4 Endringer i skipsarbeidsloven som følge av endringer i Maritime Labour Convention (MLC)

4.1 Innledning

I 2018 ble det vedtatt endringer i konvensjonen om sjøfolks arbeidsrettslige forhold under fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip. MLC gjelder for norske lasteskip og passasjerskip som opererer i fartsområde 3 eller større fartsområder.

Endringene innebar et nytt punkt syv i MLC standard A2.1 om arbeidsavtaler; et nytt punkt syv i MLC standard A2.2 nr. 7 om lønn; samt et revidert punkt åtte i MLC retningslinje B2.5.1 om rett til hjemreise.

Etter standard A2.1 nr. 7 skal medlemsland kreve at en arbeidsavtale skal være gyldig mens en arbeidstaker holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip Dette skal gjelde uavhengig av om gyldighetsperioden er utløpt, eller om en av partene har varslet om suspensjon eller opphør av avtalen. Piratvirksomhet har samme betydning som i FNs havrettskonvensjon av 1982. Væpnet ran mot skip betyr ulovlige volds- eller tilbakeholdelseshandlinger eller plyndring, eller trussel om dette, som ikke er piratvirksomhet, men som utføres for personlige formål, og som er rettet mot et skip, personer eller gods om bord i skipet, innenfor en stats indre farvann, arkipelfarvann og sjøterritorium, eller enhver handling som tilskynder eller forsettlig fasiliteter en slik handling som beskrevet over.

Av standard A2.2 nr. 7 følger det at når en skipsarbeidstaker holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip, skal lønn og andre godtgjørelser fortsatt utbetales. Lønn og andre godtgjørelser skal utbetales i henhold til arbeidsavtalen, den aktuelle tariffavtalen eller relevant nasjonalt regelverk, i samsvar med standard A2.2 nr. 4. Lønnen skal utbetales under hele fangenskapet og frem til skipsarbeidstakeren blir løslatt og får reise hjem i henhold til standard A2.5.1 eller, dersom vedkommende dør i fangenskap, frem til dødsdato som fastsatt i henhold til gjeldende nasjonale lover og forskrifter.

Av retningslinje B2.5.1 nr. 8 følger det at retten til hjemreise kan falle bort dersom skipsarbeidstakeren ikke gjør krav på retten innen rimelig tid, som fastsatt i nasjonale lover, forskrifter eller tariffavtaler, unntatt når vedkommende holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip. I motsetning til MLCs artikler, regler og standarder, er ikke retningslinjene bindende. Det skal imidlertid tas hensyn til MLCs retningslinjer ved gjennomføring av konvensjonens tilhørende standarder.

Konvensjonen og konvensjonsendringene er offentlig tilgjengelig i sin helhet og i offisiell språkdrakt på ILOs hjemmesider.

4.2 Gjeldende rett

Deler av konvensjonsendringene er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 19. august 2013 nr. 1000 om arbeidsavtale og lønnsoppgave mv. (arbeidsavtaleforskriften). Blant annet følger det av arbeidsavtaleforskriften § 4 andre ledd at dersom arbeidstaker blir tatt til fange som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip gjelder følgende:

1. Lønn skal fortsatt utbetales til arbeidstakeren under fangenskapet. Det samme gjelder utbetalinger til utpekte personer i samsvar med skipsarbeidsloven § 4-2 tredje ledd.

2. Når arbeidsavtalen ikke opphører ved løslatelse fra fangenskapet, skal lønn fortsatt utbetales inntil arbeidsforholdet eventuelt bringes til opphør etter hjemreisen. Hvis arbeidsavtalen har en utløpsdato som er passert under fangenskapet eller før hjemreise, skal lønn utbetales frem til arbeidstakeren har fått hjemreise.

3. Dør arbeidstakeren i fangenskapet, skal lønn utbetales frem til arbeidstakerens dødsdato.

4. Arbeidstakeren har etter løslatelsen rett til fri hjemreise med underhold til bosted.

Forskriftsendringen ble hjemlet blant annet i skipsarbeidsloven § 4-2 som regulerer utbetaling av lønn og § 4-6 som regulerer retten til fri hjemreise.

4.3 Høringsforslaget

I høringen vurderte departementet at MLC standard A2.1 nr. 7 om arbeidsavtaler krever lovendringer. Standarden introduserer et nytt arbeidsrettslig vern ved å kreve at arbeidsavtalen skal være gyldig under fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip. Departementet foreslo derfor at det i skipsarbeidsloven reguleres at arbeidsavtalen fortsatt skal gjelde dersom en arbeidstaker som har sitt arbeid på norsk skip holdes i fangenskap på eller utenfor skipet. Dette selv om arbeidsavtalens gyldighetsperiode er utløpt og selv om oppsigelse av arbeidsavtalen skulle bli meddelt i forkant av, eller under, fangenskapet. I høringsnotatet ble det beskrevet at dette betyr at arbeidsforholdet ikke kan avsluttes før arbeidstakeren er blitt løslatt og har fått fri hjemreise. Følgelig vil lønn og andre rettigheter i henhold til arbeidsavtalen fortsette å løpe under fangenskapet.

