2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/873 av 24. juni 2020 om endring av forordning (EU) 575/2013 og (EU) 2019/876 med hensyn til visse tilpasninger i forbindelse med covid-19-pandemien

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske sentralbank1,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité2,

etter den ordinære regelverksprosedyren3 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/20134 fastsetter, sammen med europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU5, tilsynsregelverket for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak («institusjoner») som driver virksomhet i Unionen. Dette tilsynsregelverket, som ble vedtatt etter finanskrisen som brøt ut i 2007–2008, og som hovedsakelig er basert på internasjonale standarder som Baselkomiteen for banktilsyn (heretter kalt «Basel-komiteen») vedtok i 2010, det såkalte Basel III-regelverket, har bidratt til at institusjoner som driver virksomhet i Unionen, er blitt mer motstandsdyktige og er bedre rustet til å håndtere potensielle vanskeligheter, herunder vanskeligheter som følge av eventuelle framtidige kriser.

• 2) Forordning (EU) nr. 575/2013 er endret flere ganger etter at den trådte i kraft, for å håndtere gjenstående svakheter i tilsynsregelverket og for å gjennomføre noen gjenstående deler av den globale reformen av finansielle tjenester, som er avgjørende for å sikre institusjonenes motstandsdyktighet. Gjennom en slik endring innførte europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/23956 overgangsordninger i forordning (EU) nr. 575/2013 for å redusere virkningen av innføringen av internasjonal standard for finansiell rapportering – finansielle instrumenter (IFRS 9). Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/6307 innførte i forordning (EU) nr. 575/2013 et krav til minste tapsdekning for misligholdte eksponeringer, den såkalte sikkerhetsordningen.

• 3) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/8768 ble dessuten noen de siste delene av Basel III-regelverket innført i forordning (EU) nr. 575/2013. Disse delene omfatter blant annet en ny definisjon av den uvektede kjernekapitalandelen og en buffer for uvektet kjernekapitalandel, som begge hindrer institusjoner i å øke gjeldsoppbyggingen for mye, samt bestemmelser om en gunstigere tilsynsmessig behandling av visse programvareeiendeler og om en gunstigere behandling av visse lån med sikkerhet i pensjoner eller lønn, en revidert støttefaktor for lån til små og mellomstore bedrifter (SMB) (heretter kalt «SMB-støttefaktoren»), og en ny justering av krav til ansvarlig kapital for kredittrisiko for eksponeringer mot foretak som driver eller finansierer fysiske strukturer eller innretninger, systemer og nett som yter eller støtter sentrale offentlige tjenester (herunder kalt «infrastrukturstøttefaktoren»).

• 4) Det alvorlige økonomiske sjokket som covid-19-pandemien forårsaket, og de ekstraordinære tiltakene for å hindre spredning, har hatt vidtrekkende følger for økonomien. Virksomheter rammes av forstyrrelser i forsyningskjedene, midlertidig stenging og mindre etterspørsel, mens husholdningene står overfor arbeidsløshet og lavere inntekter. Offentlige myndigheter på unions- og medlemsstatsplan har truffet avgjørende tiltak for å støtte husholdninger og solvente foretak slik at de kan motstå denne alvorlige, men midlertidige svekkelsen av den økonomiske aktiviteten og den resulterende likviditetsmangelen.

• 5) Institusjonene spiller en viktig rolle med hensyn til å bidra til gjenopprettingen. Samtidig vil de sannsynligvis bli påvirket av forverringen av den økonomiske situasjonen. Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet) (EBA), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/20109, Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet) (ESMA), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/201010, og vedkommende myndigheter har midlertidig lettet på kapital-, og likviditetskrav samt operative krav til institusjonene for å sikre at institusjonene fortsatt kan oppfylle sin rolle med hensyn til å finansiere realøkonomien selv om omstendighetene har blitt mer utfordrende. Kommisjonen, Den europeiske sentralbank og EBA har særlig skapt klarhet om anvendelsen av den fleksibiliteten som allerede er innebygget i forordning (EU) nr. 575/2013, ved å utstede fortolkninger av og retningslinjer for anvendelsen av tilsynsrammen i forbindelse med covid-19. Slike retningslinjer omfatter Kommisjonens fortolkende melding av 28. april 2020 om anvendelsen av regnskaps- og tilsynsregelverket for å lette bankenes utlån i EU – Støtte til foretak og husholdninger under covid-19-pandemien. Som en reaksjon på covid-19-pandemien har Basel-komiteen også tillatt en viss fleksibilitet med hensyn til anvendelsen av internasjonale standarder.

• 6) Det er viktig at institusjonene anvender sin kapital der det er mest nødvendig, og at Unionens rammeregler gjør dette lettere, samtidig som det sikres at institusjonene opptrer med forsiktighet. I tillegg til den fleksibiliteten som allerede er innebygget i de eksisterende reglene, vil målrettede endringer av forordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) 2019/876 sikre at dette tilsynsregelverket fungerer problemfritt sammen med de forskjellige tiltakene som vedtas for å håndtere covid-19-pandemien.

• 7) De ekstraordinære omstendighetene i forbindelse med covid-19-pandemien og utfordringenes hittil usette omfang har utløst krav om umiddelbare tiltak for å sikre at institusjonene er i stand til effektivt å kanalisere midler videre til foretak og husholdninger og avdempe det økonomiske sjokket som skyldes covid-19-pandemien.

• 8) De garantiene som gis i forbindelse med covid-19-pandemien av nasjonale regjeringer eller andre offentlige enheter som anses som like kredittverdige i henhold til standardmetoden for kredittrisiko omhandlet i tredje del i forordning (EU) nr. 575/2013, kan med hensyn til deres risikoreduserende virkninger sammenlignes med garantier fra offisielle eksportkredittbyråer som omhandlet i artikkel 47c i forordning (EU) nr. 575/2013. Det er derfor berettiget å bringe minstekravene til dekning for misligholdte eksponeringer som nyter godt av garantier fra nasjonale regjeringer eller andre offentlige enheter, på linje med kravene til misligholdte eksponeringer som nyter godt av garantier fra offisielle eksportkredittbyråer.

