Prop. 147 LS (2020–2021)

Endringer i finansforetaksloven mv. (kapitalkravs- og krisehåndteringsregler for finansforetak mv.) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) 2019/876 og (EU) 2020/873 i EØS-avtalen

Til innholdsfortegnelse

8 Merknader til de enkelte lovbestemmelsene

8.1 Til endringer i lov 7. desember 1956 om tilsynet med finansforetak mv. (finanstilsynsloven)

Til § 7:

Endringen i første ledd annet punktum utvider i tråd med arbeidsgruppens forslag unntaket fra taushetsplikt for Finanstilsynet etter denne bestemmelsen, samt etter forvaltningsloven, til å også gjelde Det internasjonale valutafondet (IMF), Verdensbanken, Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) og Rådet for finansiell stabilitet (FSB). Forslaget gjennomfører endringer i CRD5 artikkel 58 a. I tillegg foretas en redaksjonell endring i bestemmelsen hva gjelder omtalen av Det europeiske systemrisikorådet. Unntaket fra Finanstilsynets taushetsplikt utvides også til å gjelde Bankenes sikringsfond, samt andre EØS-staters innskuddsgarantiordninger. Med innskuddsgarantiordninger menes EØS-staters utpekte myndigheter etter direktiv 2014/49/EU. Departementet viser til at Bankenes sikringsfond og tilsvarende innskuddsgarantiordninger i andre EØS-stater blant annet skal kunne utføre oppgaver etter krisehåndteringsdirektivet, jf. finansforetaksloven kapittel 20. Forslaget er nærmere omtalt i avsnitt 4.13.

8.2 Til endringer i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)

Til § 9-42:

Femte ledd endres slik at det klart fremgår av loven hva som anses som et brudd på det samlede kapitalbufferkravet for verdipapirforetak.

Til § 9-47:

Første ledd, annet ledd og femte ledd justeres slik at systemrisiko ikke lenger skal nevnes som vurderingstema i bestemmelsen. Endringen gjenspeiler at systemrisiko dekkes av kapitalkravene i pilar 1 etter direktiv (EU) 2019/878.

Til ny § 10-15 a:

Bestemmelsen gjennomfører BRRD2 artikkel 44a nr. 1-4, og kommer til anvendelse ved ethvert salg av etterstilte gjeldsinstrumenter til ikke-profesjonelle. I tillegg er det nasjonale valget i artikkel 44 nr. 1 annet ledd benyttet, slik at bestemmelsen også gjelder ved salg av instrumenter som inngår i annen godkjent kjernekapital eller tilleggskapital.

Henvisningen til verdipapirhandelloven §§ 10-15 og 10-17 i første ledd skal også forstås som en henvisning til utfyllende forskriftsregler til disse bestemmelsene, jf. verdipapirforskriften § 2-2, som gjennomfører kommisjonsforordning (EU) 2017/565.

Annet ledd oppstiller tilleggskrav når den ikke-profesjonelle kundens portefølje av finansielle instrumenter er på under 500 000 euro på kjøpstidspunktet, og innebærer at instrumenter som nevnt i første ledd ikke kan utgjøre mer enn ti prosent av kundens totale portefølje av finansielle instrumenter, samt at kundens første investering må være må minst 10 000 euro eller tilsvarende i annen valuta.

Tredje ledd presiserer hva som skal regnes med etter annet ledd.

Fjerde ledd fastsetter at kunden har plikt til å gi selgeren korrekte opplysninger, som skal sette selgeren i stand til å kunne oppfylle kravene i første og annet ledd.

Kravene til særlig investorbeskyttelse etter ny § 10-15 a gjelder i tillegg til de alminnelige kravene til investorbeskyttelse i verdipapirlovgivningen for øvrig. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.6.5.

8.3 Til endringer i lov 13. desember 2019 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)

Til § 1-5:

Det vises til omtale i avsnitt 4.2.5.

