Prop. 34 L (2019–2020)

Endringer i bioteknologiloven mv.

Til innholdsfortegnelse

10 Bruk av lagret egg som er befruktet med donorsæd med ny partner

10.1 Gjeldende rett og problemstilling

Dagens regulering i bioteknologiloven om bruk av lagrede befruktede egg gir ikke direkte svar på alle problemstillinger. Et eksempel er spørsmål om lagret egg som er befruktet med donorsæd kan benyttes hvor eggets genetiske «mor» har giftet seg på nytt eller fått ny samboer etter befruktningen av egget, men før egget er satt inn i henne. Med andre ord er morens nye partner en annen enn den som opprinnelig samtykket til befruktningen av egget. Problemstillingen berører også barnelovens regulering av foreldreskap.

Bioteknologiloven og lovforarbeidene omtaler ikke problemstillingen direkte. Som kjent kan assistert befruktning bare utføres på en kvinne som er gift eller som er samboer i et ekteskapslignende forhold, jf. bioteknologiloven § 2-2. I loven § 2-1 er assistert befruktning definert som: «inseminasjon og befruktning utenfor kroppen». Med befruktning utenfor kroppen menes «befruktning av egg utenfor kvinnens kropp.» Videre fremgår det av bioteknologiloven § 2-5 at før behandlingen kan påbegynnes «skal behandlende lege påse at det foreligger skriftlig samtykke fra kvinnen og hennes ektefelle eller samboer. Ved gjentatte behandlinger skal nytt samtykke innhentes.»

Hvem som blir far eller medmor til barnet følger av barnelovens bestemmelser. Etter barneloven § 9 fjerde ledd er det samtykke fra samboer eller ektefelle som er avgjørende for farskap der det er utført assistert befruktning på moren. Barneloven § 3 andre ledd og § 4 fjerde ledd regulerer hvem som er medmor ved assistert befruktning. Etter bestemmelsene må ektefellen eller samboeren som skal regnes som medmor også ha samtykket til befruktningen.

Spørsmålet er om loven krever at ektefellen eller samboeren som samtykker til innsettingen av det befruktede egget er den samme som samtykket til befruktningen av egget.

Om bruk av lagrede befruktede egg fremgår det av loven § 2-16 tredje ledd:

«Lagrede befruktede egg skal ikke benyttes til reproduksjon når kvinnen eller mannen i paret som har søkt assistert befruktning, er død eller ikke lenger har samtykkekompetanse.»

10.2 Meld. St. 39 (2016–2017) og Stortingets behandling

I stortingsmeldingen foreslo departementet å utrede og klargjøre regelverket for bruk av lagrede befruktede egg sammen med ny partner. Det ble forutsatt at dette kun gjelder tilfeller der egget er befruktet med donorsæd.

I Innst. 273 S (2017–2018) sluttet helse- og omsorgskomiteen seg til at bioteknologilovens bestemmelser om assistert befruktning må klargjøres, ses i sammenheng med barnelovens bestemmelser om foreldreskap og utredes nærmere. Komiteen uttaler bl.a. følgende på side 20:

«Komiteen mener det er viktig at hensynet til klarhet i foreldreskapet til barnet ivaretas på en god måte, og at det i denne sammenheng er behov for at regelverket om bruk av lagrede befruktede egg sammen med ny partner, utredes og klargjøres. Komiteen understreker at det forutsettes at egget er befruktet med donorsæd.»

10.3 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet at det presiseres i bioteknologiloven § 2-5 at ved bruk av egg som er befruktet med donert sæd skal samtykke gis av kvinnen og hennes eventuelle nåværende ektefelle eller samboer.

10.4 Høringsinstansenes syn

Forslaget har fått bred støtte i høringen.

Helsedirektoratet, Bioteknologirådet, Senter for medisinsk genetikk, St. Olavs hospital HF, Helse Bergen HF, Den norske jordmorforening, Den norske legeforening, Norsk gynekologisk forening, Norsk sykepleierforbund, NITO, Human Etisk forbund, Kvinnefronten, Menneskeverd, Buddistforbundet og Norsk kvinnesaksforening er blant høringsinstansene som støtter forslaget.

