9 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 3-2 a

I tredje ledd foreslås endringer i de standardiserte erstatningsbeløpene som utgjør grunnerstatningen for fase 2-oppgjør i tofasemodellen for inntektstapserstatning til barn. Endringene innebærer at de fastsatte G-tallene (folketrygdens grunnbeløp) oppjusteres sammenliknet med den gjeldende bestemmelsen som følge av at en lavere kapitaliseringsrente er lagt til grunn for beregningen. I tredje ledd første punktum foreslås det at inntektstap etter det året den skadelidte fyller 21 år, erstattes med 63,4 G og utmåles dette året. Sammenliknet med den gjeldende bestemmelsen innebærer dette en oppjustering av erstatningen fra 50,8 G. I tredje ledd annet punktum, som fastsetter erstatning der utmålingen først skjer et senere år enn det som er nevnt i første punktum, oppjusteres erstatningen fra 51,8 G til 64 G. Det vises for øvrig til alminnelige merknader punkt 4.

I nytt tredje punktum gis en regel om grunnerstatning for inntektstap for fase 2 i tilfeller der det er sannsynliggjort at erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd. Det er den skadelidte som må sannsynliggjøre dette, men «sannsynliggjort» innebærer ikke noe krav utover alminnelige bevisregler om sannsynlighetsovervekt. I disse tilfellene er erstatningen beregnet ut fra en kapitaliseringsrente på 1,5 % i stedet for 2,5 % på bakgrunn av at den skadelidte ikke står fritt med hensyn til investering av erstatningsmidlene. Dermed blir inntektstapserstatningen høyere i disse tilfellene enn den som er angitt i tredje ledd første og annet punktum, henholdsvis 77,2 G dersom erstatningen utmåles det året den skadelidte fyller 21 år, og 77,3 G dersom erstatningen utmåles senere. Om det skal gis erstatning beregnet med alminnelig kapitaliseringsrente eller den særskilte vergemålsrenten, må vurderes på det tidspunktet det skal fastsettes erstatning for fase 2. Forslaget er nærmere omtalt i alminnelige merknader punkt 5. Som det fremgår der, kan det være aktuelt at deler av erstatningen fastsettes etter første eller annet punktum, mens resten fastsettes etter tredje punktum.

Endringen i fjerde punktum er en justering som følge av at det inntas et nytt tredje punktum i bestemmelsen. Endringen innebærer at regelen om at erstatningen reduseres forholdsmessig om den skadelidtes ervervsuførhet er lavere enn 100 prosent, også vil omfatte erstatning etter nytt tredje punktum.

I syvende ledd foreslås endringer i erstatningen for hjemmearbeidstap. Erstatningen for slikt tap foreslås hevet til 5 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid (bokstav a) og 10 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av også lettere hjemmearbeid (bokstav b). I nytt annet punktum foreslås noe høyere erstatningsbeløp i den grad det er sannsynliggjort at erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd, med andre ord der den skadelidte antas å forbli under vergemål etter fylte 18 år. I disse tilfellene er erstatning etter første punktum bokstav a satt til 6,5 G og erstatning etter første punktum bokstav b til 13 G. Om forslaget vises det for øvrig til alminnelige merknader punkt 6.

Nytt trettende ledd inneholder en forskriftshjemmel for fastsettelse av særlige utmålingsregler i vergemålstilfeller. Bestemmelsen presiserer at det i forskrift gitt i medhold av § 3-2 a (som i annet, tredje og sjette ledd viser til at Kongen kan gi regler i forskrift), kan fastsettes særlige utmålingsregler for tilfeller der det er sannsynlig at erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd. Det kan eksempelvis gis egne standardiserte erstatningsbeløp i tabellform for disse tilfellene.

Til ikrafttredelses- og overgangsreglene

Det følger av nr. 1 at loven skal gjelde fra den tid Kongen bestemmer.

I nr. 2 er det foreslått en overgangsregel som angir skjæringstidspunktet for anvendelsen av de nye reglene. Det vises til nærmere omtale i punkt 7.

I nr. 3 foreslås en hjemmel for departementet til å gi øvrige overgangsregler. Utmålingsreglene i loven har nær sammenheng med utmålingsreglene som fastsettes i forskriften. Lovens overgangsregler og forskriftens overgangsregler må dermed også ses i sammenheng. Det kan derfor være behov for å tilpasse overgangsregelen i nr. 2 til overgangsreglene for de kommende forskriftsreglene. Det foreslås derfor en adgang til å gjøre unntak fra overgangsreglene som er foreslått i nr. 2, i de overgangsreglene som fastsettes av departementet i medhold av nr. 3.