Til ny § 1-8:

Kapitalkravsforordningen (CRR) og utfyllende rettsakter til den er gjennomført i CRR/CRD IV-forskriften. Den nye § 1-8 innebærer at inkorporasjonen av CRR med senere endringsforordninger og utfyllende rettsakter forankres i en egen forskriftshjemmel i finansforetaksloven. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 1.3.

Til § 4-1:

Første ledd viderefører gjeldende annet ledd om meldeplikt ved norske finansforetaks erverv av kvalifisert eierandel i finansforetak i annen EØS-stat, med enkelte justeringer. Det presiseres i annet punktum at meldeplikten gjelder ved etterfølgende erverv hvor den kvalifiserte eierandelen overstiger flere definerte terskler. I fjerde punktum presiseres det at § 17-9 annet og tredje ledd kun gjelder ved avhendelse, ikke erverv som faller innenfor § 4-1 første ledd.

Annet ledd innfører en meldeplikt ved etablering av datterforetak i annen EØS-stat, og endringen innebærer at gjeldende konsesjonskrav fjernes.

Tredje ledd spesifiserer minstekrav til meldinger etter første eller annet ledd.

Fjerde ledd klargjør at Finanstilsynet etter mottak av meldinger etter første eller annet ledd, kan vurdere meldingen og eventuelt følge opp med tilsynsmessige virkemidler, dersom etableringen eller ervervet vil kunne utsette det norske foretaket eller konsernet for særskilt risiko, eller hvis tilsynet med konsernet vanskeliggjøres som følge av etableringen eller ervervet.

Femte ledd presiserer at Finanstilsynet etter fjerde ledd bokstav a skal vektlegge om etableringen eller ervervet er forsvarlig ut fra situasjonen i det norske foretaket eller konsernet.

Sjette ledd gir saksbehandlingsfristene fastsatt i § 6-2 tredje ledd tilsvarende anvendelse. Videre slås det fast at dersom Finanstilsynet ikke har truffet vedtak etter fjerde ledd, jf. femte ledd, innen fristen, kan finansforetaket legge til grunn at Finanstilsynet ikke har innsigelser til etableringen eller ervervet.

Til § 6-2:

Tredje ledd nytt tredje punktum gjennomfører CRD5 artikkel 21 a nr. 2 annet ledd. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 4.9.1.

Til 9-9:

Endringen i fjerde ledd innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men utvider kretsen av nærstående til å gjelde tilknyttede personer som nevnt i CRD5 artikkel 88 nr. 1, og som ikke er omfattet av definisjonen av personlig nærstående i allmennaksjeloven § 1-5 annet ledd. Utvidelsen gjelder derfor myndige barn av, og foreldre til ansatte og tillitsvalgte. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 4.12.

Til § 9-10:

Endringen i første ledd innebærer at gjeldende rett i hovedsak videreføres. Bestemmelsens virkeområde utvides i samsvar med definisjonen av tilknyttede personer i CRD5 artikkel 88 nr. 1, jf. § 9-9 nytt fjerde ledd. Det vises til avsnitt 4.12.

Til § 11-2:

Første ledd utvides slik at vedtak om eller fullmakt til å oppta både annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital, skal treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. I tillegg gis departementet hjemmel til å fastsette at det samme kan gjelde for gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke MREL.

I annet ledd presiseres det hvilke kapitalklasser det kreves samtykke fra Finanstilsynet for å ta opp, kjøpe tilbake eller innfri. I tillegg gis departementet hjemmel til å fastsette at samtykkekravet også skal gjelde for gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke MREL.

Til § 13-6:

Endringene i første ledd første punktum og annet ledd første punktum innebærer at systemrisiko ikke lenger skal nevnes som vurderingstema i bestemmelsen. Endringen gjenspeiler at systemrisiko dekkes av kapitalkravene i pilar 1 etter direktiv (EU) 2019/878.

Endringen i syvende ledd innebærer at det nå fremkommer av loven at Finanstilsynet har myndighet til å fastsette pilar 2-krav.

Til § 13-7:

Femte ledd oppheves, siden minstekravet til stabil finansiering er regulert i forordning (EU) 2019/876 uten nasjonale valg.

