11 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 55

Det foreslås å innta en ny bestemmelse som slår fast at påtalemyndigheten er uavhengig ved behandling av enkeltsaker, se § 55 første punktum. Andre punktum fastsetter det nærmere innholdet i prinsippet, nemlig at «ingen», herunder Kongen i statsråd og departementene, kan instruere påtalemyndigheten eller omgjøre beslutninger påtalemyndigheten har truffet.

Bestemmelsen avskjærer Kongens mulighet etter Grunnloven § 3 til å instruere påtalemyndigheten i den enkelte straffesak eller omgjøre dens avgjørelser. Regelen hindrer imidlertid ikke domstolsprøving av påtalemyndighetens avgjørelser, og berører heller ikke organisering og instruksjonsadgang internt i påtalemyndigheten. For politijuristene er uavhengigheten knyttet til påtalefunksjonen. Når politiet opptrer som forvaltningsmyndighet, for eksempel når de treffer vedtak etter utlendingsloven, kommer ikke bestemmelsen til anvendelse.

Påtalemyndighetens uavhengighet gjelder for behandlingen av enkeltsaker. Kongen kan fremdeles gi generelle regler om påtalemyndigheten i forskrift, jf. straffeprosessloven § 62.

Til §§ 56 og 64

§ 56 andre ledd andre punktum oppheves som følge av forslaget om å lovfeste påtalemyndighetens uavhengighet. Det samme gjelder § 64.

Til § 65

Gjeldende § 64 første ledd legger eksklusiv tiltalekompetanse til Kongen. Som en følge av at bestemmelsen oppheves, vil det være riksadvokaten som avgjør spørsmålet om tiltale når det gjelder straffbare handlinger i tjenesten av embetsmenn og andre tjenestemenn tilsatt av Kongen, se første ledd nytt nr. 4.

Til §§ 66, 68, 403 og 474

§§ 66, 68, 403 og 474 foreslås endret som følge av at Kongen i statsråd ikke lenger har påtalekompetanse.

Til § 67

Fjerde og sjette ledd foreslås endret som følge av at Kongen i statsråd ikke lenger har påtalekompetanse.

I åttende ledd er det presisert at bestemmelsen er en forskriftshjemmel. I praksis er bestemmelsen forstått slik at myndigheten ikke kan delegeres, se Bjerke/Keiserud/Sæther, Straffeprosessloven – Kommentarutgave bind I (4. utgave, Oslo 2011) side 289. Slike generelle bestemmelser er inntatt i påtaleinstruksen, se § 34-6 andre ledd, jf. § 34-1 første ledd andre punktum.

Til § 216 b

Ved lov 17. juni 2016 nr. 54 om endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) ble straffeloven § 254 føyd til i listen over straffebud som kan gi grunnlag for bruk av kommunikasjonsavlytting etter straffeprosessloven § 216 a. Se nærmere om dette i Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) punkt 7.4.6 side 103 følgende. Det skyldes en feil at § 254 ikke samtidig ble lagt til i listen over straffebud som kan gi adgang til mindre inngripende tiltak etter straffeprosessloven § 216 b om annen kontroll av kommunikasjonsanlegg. Dette foreslås rettet opp.