprogrammet- landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Dagens avsetning på 92 mill. kroner videreføres. Avtalepartene er enige om at omdisponeringer knyttet til koronapandemien vurderes videreført i 2021.

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

Avtalepartene er enige om å øke tilskuddsrammen med 10 mill. kroner. Utslippsreduserende investeringer prioriteres jf. kapittel 4.2.

Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL)

Partene er enige om å øke avsetningen til SMIL med 5 mill. kroner for 2021, slik at den totale avsetningen blir 132 mill. kroner. Klimatilpasning, herunder særskilt hydrotekniske tiltak skal prioriteres jf. omtale i kapittel 4.2.

Klima- og miljøprogrammet

Partene er enige om at avsetningen til Klima- og miljøprogrammet økes med 6 mill. kroner til 28 mill. kroner fra 2021. Jord innlemmes som tema i programmet, blant annet som en oppfølging av Jordprogrammet. Det øremerkes midler til utredninger i regi av regnskapsgruppen for klimaavtalen for jordbruket, jf. omtale i kapittel 4.2

Biogass

Partene er enige om at tilskuddssatsen for levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon økes til 100 kroner per tonn husdyrgjødsel. Rammen til tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg økes med 4 mill. kroner til 9 mill. kroner i 2021. Tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg ble i sin tid etablert som pilotordning, men er nå å betrakte som en ordinær ordning. Se nærmere omtale i kapittel 4.2

4.4 Distrikt

Avtalen øker distriktsprofilen ytterligere ved å styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen, gjennom økte inntektsmuligheter for planteproduksjonene og ytterligere forsterking av geografisk differensierte ordninger, blant annet distriktstilskudd til frukt og grønt. Satsene i Tilskudd til utmarksbeite økes med 55 mill. kroner. Videre økes tilskuddene til innfrakt av slaktedyr, tilskudd til frakt av kraftfôr og kilometersatsen i Tilskudd til veterinære reiser.

4.5 Korn, mel og kraftfôr

Avtalen opprettholder og styrker arbeidsdelingen i jordbruket, slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes og tyngden av den grasbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene. Fordelingen av målpriser forsterker signalet om at det er rom for en økning av norsk korn, særlig mathvete. Fordelingen av målprisene på korn går frem av vedlegg 1. Økningen i målprisene for fôrkorn må fastsettes gjennom avveiinger mellom lønnsomhet i fôrkornproduksjonen og hensynet til kostnader i husdyrholdet. På samme måte avveies økningen i pris på matkorn mot økte kostnader for bakerbransjen. Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn økes slik at prisen på norsk råvare til kraftfôr holdes uendret. Matkorntilskuddet økes med 8,7 mill. kroner slik at prisen på korn til matmel holdes uendret. Videre økes arealtilskuddet for korn for å stimulere til økt kornareal, og frakttilskuddet til kraftfôr økes med 8 mill. kroner.

I jordbruksoppgjøret 2018 ble det vedtatt å prioritere tørke- og lageranlegg for korn innenfor IBU-midlene for 2019. Prioriteringen ble videreført for 2020, og videreføres også for 2021.

4.6 Melk

Melkeproduksjonen er avgjørende for målsettingen om landbruk i hele landet. Lønnsomheten i produksjonen har vært god, men den blir utfordret av at produksjonen av Jarlsbergost flyttes til Irland og økende import av melkeprodukter. Etterspørselen etter melkekvoter er fortsatt høy og det investeres mye i næringen, spesielt pga. kravet om løsdriftsfjøs fra 2034.

Målprisene på melk holdes uendret. For melk prioriterer partene konkurransekraft mot import for å opprettholde volum i norsk melkeproduksjon. Satsene i prisutjevningsordningen for melk justeres slik at gjennomsnittlig råvarepris for melk reduseres med 5–6 øre per liter. Det betyr lavere pris ut mot forbrukermarkedet, men uendret pris til bonden.

I tillegg økes satsene for flere tilskudd, blant annet driftstilskudd til ku- og geitemelkproduksjon, husdyrtilskuddet og utmarksbeitetilskuddet. Endringene framgår av vedlegg 1.