• 9) I forbindelse med covid-19-pandemien har det blitt klart at muligheten for midlertidig å utelukke visse eksponeringer mot sentralbanker fra beregningen av en institusjons samlede eksponeringsmål, som fastsatt i artikkel 429a i forordning (EU) nr. 575/2013 som endret ved forordning (EU) 2019/876, kunne vise seg å være avgjørende i en krisesituasjon. Muligheten for å utelukke slike eksponeringer får imidlertid ikke anvendelse før 28. juni 2021. Før nevnte dato vil vedkommende myndigheter derfor ikke kunne benytte nevnte instrument til å håndtere den økningen i eksponeringer mot sentralbanker som forventes som følge av de pengepolitiske tiltakene som treffes for å begrense de økonomiske følgene av covid-19-pandemien. Videre ser det ut til at dette instrumentets effektivitet hemmes av den reduserte fleksibiliteten som følger av utligningsordningen som er knyttet til slike midlertidige utelukkelser, som ville begrense institusjonenes mulighet til å øke eksponeringer mot sentralbanker i en krisesituasjon. Dette kunne til slutt tvinge en institusjon til å redusere sine utlån til husholdninger og foretak. For å unngå uønskede konsekvenser i forbindelse med utligningsordningen og sikre at denne utelukkelsen er hensiktsmessig ved eventuelle framtidige sjokk og kriser, bør utligningsordningen derfor endres. For å sikre at denne valgmuligheten er tilgjengelig under den nåværende covid-19-pandemien, bør muligheten for midlertidig å utelukke visse eksponeringer mot sentralbanker allerede være tilgjengelig før kravet til uvektet kjernekapitalandel i artikkel 92 nr. 1 bokstav d) i forordning (EU) nr. 575/2013 får anvendelse 28. juni 2021. Fram til de endrede bestemmelsene om beregningen av den uvektede kjernekapitalandelen, som ble innført ved forordning (EU) 2019/876, får anvendelse, bør artikkel 429a fortsatt få anvendelse med den ordlyden som ble innført ved delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/6211.

• 10) I 2017 reviderte Basel-komiteen beregningen av eksponeringsverdien for den uvektede kjernekapitalandelen for vanlige kjøp og salg som ennå ikke er oppgjort, for å sikre at behandlingen korrekt gjenspeiler den innebygde finansielle giringen som er knyttet til disse handlene, og at eventuelle regnskapsmessige forskjeller ikke påvirker beregningen mellom institusjoner med sammenlignbare posisjoner. I Unionen ble revisjonen innført ved forordning (EU) 2019/876. Denne gunstigere behandlingen får imidlertid ikke anvendelse før 28. juni 2021. Ettersom den reviderte beregningen vil gjenspeile en transaksjons faktiske finansielle giring på en mer hensiktsmessig måte og samtidig øke en institusjons evne til å gi lån og absorbere tap under covid-19-pandemien, bør institusjonene derfor allerede ha mulighet til midlertidig å anvende den reviderte beregningen før den bestemmelsen som ble innført ved forordning (EU) 2019/876, får anvendelse på alle institusjoner i Unionen.

• 11) Mange av institusjonene som driver virksomhet i Unionen, har vært omfattet av IFRS 9 siden 1. januar 2018. I samsvar med internasjonale standarder vedtatt av Basel-komiteen innførte forordning (EU) 2017/2395 overgangsordninger i forordning (EU) nr. 575/2013 for å redusere den mulige negative innvirkningen på institusjoners rene kjernekapital som følge av innregningen av forventede kredittap i henhold til IFRS 9.

• 12) Dersom IFRS 9 anvendes under den økonomiske nedgangen forårsaket av covid-19-pandemien, kan det føre til en plutselig betydelig økning i avsetninger for forventede kredittap, ettersom det for mange eksponeringer kan bli nødvendig å beregne de forventede tapene i deres løpetid. Basel-komiteen, EBA og ESMA har presisert at det forventes at institusjoner ikke automatisk anvender sine eksisterende framgangsmåter for forventede kredittap i ekstraordinære situasjoner som covid-19-pandemien, men i stedet benytter den fleksibiliteten som er innebygd i IFR 9, for eksempel til å ta behørig hensyn til langsiktige økonomiske tendenser. Basel-komiteen ble 3. april 2020 enige om å tillate større fleksibilitet i forbindelse med gjennomføringen av de overgangsordningene som innfaser virkningen av IFRS 9. For å begrense den eventuelle volatiliteten i lovfestet kapital som kan oppstå dersom covid-19-pandemien medfører en betydelig økning i avskrivninger for forventede kredittap, er det nødvendig å forlenge overgangsordningene også i unionsretten.

• 13) For å redusere den mulige innvirkningen som en plutselig økning i avskrivninger for forventede kredittap kan få på institusjonenes evne til å gi lån til kunder når det er mest nødvendig, bør overgangsordningene forlenges med to år, og institusjonene bør i sin rene kjernekapital fullt ut kunne medregne enhver økning i nye avskrivninger for forventede kredittap som de innregner i 2020 og 2021 for finansielle eiendeler som ikke er verdiforringet. Disse endringene vil medføre ytterligere lettelser fra covid-19-pandemiens innvirkning på den mulige økningen i institusjonenes behov for avskrivninger i henhold til IFRS 9, samtidig som overgangsordningene for de beløpene som ble fastsatt for de forventede kredittapene før covid-19-pandemien, opprettholdes.

• 14) De institusjonene som tidligere har besluttet å anvende eller ikke å anvende overgangsordningene, bør kunne endre denne beslutningen når som helst i den nye overgangsperioden, men bare med forhåndstillatelse fra vedkommende myndighet. Vedkommende myndighet bør sikre at slike endringer ikke er motivert av regelverksarbitrasje. Institusjonene bør deretter, forutsatt at de har forhåndstillatelse fra vedkommende myndighet, ha mulighet til å beslutte at de ikke lenger vil anvende overgangsordningene.

• 15) Covid-19-pandemiens ekstraordinære innvirkning kan også iakttas i forbindelse med den ekstreme volatiliteten i finansmarkedene, som sammen med usikkerheten fører til økte renter på offentlig gjeld, som i sin tur fører til urealiserte tap på institusjonenes beholdninger av offentlig gjeld. For å begrense den betydelige negative innvirkningen som statsgjeldsmarkedenes volatilitet under covid-19-pandemien har på institusjonenes lovfestede kapital, og dermed på institusjonenes evne til å gi lån til kunder, bør det gjeninnføres et midlertidig filter for å begrense denne innvirkningen.

