5 Heimel for å gjere unntak frå krava til lokala til brukarrom

5.1 Innleiing

Brukerromsloven og -forskriften inneheld ei rekke krav til ei brukarromordning. Det er fastsett krav til lokala, bemanninga og innhaldet i ordninga.

Krava til lokala framgår i hovudsak av loven § 2 andre og tredje ledd, medan krav til innhald og bemanning mv. framgår av forskrifta §§ 5 og 6.

Brukerromsforskriften §§ 5 og 6 fekk ved endringsforskrift 20. juni 2025 nr. 1137 nye føresegner med heimel for departementet til å gjere unntak frå nokre av krava til innhaldet i tenestene og bemanninga i forskrifta §§ 5 og 6. Heimelen gjeld frå 1. juli 2025.

Heimelen i § 5 andre ledd gjeld unntak frå krava i § 5 første ledd bokstav f og g, det vil seie tilbod om enkel individuell helsehjelp, til dømes sårstell, og tilbod om rådgiving og informasjon om helse- og omsorgstenester og sosiale tenester. Eit vilkår for unntak er at kommunen har tilsvarande tilbod retta inn mot målgruppa ein anna stad.

I § 6 siste ledd er det heimel til å gjere unntak frå dei spesifikke krava i § 6 første og fjerde ledd om kompetanse og bemanning, men berre når det kan grunngis i unntak etter § 5 andre ledd.

Departementet sin myndigheit til å gi unntak er delegert til Helsedirektoratet, som også behandlar søknader om godkjenning ved etablering av brukarrom. Ein kommune kan søke om unntak i samband med søknad om godkjenning ved etablering eller seinare ved ønske om endring.

5.2 Gjeldande rett

Ei brukarromordning skal innehalde injiseringsrom, inhaleringsrom, frammøterom og samtalerom. I tillegg skal brukarromordninga ha tilgang til eit behandlingsrom. Dette følger av brukerromsloven § 2 andre og tredje ledd.

Kravet om inhaleringsrom blei lagt til då det vart opna for opplæring i og utprøving av andre meir skånsame inntaksmåtar enn injisering.

Kravet om tilgang til eit behandlingsrom har samanheng med at det skal givast tilbod om individuell helsehjelp i brukarromordninga, også utover å gi hjelp ved overdose og andre akutte situasjonar, jf. brukerromsforskriften § 5 første ledd bokstav f. For å kunne gi slik helsehjelp, til dømes sårstell, er det behov for eit lokale som er eigna og utstyrt for det. Det er no heimel for å gjere unntak frå kravet i § 5 første ledd bokstav f om å gi tilbod om slik helsehjelp i sjølve brukarromordninga, sjå punkt 5.1.

Det er ingen heimel for å gjere unntak frå krava til lokala i loven § 2.

5.3 Forslaget i høyringsnotatet

Departementet foreslo i høyringsnotatet endringar i brukerromsloven § 2 for å få heimel for å gjere unntak frå krava til lokala. Det blei foreslått at kommunen kan søke departementet om unntak i samband med søknad om godkjenning ved etablering av brukarrom eller seinare ved ønske om endring.

Konkret blei det foreslått å slå saman brukerromsloven § 2 noverande andre og tredje ledd og ta inn unntaksheimelen i tredje ledd.

Det blei ikkje foreslått særskilde vilkår for å gi unntak.

5.4 Høyringsinstansane sitt syn

Eit tjuetal høyringsinstansar kommenterer spørsmålet om heimel for å gi unntak frå krava til lokala i brukarromordningar, eller kommenterer samla spørsmålet om unntaksheimler i brukerromsloven og -forskriften. Sjå punkt 5.1 om forskriftsendringar som allereie er vedtatt og satt i kraft.

Nær 20 instansar støttar forslaget, med eller utan atterhald. Dette gjeld mellom andre ADHD Norge, Blå Kors, Foreningen for human ruspolitikk, Foreningen Tryggere Ruspolitikk, FØL Norge, Helsedirektoratet, dei regionale kompetansesentera for rusfeltet (KORUS), Norges Fibromyalgi Forbund, Norsk Sykepleierforbund, Oslo kommune, Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus HF, Politidirektoratet, Porsgrunn kommune, Preventio, proLAR, Rio Agder, Stavanger kommune, Tromsø kommune og Trondheim kommune.