Til § 14-1:

Første ledd nytt fjerde punktum legges til for å klargjøre at enkeltvedtak om høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger etter § 13-6 syvende ledd også regnes som minstekrav.

Til § 14-3:

Første ledd klargjøres med henvisninger til beregningsgrunnlaget i § 14-2 og minstekravet til ansvarlig kapital i § 14-1, i tillegg til enkelte språklige justeringer.

Annet ledd endres slik at det ikke lenger i loven er fastsatt et minstekrav til systemrisikobuffer.

Tredje ledd og fjerde ledd bytter plass i paragrafen. Tredje ledd justeres med enkelte språklige endringer. Fjerde ledd endres for å gjennomføre CRD5 artikkel 131 om systemviktighetsbuffer. Systemviktighetsbufferen skal utgjøre mellom 1 og 3 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 14-2, og kravet kan i særlige tilfeller settes høyere.

Femte ledd oppdateres med henvisninger til §§ 14-1 og 13-6.

Gjeldende sjette ledd skilles ut i nytt sjette og syvende ledd med noen språklige endringer.

Til § 14-4:

Paragrafen oppheves, ettersom kravet vil følge av forordning (EU) 2019/876 artikkel 92.

Til § 14-6:

Annet ledd justeres slik at bestemmelsen henviser til risikoer i § 13-6, som er endret til ikke å omfatte systemrisiko.

Gjeldende tredje ledd tredje punktum blir nytt fjerde ledd, og bestemmelsen endres slik at den ikke lenger omfatter systemrisiko.

Til § 15-1:

Første ledd annet punktum endres i tråd med CRD5 artikkel 92 nr. 2, slik at det i stedet for en konkret opplisting av ulike kategorier av tillitsvalgte og ansatte som skal omfattes av særskilte regler om godtgjørelse, innføres en samlebetegnelse for slike personer. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 4.11.

Til § 15-2:

Innledningen i § 15-2 endres i tråd med CRD5 artikkel 92 nr. 2, tilsvarende som endringen i § 15-1 første ledd annet punktum. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 4.11.

Til § 17-3:

Nytt fjerde ledd gjennomfører CRD5 artikkel 21 a nr. 1.

Nytt femte ledd gir regler om meldeplikt ved endringer i styret eller daglig ledelse tilsvarende anvendelse for holdingforetak som er gitt tillatelse etter § 17-3 fjerde ledd, og gjennomfører CRD5 artikkel 91. Meldeplikten har sammenheng med vilkårene for tillatelse for holdingforetak, jf. § 17-5 nytt tredje ledd bokstav c.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i avsnitt 4.9.1 og 4.10.

Til ny § 17-3 a:

Bestemmelsen gjennomfører CRD5 artikkel 21 a nr. 4. Det kreves at foretaket ved søknad ber om unntak fra kravet til tillatelse etter § 17-3. Søknaden skal oppfylle kravene i § 17-5 nytt annet ledd. Innvilgelse av unntak fra krav om tillatelse, unntar ikke foretaket fra virkeområdet for konsolideringsregler, jf. CRD5 artikkel 21 a nr. 4 annet ledd. Dersom vilkårene for unntak ikke lenger er oppfylt, skal foretaket søke om tillatelse i henhold til § 17-3 jf. § 17-5.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i avsnitt 4.9.1.

Til § 17-5:

Overskriften endres for å gi en mer dekkende angivelse av hva bestemmelsen gjelder.

Nytt annet ledd gjennomfører CRD5 artikkel 21 a nr. 2. Nytt tredje ledd gjennomfører CRD5 artikkel 21 a nr. 3. Nytt fjerde ledd gjennomfører CRD5 artikkel 21 a nr. 10.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i avsnitt 4.9.1.

Til ny § 17-8 a:

Bestemmelsen gjennomfører CRD5 artikkel 21b. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 4.9.2.