• 16) Institusjonene skal daglig etterteste sine interne modeller for å vurdere om disse modellene genererer tilstrekkelige kapitalkrav til å absorbere tap i handelsporteføljen. Manglende oppfyllelse av ettertestingkravet, også kjent som overskridelser, vil dersom de overstiger et visst antall per år, medføre at en ytterligere kvantitativ multiplikator anvendes på kravene til ansvarlig kapital for markedsrisiko som beregnes ved hjelp av interne modeller. Ettertestingskravet er svært prosyklisk i en periode med ekstrem volatilitet, som den som covid-19-pandemien har forårsaket. Som følge av krisen har den kvantitative markedsrisikomultiplikatoren som anvendes på interne modeller, økt betydelig. Selv om Basel III-regelverket for markedsrisiko gir vedkommende myndigheter mulighet til å utjevne slike ekstraordinære hendelser i interne modeller for markedsrisiko, er en slik tilsynsmessig beslutning ikke fullt ut til rådighet i henhold til forordning (EU) nr. 575/2013. Det bør derfor innføres ytterligere fleksibilitet for vedkommende myndigheter med sikte på å begrense de negative virkningene av den ekstreme markedsvolatiliteten som er observert under covid-19-pandemien, for å utelukke de overskridelsene mellom 1. januar 2020 og 31. desember 2021 som ikke skyldes mangler i de interne modellene. På grunnlag av erfaringene fra covid-19-pandemien bør Kommisjonen vurdere om en slik fleksibilitet også bør stilles til rådighet i framtidige tilfeller av ekstrem markedsvolatilitet.

• 17) I mars 2020 reviderte gruppen av sentralbanksjefer og banktilsynsansvarlige (Group of Governors and Heads of Supervision – GHOS) tidsplanen for gjennomføringen av de siste delene av Basel III-regelverket. De fleste av de siste delene er fortsatt ikke gjennomført i unionsretten, men bufferkravet til uvektet kjernekapitalandel for globalt systemviktige institusjoner er allerede gjennomført ved de endringene som ble innført ved forordning (EU) 2019/876. Derfor, og for å sikre like vilkår på internasjonalt plan for institusjoner som er etablert i Unionen, og som også driver virksomhet utenfor Unionen, bør anvendelsesdatoen for bufferkravet til uvektet kjernekapitalandel i nevnte forordning utsettes med ett år til 1. januar 2023. Dersom anvendelsen av bufferkravet til uvektet kjernekapitalandel utsettes, vil det i utsettelsesperioden ikke være noen konsekvenser som følge av manglende oppfyllelse av dette kravet i artikkel 141c i direktiv 2013/36/EU, og ingen tilknyttede begrensninger av utdeling i henhold til artikkel 141b i nevnte direktiv.

• 18) Når det gjelder lån som kredittinstitusjoner gir til pensjonister eller arbeidstakere med en tidsubegrenset avtale mot en ubetinget overføring av en del av låntakerens pensjon eller lønn til den aktuelle kredittinstitusjonen, ble artikkel 123 i forordning (EU) nr. 575/2013 endret ved forordning (EU) 2019/876 for å gi mulighet for en gunstigere behandling av slike lån. Dersom en slik behandling anvendes i forbindelse med covid-19-pandemien, vil det stimulere institusjonene til å øke utlånene til arbeidstakere og pensjonister. Det er derfor nødvendig å framskynde anvendelsesdatoen for denne bestemmelsen, slik at institusjonene kan anvende den allerede under covid-19-pandemien.

• 19) Ettersom SMB-støttefaktoren og infrastrukturstøttefaktoren gir mulighet for en gunstigere behandling av visse eksponeringer mot SMB-er og infrastruktur, vil anvendelsen av dem i forbindelse med covid-19-pandemien stimulere institusjonene til å øke hardt tiltrengte utlån. Det er derfor nødvendig å framskynde disse to støttefaktorenes anvendelsesdato, slik at institusjonene kan anvende dem allerede under covid-19-pandemien.

• 20) Den tilsynsmessige behandlingen av visse programvareeiendeler ble endret ved forordning (EU) 2019/876 for ytterligere å støtte overgangen til en mer digitalisert banksektor. I forbindelse med den økte utbredelsen av digitale tjenester som følge av offentlige tiltak som er vedtatt for å håndtere covid-19-pandemien, bør datoen for anvendelsen av disse endringene framskyndes.

• 21) Offentlig finansiering gjennom utstedelse av statsobligasjoner som er uttrykt i en annen medlemsstats nasjonale valuta, kan være nødvendig for å støtte tiltak for å motvirke konsekvensene av covid-19-pandemien. For å unngå unødvendige begrensninger for institusjoner som investerer i slike obligasjoner, er det hensiktsmessig å gjeninnføre overgangsordningene for eksponeringer mot sentralmyndigheter og sentralbanker når disse eksponeringene er uttrykt i en annen medlemsstats nasjonale valuta, med sikte på behandlingen av slike eksponeringer i henhold til kredittrisikorammen og for å forlenge overgangsordningene med sikte på behandlingen av slike eksponeringer i henhold til grensene for store eksponeringer.

• 22) Under de særlige omstendighetene som covid-19-pandemien har medført, forventes det at berørte parter bidrar til gjenopprettingsinnsatsen. EBA, Den europeiske sentralbank og andre vedkommende myndigheter har utstedt anbefalinger til institusjoner om å avstå fra utbyttebetalinger og tilbakekjøp av aksjer under covid-19-pandemien. For å sikre en konsekvent anvendelse av slike anbefalinger bør vedkommende myndigheter fullt ut utnytte sin tilsynsmyndighet, herunder myndighet til å pålegge bindende begrensninger på utdelinger for institusjoner eller begrensninger på variabel godtgjøring, dersom det er relevant, i samsvar med direktiv 2013/36/EU. På grunnlag av erfaringene fra covid-19-pandemien bør Kommisjonen vurdere om vedkommende myndigheter bør gis ytterligere bindende myndighet til å innføre begrensninger på utdelinger under særlige omstendigheter.

• 23) Ettersom målet for denne forordningen, som er å maksimere institusjonenes evne til å låne ut og absorbere tap knyttet til covid-19-pandemien, og samtidig sikre institusjonenes fortsatte motstandsdyktighet, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av dets omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i den nevnte artikkelen går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

• 24) For at de ekstraordinære støttetiltakene som vedtas for å dempe virkningen av covid-19-pandemien, skal være fullt ut effektive når det gjelder fortsatt å sikre en mer motstandsdyktig banksektor og stimulere institusjonene til fortsatt å gi lån, er det nødvendig at den dempende virkningen av disse tiltakene umiddelbart gjenspeiles i den måten lovfestede kapitalkrav fastsettes på. I betraktning av at en slik tilpasning av tilsynsregelverket haster, bør denne forordningen tre i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

• 25) På bakgrunn av den hastesituasjonen som de ekstraordinære omstendighetene forårsaket av covid-19-pandemien har medført, ble det ansett som hensiktsmessig å fastsette et unntak fra åtteukersperioden nevnt i artikkel 4 i protokoll nr. 1 om nasjonalforsamlingenes rolle i Den europeiske union, vedlagt traktaten om Den europeiske union, traktaten om Den europeiske unions virkemåte og traktaten om opprettelse av Det europeiske atomenergifellesskap.