Oslo kommune skriv:

«Oslo kommune støtter mulighet for unntak fra noen krav til innhold og utforming av lokaler. For eksempel brukerrom med eller uten mulighet for inhalasjon, eller å åpne opp for brukerromsfunksjon på allerede eksisterende lavterskel værested, rusinstitusjon eller helsetilbud.»

Porsgrunn kommune skriv:

«Porsgrunn kommune ser positivt på forslaget om å åpne for unntak fra enkelte krav til brukerromsordningen, særlig knyttet til utforming av lokaler og krav til inntaksmåter. Dette kan gjøre det mulig for flere kommuner – også de med begrensede ressurser eller lavere brukergrunnlag – å etablere et lavterskeltilbud for personer med alvorlig rusmiddelbruk. Ved å åpne for mer fleksible løsninger tilpasset lokale forhold, kan flere brukere få tilgang til trygge rammer for rusmiddelbruk, og dermed unngå bruk på offentlige steder eller i ensomhet – noe som i seg selv kan være helseskadelig.

Endringen kan legge til rette for mer differensierte og tilpassede tilbud, både med hensyn til lokal utforming, bemanning og ressursbruk. Et fleksibelt regelverk øker muligheten for kommuner til å etablere brukerrom som en del av eksisterende lavterskeltjenester – uten at det nødvendigvis kreves store investeringer eller omfattende nye strukturer.»

Tromsø kommune uttaler:

«Vi ser at de foreslåtte endringene med mulighet for unntak vil gjøre det lettere å etablere nye brukerrom spesielt i kommuner der det allerede er etablerte brukerromsordninger.»

Helsedirektoratet støttar forslaget og skriv:

«Vi legger til grunn at den nye myndigheten til å kunne gjøre unntak er avgrenset til å gjelde kravene som er særlig nevnt i § 2 andre ledd. Disse kravene gjelder hvilke rom brukerromsordningen skal inneholde og ha tilgang til. Vi forstår det sånn at nytt tredje ledd ikke vil gi departementet myndighet til å gjøre unntak utover dette fra krav i brukerromsloven eller brukerromsforskriften.

I denne sammenhengen vil Helsedirektoratet understreke at vi legger til grunn at en brukerromsordning forutsettes etablert i et bestemt lokale, på en fast adresse og med tilhørende godkjenning fra plan- og bygningsmyndighetene og Arbeidstilsynet. Hverken någjeldende brukerromslovgivning, eller ny unntakshjemmel, vil etter vår forståelse åpne for å gi godkjenning av brukerromsordning i ambulante lokaler, som eksempelvis en sprøytebuss som flytter seg rundt på forskjellige lokasjoner.»

Norsk Sykepleierforbund skriv:

«NSF støtter at det innføres en hjemmel for å gjøre unntak fra detaljerte krav til innhold og lokaler om dette blir ivaretatt i et annet og tilgjengelig tilbud i kommunen. NSF mener videre det vil være viktig å sikre rammer for gode fag- og arbeidsmiljøer som ivaretar både tjenester av god kvalitet og trygge arbeidsforhold for de ansatte.»

Foreningen Tryggere Ruspolitikk uttaler:

«Vi støtter forslaget om at kravet om injiserings- og inhaleringsrom kan fravikes etter søknad i forbindelse med godkjenning av det enkelte tilbud, så lenge kravene bare fravikes når dette er naturlig og forsvarlig i lys av målgruppen for tilbudet.»

Dei regionale kompetansesentera for rusfeltet (KORUS) skriv:

«KORUS stiller seg bak dette forslaget til endring, selv om det i utgangspunktet er viktig å påpeke at røyking av rusmidler er en mindre helseskadelig inntaksmåte, og at inhaleringsrom er med på å kunne promotere en slik praksis. Det er derfor etter KORUS sin oppfatning viktig at det stilles midler til rådighet for også å etablere inhalasjonsrom i brukerrom i byer og kommuner over en viss størrelse.

Vi vet at de fleste som bruker rusmidler gjør dette der de bor/hjemme. Ved å senke kravene til brukerrommene vil det kunne bli mulig å etablere små, lokale brukerrom på for eksempel botilbud for rusmiddelavhengige. Den overdoseforebyggende effekten av dette vil kunne være betydelig, gitt at det føres tilsyn og bemannes med personale som har helsefaglig kompetanse til å håndtere overdoser.»