Til § 18-2:

Nytt fjerde ledd gir hjemmel til i forskrift å unnta kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern fra bestemmelsens virkeområde, som følge av at konsolideringsregler for disse foretakene vil følge av CRR/CRD IV-forskriften når CRR2 gjennomføres i norsk rett i den nevnte forskriftens inkorporasjonsbestemmelse.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Det vises til omtale i avsnitt 4.8.5.

Til § 20-3:

Endringene i første ledd er en konsekvensjustering som følge av at det fastsettes to nye bestemmelser i kapittel 20 som gjelder Finanstilsynets oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet.

Endringene i annet ledd nytt tredje punktum innebærer at Finansdepartementet skal forelegges hovedtrekkene i krisetiltaksplaner for systemviktige foretak som det er opprettet kriseutvalg for og hvor Finanstilsynet er konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet. Informasjon om overordnet krisehåndteringsstrategi, valg av krisetiltak og fastsettelse av MREL vil være særlig relevant. For foretak der krisetiltaksplan allerede er fastsatt og ny krisetiltaksplan innebærer justeringer av eksisterende krisetiltaksplan, vil det være særlig relevant å peke på endringer i planen, samt bakgrunnen for endringene. Hovedtrekkene i planen skal forelegges for departementet før den fastsettes i kriseutvalget. Foreleggelsen skal skje slik at departementet gis mulighet til å vurdere planen før den skal behandles i kriseutvalget. For øvrige systemviktige foretak hvor Finanstilsynet utarbeider krisetiltaksplan, skal Finansdepartementet underrettes om hovedtrekkene i fastsatt krisetiltaksplan i tråd med annet ledd første punktum jf. bestemmelsens første ledd.

Det vises for øvrig til omtale i avsnitt 3.5.5.

Til ny § 20-6 a:

Paragrafen gjennomfører BRRD2 artikkel 17 om vesentlige hindringer for krisehåndtering. Det vises til omtale i avsnitt 3.2.

Til § 20-9:

Første ledd justeres slik at de mer omfattende og detaljerte bestemmelsene om hvordan krisehåndteringsmyndigheten skal gå frem ved fastsettelse av MREL, kan gjennomføres i forskrift.

Nytt annet ledd gir Finanstilsynet hjemmel til å beslutte at datterforetak av en krisehåndteringsenhet som ikke selv er en krisehåndteringsenhet, skal oppfylle et minstekrav med instrumenter som nevnt i § 20-25 a. Bestemmelsen gir også departementet forskriftshjemmel til å gi nærmere regler om et slikt krav.

Annet til femte ledd blir nye tredje til sjette ledd som følge av nytt annet ledd.

Til ny § 20-9 a:

Paragrafen gjennomfører BRRD2 artikkel 16a om disponeringsrestriksjoner ved brudd på bufferkrav og minstekrav til konvertibel gjeld. Det vises til omtale i avsnitt 3.2.

Til § 20-10:

Gjeldende § 20-10 første ledd gjennomfører BRRD artikkel 54 og 60 nr. 4, men var i arbeidsgruppens rapport foreslått opphevet. Departementet viser til at BRRD2 ikke endrer eller opphever artikkel 54 eller 60 nr. 4. Departementet følger dermed ikke opp forslaget om å slette § 20-10 første ledd, men gjennomfører foreslåtte endringer i § 20-10 for øvrig, med en justert nummerering for å ta hensyn til at gjeldende første ledd ikke oppheves.

I annet ledd videreføres gjeldende annet ledd første punktum, men med visse tilpasninger som gjennomfører BRRD2 artikkel 55 nr. 1 første ledd.

Tredje leddførste punktum viderefører gjeldende annet ledd annet punktum, men med justeringer som gjennomfører BRRD2 artikkel 55 nr. 1 tredje ledd. Tredje ledd annet punktum gjennomfører hovedprinsippet i BRRD2 artikkel 55 nr. 2. Detaljene i prosedyren for utelukkelse av instrumenter av juridiske eller praktiske årsaker som angis i artikkel 55 nr. 2, fastsettes i forskrift.

