5 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 221/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av arbeidsvilkårsdirektivet

5.1 Innledning

EØS-komiteen vedtok 23. september 2024 å innlemme direktiv (EU) 2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår i Den europeiske union i EØS-avtalen. Ettersom gjennomføringen av direktivet krever lovendringer, er Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd.

Arbeidsvilkårsdirektivet inneholder en rekke ulike bestemmelser. Denne proposisjonen vurderer kun direktivet opp mot maritim sektor. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett vil kreve lovendringer i maritimt regelverk, jf. punkt 2. Direktivet gjelder imidlertid for alle sektorer, og har betydning for hele arbeidslivet. Gjennomgangen ovenfor innebærer derfor ikke en fullstendig gjennomgang av direktivet eller dets konsekvenser for norsk rett. Selv om Norge ikke er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre direktivet før det er innlemmet i EØS-avtalen, ble direktivet gjennomført i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven med virkning fra 1. juli 2024, jf. Prop. 130 L (2022–2023). I den forbindelse ble hele direktivet gjennomgått av Arbeids- og inkluderingsdepartementet som hovedansvarlig departement for direktivet i norsk rett. Nedenfor gis en kortfattet generell beskrivelse av direktivet og dets konsekvenser. Nærings- og fiskeridepartementet viser til Prop. 130 L (2022–2023) for en mer detaljert gjennomgang av direktivets innhold samt gjennomføringen i norsk rett.

5.2 Nærmere om arbeidsvilkårsdirektivet og forholdet til norsk rett

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår i Den europeiske union ble vedtatt i 2019 og består av fem deler.

Kapittel I i direktivet inneholder alminnelige bestemmelser om blant annet direktivets formål og virkeområde. Direktivet skal forbedre arbeidsvilkårene ved å fremme mer tydelige og forutsigbare arbeidsforhold og samtidig sikre arbeidsmarkedets tilpasningsevne. Alle som etter nasjonal rett regnes som arbeidstakere, omfattes i utgangspunktet av direktivet, men det er gitt noen unntak for enkelte grupper. Det alminnelige arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven er vurdert å være i tråd med EU-retten, og det ble ikke ansett nødvendig med lovendringer som følge av direktivets virkeområde, jf. Prop. 130 L (2022–2023) punkt 3. Det er ikke behov for lovendringer i maritim sektor, jf. punkt 3.2 ovenfor. Som også gjennomgått ovenfor under punkt 3.3.5, har det heller ikke vært nødvendig med lovendringer for å gjennomføre direktivets krav knyttet til skriftlighet.

Kapittel II gir regler om informasjon om arbeidsforholdet. Arbeidsgiver skal gi arbeidstaker skriftlig informasjon om vesentlige forhold ved arbeidsforholdet, som arbeidssted, arbeidstid, lønn, tariffavtale mv. Direktivet utvider listen fra det någjeldende direktivet (91/533/EØF) over hvilke opplysninger som skal gis til arbeidstakeren. Nye punkter omfatter blant annet innleievirksomhetens identitet (når det dreier seg om ansatte i vikarbyrå), rett til opplæring, ordninger for overtid og beskyttelse i form av sosial sikring fra arbeidsgiver. Direktivet forkorter også tidsfristene for når opplysninger skal gis, og når det skal informeres om endringer: Grunnleggende informasjon skal gis senest én uke etter første arbeidsdag, mens øvrig informasjon har en frist på en måned. Informasjon om endringer skal gis senest dagen de trer i kraft. Arbeidstakere som sendes til utlandet skal få tilleggsinformasjon.

Det ble gjort endringer i arbeidsmiljølovens regler om skriftlig arbeidsavtale for å gjennomføre arbeidsvilkårsdirektivet, jf. Prop. 130 L (2022–2023) kapittel 5 til 8. Endringene innebærer at listen over forhold arbeidsgiver skal opplyse om, er utvidet. Videre er fristen for når skriftlig arbeidsavtale skal foreligge samt fristen for å innta endringer i arbeidsavtalen kortet ned. Plikten til å gi tilleggsopplysninger til arbeidstaker som sendes til utlandet, er også utvidet. I maritim sektor foreslår Nærings- og fiskeridepartementet nå en endring i NIS-loven for å sikre at tariffavtaler ikke fraviker krav til arbeidsavtalen i strid med direktivet, jf. punkt 3.4.7 ovenfor. Departementet vurderer at det ikke er behov for ytterligere lovendringer i maritim sektor. Blant annet vurderer departementet at kravet til når skriftlig arbeidsavtale skal foreligge etter skipsarbeidsloven oppfyller direktivets krav. De endringer som er nødvendige å gjennomføre knyttet til kravene til arbeidsavtalens innhold for maritim sektor vil gjennomføres i forskrift.

Kapittel III i direktivet inneholder materielle minsterettigheter som skal gjelde i arbeidsforhold. Det gis bestemmelser om varigheten av prøvetid, parallelle ansettelsesforhold, forutsigbarhet for arbeidstid, tilkallingskontrakter, anmodning om overgang til annen form for ansettelse og opplæring. Flere av bestemmelsene retter seg mot arbeidstakere i atypiske arbeidsforhold.