• 26) Forordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) 2019/876 bør derfor endres.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

Endringer av forordning (EU) 575/2013

I forordning (EU) nr. 575/2013 gjøres følgende endringer:

• 1) I artikkel 47c nr. 4 skal innledningen lyde:

  • «4. Som unntak fra nr. 3 i denne artikkelen skal følgende faktorer anvendes for den delen av den misligholdte eksponeringen som er garantert eller forsikret av et offisielt eksportkredittbyrå eller garantert av eller har en motgaranti fra en godtakbar yter av beskyttelse som omhandlet i artikkel 201 nr. 1 bokstav a)–e), når disse usikrede eksponeringene ville blitt risikovektet med 0 % i henhold til tredje del avdeling II kapittel 2:»

• 2) Artikkel 114 nr. 6 utgår.

• 3) I artikkel 150 nr. 1 første ledd bokstav d) skal punkt ii) lyde:

  • «ii) eksponeringer mot sentralmyndigheter og sentralbanker risikovektes med 0 % i henhold til artikkel 114 nr. 2 eller 4.»

• 4) I artikkel 429a, som endret ved forordning (EU) 2019/876, gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 1 bokstav n) skal innledningen lyde:

    • «n) Følgende eksponeringer mot institusjonens sentralbank, med forbehold for vilkårene i nr. 5 og 6:»

  • b) I nr. 5 gjøres følgende endringer:

    • i) Innledningen skal lyde:

      «Institusjonene kan utelukke eksponeringene oppført i nr. 1 bokstav n) dersom alle følgende vilkår er oppfylt:»

    • ii) Ny bokstav skal lyde:

      • «c) Institusjonens vedkommende myndighet har etter samråd med den relevante sentralbanken fastsatt den datoen da de særlige omstendighetene anses å ha inntruffet, og offentliggjort denne datoen; denne datoen skal fastsettes til utgangen av et kvartal.»

  • c) I nr. 7 erstattes definisjonene av EM_LR og CB med følgende:

    • «EM_LR = institusjonens samlede eksponeringsmål som beregnet i samsvar med artikkel 429 nr. 4, herunder de eksponeringene som utelukkes i samsvar med nr. 1 bokstav n) i denne artikkelen, på datoen nevnt i nr. 5 bokstav c) i denne artikkelen, og

    • CB = den samlede daglige gjennomsnittlige verdien av institusjonens eksponeringer mot dens sentralbank, beregnet over den fullstendige reservekravsperioden for sentralbanken umiddelbart før datoen nevnt i nr. 5 bokstav c), som kan utelukkes i samsvar med nr. 1 bokstav n).»

• 5) Artikkel 467 utgår.

• 6) Artikkel 468 skal lyde:

  «Artikkel 468

  Midlertidig behandling av urealiserte gevinster og tap målt til virkelig verdi gjennom andre inntekter og kostnader på bakgrunn av covid-19-pandemien

  • 1. Som unntak fra artikkel 35 kan institusjonene i perioden fra 1. januar 2020 til 31. desember 2022 («perioden med midlertidig behandling») trekke fra et beløp A som fastsatt etter følgende formel, når de beregner sine ren kjernekapital-poster:

    

    der

    • a = beløpet for urealiserte gevinster og tap akkumulert siden 31. desember 2019 som er regnskapsført som «endringer i virkelig verdi av gjeldsinstrumenter, målt til virkelig verdi gjennom andre inntekter og kostnader» i balansen, som tilsvarer eksponeringer mot sentralmyndigheter eller mot regionale eller lokale myndigheter omhandlet i artikkel 115 nr. 2 i denne forordningen, og mot offentlige foretak omhandlet i artikkel 116 nr. 4 i denne forordningen, bortsett fra finansielle eiendeler som er verdiforringet som definert i tillegg A til vedlegget til kommisjonsforordning (EF) nr. 1126/2008 («vedlegget som gjelder IFRS 9»), og

    • f = den faktoren som gjelder for hvert rapporteringsår i perioden med midlertidig behandling i samsvar med nr. 2.

  • 2. Institusjonene skal anvende følgende faktorer f for å beregne beløpet A nevnt i nr. 1:

    • a) 1 i perioden fra 1. januar 2020 til 31. desember 2020.

    • b) 0,7 i perioden fra 1. januar 2021 til 31. desember 2021.

    • c) 0,4 i perioden fra 1. januar 2022 til 31. desember 2022.

  • 3. Dersom en institusjon beslutter å anvende den midlertidige behandlingen omhandlet i nr. 1, skal den underrette vedkommende myndighet om denne beslutningen senest 45 dager før overføringsdatoen for rapporteringen av de opplysningene som er basert på nevnte behandling. Med forhåndstillatelse fra vedkommende myndighet kan institusjonen endre sin opprinnelige beslutning én gang i løpet av perioden med midlertidig behandling. Dersom institusjonene anvender nevnte behandling, skal de offentliggjøre det.

  • 4. Dersom en institusjon trekker fra et beløp for urealiserte tap fra sin rene kjernekapital i samsvar med nr. 1 i denne artikkelen, skal den foreta en ny beregning av alle kravene som er fastsatt i denne forordningen og i direktiv 2013/36/EU, og som beregnes ved å anvende en av følgende poster:

    • a) Beløpet for eiendeler ved utsatt skatt som trekkes fra ren kjernekapital-poster i samsvar med artikkel 36 nr. 1 bokstav c) eller risikovektes i samsvar med artikkel 48 nr. 4.

    • b) Beløpet for spesifikke kredittrisikojusteringer.

    Når institusjonen foretar ny beregning av det relevante kravet, skal den ikke ta hensyn til de virkningene på disse postene som skyldes avskrivninger for forventede kredittap knyttet til eksponeringer mot sentralmyndigheter eller mot regionale eller lokale myndigheter omhandlet i artikkel 115 nr. 2 i denne forordningen, og mot offentlige foretak omhandlet i artikkel 116 nr. 4 i denne forordningen, bortsett fra finansielle eiendeler som er verdiforringet som definert i tillegg A til vedlegget som gjelder IFRS 9.