Fjerde ledd gjennomfører BRRD2 artikkel 55 nr. 4.

Det vises for øvrig til omtale i avsnitt 3.4.

Til § 20-25:

Første ledd gjennomfører BRRD2 artikkel 44 nr. 2 bokstav h, som angir at visse typer gjeld mellom foretak i samme krisehåndteringskonsern skal unntas fra intern oppkapitalisering. Bestemmelsen gjennomfører også BRRD2 artikkel 44 nr. 2 bokstav f om at også gjeld til sentrale motparter som har autorisasjon eller anerkjennelse etter EMIR-forordningen, som er gjennomført i verdipapirhandelloven § 17-1, skal unntas fra intern oppkapitalisering.

Nytt annet ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere vilkår om konvertibel gjeld som skal dekke minstekravet etter § 20-9 første ledd.

Annet til fjerde ledd blir nye tredje til femte ledd som følge av nytt annet ledd.

I tredje ledd endres begrepet «kontrakter med nettingvilkår» til «motregningsavtaler».

Til ny § 20-25 a:

Paragrafen gjennomfører BRRD2s bestemmelser om MREL for datterforetak av en krisehåndteringsenhet. Nærmere regler gjennomføres i forskrift.

Til § 20-35:

Første ledd første punktum gjennomfører hovedprinsippene i BRRD2 artikkel 33a nr. 1, og innebærer at suspensjon av betalings- og leveringsforpliktelser kan vedtas etter at det konstateres at et foretak er kriserammet, men før krisehåndteringsmyndigheten har vurdert om allmenne interesser tilsier krisehåndtering fremfor avvikling, eventuelt at det ennå ikke er foretatt et endelig valg med hensyn til hvilket krisetiltak som skal benyttes. Første ledd annet punktum gjennomfører BRRD2 artikkel 33a nr. 6. Første ledd tredje punktum gjennomfører BRRD2 artikkel 33a nr. 4. Første ledd fjerde punktum gjennomfører BRRD2 artikkel 33a nr. 3, og innebærer utnyttelse av det nasjonale handlingsrommet til å fastsette at innskytere som berøres av et pålegg om suspensjon, skal kunne få utbetalt et passende daglig beløp. Første ledd femte punktum gjennomfører BRRD2 artikkel 33a nr. 11, og fastsetter at suspensjonsadgangen kun kan benyttes én gang overfor et foretak i forbindelse med krisehåndtering. Bruk av suspensjonsadgangen etter bestemmelsens første ledd utelukker dermed senere bruk av suspensjonsadgangen som følger av bestemmelsens annet ledd.

Annet ledd viderefører gjeldende første ledd som gjennomfører BRRD artikkel 69 nr. 1, men med en endring som følger av BRRD2 artikkel 69 nr. 5 om at krisehåndteringsmyndigheten kan fastsette utbetaling av et passende daglig beløp til innskytere som har kvalifiserte innskudd i foretaket.

Tredje ledd viderefører gjeldende annet ledd, men utvides for å gjennomføre BRRD2 artikkel 33a nr. 10 bokstav a, slik at pålegg om suspensjon etter nytt første ledd også omfattes.

Femte ledd gjennomfører BRRD2 artikkel 71 a nr. 1 og 4.

Sjette ledd gjennomfører det nasjonale valget i BRRD2 artikkel 71 a nr. 2.

Det vises for øvrig til omtale i avsnitt 3.3. og 3.4.

Til § 20-36:

Nytt første ledd gjennomfører BRRD2 artikkel 33a nr. 10 bokstav b, som gir krisehåndteringsmyndigheten adgang til å suspendere hevingsretter samtidig som det gis pålegg om suspensjon i betalings- og leveringsforpliktelser etter § 20-35 første ledd.

Femte ledd gjennomfører BRRD2 artikkel 71 a nr. 1 og 4.

Sjette ledd gjennomfører det nasjonale valget i BRRD2 artikkel 71 a nr. 2.

Det vises for øvrig til omtale i avsnitt 3.3. og 3.6.

Til forsiden