1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen foreslår Justis- og beredskapsdepartementet endringer i skadeserstatningsloven § 3-2 a om standardisert inntektstapserstatning til barn. Forslaget i proposisjonen innebærer en oppjustering av erstatningen som ytes etter bestemmelsen. Bakgrunnen for endringen er at de standardiserte erstatningsbeløpene som følger av barneerstatningsbestemmelsen i § 3-2 a er basert på en annen kapitaliseringsrente enn den som benyttes ved utmåling av personskade etter skadeserstatningslovens alminnelige regler, jf. skadeserstatningsloven § 3-9 annet ledd og forskrift om kapitaliseringsrente etter skadeserstatningsloven. Forslagene i proposisjonen bygger generelt på at tilsvarende kapitaliseringsrente som benyttes ved utmåling av personskade etter de alminnelige reglene i skadeserstatningsloven, også skal legges til grunn for utmåling etter barneerstatningsreglene. Dette vil øke erstatningsbeløpene.

Standardisert inntektstapserstatning til barn etter § 3-2 a fastsettes etter en tofasemodell, der erstatningen for fase 1 skal dekke den skadelidtes inntektstap frem til og med det året vedkommende fyller 21 år, mens erstatningen for fase 2 skal dekke inntektstap etter dette året. Bestemmelsen i § 3-2 a angir hovedprinsippene for erstatningsutmålingen, mens nærmere regler er gitt i forskrift om standardisert inntektstaperstatning til barn. I § 3-2 a tredje ledd første punktum – som gjelder erstatning for fase 2 etter det året den skadelidte fyller 21 år – er det angitt et antall G som utgjør den såkalte grunnerstatningen for inntektstap ved 100 prosent ervervsuførhet. I den gjeldende bestemmelsen er denne erstatningen fastsatt til 50,8 G. Dersom utmålingen skjer et senere år, fastsettes erstatningen til 51,8 G, jf. tredje ledd annet punktum. Med G menes folketrygdens grunnbeløp. Forslaget i proposisjonen innebærer at de nevnte G-tallene heves til henholdsvis 63,4 og 64 G.

I tilfeller der det er sannsynliggjort at den skadelidte vil ha behov for verge i voksen alder, og at erstatningen vil bli forvaltet av statsforvalteren etter reglene i vergemålsloven, er det foreslått en høyere grunnerstatning. I disse tilfellene vil investeringsmulighetene være begrenset siden forvaltning etter vergemålslovens regler innebærer at midlene skal plasseres som bankinnskudd. Det foreslås derfor at erstatningen for vergemålstilfellene baseres på en lavere kapitaliseringsrente (1,5 % i stedet for 2,5 %) – noe som vil gi en høyere erstatning. G-tallene foreslås i disse tilfellene hevet til henholdsvis 77,2 og 77,3 G.

I proposisjonen foreslås det videre en endring i § 3-2 a syvende ledd, som gjelder erstatning for tap av verdien av arbeid i hjemmet. Forslaget innebærer at det også for slik erstatning foretas en oppjustering av det antall G erstatningen skal fastsettes til. Slikt tap skal etter bestemmelsen erstattes med 4 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid (bokstav a), eller 8 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del også av lettere hjemmearbeid (bokstav b). Erstatningen for hjemmearbeidstap foreslås oppjustert til henholdsvis 5 og 10 G. Også her er det angitt et høyere antall G i tilfeller der det er sannsynliggjort at erstatningen vil bli forvaltet etter vergemålsloven, 6,5 G for tap som nevnt i bokstav a og 13 G for tap som nevnt i bokstav b.

I tillegg foreslås det et nytt trettende ledd i § 3-2 a som fastsetter at Kongen i forskrift kan fastsette særlige utmålingsregler for tilfeller der det er sannsynlig at erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd. Forslaget har bakgrunn i at § 3-2 a flere steder gir anvisning på at nærmere regler om fastsettelse av erstatning skal gis av Kongen i forskrift. Nytt trettende ledd innebærer at erstatningsbeløpene i slike forskriftsregler vil kunne baseres på en lavere kapitaliseringsrente for vergemålstilfellene.

Proposisjonen følger opp forslag til lovendringer i en utredning om endringer i reglene om standardisert utmåling av inntektstapserstatning til barn og reglene om standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven, foretatt av professor Bjarte Askeland for departementet. Videre oppfølging av utredningen vil også kreve forskriftsendringer. For barneerstatningens del kreves det endringer i forskrift til skadeserstatningsloven om standardisert inntektstaperstatning til barn. For yrkesskadeerstatning kreves det endringer forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring. Disse forskriftsendringene vil bli gjennomført i egne prosesser.