Prop. 34 L (2019–2020)

Endringer i bioteknologiloven mv.

Til innholdsfortegnelse

8 Lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev på medisinsk grunnlag

8.1 Gjeldende rett

Lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev er i utgangspunktet kun tillatt for kvinner som oppfyller kravene til assistert befruktning, noe som innebærer at hun må søke sammen med ektefelle eller samboer.

Dagens bioteknologilov åpner også for at kvinner som «skal gjennomgå behandling som kan skade befruktningsdyktigheten» kan lagre ubefruktede egg eller eggstokkvev, jf. § 2-17. Dette gjelder uavhengig av sivilstatus. Den fremste målgruppen er barn og unge voksne kvinner med kreft som behandles med kjemoterapi og/eller strålebehandling.

Det er ingen tilsvarende regler for lagring av sæd, men i praksis tilbys menn som skal gjennomgå behandling som kan gjøre dem infertile, lagring av sæd eller testikkelvev til senere bruk i assistert befruktning.

Unge kvinners befruktningsdyktighet kan også bli skadet på grunn av sykdom som gjør at de kommer i tidlig overgangsalder. Dagens bioteknologilov åpner imidlertid ikke for lagring ved slike tilstander.

8.2 Andre land

Lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev er tillatt uansett grunn i de andre nordiske landene.

8.3 Meld. St. 39 (2016–2017) og Stortingets behandling

I stortingsmeldingen foreslo departementet at bioteknologiloven endres slik at rett til lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev på medisinsk grunnlag også omfatter medisinske tilstander som kan medføre infertilitet i ung alder. Forslaget støttes av en samlet helse- og omsorgskomite i Innst. 273 S (2017–2018) og av de fire regjeringspartiene i Granavolden-plattformen.

8.4 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet at rett til lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev på medisinsk grunnlag også skal omfatte medisinske tilstander som kan føre til tidlig befruktningsudyktighet.

8.5 Høringsinstansenes syn

Forslaget har fått støtte av samtlige høringsinstanser som har kommentert forslaget. Høringsinstanser som støtter forslaget er blant annet Bioteknologirådet, St. Olavs hospital HF, Oslo universitetssykehus HF, Den norske jordmorforening, Den norske legeforening, Norsk gynekologisk forening, Norsk sykepleierforbund, NITO, Ønskebarn, Human Etisk forbund, Norsk organisasjon for assistert befruktning, Kvinnefronten, Norsk selskap for Humangenetikk og Ung Kreft.

Ung Kreft uttaler:

«Det bør være like rettigheter for de som står i fare for å miste fruktbarheten på grunn av medisinsk behandling, og de som kan miste den av andre medisinske forhold. Uansett er det en stor belastning for den enkelte kvinne som i fremtiden ønsker seg barn.»

8.6 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viderefører forslaget om at rett til lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev på medisinsk grunnlag også skal omfatte medisinske tilstander som kan føre til tidlig befruktningsudyktighet.

Departementet ser ingen god grunn til å skille mellom kvinner som står i fare for å miste fruktbarheten på grunn av medisinsk behandling, og kvinner som risikerer det samme på grunn av andre særlige medisinske forhold.

Til dokumentets forside