4.6.1 Nedskalering av melkeproduksjonen

Fjerningen av eksportsubsidiene som følge av WTO-avtalen fra 2015, innebar at eksportsubsidiene til eksport av bl.a. Jarlsbergost blir avviklet fra 1. juli 2020 og den norske melkeproduksjonen nedskaleres. I jordbruksoppgjøret 2019 ble partene enige om å gjennomføre en prosess høsten 2019 for å utarbeide et opplegg for nedskaleringen. Den 19. oktober 2019 ble staten og Norges Bondelag enige å gjennomføre nedskaleringen ved bruk av forholdstallet på disponibel kvote og oppkjøp av melkekvoter med geografisk differensierte priser. Partene var videre enige om at det ekstraordinære oppkjøpet skulle finansieres over omsetningsavgiften for melk og en statlig medfinansiering på inntil 200 mill. kroner. Den gjeldende ordningen for kjøp og salg av melkekvoter ble samtidig suspendert. I perioden 2. januar 2020 – 31. mars 2020 kjøpte staten opp i underkant av 40 mill. liter kvote, som tas ut av markedet fra 1. januar 2021. Avtalen mellom staten og Norges Bondelag ligger som vedlegg 5.

Som følge av enigheten om en oppkjøpsordning, ble omsetningsavgiften for melk økt til 22 øre fra 1. juli 2019 og 30 øre fra 1. januar 2020. Det er ventet at omsetningsavgiften vil settes ned fra 1. januar 2021 som følge av at den ekstraordinære oppkjøpsrunden er avsluttet.

4.6.2 Gjeninnføring av ordinær omsetningsordning for melk

I avtalen om nedskalering av melkeproduksjonen mellom staten og Norges Bondelag heter det i punkt 4 at «Etter at partene har gjort en vurdering av statlig andel og pris, innføres ordinær omsetningsordning for melkekvoter med virkning fra kvoteåret 2022». Partene i jordbruksoppgjøret er enige om at dette følges opp. Søknadsfrist for den ordinære omsetningsrunden vil være 1. august 2021. Partene er videre enige om at:

  • Andelen av kvote som må bli solgt til staten økes fra minimum 20 pst. til minimum 40 pst. av omsatt kvotemengde.

  • Prisen på salg av kvote til staten økes fra kr. 2,50 per liter til kr. 4,00 per liter.

  • Eventuelt salg av statlig kvote selges ut igjen i kvoteregionene.

Endringene gjelder både ku- og geitemelkkvote.

4.6.3 Inndragning av geitemelkkvote solgt til staten i omsetningsrunden 2021

Som følge av overproduksjon av geitemelk vil ikke kvote som selges gjennom den statlige ordningen i 2021 bli videresolgt. Som fastsatt i jordbruksavtalen finansieres inndragningen over omsetningsavgiften for melk.

4.6.4 Høring av satser i prisutjevningsordningen

Landbruksdirektoratet har sendt forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring, jf. høringsbrev av 3.4.2020. Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av Landbruksdirektoratet etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer, men avtalepartene i jordbruksoppgjøret kan gi føringer. Partene har ikke merknader til høringsforslaget fra Landbruksdirektoratet. Effekten av satsendringene i prisutjevningsordningen og en uendret målpris er lavere priser ut til forbruker og en styrking av konkurransekraften for norsk melk.

4.7 Kjøtt og egg

I flere av de siste årene har det vært store overskudd av svin, sau/lam og egg, og vi er nå nær markedsdekning med norsk storfekjøtt. Forbrukstrender går i retning av mindre kjøttinntak i kostholdet, og kan bidra til redusert produksjons- og salgsvolum for norsk husdyrbruk.

Med grunnlag i de overnevnte momentene er partene enige om at det samlet kun bør gjennomføres en relativt begrenset økning av satsene i eksisterende tilskuddsordninger rettet mot kjøttproduksjon.

Økningen i satser og bevilgning til tilskudd husdyr for melkekyr og driftstilskudd til melkeproduksjon bidrar til kjøttproduksjon på storfe av melkerase. Satsene for driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon økes.

