11 Økonomiske og administrative konsekvenser
Når de nye reglene om selvstendig inndragning trer i kraft, vil myndighetenes adgang til å inndra verdier fra kriminalitet bli betydelig utvidet. Målet er at dette skal gi en økning i både antall inndragningssaker og inndratte beløp. Hvorvidt den ønskede effekten inntreffer, vil imidlertid bero på politiets og påtalemyndighetens evne til å ta i bruk de nye reglene.
I tildelingsbrev til politiet og den høyere påtalemyndighet de senere årene er innsatsen mot økonomisk og organisert kriminalitet løftet frem som hovedprioriteringer. Departementet har også fremhevet inndragning av utbytte som et av hovedmålene med satsingen mot kriminelle nettverk. Fra 2024 har inndragning av utbytte vært en egen styringsparameter i tildelingsbrevene.
De senere årene er det tatt flere grep for å sette politiet og den høyere påtalemyndighet i bedre stand til å gjennomføre pengesporsetterforskning, sikre verdier og føre inndragningssaker for retten. Politiet har blitt tildelt store budsjettøkninger, blant annet for å øke etatens evne til å bekjempe kriminalitet. Departementet viser til at politiets innsats mot organisert kriminalitet og kriminelle nettverk ble styrket med 300 millioner kroner i 2024, og varig styrket med 600 millioner kroner i året fra 2025. Satsingene er supplert av varige øremerkede midler til økonomisk kriminalitet i form av 50 millioner kroner i 2024, 90 millioner kroner i 2025, samt 35 millioner kroner i 2026. Midlene er blant annet brukt på å øke kapasiteten på etterforskning og iretteføring av saker om økonomisk og organisert kriminalitet, både lokalt i politidistriktene og i Økokrim sentralt. Som en del av satsingen er det rekruttert dedikerte inndragningsspesialister og spesialetterforskere med økonomibakgrunn, og det er utviklet nye kurstilbud ved Politihøgskolen for blant annet å øke kompetansen på pengesporsetterforskning og inndragning. En del av bevilgningen er gitt for å modernisere analyseplattformen til Norges enhet for finansiell etterretning ved Økokrim (FIU), noe som skal bidra til mer og bedre finansiell etterretning. Slik etterretning vil kunne gi grunnlag for både straffesaker og saker om selvstendig inndragning.
Riksadvokaten har det overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling. Riksadvokaten har fulgt opp påtalemyndighetens resultater på inndragningsfeltet gjennom en inndragningsundersøkelse, se Inndragning – Kvalitetsundersøkelse 2023 (Riksadvokatens skriftserie 1/2024). I rapporten foreslår riksadvokaten tiltak for å legge til rette for økt inndragning, se punkt 7.2 side 32. I 2024 ble den høyere påtalemyndighet styrket med 43 millioner kroner for å forsterke fagledelsen av politiets straffesaksbehandling. Bevilgningsøkningen er varig, og er knyttet til normering, tilsyn, resultatoppfølging og kompetanseheving. Etter departementets vurdering er den høyere påtalemyndighet gjennom dette satt godt i stand til å sørge for at de nye reglene om selvstendig inndragning får god effekt, blant annet gjennom normering og kompetanseheving i påtalemyndigheten.
Ikrafttredelsen av reglene om selvstendig inndragning forventes å resultere i flere inndragningssaker enn i dag. Etatene vil på vanlig måte måtte prioritere mellom saker i tråd med sentrale og lokale føringer. Det må imidlertid antas at de nye reglene vil kunne bidra til effektivisering, ved at noen saker som etter dagens regler henlegges på bevisets stilling, vil kunne føres som saker om selvstendig inndragning uten at det samtidig foretas straffeforfølgning av enkeltpersoner. På sikt er målet at bedre resultater innen inndragning vil ha en preventiv effekt, og dermed føre til færre saker for politi og påtalemyndighet. Dette vil i så fall være en vesentlig positiv samfunnseffekt. I tillegg til de samfunnsøkonomiske effektene av lavere kriminalitet og mindre utbytte som de kriminelle kan reinvestere i ny kriminalitet, forventes forslaget å øke statens inntekter fra inndragning, ettersom inndratte verdier som hovedregel tilfaller statskassen, jf. straffeloven § 75 første ledd.
De nye reglene om selvstendig inndragning anses i utgangspunktet ikke å ha øvrige vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det kan bli behov for noe utvikling og tilpasninger i politiets IT-systemer, men det er usikkert hva slike kostnader vil utgjøre. Videre kan økt inndragning, særlig av verdier som ikke består i bankinnskudd, øke arbeidsmengden med politiets oppbevaring, vedlikehold, forvaltning og realisering av verdier som er gjenstand for beslag, heftelse og inndragning. Departementet viser i den forbindelse til at arbeidsgruppen har konkludert med at «det bør opprettes en egen inndragningsenhet med særskilt mandat, ressurser og kompetanse» på inndragning, og omtaler dette som den mest vesentlige økonomisk-administrative konsekvensen av forslaget, se rapporten punkt 12.2 side 235–236 og punkt 13 side 254. Forslaget behandles ikke som del av denne proposisjonen, men Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere dette forslaget og eventuelle andre organisatoriske tiltak på egnet måte. Etter departementets skjønn er det i alle tilfeller viktig at eventuelle organisatoriske endringer og styrkinger vurderes i lys av de store budsjettildelingene og de mange tiltakene som er igangsatt og fullført de siste to årene, og som er omtalt over.
For andre myndigheter enn politiet og påtalemyndigheten legges det til grunn at de økonomiske og administrative konsekvensene av de nye reglene vil være beskjedne. For domstolene må det forventes at de nye reglene vil føre til flere inndragningssaker enn i dag. Det vil også være behov for visse tilpasninger i domstolenes IT-systemer. Disse konsekvensene antas imidlertid å være begrensede. Flere inndragningssaker vil presumptivt også kunne ha en positiv effekt på det tverretatlige samarbeidet mot profittmotivert kriminalitet, men neppe slik at det vil gi vesentlige merkostnader for andre etater.
For privat sektor, herunder banksektoren, vil de nye reglene kunne ha enkelte økonomiske og administrative konsekvenser i form av at flere inndragningssaker kan lede til flere etterforskninger og utleveringspålegg mv. Det antas likevel at eventuelle økte kostnader for privat sektor vil være beskjedne. For rapporteringspliktige under hvitvaskingsregelverket, og da særlig banksektoren, antas det at de nye hjemlene også vil kunne lede til flere informasjonsforespørsler fra Økokrims FIU, ettersom reglene om selvstendig inndragning anses anvendelige i saker som har sitt opphav i rapporter om mistenkelige forhold fra næringen, særlig i kombinasjon med den nye analyseplattformen hos FIU-en. Hva de nøyaktige kostnadene for næringen vil utgjøre, er usikkert.
Departementet legger til grunn at de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene i proposisjonen samlet sett vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.