Departementet sendte på høring forslag til ny § 3-1 som følger:

§ 3-1 a Arbeidsavtalens gyldighet ved fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran

Arbeidsavtalen skal fortsatt gjelde hvis arbeidstakeren holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skipet. Dette gjelder også hvis arbeidsavtalens gyldighetsperiode er utløpt, eller hvis oppsigelse av arbeidsavtalen er meddelt i forkant av eller under fangenskapet.

Arbeidsforholdet kan ikke bringes til opphør før arbeidstakeren er blitt løslatt og har fått fri hjemreise.

For standard A2.2 nr. 7 om lønn vurderte departementet at oppsigelsesforbudet i forslag til ny § 3-1 a andre ledd innebærer at lønnsplikten består under fangenskapet, selv om arbeidstakeren ikke har mulighet til å utføre arbeid. Arbeidstakeren anses å ha gyldig arbeidsfravær med rett til lønn under fangenskapet, og forslag til ny bestemmelse presiserer at også en tidsbegrenset arbeidsavtale fortsatt vil gjelde selv om den skulle utløpe under fangenskapet. I høringen var dermed departementets vurdering at det ikke var nødvendig med en særskilt lovbestemmelse for gjennomføring av konvensjonsendringen som følger av standard A2.2 nr. 7, forutsatt at forslag til ny § 3-1 a vedtas.

Tilsvarende vurderte departementet at det ikke var behov for presisering av forskriftshjemmelen i skipsarbeidsloven § 4-2 fjerde ledd, da skipsarbeidsloven § 4-2 fjerde ledd vil, sammen med forslag til ny § 3-1 a, gi tilstrekkelig hjemmel til eksisterende regulering i arbeidsavtaleforskriften § 4 andre ledd. Det følger av plikten til lønnsbetaling under fangenskap at arbeidsavtalen fortsatt skal å gjelde under hele fangenskapet. Forskriften § 4 andre ledd vil dermed utfylle gjeldende rett.

Retningslinje B2.5.1 om rett til hjemreise klargjør at retten til hjemreise bør bestå under fangenskapet, selv om retten til hjemreise har vært påberopt innen rimelig tid. I skipsarbeidsloven § 4-6 er det ingen tidsbegrensning for når retten til hjemreise kan kreves, og departementet vurderte i høringen at det derfor ikke ville være nødvendig med endringer i skipsarbeidsloven for å hensynta retningslinjen.

4.4 Høringsuttalelser

Advokatforeningen deler departementets syn om at det er behov for lovendring for å tilfredsstille de krav som følger av MLC standard A2 nr. 7 om arbeidsavtaler, og slutter seg til departementets synspunkt om at konvensjonsendringen gir sjøfolk et nytt arbeidsrettslig vern ved å fastslå at arbeidsavtalen skal være gyldig under fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip. Advokatforeningen viser til departementets forslag til ny § 3-1 a første og andre ledd, og forstår det slik at rettsvirkningen skal være lik, blant annet at arbeidsforholdet består frem til arbeidstakeren har fått fri hjemreise. For å unngå tvil rundt dette foreslår Advokatforeningen at andre ledd endres til «Arbeidsforholdet fortsetter og kan ikke bringes til opphør før arbeidstakeren er blitt løslatt og har fått fri hjemreise». Det vises til at på denne måten vil det være samsvar mellom arbeidsforholdets varighet og lønnsplikten, slik den fremgår av § 4 andre ledd bokstav b i forskriften.

Videre viser Advokatforeningen til at MLC standard A2.2 nr. 7 om lønn mv. Advokatforeningens synspunkt er at det ikke uten videre kan legges til grunn at det følger en lønnsplikt i tråd med konvensjonsendringen av norsk rett i dag. Det vises til at arbeidsgivers lønnsplikt etter norsk rett i utgangspunktet bygger på det avtalerettslige prinsippet ytelse mot ytelse. Dette utgangspunktet har, etter Advokatforeningens syn, støtte i skipsarbeidsloven § 4-4 første ledd som lovfester lønnskrav for skipsarbeidstaker som er arbeidsufør som følge av sykdom eller skade, så lenge arbeidsforholdet består. Det vises til at denne bestemmelsen gjenspeiler at lønnskravet forutsetter at arbeidstaker yter sin arbeidskraft, og at det derfor er behov for å lovfeste lønnsplikt for tilfeller der arbeidskraften av ulike grunner ikke blir ytt.

