Sak om selvstendig inndragning etter straffeloven § 68 a behandles etter lovens alminnelige regler med de særreglene som følger av dette kapittelet.

Når det foreligger skjellig grunn til mistanke om at et formuesgode stammer fra lovbrudd, kan tvangsmidler som nevnt i § 192 tredje ledd nr. 3, § 195 tredje ledd, § 203 og § 210 brukes uten at det er påvist mistanke om et bestemt lovbrudd, såfremt vilkårene for tvangsmiddelbruken for øvrig er oppfylt.

Er en ting som antas å kunne inndras, beslaglagt etter første ledd, jf. § 203, skal eieren på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter i den utstrekning det er nødvendig for at vedkommende skal kunne ivareta sine interesser i saken, og såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskningen av saken eller andre saker eller for tredjeperson. Det samme gjelder når det er besluttet heftelse, jf. § 217. Blir adgang til dokumentene nektet, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten.

Ved avhør av eier gjelder reglene om mistenkte i §§ 230, 232 og 232 a tilsvarende så langt de passer.

Krav om selvstendig inndragning fremmes mot eier av formuesgodet.

Hvis eierforholdet fremstår som uavklart, eller eier er uten kjent oppholdssted i Norge, kan kravet fremmes mot en besitter. Andre enn saksøkte som er eller kan antas å være eier, skal så vidt mulig varsles.

Er det ingen med kjent oppholdssted i Norge som kan saksøkes etter reglene i første eller annet ledd, kan kravet fremmes uten at noen er gjort til saksøkt. Personer som er eller kan antas å være eier, skal så vidt mulig varsles. Varsel om saken skal også kunngjøres på den måten som er bestemt i domstolloven § 181 første ledd.

Reglene i annet og tredje ledd gjelder ved krav om inndragning av et bestemt formuesgode, og så langt det fremstår som rimelig av hensyn til eier og etter sakens art og forholdene for øvrig å fremme kravet etter disse reglene. Et varsel som nevnt i annet og tredje ledd skal opplyse om hva saken gjelder, at personer som er eller kan antas å være eier har adgang til å utøve partsrettigheter, og at inndragningskravet uansett kan bli avgjort med bindende virkning for vedkommende.

Kreves det bortfall av en begrenset rettighet etter straffeloven § 73, fremmes kravet mot rettighetshaveren. Reglene i annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Retten oppnevner offentlig advokat for saksøkte på samme vilkår som etter § 100 annet ledd første punktum. Reglene i kapittel 9 gjelder tilsvarende.

Når påtalemyndigheten beslutter å fremme krav om selvstendig inndragning, sender den begjæring om dette til retten og lar begjæringen forkynne for saksøkte. Begjæringen skal inneholde saksøktes navn og bopel, og angi hvilket formuesgode som kreves inndratt og det faktiske og rettslige grunnlaget for kravet.

Ved oversendelsen skal påtalemyndigheten opplyse om sitt syn på den videre behandlingen og gi retten de opplysningene som er nødvendige for behandlingen. Oversendelsen skal uttrykkelig angi eventuelle opplysninger som nevnt i § 216 i første ledd tredje punktum bokstav m første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, og begrunne hvorfor vilkårene for å føre disse som bevis anses oppfylt.

I stedet for å sende begjæring om selvstendig inndragning til retten, kan påtalemyndigheten utferdige forelegg. Første ledd annet punktum, § 256 første ledd nr. 5 og §§ 257 til 261 gjelder tilsvarende. Har forelegg vært utferdiget, kan dette tre i stedet for begjæring til retten.

På begjæring fra påtalemyndigheten kan saken avgjøres ved dom etter forenklet behandling, såfremt retten finner det klart at saken vil være tilstrekkelig opplyst uten hovedforhandling. Dommen avsies på grunnlag av sakens dokumenter og behandlingen i eventuelle rettsmøter under saksforberedelsen.

Om ikke retten treffer avgjørelse etter første ledd, avgjøres saken etter muntlig behandling ved hovedforhandling. Ved hovedforhandlingen settes retten uten meddommere, unntatt i tilfeller som nevnt i § 277.

Krav om selvstendig inndragning fremmes for tingretten i den rettskretsen der saksøkte bor eller oppholder seg, eller der saken antas lettest å kunne bli opplyst.

Krav om selvstendig inndragning kan også fremmes mot siktede i forbindelse med sak som nevnt i § 1 eller § 2. Ved forening av saker gjelder reglene i § 13 tilsvarende.

Avgjørelse om inndragning av et bestemt formuesgode er bindende for alle som har interesser i formuesgodet.

Dommen forkynnes for saksøkte, og gjøres så vidt mulig kjent for andre som har utøvd partsrettigheter i saken. Er kravet fremmet uten saksøkt, skjer forkynning ved kunngjøring etter reglene i domstolloven § 181 første ledd.

Anke over dom besluttes av statsadvokaten. Dersom kravet er fremmet av politiet, kan politiet likevel vedta dommen.

Fullbyrding av dom besluttes av den myndigheten som har fremmet kravet.