  • 5. Foruten å offentliggjøre opplysningene som kreves i henhold til åttende del, skal de institusjonene som har besluttet å anvende den midlertidige behandlingen fastsatt i nr. 1 i denne artikkelen, i periodene angitt i nr. 2 i denne artikkelen offentliggjøre de beløpene for ansvarlig kapital, ren kjernekapital og kjernekapital, samlet kapitaldekning, ren kjernekapital-dekning, kjernekapitaldekning, og uvektet kjernekapitalandel som de ville ha hatt dersom de ikke anvendte den behandlingen.»

• 7) I artikkel 473a gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 1 gjøres følgende endringer:

    • i) I første ledd skal innledningen lyde:

      • «1. Som unntak fra artikkel 50 og fram til utløpet av overgangsperiodene fastsatt i nr. 6 og 6a i denne artikkelen kan følgende institusjoner innregne beløpet beregnet i samsvar med dette nummeret i sin rene kjernekapital:»

    • ii) Annet ledd skal lyde:

      «Beløpet nevnt i første ledd skal beregnes som summen av følgende:

      • a) For eksponeringer som omfattes av risikovekting i samsvar med tredje del avdeling II kapittel 2, beløpet (AB_SA) beregnet etter følgende formel:

        

        der

        • A_2,SA = beløpet beregnet i samsvar med nr. 2,

        • A_4,SA = beløpet beregnet i samsvar med nr. 4 på grunnlag av beløpene beregnet i samsvar med nr. 3,

          

          ,

        • 

          = summen av de forventede kredittapene over tolv måneder fastsatt i samsvar med nr. 5.5.5 i vedlegget som gjelder IFRS 9, og beløpet for tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden fastsatt i samsvar med nr. 5.5.3 i vedlegget som gjelder IFRS 9, unntatt tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden for finansielle eiendeler som er kredittforringet, som definert i tillegg A til vedlegget som gjelder IFRS 9, per 1. januar 2020,

        • 

          = summen av de forventede kredittapene over tolv måneder fastsatt i samsvar med nr. 5.5.5 i vedlegget som gjelder IFRS 9, og beløpet for tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden fastsatt i samsvar med nr. 5.5.3 i vedlegget som gjelder IFRS 9, unntatt tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden for finansielle eiendeler som er kredittforringet, som definert i tillegg A til vedlegget som gjelder IFRS 9, per 1. januar 2018 eller på tidspunktet for førstegangsanvendelse av IFRS 9, alt etter hva som inntreffer sist.

        • f₁ = gjeldende faktor fastsatt i nr. 6,

        • f₂ = gjeldende faktor fastsatt i nr. 6a,

        • t₁ = økningen av den rene kjernekapitalen som skyldes skattemessig fradragsrett for beløpet A_2,SA,

        • t₂ = økningen av den rene kjernekapitalen som skyldes skattemessig fradragsrett for beløpet A_4,SA,

        • t₃ = økningen av den rene kjernekapitalen som skyldes skattemessig fradragsrett for beløpet

          

          .

      • b) For eksponeringer som omfattes av risikovekting i samsvar med tredje del avdeling II kapittel 3, beløpet (AB_IRB) beregnet etter følgende formel:

        

        der

        • A_2,IRB = beløpet beregnet i samsvar med nr. 2 og justert i samsvar med nr. 5 bokstav a),

        • A_4,IRB = beløpet beregnet i samsvar med nr. 4 på grunnlag av beløpene beregnet i samsvar med nr. 3 og justert i samsvar med nr. 5 bokstav b) og c),

          

          ,

        • 

          = summen av de forventede kredittapene over tolv måneder fastsatt i samsvar med nr. 5.5.5 i vedlegget som gjelder IFRS 9, og beløpet for tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden fastsatt i samsvar med nr. 5.5.3 i vedlegget som gjelder IFRS 9, unntatt beløpet for tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden for finansielle eiendeler som er kredittforringet, som definert i tillegg A til vedlegget som gjelder IFRS 9, redusert med summen av tilknyttede forventede tapsbeløp for samme eksponeringer beregnet i samsvar med artikkel 158 nr. 5, 6 og 10 i denne forordningen, per 1. januar 2020. Dersom beregningen resulterer i et negativt tall, skal institusjonen fastsette verdien av

          

          til null.

        • 

          = summen av de forventede kredittapene over tolv måneder fastsatt i samsvar med nr. 5.5.5 i vedlegget som gjelder IFRS 9, og beløpet for tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden fastsatt i samsvar med nr. 5.5.3 i vedlegget som gjelder IFRS 9, unntatt tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden for finansielle eiendeler som er kredittforringet, som definert i tillegg A til vedlegget som gjelder IFRS 9, per 1. januar 2018 eller på tidspunktet for førstegangsanvendelse av IFRS 9, alt etter hva som inntreffer sist, redusert med summen av tilknyttede forventede tapsbeløp for samme eksponeringer beregnet i samsvar med artikkel 158 nr. 5, 6 og 10 i denne forordningen. Dersom beregningen resulterer i et negativt tall, skal institusjonen fastsette verdien av

          

          til null.

        • f₁ = gjeldende faktor fastsatt i nr. 6,

        • f₂ = gjeldende faktor fastsatt i nr. 6a,

        • t₁ = økningen av den rene kjernekapitalen som skyldes skattemessig fradragsrett for beløpet A_2,IRB.

        • t₂ = økningen av den rene kjernekapitalen som skyldes skattemessig fradragsrett for beløpet A_4,IRB.

        • t₃ = økningen av den rene kjernekapitalen som skyldes skattemessig fradragsrett for beløpet

          

          .

  • b) I nr. 3 skal bokstav a) og b) lyde:

    • «a) Summen av de forventede kredittapene over tolv måneder fastsatt i samsvar med nr. 5.5.5 i vedlegget som gjelder IFRS 9, og beløpet for tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden fastsatt i samsvar med nr. 5.5.3 i vedlegget som gjelder IFRS 9, unntatt tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden for finansielle eiendeler som er kredittforringet, som definert i tillegg A til vedlegget som gjelder IFRS 9, på rapporteringsdatoen og, dersom artikkel 468 i denne forordningen får anvendelse, unntatt forventede kredittap fastsatt for eksponeringer målt til virkelig verdi gjennom andre inntekter og kostnader i samsvar med nr. 4.1.2 A i vedlegget som gjelder IFRS 9.