Advokatforeningen mener på denne bakgrunn at det ikke uten videre kan legges til grunn at lønnsplikten består når en skipsarbeidstaker holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip, eventuelt hvor lenge lønnsplikten skal bestå. Advokatforeningen mener det vil være hensiktsmessig å lovfeste dette i skipsarbeidsloven, siden det er uklart i hvilken grad forskriftsbestemmelsen utfyller gjeldende rett. Advokatforeningen foreslår at arbeidsgiver lønnsplikt inntas som et nytt tredje ledd i ny § 3-1 a og foreslår følgende formulering: «Arbeidstaker som holdes i fangenskap som beskrevet i første ledd, har rett til lønn så lenge arbeidsforholdet består. Det samme gjelder utbetalinger til utpekte personer i samsvar med skipsarbeidsloven § 4-2 tredje ledd».

For MLC retningslinje B2.5.1 slutter Advokatforeningen seg til departementets synspunkt om at det ikke er nødvendig å endre norsk regelverk, ettersom det ikke er satt en grense i skipsarbeidsloven § 4-6 for når hjemreiserett kan kreves.

Arbeidstilsynet stiller spørsmål ved om oppsigelsesvernet foreslått regulert i ny § 3-1 a i stedet burde vært regulert i skipsarbeidsloven kapittel 5 om opphør av arbeidsforhold. Arbeidstilsynet viser til at kapittelet har flere bestemmelser om oppsigelsesvern i spesielle situasjoner som ved sykdom eller skade, ved svangerskap og etter fødsel og adopsjon og ved militærtjeneste. Arbeidstilsynet mener det bør vurderes om oppsigelsesvernet kunne vært nedfelt i en spesialbestemmelse i kapittel 5 på lik linje med de nevnte spesialtilfellene, og mener dette vil kunne gjøre stillingsvernet ved fangenskap tydeligere og at det vil føre til at det ikke bare er konsekvensene av stillingsvernet som blir forskriftsregulert. Arbeidstilsynet foreslå eksempelvis en ny § 5-10 som følger:

§ 5-10 Oppsigelsesvern ved fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran

• (1) Arbeidstaker kan ikke sies opp på grunn av piratvirksomhet eller væpnet ran.

• (2) Arbeidsforholdet kan ikke bringes til opphør før arbeidstakeren er blitt løslatt og har fått fri hjemreise.

4.5 Departementets vurderinger og forslag

Gjennomføring av MLC-endringene vedtatt i 2018 vil gi arbeidstakere som utsettes for fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran styrkede rettigheter. Lovendringene i skipsarbeidsloven skal sørge for at arbeidstakere som sitter i fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip, fortsatt har rettigheter i behold etter arbeidsavtalen, blant annet krav på lønn. Dette gjennom å fastsette at arbeidsforholdet fortsetter og arbeidsavtalen gjelder, frem til arbeidstaker har blitt løslatt og fått fri hjemreise. Dette vil gjelde uavhengig av hvorvidt arbeidsforholdet og -avtalen i utgangspunktet har opphørt, ved at eksempelvis arbeidsavtalen i utgangspunktet er tidsbestemt eller fordi oppsigelse har blitt meddelt i forkant av eller under fangenskapet. Arbeidsforholdet vil ikke kunne bringes til opphør før arbeidstaker er løslatt og har fått fri hjemreise. Dette vil gi arbeidstaker et arbeidsrettslig vern i tråd med konvensjonsforpliktelsene.

I høringen har det kommet innspill som foreslår presiseringer og justeringer i ordlyden.

Departementet er enig i at det vil være formålstjenlig å presisere at arbeidsforholdet «fortsetter» og ikke kan bringes til opphør, for å tydeliggjøre arbeidstakervernet. Videre anser departementet at det, i lys av høringsinnspill fra Advokatforeningen, kan være hensiktsmessig å presisere at arbeidstaker fortsatt har krav på lønn under fangenskap, for at dette ikke skal være tvilsomt.

Departementet ser også at det kan være naturlig med en annen innplassering i skipsarbeidsloven. I høringen foreslo departementet en ny § 3-1 a, for å gjennomføre konvensjonsendringene. Skipsarbeidsloven kapittel 3 regulerer i den forbindelse ansettelse mv., og regulerer blant annet krav til skriftlig arbeidsavtale, prøvetid, midlertidig ansettelse, fortrinnsrett til ny ansettelse, med videre.

Arbeidstilsynet har foreslått at oppsigelsesvernet innplasseres i kapittel 5 som regulerer opphør av arbeidsforhold, og har også foreslått en omformulering av bestemmelsen. Skipsarbeidsloven kapittel 5 om opphør av arbeidsforhold har en rekke bestemmelser som blant annet regulerer prosessen for oppsigelse og hvilke formkrav som gjelder, samt oppsigelsesvern i gitte situasjoner som ved sykdom og skade; svangerskap, fødsel og adopsjon; og militærtjeneste. Felles for disse bestemmelsene er at arbeidstaker ikke kan sies opp på grunn av en av de ovennevnte omstendigheter.