Det er gjort endringer i arbeidsmiljølovens og statsansattelovens regler om prøvetid for å gjennomføre direktivets artikkel 8 om varighet av prøvetid, som på tilsvarende vis nå foreslås i skipsarbeidsloven, jf. punkt 3.5.5.

Artikkel 12 i direktivet pålegger medlemsstatene å sikre at arbeidstaker som har arbeidet i minst seks måneder hos samme arbeidsgiver, og er ferdig med eventuell prøvetid, kan be om en ansettelsesform med mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår, hvis dette finnes. Arbeidstaker har krav på et begrunnet, skriftlig svar på henvendelsen. Det er innført en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som gjennomfører artikkel 12. Bestemmelsen innebærer at dersom en arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt, ber om en ansettelsesform med mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår, skal arbeidsgiver gi et skriftlig og begrunnet svar innen én måned etter at forespørselen fant sted. Bestemmelsen gjelder arbeidstakere som har vært ansatt i virksomheten i mer enn seks måneder, og som er ferdige med eventuell prøvetid. Plikten til å gi skriftlig svar gjelder ikke dersom det er gått mindre enn seks måneder siden arbeidstakers forrige forespørsel. Artikkel 12 gjelder ikke for sjøfolk og fiskere, jf. artikkel 1 åttende ledd, og det foreslås derfor ingen lignende bestemmelse i maritimt regelverk.

For de øvrige bestemmelsene i direktivets kapittel III (artikkel 9, 10, 11, 13 og 14), er det ikke gjort noen lovendringer i arbeidsmiljøloven for å gjennomføre direktivet, da gjeldende rett anses å være i samsvar med direktivets krav, jf. Prop. 130 L (2022–2023) punkt 10 til 12, 14 og 15. Skipsarbeidsloven ble i høringsnotat 1. september 2022 punkt 4.3 til 4.5 og punkt 4.7 til 4.8 også vurdert å være i samsvar med direktivets krav, jf. også punkt 3.2.5. Departementet viser i tillegg til at artikkel 9 og 10 ikke gjelder for sjøfolk og fiskere, jf. artikkel 1 åttende ledd.

Kapittel IV inneholder bestemmelser om håndheving av direktivet (gjennomgående bestemmelser). Håndhevingsbestemmelsene er flere og mer detaljerte enn i det tidligere direktivet, med regler om rettslig presumsjon og tidlig tvisteløsning, rett til gjenoppretting, vern mot ugunstig behandling, negative følger og oppsigelsesanksjoner fra arbeidsgiver for arbeidstakere som gjør direktivrettighetene gjeldende, og en regel om delt bevisbyrde. Det stilles også krav om effektive sanksjoner ved overtredelse.

For å gjennomføre artikkel 15 om rettslige presumsjoner og ordninger for tidlig tvisteløsning, ble det innført to presumsjonsbestemmelser om fast stilling og stillingsomfang i arbeidsmiljøloven som får betydning ved mangelfull informasjon, jf. Prop. 130 L (2022–2023) punkt 16. Presumsjonsregler som i praksis tilsvarer disse, foreslås nå inntatt i skipsarbeidsloven, jf. punkt 3.6.5.

De øvrige bestemmelsene om håndheving ble vurdert som allerede gjennomført ved gjeldende rett, jf. Prop. 130 L (2022–2023) punkt 16 og 17. I høringsnotat 1. september 2022 ble bestemmelsene tilsvarende vurdert som gjennomført i maritimt regelverk.

Kapittel V inneholder ulike sedvanlige sluttbestemmelser, og medfører ingen behov for lovendringer. Artikkel 22 gir en overgangsregel som innebærer at arbeidsgiver ikke er forpliktet til å gi informasjon etter direktivet til arbeidstaker som allerede er ansatt når direktivet trer i kraft – med mindre arbeidstakeren ber om slik informasjon. Ved gjennomføringen av direktivet i arbeidsmiljøloven ble det gitt en overgangsregel i tråd med denne bestemmelsen. For skipsarbeidsloven ble det vurdert at skipsarbeidsloven § 3-1 fjerde ledd bokstav d ga tilstrekkelig lovhjemmel for gjennomføring av overgangsregelen i arbeidsavtaleforskriften. I høring 19. februar 2024 om forslag til endring av NIS-loven og forslag til endring av arbeidsavtaleforskriften har Sjøfartsdirektoratet foreslått å innta overgangsregler i forslag til endringer av arbeidsavtaleforskriften § 6.

Samlet sett er det vurdert at gjennomføringen av direktivet vil få relativt begrensede økonomiske og administrative konsekvenser, både for virksomheter og tilsynsmyndigheter, jf. Prop. 130 L (2022–2023) kapittel 6 og punkt 5 nedenfor.