Trondheim kommune uttaler:

«Trondheim kommune gir betinget støtte til at kommunene kan få søke om unntak fra kravene om egne rom for injeksjon og inhalering. Vi mener at slike unntak fortrinnsvis bør forbeholdes kommuner som har behov for og kapasitet til å ha flere brukerrom.

[…] Trondheim kommune gir betinget støtte til at kommunene kan få søke om unntak fra kravet om eget rom for behandling. Unntak må forutsette at enkel individuell helsehjelp tilbys ved lokasjoner i rimelig nærhet.»

Stavanger kommune skriv:

«Stavanger kommune støtter muligheten for å søke om unntak, men vil imidlertid påpeke at det i høringsforslaget er utydelig om unntaket også gjelder kravet om det i et brukerrom skal være både et injiserings- og et inhaleringsrom. Dette bør departementet, etter Stavanger kommunes mening, tydeliggjøre. Etter Stavanger kommunes vurdering bør det være en mulighet å differensiere tilbudet, dvs. at den enkelte kommune kan velge å ha enten et injiseringsrom eller et inhaleringsrom. Kommunen bør kunne søke om unntak ut fra lokale behov, og ikke bare ut fra antall brukerrom i kommunen.»

Preventio peiker på at høve til inhalering kan bidra til redusert skade og redusere behovet for injisering og skriv vidare:

«Samtidig ser vi at det kan være behov for å tilpasse lokaler for å kunne etablere meningsfulle brukarrom tilpasset regionale behov, særlig når det gjelder tekniske krav til ventilasjon for inhalering. Vi anbefaler derfor at det etableres en statlig tilskuddsordning som kommuner kan søke på for å tilpasse lokaler. Dette har vist seg som en effektiv løsning i sammenlignbare tiltak og vil styrke både implementeringen og kvaliteten lokalt.

[…]

Preventio støtter regjeringens mål om å styrke skadereduksjon og tilgjengelighet til helsehjelp for personer med rusutfordringer. De foreslåtte endringene er i tråd med dette målet, men det er avgjørende at tiltakene utformes slik at de fremmer reell tilgjengelighet, trygghet, og bygger på brukernes premisser.»

ADHD Norge uttaler:

«Videre anbefaler vi at brukerromsfunksjoner også kan knyttes til eksisterende lavterskeltiltak, som botiltak og nærklinikker. Dette vil gjøre det mulig å møte brukerne der de allerede oppholder seg, og redusere risikoen knyttet til ensom bruk.

Foreningen for human ruspolitikk skriv:

«Vi vil anbefale at det endres fra at et brukerrom skal inneholde et inhaleringsrom, til at et brukerrom bør inneholde et inhaleringsrom. Fordi det er veldig kostbart med ventilasjon og den kostnaden kan i stor grad forhindre kommuner fra å opprette brukerrom for injeksjon og flere andre inntaksmåter.

[…]

Vi verdsetter at det kan gjøres unntak, slik at det kan opprettes lokale brukerrom i tilknytning til andre lavterskeltjenester. Samtidig mener vi at det er mer hensiktsmessig å åpne for å innføre brukerromsfunksjon ved forskjellige typer lavterskeltiltak, som vi tidligere har foreslått og fått anerkjennelse for fra et flertall i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Altså å kunne innføre brukerromsfunksjon ved botiltak eller andre lavterskeltiltak, inkludert de kommende nærklinikker.

Det hender i dag at folk som venter på å motta lavterskel helse- eller sosiale tjenester forsvinner fra tiltaket og ikke får mottatt tjenesten, fordi de må gå et annet sted for å innta sitt rusmiddel. Eller de låser seg inn på sitt respektive rom på et botiltak, for å innta rusmiddel. Eller de låser seg inn på et toalett på et lavterskeltiltak. Da er det helsefremmende og livreddende om lavterskeltiltaket kan innføre brukerromsfunksjon, uten at det skal gå utover andre tjenester, slik at folk forblir og mottar de nødvendige tjenester. Og slik at folk ikke låser seg inn noe sted og dermed bruker noe alene på et lavterskeltiltak, som de snarere bør innta under livreddende overvåkning på det samme tiltaket.»