    • b) Summen av de forventede kredittapene over tolv måneder fastsatt i samsvar med nr. 5.5.5 i vedlegget som gjelder IFRS 9, og beløpet for tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden fastsatt i samsvar med nr. 5.5.3 i vedlegget som gjelder IFRS 9, unntatt tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden for finansielle eiendeler som er kredittforringet, som definert i tillegg A til vedlegget som gjelder IFRS 9, og, dersom artikkel 468 i denne forordningen får anvendelse, unntatt forventede kredittap fastsatt for eksponeringer målt til virkelig verdi gjennom andre inntekter og kostnader i samsvar med nr. 4.1.2 A i vedlegget som gjelder IFRS 9, per 1. januar 2020 eller på tidspunktet for førstegangsanvendelse av IFRS 9, alt etter hva som inntreffer sist.»

  • c) I nr. 5 skal bokstav b) og c) lyde:

    • «b) Institusjonene skal erstatte beløpet beregnet i samsvar med nr. 3 bokstav a) i denne artikkelen med summen av de forventede kredittapene over tolv måneder fastsatt i samsvar med nr. 5.5.5 i vedlegget som gjelder IFRS 9, og beløpet for tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden fastsatt i samsvar med nr. 5.5.3 i vedlegget som gjelder IFRS 9, unntatt beløpet for tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden for finansielle eiendeler som er kredittforringet, som definert i tillegg A til vedlegget som gjelder IFRS 9, og, dersom artikkel 468 i denne forordningen får anvendelse, unntatt forventede kredittap fastsatt for eksponeringer målt til virkelig verdi gjennom andre inntekter og kostnader i samsvar med nr. 4.1.2 A i vedlegget som gjelder IFRS 9, redusert med summen av tilknyttede forventede tapsbeløp for samme eksponeringer beregnet i samsvar med artikkel 158 nr. 5, 6 og 10 på rapporteringsdatoen. Dersom beregningen resulterer i et negativt tall, skal institusjonen fastsette verdien av beløpet nevnt i nr. 3 bokstav a) i denne artikkelen til null.

    • c) Institusjonene skal erstatte beløpet beregnet i samsvar med nr. 3 bokstav b) i denne artikkelen med summen av de forventede kredittapene over tolv måneder fastsatt i samsvar med nr. 5.5.5 i vedlegget som gjelder IFRS 9, og beløpet for tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden fastsatt i samsvar med nr. 5.5.3 i vedlegget som gjelder IFRS 9, unntatt tapsavsetningen for forventede kredittap i levetiden for finansielle eiendeler som er kredittforringet, som definert i tillegg A til vedlegget som gjelder IFRS 9, og, dersom artikkel 468 i denne forordningen får anvendelse, unntatt forventede kredittap fastsatt for eksponeringer målt til virkelig verdi gjennom andre inntekter og kostnader i samsvar med nr. 4.1.2 A i vedlegget som gjelder IFRS 9, per 1. januar 2020 eller på tidspunktet for førstegangsanvendelse av IFRS 9, alt etter hva som inntreffer sist, redusert med summen av tilknyttede forventede tapsbeløp for samme eksponeringer beregnet i samsvar med artikkel 158 nr. 5, 6 og 10 i denne forordningen per 1. januar 2018 eller på tidspunktet for førstegangsanvendelse av IFRS 9, alt etter hva som inntreffer sist. Dersom beregningen resulterer i et negativt tall, skal institusjonen fastsette verdien av beløpet nevnt i nr. 3 bokstav b) i denne artikkelen til null.»

  • d) Nr. 6 skal lyde:

    • «6. Institusjonene skal anvende følgende faktorer f₁ for å beregne beløpene AB_SA og AB_IRB nevnt i nr. 1 annet ledd bokstav a) og b):

      • a) 0,7 i perioden fra 1. januar 2020 til 31. desember 2020.

      • b) 0,5 i perioden fra 1. januar 2021 til 31. desember 2021.

      • c) 0,25 i perioden fra 1. januar 2022 til 31. desember 2022.

      • d) 0 i perioden fra 1. januar 2023 til 31. desember 2024.

    Institusjoner hvis regnskapsår begynner etter 1. januar 2020, men før 1. januar 2021, skal justere datoene i første ledd bokstav a)–d) slik at de tilsvarer deres regnskapsår, og skal rapportere de justerte datoene til sin vedkommende myndighet og offentliggjøre dem.

    Institusjoner som begynner å anvende regnskapsstandarder som nevnt i nr. 1 den 1. januar 2021 eller senere, skal anvende de relevante faktorene i samsvar med første ledd bokstav b)–d) og begynne med den faktoren som tilsvarer året for førstegangsanvendelse av disse regnskapsstandardene.»

  • e) Nytt nummer skal lyde:

    • «6a. Institusjonene skal anvende følgende faktorer f₂ for å beregne beløpene AB_SA og AB_IRB nevnt i nr. 1 annet ledd bokstav a) og b):

      • a) 1 i perioden fra 1. januar 2020 til 31. desember 2020.

      • b) 1 i perioden fra 1. januar 2021 til 31. desember 2021.

      • c) 0,75 i perioden fra 1. januar 2022 til 31. desember 2022.

      • d) 0,5 i perioden fra 1. januar 2023 til 31. desember 2023.

      • e) 0,25 i perioden fra 1. januar 2024 til 31. desember 2024.

    Institusjoner hvis regnskapsår begynner etter 1. januar 2020, men før 1. januar 2021, skal justere datoene i første ledd bokstav a)–e) slik at de tilsvarer deres regnskapsår, og skal rapportere de justerte datoene til sin vedkommende myndighet og offentliggjøre dem.

    Institusjoner som begynner å anvende regnskapsstandarder som nevnt i nr. 1 den 1. januar 2021 eller senere, skal anvende de relevante faktorene i samsvar med første ledd bokstav b)–e) og begynne med den faktoren som tilsvarer året for førstegangsanvendelse av disse regnskapsstandardene.»

  • f) Nytt nummer skal lyde:

    • «7a. Som unntak fra nr. 7 bokstav b) i denne artikkelen kan institusjonene, når de foretar en ny beregning av kravene i denne forordningen og i direktiv 2013/36/EU, gi en risikovekt på 100 % til beløpet AB_SA, som er omhandlet i nr. 1 annet ledd bokstav a) i denne artikkelen. Ved beregningen av det samlede eksponeringsmålet omhandlet i artikkel 429 nr. 4 i denne forordningen skal institusjonene legge beløpene AB_SA og AB_IRB som er omhandlet i nr. 1 annet ledd bokstav a) og b) i denne artikkelen, til det samlede eksponeringsmålet.