5.3 EØS-komiteens beslutning nr. 221/2024

EØS-komiteen vedtok 23. september 2024 å endre EØS-avtalen vedlegg XVIII (Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av menn og kvinner) ved å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår i Den europeiske union. Direktivet opphever rådsdirektiv 91/533/EØF, som er innlemmet i EØS-avtalen, og EØS-komiteens beslutning innebærer derfor også at teksten i EØS-avtalen kapittel XVIII nr. 25 vedrørende dette direktivet oppheves.

EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og 4 artikler.

Fortalen angir at arbeidsvilkårsdirektivet skal inntas i EØS-avtalen, og hvilket vedlegg som bør endres. Videre angir fortalen at direktivet, med virkning fra 1. august 2022, opphever rådsdirektiv 91/533/EØF, som er innlemmet i EØS-avtalen, og som følgelig skal oppheves i EØS-avtalen med virkning fra samme dato.

Artikkel 1 angir hvilke endringer som gjøres i EØS-avtalen vedlegg XVIII, med virkning fra 1. august 2022. Endringen består i at arbeidsvilkårsdirektivet inntas i nr. 25, og erstatter henvisningen til rådsdirektiv 91/533/EØF. Det er gitt en tilpasningstekst, se punkt 4.4 nedenfor.

Artikkel 2 angir at teksten til direktivet på islandsk og norsk, som vil bli kunngjort i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3 fastsetter at beslutningen trer i kraft 24. september 2024, forutsatt at alle meldinger etter EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1 er inngitt. Fordi denne datoen er passert, vil beslutningen tre i kraft den første dag i den annen måned etter siste meddelelse om heving av konstitusjonelle forbehold, jf. artikkel 103 nr. 1 andre ledd.

Artikkel 4 angir at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

5.4 Tilpasninger i EØS-komitébeslutningen

For å innlemme direktivet i EØS-avtalen, har det vært behov for å tilpasse teksten i direktivets arbeidstakerbegrep slik at den passer inn i en EØS-sammenheng, med følgende tilpasningstekst i beslutningens artikkel 1:

Direktivets bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:

I artikkel 1 nr. 2 skal ordene ‘og til EFTA-domstolens rettspraksis, i samsvar med EØS-avtalen’ tilføyes etter ordene ‘EU-domstolens rettspraksis’.

Bakgrunnen for tilpasningsteksten er å tydeliggjøre at for EØS-statene er også EFTA-domstolens praksis relevant for fastleggelsen av innholdet i arbeidstakerbegrepet i artikkel 1, samt å få fram at EØS-avtalen setter rammer for når praksis fra EU-domstolen er relevant for EØS-statene. Det er flere rettsakter på andre områder som har tilsvarende eller lignende virkeområdebestemmelse og definisjon av «arbeidstaker», for eksempel direktiv (EU) 2019/1158 om balanse mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersoner, jf. Prop. 85 LS (2023–2024). Det har derfor vært en koordinert tilnærming til valg av tilpasningstekst på dette punktet.

5.5 Departementets vurderinger og tilråding

Formålet med direktivet er å forbedre arbeidsvilkårene ved å fremme mer forutsigbare arbeidsforhold, samtidig som man sikrer et tilpasningsdyktig arbeidsmarked. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett vil generelt være med på å styrke arbeidstakernes rettigheter gjennom å fremme mer forutsigbare arbeidsvilkår og gi økt trygghet og klarhet for arbeidstakere. Dette kan også ses i sammenheng med regjeringens overordnede målsetting om å fremme hele og faste stillinger.

Direktivet vurderes som EØS-relevant og akseptabelt. Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning vil kreve lovendring, og Norge har deltatt i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26 andre ledd. I tråd med EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1, jf. artikkel 104, vil beslutningen først bli bindende for Norge etter at Stortinget har gitt sitt samtykke og Norge har meddelt de andre partene at de forfatningsmessige kravene er oppfylt.

Norge er allerede gjennom implementeringen av rådsdirektiv 91/533/EØF forpliktet til å gjennomføre en stor del av forpliktelsene etter arbeidsvilkårsdirektivet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har, i samråd med Kommunal- og distriktsdepartement, allerede gjennomgått og gjennomført arbeidsvilkårsdirektivet innenfor sitt område, jf. Prop. 130 L (2022–2023). En stor del av de nye bestemmelsene ble ansett å allerede være i tråd med gjeldende rett, mens det på andre områder er gjort lovendringer. Tilsvarende gjelder for Nærings- og fiskeridepartementets område, hvor en stor del av bestemmelsene vurderes å være i tråd med direktivets krav, jf. punkt 3.1. Samtidig vurderer departementet at det er behov for enkelte endringer i skipsarbeidsloven for å gjennomføre direktivet i maritimt regelverk, blant annet lovfesting av en presumsjonsregel om fast ansettelse og stillingsprosent ved mangelfull informasjon i arbeidsavtalen og endringer i regler knyttet til prøvetid.

Implementeringen av direktivet antas ikke å føre til betydelige administrative konsekvenser for Norge. Nærings- og fiskeridepartementet anbefaler derfor, i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, at Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 221/2024 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVIII (Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av menn og kvinner).

EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen og selve direktivet følger i uoffisielle norske oversettelser som trykte vedlegg til proposisjonen.