For å bidra til bruk av utmarksbeiteressursene økes satsene per storfe og småfe i tilskuddsordningen for dyr på utmarksbeite.

På grunn av en vanskelig markedssituasjon har målprisen for svinekjøtt vært uendret over flere år. Fordi markedssituasjonen for svinekjøtt har blitt noe bedre i 2020 og med grunnlag i kostnadsutviklingen for produksjonen i de senere år, økes målprisen for gris med 1,46 kroner per kg.

For fjørfeholdet økes satsene i tilskudd husdyr for verpehøns og rugeeggproduksjon.

Satsendringene framgår av vedlegg 1.

Frakttilskudd slaktedyr

For å styrke frakttilskuddet for inntransport av husdyr fra bonde til slakteri økes bevilgningen til ordningen med 12 mill. kroner. Økningen bidrar til å kompensere for kostnadsutviklingen i transportsektoren, inkl. de økte fraktkostnadene pga. avvikling av dispensasjonsadgangen fra regelverket for kjøre- og hviletid for innenlands slaktedyrtransport.

Avtalepartene ba ved jordbruksoppgjøret i 2019 Landbruksdirektoratet om å legge fram en rapport før årets jordbruksforhandlinger med evaluering av tilskudd til frakt av slaktedyr. Direktoratet har i rapport nr. 17/2020 gitt flere anbefalinger om mulige endringer av tilskuddsordningen.

Med grunnlag i rapporten er partene enige om at anleggsstrukturen for store slakterier som legges til grunn for beregningen av tilskuddet, kun skal endres hvert femte år. Flere av Landbruksdirektoratets forslag i rapporten om tilskuddsordningen vil kreve en endring i pristilskuddsforskriften om de skal gjennomføres. Forslagene vurderes i en separat forskriftsprosess i 2020 med grunnlag i et høringsbrev fra Landbruks- og matdepartementet.

4.8 Velferdsordninger

Gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å bidra til rekruttering og landbruk over hele landet. Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid bidrar til finansiering av leid arbeidshjelp og på den måten til at husdyrprodusenter kan ta ferie og få ordnet fritid. Satsene per dyr økes med 2,8 pst. og taket for tilskudd per foretak økes med 2 400 kroner til 85 800 kroner per år.

Tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel mv. er viktig for jordbruket gjennom å finansiere arbeidshjelp når brukerne pga. sykdom, svangerskap eller andre grunner ikke kan ta del i driften. Ved jordbruksoppgjøret i 2019 ba partene Landbruksdirektoratet om å evaluere avløsertilskudd ved sykdom hos barn. For foreldre med barn som er kronisk syke eller har nedsatt funksjonsevne økes antall avløserdager det kan gis tilskudd for per år i samsvar med forslag i direktoratets rapport nr. 15/2020. Antall avløserdager økes fra 20 til 30 dager per forelder og år, for aleneforeldre til 60 dager per år. Endringen av regelverket innebærer en bevilgningsøkning på 0,2 mill. kroner.

Etter forskrift om tidligpensjon for jordbrukere skal ordningen bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket for de som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra jordbruk/gartneri og skogbruk. Satsene økes med 5 200 og 8 320 kroner for henholdsvis enbruker- og tobrukerpensjon.

Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket skal finansiere merutbetalingen av sykepenger til jordbrukere fordi de ikke mottar sykepenger som selvstendig næringsdrivende, men på nivå med lønnsmottakere. Bevilgningen til ordningen økes med 5,2 mill. kroner for å finansiere prognosert økt forbruk over tilskuddsordningen.

4.9 Andre politikkområder

4.9.1 Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

I sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene i 2019 står det «Partene er enige om å foreta en gjennomgang av avlingsskadeordningen basert på erfaringene fra 2018 etter at Landbruksdirektoratet har gjennomført sin evaluering.» Den 20. januar 2020 la Landbruksdirektoratet fram rapport nr. 3/2020 «Evaluering av iverksatte tiltak – tørkesommeren 2018.»