Også proLAR meiner at det ikkje bør vere eit absolutt krav om inhaleringsrom.

Føl Norge uttaler:

«Vi stiller oss gjennomgående positive til høringsnotatets forslag knyttet til etablering av og utvidet tilgang til brukerrom.

[…]

Vi forstår departementets ønske om å åpne for unntak fra enkelte krav til brukerrom, spesielt i en etableringsfase eller for å sikre fleksibilitet i ulike kommuner. Samtidig mener vi at dette må balanseres mot behovet for kvalitet og trygghet i tilbudet.

Alle brukerrom bør oppfylle visse minimumsstandarder for hygiene, faglig bemanning og oppfølging. Det må sikres likeverdige og trygge forhold for brukere uansett hvor i landet tilbudet gis, og eventuelle unntak bør kun gjelde mindre detaljer – ikke grunnleggende krav til helse og sikkerhet.

[…]

FØL Norge støtter i hovedsak de foreslåtte endringene i lov og forskrift om brukerrom. Vi ser positivt på at flere personer med rusutfordringer får tilgang til et lavterskel og skadereduserende helsetilbud, og mener endringene legger til rette for mer realistisk og human ruspolitikk.

Samtidig understreker vi viktigheten av tydelige rettighetsgarantier og nasjonale standarder, slik at brukerrom både blir trygge for brukerne og en god inngangsport til videre hjelp og støtte.»

Bergen kommune støttar i hovudsak forslaga i høyringsnotatet, og peiker på at kostnadane ved brukarromordningar som fyller alle krav i det gjeldande regelverket, truleg er ein barriere for at fleire kommunar tilbyr brukarromordning, sjølv om behovet kan vere til stades. Kommunen kommenterer ikkje direkte spørsmålet om unntak frå krava til lokala, men støttar mellom anna forslaget om at individuell helsehjelp som ikkje er direkte knytt til inntaket av rusmiddel, kan gis ein annan stad om kommunen finn det meir tenleg.

Nokre instansar er meir skeptiske til forslaget eller har kommentarar som ikkje gjeld sjølve forslaget om unntaksheimel, men på anna måte er relatert til brukarromlokale mv.

Det Hjelper anerkjenner behovet for skadereduserande tiltak, men er kritisk til forslaga i høyringsnotatet, og meiner «unntak fra grunnleggende krav til bemanning, innhold og lokaler […] kan svekke både sikkerheten for brukerne og kvaliteten på tjenesten.»

Fredrikstad kommune er i tvil om det er hensiktsmessig å opne for unntak i krav til lokala som vil avgrense mogelege inntaksmåtar og dermed kven som kan nytte tilbodet.

FMR Fellesskap–Menneskeverd–Rusfrihet skriv:

«Det antydes at det skal kunne gjøres unntak for noen av kravene, til brukerromsordningen når det gjelder innholdet, lokalene og bemanningen. Her ligger det an til at man skal få en billigere ordning, for å gjøre ordningen mer fristende for flere kommuner og eventuelt private drivere. FMR mener brukerrom skal drives etter samme høye standard som ordningen i utgangspunktet forutsatte, spesielt når det gjelder krav til bemanning og hygieniske forhold. Det foreligger heller ingen ny evaluering av den brukerromsordningen vi har.»

Kirkens bymisjon skriv:

«Kirkens Bymisjon ser det som en forutsetning at brukerrom alltid må driftes samlokalisert med andre sosial- og helsefaglige lavterskeltilbud. Disse tilbudene må være tilgjengelige for alle som bruker brukerrommet.

Kirkens Bymisjon mener at et tilbud med samlokalisert/samorganisert brukerrom og nevnte lavterskeltilbud kan driftes av kommunen og ideelle aktører sammen, der kommunen drifter brukerrommet, mens ideelle aktører drifter lavterskeltilbudet.»

Det er også om lag ti andre instansar som ikkje kommenterer dette forslaget uttrykkeleg, men som meir generelt uttaler at dei støttar forslaga i høyringsnotatet eller intensjonane med forslaga, og særleg formålet å gjere det lettare for kommunar å etablere brukarromordningar ved meir fleksible reglar. Dette er mellom andre Actis, Autismeforeningen i Norge, Fagforbundet, Helse Midt-Norge RHF, Helse Sør-Øst RHF, IOGT Norge, Kristiansand kommune, Noregs institusjon for menneskerettar, Politidirektoratet, Regionalt fagledernettverk for TSB Midt Norge, Rusfeltets hovedorganisasjon, Tryggere Ungdom og Vid vitenskapelige høgskole.

