2 Proposisjonens hovedinnhold

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i straffeprosessloven og straffeloven. Forslagene knytter seg til bestemmelsen om selvstendig inndragning i straffeloven § 68 a, som gir hjemmel for inndragning av formuesgoder som mest sannsynlig stammer fra lovbrudd, uten at det er påvist et bestemt lovbrudd. Bestemmelsen ble vedtatt ved lov 12. juni 2026 nr. 28, men har foreløpig ikke trådt i kraft. I proposisjonen som lå til grunn for lovendringen, ga departementet uttrykk for at det ville være behov for å tilpasse saksbehandlingsreglene i straffeprosessloven til den nye inndragningsordningen, og at departementet ville komme tilbake til dette i et eget lovforslag, se Prop. 27 L (2025–2026) Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) punkt 7.3 side 49.

Departementet foreslår i proposisjonen her et nytt kapittel 28 i straffeprosessloven. Kapittelet inneholder enkelte prosessuelle særregler for selvstendig inndragning som blant annet skal legge til rette for at ordningen blir effektiv ved proforma-overdragelser og i andre situasjoner der eierforholdet til formuesgodet som kreves inndratt, tilsløres eller holdes skjult. Slike situasjoner har vist seg å være en utfordring for effektiv inndragning etter gjeldende rett. Reglene i kapittel 28 inneholder også tilpasninger av enkelte straffeprosessessuelle regler som ellers forutsetter at saken gjelder en bestemt straffbar handling. Dette er nødvendig for at reglene skal passe til en ordning hvor inndragning skjer uten at det er påvist et bestemt lovbrudd. For øvrig foreslås det at krav om selvstendig inndragning etter straffeloven § 68 a i hovedsak skal behandles etter de alminnelige reglene i straffeprosessloven.

Forslagene i proposisjonen innebærer at etterforskningen av saker om selvstendig inndragning skal skje innenfor de samme rammene som etterforskningen av straffesaker. Etter forslaget vil terskelen for å igangsette etterforskning være den samme, og det vil ikke være noen begrensninger i adgangen til å endre formålet med etterforskningen fra selvstendig inndragning til straffeforfølgning – eller omvendt. Dette skal legge til rette for at påtalemyndigheten, når etterforskningen er avsluttet, kan velge det virkemiddelet som anses egnet ut fra omstendighetene i saken. Det foreslås samtidig å synliggjøre i straffeprosessloven at det er adgang til å foreta etterforskning av rene inndragningssaker. Dette antas å ville bli mer praktisk når reglene om selvstendig inndragning trer i kraft.

Forslagene i proposisjonen bygger på en partsrettet prosess, hvor krav om selvstendig inndragning etter straffeloven § 68 a som hovedregel fremmes mot eieren av formuesgodet. Det foreslås samtidig en vid adgang til å fremme kravet mot en besitter, eventuelt uten saksøkt, dersom eierforholdet er uavklart. Det samme gjelder dersom eieren er uten kjent oppholdssted i Norge. Denne adgangen skal gjelde så langt det av hensyn til eieren og etter sakens art og forholdene for øvrig anses rimelig å fremme kravet etter disse reglene. For at også andre personer som er eller kan antas å være eier av formuesgodet, men ikke er gjort til saksøkt, skal kunne ivareta interessene sine i saken, foreslås det at slike personer så vidt mulig skal varsles. Etter forslaget vil slike personer også ha adgang til å utøve partsrettigheter.

Departementet foreslår at en avgjørelse om selvstendig inndragning av et bestemt formuesgode skal være bindende for alle som har interesser i formuesgodet. Regelen innebærer et unntak fra de alminnelige rettskraftreglene, og skal gjøre ordningen med selvstendig inndragning effektiv i tilfeller hvor kravet fremmes mot en annen enn eieren, eller hvor det er uklart om saksøkte er den reelle eieren.

Departementet foreslår at den rettslige behandlingen av krav om selvstendig inndragning i utgangspunktet skal skje etter de alminnelige reglene i straffeprosessloven. Det foreslås imidlertid å åpne for at slike krav kan avgjøres ved dom etter forenklet behandling, såfremt retten finner det klart at saken vil være tilstrekkelig opplyst uten hovedforhandling. Forenklet behandling innebærer etter forslaget at retten avsier dom på grunnlag av sakens dokumenter, i tillegg til eventuelle opplysninger som fremkommer i rettsmøter under saksforberedelsen. Departementet foreslår dessuten at påtalemyndighetens adgang til å utferdige inndragningsforelegg også skal omfatte krav etter straffeloven § 68 a.

Reglene om selvstendig inndragning er en nyvinning i norsk rett, som har fellestrekk med både strafferettslige og sivilrettslige regler. Som følge av særtrekkene ved ordningen må det antas at det kan oppstå spørsmål knyttet til anvendelsen av de straffeprosessuelle reglene, som ikke er behandlet i proposisjonen her. Slike spørsmål vil måtte finne sin løsning i praksis.

Proposisjonen utgjør andre og siste deloppfølging av forslagene i rapporten Selvstendig inndragning av utbytte fra straffbare handlinger, som ble avgitt av en departementsnedsatt arbeidsgruppe 20. september 2024.