Konvensjonsendringene krever imidlertid et sterkere vern enn som så, ved at arbeidsavtalen skal fortsette å være gyldig frem til arbeidstaker løslates og får fri hjemreise. I høringen ble det dermed foreslått at det ikke skal være mulig å avslutte arbeidsforholdet før denne tid. Arbeidsforholdet vil dermed heller ikke kunne termineres av andre grunner, i motsetning til oppsigelsesvernet etter skipsarbeidsloven §§ 5-7 til 5-9 som gjelder ved sykdom, graviditet, militærtjeneste, med videre. Departementet er imidlertid enig i at det vil kunne være naturlig å plassere deler av arbeidstakervernet ved piratvirksomhet og væpnet ran i skipsarbeidsloven kapittel 5, og foreslår en ny bestemmelse som følger:

§ 5-9 a Vern mot opphør av arbeidsforhold ved fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran

Arbeidsforholdet skal fortsette dersom arbeidstakeren holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skipet. Det kan ikke bringes til opphør før arbeidstakeren har blitt løslatt og fått fri hjemreise. Dette gjelder også hvis arbeidsavtalens gyldighetsperiode er utløpt, eller det er meldt oppsigelse av arbeidsavtalen i forkant av eller under fangenskapet.

Med hensyn til regulering av arbeidsavtalens fortsatte gyldighet og presisering av lønnsplikten, ser departementet at det kan være hensiktsmessig at dette inntas i skipsarbeidsloven kapittel 4 om lønn mv. Kapitlet inneholder bestemmelser om beregning av lønn, utbetaling av lønn, lønn ved sykdom og skade, lønn ved skipsforlis, rett til fri hjemreise, med videre. Blant annet fremkommer det eksempelvis av skipsarbeidsloven § 4-4 første ledd at arbeidstaker som er arbeidsufør som følge av sykdom eller skade har rett til lønn så lenge arbeidsforholdet består. Det vil være naturlig i samme kapittel å regulere arbeidsavtalens gyldighet, samt presisering av fortsatt lønnsplikt for arbeidstakere som er tatt til fange. Departementet foreslår en ny bestemmelse som følger:

§ 4-5 a Arbeidsavtalens gyldighet ved fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran

Arbeidsavtalen skal fortsatt gjelde hvis arbeidstakeren holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skipet. Arbeidstakeren har krav på lønn og øvrige rettigheter i arbeidsforholdet så lenge arbeidsforholdet består, jf. skipsarbeidsloven § 5-9 a.

Forslaget til ny § 4-5 a må sees i sammenheng med forslag til ny § 5-9 a. Forslaget innebærer at arbeidsgivers plikter etter arbeidsavtalen, eventuell tariffavtale og etter regelverket, består så lenge arbeidsforholdet består. Pliktene kan tidligst opphøre når arbeidstaker løslates og har fått fri hjemreise, så fremt arbeidstaker fortsatt er i live. For arbeidstaker som gyldig er sagt opp før fangenskap blir rettsvirkningen blant annet at lønn må betales frem til fri hjemreise, selv om oppsigelsestiden har utløpt før dette. Tilsvarende dersom arbeidstakeren har vært midlertidig ansatt og ansettelsesperioden i utgangspunktet har utløpt. Dersom arbeidsgiveren er en annen enn rederiet, så vil rederiet være solidarisk ansvarlig med arbeidsgiveren for utbetaling av lønn, feriepenger og de økonomiske krav arbeidstaker har etter bestemmelsene i lovens kapittel fire, eller forskrifter gitt i medhold av kapitlet, jf. skipsarbeidsloven § 2-4.

Departementet foreslår at ovennevnte forslag til ny § 4-5 a og ny § 5-9 a gjelder for alle norske skip som omfattes av skipsarbeidsloven, jf. skipsarbeidsloven § 1-2 første ledd. Det vises til at MLC i utgangspunktet har et snevrere virkeområde enn skipsarbeidsloven ved at skip i fartsområde 1 og 2 ikke omfattes. Departementet legger til grunn at risikoen for piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip stort sett vil begrense seg til skip som går i risikoområder i utenriksfart, og at risikoen for lignende situasjoner vil være lav i fartsområde 1 og 2. Departementets syn er imidlertid at MLC-endringene bør gjøres gjeldende for norske skip uavhengig av fartsområde. Av hensyn til arbeidstaker vil det være hensiktsmessig at alle arbeidstakere som omfattes av skipsarbeidsloven har det samme vernet, uavhengig av fartsområde. Dersom risikobildet for fartsområde 1 og 2 skulle endre seg, vil argumentet for et tilsvarende arbeidsrettslig vern få en tilsvarende økning i tyngde.