7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Innledning

EUs bankpakke videreutvikler regulering som ble vedtatt etter den globale finanskrisen i 2008–2009 med sikte på å redusere risikoen i det europeiske finanssystemet. Det er også lagt vekt på at bankreguleringen skal fremme EUs bankunion blant annet ved å differensiere enkelte av reguleringene etter bankenes størrelse og kompleksitet, og på den måten gjøre det enklere for de mindre og ikke-komplekse bankene å oppfylle ulike krav og redusere sine kostnader (proporsjonalitetshensyn). Dette gjelder blant annet krav til rapportering og ekstern informasjon. Bankpakken innebærer relativt små endringer på de enkelte områder, men en nokså stor del av den samlede bankreguleringen er berørt.

7.2 Generelt

Et hovedmål med bankreguleringen er å redusere risikoen for kriser i det finansielle systemet og å redusere de negative konsekvensene av en krise dersom den likevel skulle oppstå. Nytten av bankregulering er derfor blant annet reduserte kostnader ved krise. Potensielle kostnader består i mindre tilgang på og mer kostbar kreditt og lavere avkastning på sparing for husholdninger, foretak og offentlige myndigheter som følge av bankenes tilpasninger til reguleringene. I mange tilfeller vil likevel god bankregulering kunne gi samfunnsøkonomiske gevinster også når det ikke er finansielle kriser, jf. bl.a. drøftingen i avsnitt 6.3 i Nasjonalbudsjettet 2017.

Mange av tiltakene er rettet mot å redusere kostnader i driften av mindre og ikke-komplekse finansforetak. Slike foretak utgjør enkeltvis en liten trussel mot finansiell stabilitet. Dersom mange av dem er eksponert mot samme risiko og denne materialiserer seg, vil det likevel kunne ha betydning for finansiell stabilitet. Svakere regulering av slike foretak vil kunne øke denne systemrisikoen. Mindre strenge krav til rapportering og ekstern informasjon kan svekke tilsynsmyndighetenes og markedsaktørenes mulighet for å overvåke slike banker. Reduserte kostnader i mindre og ikke-komplekse banker vil styrke slike banker i konkurranse med større banker.

7.3 Virkninger i EU

EU-kommisjonen foretok omfattende beregninger av virkningene av bankpakken da den ble foreslått i 2016. Selv om det er noen endringer i den vedtatte pakken i forhold til det opprinnelige forslaget, har disse endringene begrenset betydning for virkningen av pakken.

Bankkriser er svært kostbare for samfunnet, og i virkningsberegningen der det tas hensyn til både økt kapital i bankene og et styrket krisehåndteringssystem, anslo EU-kommisjonen at bankpakken vil redusere behovet for offentlige midler til å støtte bankene i en krise på størrelse med den globale finanskrisen i 2008–2009, med 32 prosent.

Kostnader ved reguleringsendringer måles normalt ved hvilken virkning de har på BNP, og EU-kommisjonen har innenfor en relativt enkel modell anslått at kravet til uvektet kjernekapitalandel og økte kapitalkrav for markedsrisiko kan redusere BNP med mellom 0,03 og 0,06 prosent på lang sikt. Intervallet er bestemt av hva som forutsettes om reduksjonen i bankenes egenkapitalkostnad som følge av at de får mer kapital. EU-kommisjonen anslo videre at bankenes finansieringskostnader vil øke beskjedent med inntil 3 basispunkter.

EU-kommisjonen drøfter også effekten av utvidelsen av SMB-rabatten uten å forsøke å kvantifisere den, men trekker fram at både selve rabatten og reduserte rapporterings- og informasjonskrav for mindre og ikke-komplekse banker kan øke bankutlån til SMB.

EU-kommisjonen har ikke anslått effekten av tiltakene for å redusere kostnader i mindre og ikke-komplekse banker, men peker på at kostnadene i hele banksystemet kan bli lavere.

7.4 Virkninger i Norge

Arbeidsgruppen har ikke funnet eller gjennomført analyser av de økonomiske effektene av bankpakken på norsk økonomi, men peker på at det er relevant at norske banker i utgangspunktet er noe bedre kapitalisert enn gjennomsnittet av bankene i EU. De nye kravene er dessuten i stor grad allerede oppfylt i norske banker. Det gjelder bl.a. det nye NSFR-kravet og kravet til uvektet kjernekapitalandel. EØS-regler om det sistnevnte kravet kan innebære redusert kapitalkrav for norske banker, siden dagens generelle bufferkrav ikke kan videreføres. Innføringen av SMB-rabatten innebærer også redusert kapitalkrav for norske banker, mens nye beregningsregler for motpartsrisiko vil skjerpe kapitalkravene for noen banker. Generelt har Norge et stort innslag både av mindre og ikke-komplekse banker og av SMB. Arbeidsgruppen antar derfor at effekten i Norge må antas å bli relativt stor både av SMB-rabatten og økt proporsjonalitet i regelverket.

Arbeidsgruppen peker på at den relativt høye kapitaldekningen i norske banker innebærer at behovet for tilpasning i bankene samlet sett må antas å være mindre i Norge enn i andre land, og at de eventuelle kostnadene ved bankpakken følgelig også vil være mindre enn i de fleste EU-land og mindre enn gjennomsnittet i EU-kommisjonens virkningsberegning.

7.5 Konsekvenser for myndigheter

Endringene i bankpakken forventes ikke i vesentlig grad å permanent påvirke Finanstilsynets oppgaver som tilsyns- og krisehåndteringsmyndighet. Den økte kompleksiteten og detaljeringsgraden i regelverket vil likevel kunne medføre en viss økning i ressursbelastningen. Arbeidsgruppen har ikke hatt noe grunnlag for å vurdere de samlede effektene for Finanstilsynet, men peker bl.a. på at Finanstilsynet må gjennomgå sin pilar 2-praksis, og at regelverket knyttet til fastsettelse av intern og ekstern MREL er detaljert og komplekst.