I avtalen heter det at:

«Partene er enige om at det oppnevnes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere flere sider ved den gjeldende ordningen og eventuelt komme med forslag til endringer i regelverket. Mandatet for arbeidet er en gjennomgang av gjeldende regelverk og foreslå endringer der følgende forhold belyses særskilt:
  • Vurdere formålet i gjeldende ordning.

  • Vurdere i hvilke tilfeller det vil være riktig at en statlig tilskuddsordning supplerer næringsutøvernes eget ansvar for risikobegrensning, herunder:

    • sikre at ordningen ikke undergraver stimulans til tapsbegrensende tiltak

    • vurdere ordningen opp mot de muligheter som finnes i forsikringsmarkedet

  • Vurdere hensyn til detaljeringsgrad opp mot hensynet til enkel forvaltning, jf. de punktene Landbruksdirektoratet nevner:

    • om erstatningssatser bør oppdateres oftere, spesielt vekster som årlig eller i perioder har markerte prisendringer, jf. vedlegg 3

    • om nivået på normalavlingsgruppene i grovfôrerstatningen bør revideres

    • om de økologiske normavlingene i grovfôrerstatningen er satt for lavt

    • om innmarksbeite bør inngå i grovfôrberegningen, jf. vedlegg 3

    • å gi mulighet til individuell beregning av gjennomsnittsavling forutsatt god egendokumentasjon av avlingsnivå i grovfôrproduksjon

    • om det skal fastsettes krav til antall dyr pr. arealenhet (husdyrtetthet) for at beregningsmetoden basert på normavling kan benyttes

    • om arealdata fra areal- og kulturlandskapstilskuddet i stedet for driftssenter skal legges til grunn for foretak med areal i flere kommuner med ulik normavling.

    • nødvendigheten av forskjellige erstatningssatser og enheter i erstatningsberegningen for salgsproduksjon av grovfôr og erstatningsberegningen av grovfôr i foretak med husdyr

  • Vurdere om ordningen også bør omfatte andre årsaker til inntektssvikt enn tapt volum som følge av klimatiske forhold.

  • Vurdere dagens tak og inndeling av vekstgrupper

Frist for å avlevere rapport settes til 1. januar 2022, slik at rapporten kan legges til grunn ved jordbruksoppgjøret i 2022, eventuelt med virkning fra vekstsesongen 2022.»

4.9.2 Utvidelse av ordningen med erstatning for avlingssvikt i 2020 som følge av mangel på arbeidskraft

I produksjonssesongen 2020 har det oppstått en ny situasjon med risiko for svikt i planteproduksjonen som følge av nasjonale og internasjonale tiltak mot spredning av koronaviruset. Innenfor norsk frukt, bær og grøntproduksjon med betydelig behov for manuell arbeidskraft i innhøstingssesongen, har næringen basert mye av denne arbeidskraften på personer som kommer til Norge fra Asia, Polen og Baltikum i den perioden sesongen varer. Med de restriksjoner som ble innført i mange land over hele verden knyttet til å krysse landegrenser, oppstod en situasjon i forkant av sesongen 2020 at mange ikke hadde noen løsning på hvordan behovet for arbeidskraft kunne løses.

En samlet næringskomite anmodet regjeringen om å finne løsninger som kunne bidra til at nasjonal produksjon ble opprettholdt gjennom risikoreduserende tiltak. Blant flere andre tiltak som skulle lette muligheten for norsk arbeidskraft i en situasjon med rekordstor arbeidsledighet og svært mange permitterte, samt gjøre det enklere å få inn sesongarbeidere fra EØS-land, tilbød regjeringen også å gjøre endringer i ordningen med erstatning for klimabetinget avlingsskade.

Partene signerte en protokoll den 20. april som åpnet for at redusert salgsproduksjon som følge av mangel på manuell arbeidskraft knyttet til restriksjoner mot spredning av viruset ble tatt inn som en midlertidig vilkår for sesongen 2020, jf. vedlegg 4. Vilkåret gjelder vekstgruppene poteter, frukt, bær og grønnsaker inkludert veksthusproduksjon. I tillegg ble taket for utbetaling for disse vekstgruppene økt fra 750 000 kroner til 2 000 000 kroner.

