Prop. 220 L (2020–2021)

Lov om pengespill (pengespilloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Kulturdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag til lov om pengespill (pengespilloven). Bakgrunnen for lovforslaget er Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne. Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk (pengespillmeldingen) som konkluderte med at dagens lover på pengespillfeltet skal slås sammen til en felles lov. Lovforslaget erstatter de tre gjeldende lover for pengespill, som er lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven. Lovforslaget innebærer en oppdatering og samling av disse tre lovene, men introduserer også nye bestemmelser.

I Meld. St. 12 (2016–2017) la departementet til grunn at det primært er tre allmenne hensyn bak den norske pengespillpolitikken og dagens enerettsmodell. Disse er hensynet til å forebygge problematisk spilleatferd, hensynet til å forebygge økonomisk mislighold, og hensynet til å begrense privat fortjeneste. Disse hensynene ligger også til grunn for forslaget om ny pengespillov. I tillegg er det et hensyn at mest mulig av inntektene fra pengespill og lotterier skal gå til gode formål.

I proposisjonen er det en rekke forslag som har som mål å ivareta de allmenne hensynene som ligger til grunn for pengespillpolitikken.

For det første etableres det en rangordning mellom formålene i lovens formålsbestemmelse. Dette understreker at å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill er lovens hovedformål. Loven skal også sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Videre er det et underordnet mål å legge til rette for at inntekter fra pengespill kan gå til ikke-fortjenestebaserte formål.

For det andre videreføres enerettsmodellen. Ved behandlingen av Meld. St. 12 (2016–2017) sluttet Stortinget seg til departementets vurdering om at enerettsmodellen burde videreføres og styrkes. Et bredt flertall i Stortinget sluttet også opp om enerettsmodellen ved behandlingen av representantforslag 56 S (2020–2021) om å oppheve spillmonopolet i Norge. I denne lovproposisjonen gjøres det derfor ingen ny vurdering av hvilken reguleringsmodell som skal gjelde for det norske pengespillmarkedet.

Enerettsmodellen innebærer at det er gitt enerett til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto til å tilby enkelte pengespill. Eneretten gjelder pengespill som krever særlig offentlig kontroll fordi de har høy omsetning, høye premier eller har egenskaper som gir høy risiko for spilleproblemer. Enerettstilbyderne vil være de viktigste virkemidlene for å følge opp hensynene bak pengespillpolitikken, både når det gjelder å forebygge problematisk spilleatferd og å forebygge økonomisk mislighold og andre negative konsekvenser. Disse tilbyderne skal ha en helhetlig og attraktiv portefølje for å sikre at de kan lede spillere til sine tilbud og dermed bidra til at målene i pengespillpolitikken nås. Lovforslaget sikrer at enerettstilbyderne underlegges streng statlig kontroll, slik EØS-retten krever.

For det tredje skal loven gi grunnlag for en helhetlig, sammenhengende og systematisk pengespillpolitikk. Dette er avgjørende for å kunne sikre ivaretakelse av de overordnede målene for pengespillpolitikken. Felles lovgivning sikrer at de samme ansvarlighetshensynene og risikovurderingene med hensyn til uønsket spilleatferd gjør seg gjeldende for alle typer pengespill. Samtidig gjør en felles regulering at det blir enklere å sikre en samlet ivaretakelse av de overordnede målene for pengespillpolitikken på hele pengespillfeltet.

Rent praktisk vil effekten av felles regulering innebære et enklere og mer oversiktlig regelverk som for den enkelte framstår som mer brukervennlig. Et av de sentrale målene for lovarbeidet har vært å foreta en helhetlig gjennomgang av begrepsbruken i gjeldende regelverk og å komme fram til en felles begrepsbruk i det nye lovverket.

For det fjerde samles ansvaret for pengespillpolitikken under Kulturdepartementet. Forvaltningen av politikken er i dag delt mellom Landbruks- og matdepartementet og Kulturdepartementet. Ved å samle forvaltningsansvaret under ett fagansvarlig departement vil man lettere oppnå et helhetlig perspektiv på pengespillpolitikken. Ett overordnet sektoransvarlig departement vil innebære at ansvarlighetshensynet vektlegges i samme grad ved praktiseringen av regelverket på de ulike sektorområdene.

For det femte styrkes Lotteritilsynets rolle. Loven tydeliggjør at Lotteritilsynet skal drive med kontroll- og tilsynsvirksomhet og ha rene forvaltningsoppgaver. En samlet og felles lovgivning på pengespillfeltet vil gi en mer effektiv og forutsigbar regelverksforvaltning. Det foreslås også å styrke Lotteritilsynets virkemidler for å sikre at pengespill skjer i lovlige former. Lotterinemnda skal i framtiden være klageinstans for alle Lotteritilsynets enkeltvedtak på pengespillfeltet, til forskjell fra dagens ordning med tre klageinstanser.

For det sjette videreføres hovedprinsippet om at inntekter fra pengespill skal tilfalle ikke-fortjenestebaserte formål. Det vil fortsatt være krav om tillatelse for å tilby større lotterier, entreprenørbingo, foreningsbingo og bingo i lokalradio eller lokalfjernsyn over en gitt omsetningsgrense. Det foreslås også konkrete vilkår for hvilke organisasjoner som kan tilby slike pengespill. Det foreslås videre å fjerne krav om melding til Lotteritilsynet for de minste pengespillene.

Til dokumentets forside