5.5 Departementet sine vurderingar

Departementet opprettheld forslaget om ein heimel for å gjere unntak frå dei lovfesta krava til brukarromlokala. Forslaget fekk brei støtte i høyringa.

Departementet meiner det bør leggjast til rette for at fleire kommunar etablerer brukarrom dersom dei ser at det vil vere nyttig med den typen tilbod i tillegg til andre tenester til denne målgruppa i kommunen. Departementet legg til grunn at det i langt fleire kommunar enn Oslo og Bergen er eit visst omfang av innbyggarar med rusmiddelproblem av ein slik art at dei fyller vilkåra for tilgang til brukarrom og kunne ha god nytte av eit slikt tilbod.

Kostnadane ved brukarromordningar som fyller alle krav i det gjeldande regelverket, kan truleg vera ein barriere for at fleire kommunar tilbyr brukarromordning, sjølv om behovet kan vere til stades. Problem med tilgang på eigna lokale kan også gjere det vanskeleg å etablere brukarrom. Færre absolutte krav kan bidra til at fleire kommunar vel å etablere brukarromordningar og til at kommunar som Oslo og Bergen kan etablere fleire brukarrom. Departementet er kjent med at det i dag er vedvarande kapasitetsproblem i det eine av dei to eksisterande brukarromma.

Departementet fremmer ikkje forslag om å oppheve nokre av krava til lokala, men foreslår ein heimel for å gjere unntak frå dei lovfesta krava. Det blir foreslått ei ordning der kommunen kan søke om unntak i samband med søknad om godkjenning ved etablering av brukarrom eller seinare. Eit eventuelt unntak kan mellom anna gjelde kravet om å ha både injeksjonsrom og inhaleringsrom. Departementet legg til grunn at inhalering/røyking føreset særskilt tilpassa lokale kva gjeld ventilasjon eller andre bygningstekniske forhold. Dersom det blir løyvd unntak frå krava til lokala, kan det ha betydning for kva for inntaksmåtar som kan nyttast i det aktuelle brukarrommet.

Departementet meiner at det kan vere formålstenleg å tillate differensiering av tilbod i brukarrom til ulike brukargrupper i kommunar som ønsker å ha fleire enn eit brukarrom. Ein kommune med fleire brukarrom bør kunne velje å ikkje tilby moglegheit for alle inntaksmåtar i begge/alle brukarromma. Det bør til dømes kunne etablerast lokale brukarrom utan alle tilbod som no blir kravde, i tilknyting til lågterskel butilbod eller liknande kor mange av bebuarane har alvorlege rusmiddelproblem.

Etter forslaget blir det også opna for at ein kommune med berre eitt brukarrom kan søke om unntak for å kunne avgrense moglege inntaksmåtar slik at det berre blir tilbydd moglegheit for injisering eller berre for inhalering. Grunngivinga for eit slik unntak kan vere at terskelen for å etablere brukarrom er høg, og at det er betre med eit brukarrom utan alle fasilitetar enn inkje brukarrom.

Eit eventuelt unntak frå kravet om tilgang til behandlingsrom kan vere aktuelt i samanheng med unntak frå kravet om tilbod om helsehjelp etter forskrifta § 5 første ledd bokstav f.

Departementet understrekar at unntak føreset ein konkret vurdering av kommunens plan for brukarrommet og grunngiving for ønsket om unntak.

Som Helsedirektoratet nemner, er det ei føresetnad at brukarrom drivast i faste lokale.

Myndigheita til å gi unntak bør følge myndigheita til å godkjenne etablering etter brukerromsloven § 3. Godkjenningsmyndigheita til departementet er delegert til Helsedirektoratet. Det same gjeld myndigheita til å gi unntak etter brukerromsforskriften §§ 5 og 6. Departementet tek derfor sikte på å delegere myndigheita til å gje unntak frå dei lovfesta krava til brukerromlokala til Helsedirektoratet.