Søknadene om erstatning etter denne ordningen må fremmes innen 1. november, mens saksbehandlingen og utbetalingene vil fordele seg mellom 2020 og 2021. Det er derfor foreslått en økt bevilgningen til ordningen som følge av dette med 1,5 mill. kroner i 2020. For 2021 er det lagt til grunn en økt bevilgning på 3,5 mill. kroner.

4.9.3 Bruk av norske fôrressurser

Som kunnskapsgrunnlag for forhandlingene i 2021 er partene enige om at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å vurdere forbedring av virkemidlene over jordbruksavtalen med sikte på økt norsk fôrproduksjon. Utredningen skal vurdere:

  • Virkemidler for bedre grovfôrkvalitet og mer klimavennlig fôring, jf. bl.a. prosjektet Grovfôr 2020.

  • Virkemidler for økt norsk produksjon av proteinvekster og avveining mot bruk av arealer egnet for korn og plantevekster til mat.

  • Virkemidler for produksjonsmåter som baserer seg på norske ressurser, beiting og utmark.

Det skal opprettes referansegrupper med deltakelse fra avtalepartene og relevante fagmiljøer. Det kan benyttes midler fra post 21 Spesielle driftsutgifter til å finansiere nødvendige utredninger for å gjennomføre arbeidet.

4.9.4 Tilskudd til veterinære reiser

Som et bidrag til å styrke distriktsprofilen i virkemidlene over jordbruksavtalen økes kilometersatsen i Tilskudd til veterinære reiser med 1,50 kroner per kilometer ved bruk av eget fremkomstmiddel. Ny sats for ordningen i 2021 blir 13,57 kroner per kilometer.

Med bakgrunn i utfordringer knyttet til koronapandemien var partene 20. april 2020 enige om en endring i jordbruksavtalens bestemmelser om veterinære reiser, jf. vedlegg 4. I protokollen punkt 2 heter det at: «Med bakgrunn i utfordringer knyttet til koronaepidemien er partene enige om å utvide tilskuddstaket for andre kostnader per reise ved bruk av leid skyssbåt i satser for tilskudd til veterinærreiser. I tilfeller der det er nødvendig å bruke beredskapsfartøy og dette medfører ekstraordinære kostnader pga. koronaepidemien fastsettes maksimalt tilskudd til kr 15 000.»

Endringen gjelder for søknader knyttet til koronapandemien, dvs. som kom til behandling fra og med 20. april inneværende år.

4.9.5 Finansiering av utredninger, evalueringer og elektroniske fagsystem

Over jordbruksavtalens post 21 finansieres utredninger, evalueringer og utvikling av IKT- og fagsystemer til forvaltning av ordninger. Enkle, robuste og brukervennlige elektroniske forvaltningssystemer bidrar til god og effektiv forvaltning, både for næringsutøvere og forvaltning. For 2021 er partene enige om å avsette 14,4 mill. kroner til utvikling av nytt fagsystem for erstatningsordningene i landbruket, 1,2 mill. kroner til kartløsning i Agros for ordningen Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), 0,5 mill. kroner til digital løsning i Agros for søknader om nydyrking og 0,3 mill. kroner til digitalisering av skogforvaltningen. Det settes av 2 mill. kroner til utredninger og evalueringer.

4.9.6 Tilskudd til råvareprisordningen

RÅK-ordningen skal utjevne forskjellene i råvarekostnader ved handel med bearbeidede jordbruksvarer innenfor EØS-området. Det gis kompensasjon både for norskproduserte ferdigvarer som blir omsatt i Norge (PNS), og til og med 2020 også for bearbeidede norske landbruksvarer som blir eksportert. «RÅK-industrien» er en betydelig avtaker av råvarer fra jordbruket, og det er viktig at bevilgningene over ordningen blir tilpasset engrosprisene på norskproduserte jordbruksvarer. Bevilgningsbehovet til ordningen vil også være påvirket av verdensmarkedsprisen og valutakurser.

Med grunnlag i prognosert bevilgningsbehov og målprisøkningen for poteter er partene enige om et bevilgningsbehov på 200,75 mill. kroner for RÅK-ordningen i 2021.

Til dokumentets forside