    Institusjonene kan bare én gang velge om de vil anvende beregningen som er angitt i nr. 7 bokstav b), eller beregningen angitt i første ledd i dette nummeret. Institusjonene skal offentliggjøre sin beslutning.»

  • g) Nr. 8 skal lyde:

    • «8. Foruten å offentliggjøre opplysningene som kreves i henhold til åttende del, skal de institusjonene som har besluttet å anvende overgangsordningene fastsatt i denne artikkelen, i periodene angitt i nr. 6 og 6a i denne artikkelen rapportere til vedkommende myndigheter og offentliggjøre de beløpene for ansvarlig kapital, ren kjernekapital og kjernekapital, ren kjernekapital-dekning, kjernekapitaldekning, samlet kapitaldekning og uvektet kjernekapitalandel som de ville ha hatt dersom de ikke anvendte denne artikkelen.»

  • h) I nr. 9 gjøres følgende endringer:

    • i) Første og annet ledd skal lyde:

      • «9. En institusjon skal beslutte om den vil anvende ordningene fastsatt i denne artikkelen i overgangsperioden, og skal underrette vedkommende myndighet om sin beslutning innen 1. februar 2018. Dersom en institusjon har fått forhåndstillatelse fra vedkommende myndighet, kan den endre sin beslutning i løpet av overgangsperioden. Institusjonene skal offentliggjøre enhver beslutning som treffes i samsvar med dette leddet.

      En institusjon som har besluttet å anvende overgangsordningene fastsatt i denne artikkelen, kan beslutte ikke å anvende nr. 4 og i så fall underrette vedkommende myndighet om sin beslutning innen 1. februar 2018. I slike tilfeller skal institusjonen fastsette A_4,SA, A_4,IRB,

      

      ,

      

      , t₂ og t₃ nevnt i nr. 1 til null. Dersom en institusjon har fått forhåndstillatelse fra vedkommende myndighet, kan den endre sin beslutning i løpet av overgangsperioden. Institusjonene skal offentliggjøre enhver beslutning som treffes i samsvar med dette leddet.»

    • ii) Følgende ledd innsettes:

      «En institusjon som har besluttet å anvende overgangsordningene fastsatt i denne artikkelen, kan beslutte ikke å anvende nr. 2 og i så fall umiddelbart underrette vedkommende myndighet om sin beslutning. I slike tilfeller skal institusjonen fastsette A_2,SA, A_2,IRB og t₁ nevnt i nr. 1 til null. En institusjon kan endre sin beslutning i overgangsperioden, forutsatt at den har fått vedkommende myndighets forhåndstillatelse.

      Vedkommende myndigheter skal minst én gang i året underrette EBA om hvordan de institusjonene som den fører tilsyn med, anvender denne artikkelen.»

• 8) Artikkel 495 nr. 2 utgår.

• 9) Nye artikler skal lyde:

  «Artikkel 500a

  Midlertidig behandling av offentlig gjeld utstedt i en annen medlemsstats valuta

  • 1. Som unntak fra artikkel 114 nr. 2 gjelder følgende fram til 31. desember 2024 for eksponeringer mot medlemsstatenes sentralmyndigheter og sentralbanker, når disse eksponeringene er uttrykt og finansiert i en annen medlemsstats nasjonale valuta:

    • a) Risikovekten som anvendes på eksponeringsbeløpene fram til 31. desember 2022, skal utgjøre 0 % av risikovekten som tildeles disse eksponeringene i samsvar med artikkel 114 nr. 2.

    • b) Risikovekten som anvendes på eksponeringsbeløpene i 2023, skal utgjøre 20 % av risikovekten som tildeles disse eksponeringene i samsvar med artikkel 114 nr. 2.

    • c) Risikovekten som anvendes på eksponeringsbeløpene i 2024, skal utgjøre 50 % av risikovekten som tildeles disse eksponeringene i samsvar med artikkel 114 nr. 2.

  • 2. Som unntak fra artikkel 395 nr. 1 og artikkel 493 nr. 4 kan vedkommende myndigheter tillate at institusjonene påtar seg eksponeringer som omhandlet i nr. 1 i denne artikkelen opp til følgende grenser:

    • a) 100 % av institusjonens kjernekapital fram til 31. desember 2023.

    • b) 75 % av institusjonens kjernekapital mellom 1. januar og 31. desember 2024.

    • c) 50 % av institusjonens kjernekapital mellom 1. januar og 31. desember 2025.

    Grensene nevnt i første ledd bokstav a), b) og c) i dette nummeret får anvendelse på eksponeringsverdiene etter at det er tatt hensyn til virkningen av kredittrisikoreduksjonen i samsvar med artikkel 399–403.

  • 3. Som unntak fra artikkel 150 nr. 1 bokstav d) ii) kan institusjonene, etter å ha fått vedkommende myndigheters forhåndstillatelse og på de vilkårene som er fastsatt i artikkel 150, også anvende standardmetoden på eksponeringer mot sentralmyndigheter og sentralbanker dersom disse eksponeringene gis en risikovekt på 0 % i henhold til nr. 1 i denne artikkelen.

  Artikkel 500b

  Midlertidig utelukkelse av visse eksponeringer mot sentralbanker fra det samlede eksponeringsmålet på bakgrunn av covid-19-pandemien

  • 1. Som unntak fra artikkel 429 nr. 4 kan en institusjon fram til 27. juni 2021 utelukke følgende eksponeringer mot institusjonens sentralbank fra sitt samlede eksponeringsmål, med forbehold for vilkårene i nr. 2 og 3 i denne artikkelen:

    • a) Mynter og sedler som er lovlig valuta i sentralbankens jurisdiksjon.

    • b) Eiendeler som utgjør fordringer på sentralbanken, herunder reserver i sentralbanken.

    Det beløpet som institusjonen utelukker, skal ikke overstige det daglige gjennomsnittlige beløpet for eksponeringene oppført i første ledd bokstav a) og b) i den seneste hele reservekravsperioden til institusjonens sentralbank.

  • 2. En institusjon kan utelukke eksponeringene oppført i nr. 1 når institusjonens vedkommende myndighet etter samråd med den relevante sentralbanken har fastsatt og offentlig erklært at det foreligger ekstraordinære omstendigheter som gjør utelukkelsen berettiget for å lette gjennomføringen av pengepolitikken.

    Eksponeringene som skal utelukkes i henhold til nr. 1, skal oppfylle begge følgende vilkår:

    • a) De er angitt i samme valuta som de innskuddene institusjonen mottar.

    • b) Deres gjennomsnittlige løpetid overstiger ikke i vesentlig grad den gjennomsnittlige løpetiden for de innskuddene institusjonen mottar.