Bioteknologirådet uttaler:

«Et samlet Bioteknologiråd er enig med departementet og støtter forslaget om at egg allerede befruktede med donorsæd bør kunne benyttes så lenge søkerne oppfyller vilkårene for assistert befruktning og begge samtykker til innsetting av det befruktede egget. En slik løsning betyr at kvinnen som skal bære frem barnet slipper å gå igjennom en ny prosess med hormonstimulering og uthenting av egg, og en vil unngå at allerede befruktede egg destrueres. Det vil heller ikke være nødvendig med ny donorsæd. Bioteknologirådet vil bemerke at det er paret som samtykker til behandlingen og til videre lagring. Dersom paret skiller lag kan en komme i en situasjon der mannen ikke ønsker videre lagring og at embryoene bør destrueres. Situasjonen over forutsetter at det ikke har skjedd. En bør derfor også ha tenkt gjennom hvordan en skal forholde seg til et par som har lagrede embryo befruktet med donorsæd og har ulike meninger om videre lagring og bruk.»

Den norske jordmorforeningen uttaler:

«Dnj synes det er fornuftig å klarlegge regelverket om bruk av lagrede befruktede egg sammen med ny partner. Det forutsettes at egget er befruktet med donorsæd.»

Den norske legeforeningen uttaler:

«Legeforeningen mener det er hensiktsmessig at det er tidspunktet for innsettingen av det befruktede egget i livmoren som er avgjørende for farskap og for vilkårene om samtykke, forutsatt at det dreier seg om donorsæd.»

10.5 Departementets vurderinger og forslag

Helse- og omsorgsdepartementet viderefører forslaget om at det presiseres i bioteknologiloven § 2-5 at ved bruk av egg som er befruktet med donert sæd skal samtykke gis av kvinnen og hennes eventuelle nåværende ektefelle eller samboer. Forslaget har fått god støtte i høringen.

Det er behov for en slik klargjøring da dagens regelverk fremstår som uklart for slike tilfeller. Det har blant annet vært usikkerhet om regelverket forutsetter at den som samtykket til befruktningen av egget må være den samme som skal gi nytt samtykke når det befruktede egget settes inn i kvinnen.

Etter departementets vurdering er det ikke tidspunktet for selve befruktningen av egget, men tidspunktet for innsettingen av det befruktede egget i livmoren, som i denne sammenheng må være det avgjørende tidspunktet. Det er denne delen av prosessen som eventuelt fører til graviditet, fødsel og et barn som paret skal ta ansvar for.

Det nye paret bør derfor kunne få benytte det befruktede egget så lenge det er benyttet donorsæd, søkerne oppfyller vilkårene for assistert befruktning og den kvinnen egget stammer fra (eggmoren) og den nye partneren samtykker til innsetting av det befruktede egget. Eggmorens tidligere partner kan ikke nekte innsetting av egget.

En slik løsning betyr at kvinnen som skal bære frem barnet slipper å gå igjennom en ny prosess med hormonstimulering og uthenting av egg. Det vil heller ikke være nødvendig med ny donorsæd.

Bioteknologirådet har reist spørsmål om hva som skjer der par som har lagrede egg som er befruktet med donorsæd har ulike meninger om videre lagring og bruk.

I utgangspunktet er det begge i det aktuelle paret som skal samtykke når det befruktede egget skal benyttes til assistert befruktning. I tilfeller der paret er uenige om det befruktede egget skal lagres videre, destrueres eller benyttes til forskning er det kvinnen som har avgitt egget som har det avgjørende ord. Det er den kvinnen som eventuelt skal få det befruktede egget innsatt i kroppen, og det er bare kvinnen egget stammer fra som kan benytte det sammen med ny partner.

I dagens § 2-16 tredje ledd fremgår det at lagrede befruktede egg ikke skal benyttes til reproduksjon når kvinnen eller mannen i paret som har søkt om assistert befruktning, er død eller ikke lenger har samtykkekompetanse. Departementet foreslår å oppheve denne bestemmelsen da den vil være til hinder for at egg som er befruktet med donorsæd kan benyttes av kvinnen med ny partner. Vilkårene for assistert befruktning med ny partner må imidlertid være oppfylt. En opphevelse av bestemmelsen endrer ikke at kjønnsceller fra avdød person eller person uten samtykkekompetanse ikke skal benyttes til reproduksjon. Det vises til at det kun er egg som er befruktet med donorsæd som kan benyttes med ny partner og at det må avgis samtykke av paret som skal benytte det befruktede egget til assistert befruktning, jf. § 2-5. Videre gir § 2-11 et forbud mot utlevering av sæd for bruk til assistert befruktning etter givers død.

Til dokumentets forside