    En institusjon som fra sitt samlede eksponeringsmål utelukker eksponeringer mot sin sentralbank i samsvar med nr. 1, skal også offentliggjøre den uvektede kjernekapitalandelen som den ville hatt hvis den ikke utelukket disse eksponeringene.

  Artikkel 500c

  Utelukkelse av overskridelser fra beregningen av tilleggsfaktoren for ettertesting på bakgrunn av covid-19-pandemien

  Som unntak fra artikkel 366 nr. 3 kan vedkommende myndigheter under særlige omstendigheter og i enkelttilfeller tillate at institusjoner utelukker de overskridelsene som framgår av institusjonens ettertesting av hypotetiske eller faktiske endringer, fra beregningen av tilleggsfaktoren omhandlet i artikkel 366 nr. 3, forutsatt at disse overskridelsene ikke skyldes mangler ved den interne modellen, og forutsatt at de har oppstått mellom 1. januar 2020 og 31. desember 2021.

  Artikkel 500d

  Midlertidig beregning av eksponeringsverdien av vanlige kjøp og salg som ennå ikke er oppgjort, på bakgrunn av covid-19-pandemien

  • 1. Som unntak fra artikkel 429 nr. 4 kan institusjonene fram til 27. juni 2021 beregne eksponeringsverdien av vanlige kjøp og salg som ennå ikke er oppgjort, i samsvar med nr. 2, 3 og 4 i denne artikkelen.

  • 2. Institusjonene skal behandle kontanter knyttet til vanlige salg og verdipapirer knyttet til vanlige kjøp som forblir i balansen fram til oppgjørsdatoen, som eiendeler i samsvar med artikkel 429 nr. 4 bokstav a).

  • 3. Institusjoner som i samsvar med gjeldende regnskapsregelverk bokfører vanlige kjøp og salg som ennå ikke er oppgjort, på handelsdatoen, skal tilbakeføre en eventuell motregning mellom kontantfordringer for vanlige salg som ennå ikke er oppgjort, og kontantgjeld for vanlige kjøp som ennå ikke er oppgjort, og som er tillatt i henhold til dette regnskapsregelverket. Når institusjonene har tilbakeført den regnskapsmessige motregningen, kan de motregne disse kontantfordringene og kontantgjeld dersom både de tilknyttede vanlige salgene og kjøpene gjøres opp etter prinsippet om levering mot betaling.

  • 4. Institusjoner som i samsvar med gjeldende regnskapsregelverk bokfører vanlige kjøp og salg som ennå ikke er oppgjort, på oppgjørsdatoen, skal i det samlede eksponeringsmålet ta med den fulle nominelle verdien av de forpliktelsene til å betale som er knyttet til vanlige kjøp.

    Institusjonene kan motregne den fulle nominelle verdien av forpliktelser til å betale som er knyttet til vanlige kjøp, mot den fulle nominelle verdien av kontantfordringer knyttet til vanlige salg som venter på oppgjør, forutsatt at begge følgende vilkår er oppfylt:

    • a) Både de vanlige kjøpene og salgene gjøres opp etter prinsippet om levering mot betaling.

    • b) De finansielle eiendelene som kjøpes og selges, og som er knyttet til kontantgjeld og -fordringer, er målt til virkelig verdi over resultatet og inngår i institusjonens handelsportefølje.

  • 5. Ved anvendelsen av denne artikkelen menes med «vanlig kjøp eller salg» et kjøp eller salg av et verdipapir i henhold til en kontrakt som krever at verdipapiret skal leveres i løpet av den perioden som vanligvis anvendes i henhold til lov eller praksis på det berørte markedet.»

• 10) Ny artikkel skal lyde:

  «Artikkel 518b

  Rapport om overskridelser og tilsynsmyndighet til å begrense utdelinger

  Innen 31. desember 2021 skal Kommisjonen framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om hvorvidt særlige omstendigheter som utløser alvorlige økonomiske forstyrrelser i finansmarkedenes ordnede virkemåte og integritet, gjør det berettiget at

  • a) vedkommende myndigheter i slike perioder tillates å utelukke fra institusjonenes markedsrisiko slike overskridelser av interne modeller som ikke skyldes mangler ved disse modellene,

  • b) vedkommende myndigheter gis ytterligere bindende myndighet til å innføre begrensninger på institusjoners utdelinger i slike perioder.

  Kommisjonen skal vurdere ytterligere tiltak dersom det er hensiktsmessig.»

Artikkel 2

Endring av forordning (EU) 2019/876

I artikkel 3 i forordning (EU) 2019/876 gjøres følgende endringer:

• 1) Nytt nummer skal lyde:

  • «3a. Følgende numre i artikkel 1 i denne forordningen får anvendelse fra 27. juni 2020:

    • a) Nr. 59 når det gjelder bestemmelsene om behandlingen av visse lån gitt av kredittinstitusjoner til pensjonister eller arbeidstakere som fastsatt i artikkel 123 i forordning (EU) nr. 575/2013.

    • b) Nr. 133 når det gjelder bestemmelsene om justering av risikovektede ikke-misligholdte SMB-eksponeringer fastsatt i artikkel 501 i forordning (EU) nr. 575/2013.

    • c) Nr. 134 når det gjelder bestemmelsene om justering av krav til ansvarlig kapital for kredittrisiko for eksponeringer mot foretak som driver eller finansierer fysiske strukturer eller innretninger, systemer og nett som yter eller støtter sentrale offentlige tjenester som fastsatt i artikkel 501a i forordning (EU) nr. 575/2013.»

• 2) Nr. 5 skal lyde:

  • «5. Artikkel 1 nr. 46 bokstav b) i denne forordningen når det gjelder det nye kravet til ansvarlig kapital for G-SII-er, fastsatt i artikkel 92 nr. 1a i forordning (EU) No 575/2013, får anvendelse fra 1. januar 2023.»

• 3) Nr. 7 skal lyde:

  • «7. Artikkel 1 nr. 18 i denne forordningen når det gjelder artikkel 36 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013, som inneholder bestemmelser om unntak fra fradrag for forsiktig verdsatte programvareeiendeler, får anvendelse fra ikrafttredelsesdatoen for de tekniske reguleringsstandardene nevnt i artikkel 36 nr. 4 i forordning (EU) nr. 575/2013.»

Artikkel 3

Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordningen trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 27. juni 2020.

Uten at det berører annet ledd i denne artikkelen får artikkel 1 nr. 4 anvendelse fra 28. juni 2021.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 24. juni 2020.