6 Erstatning for hjemmearbeidstap
6.1 Forslaget i utredningen
I utredningen foreslås det også en oppjustering av antallet G som etter § 3-2 a syvende ledd utgjør erstatning for tap i verdien av arbeid i hjemmet. I punkt 4.5 uttales det:
«Ved innføring av nye regler om standardisert barneerstatning, som trådte i kraft i 2018, ble en regel om erstatning for hjemmearbeidstap innført i § 3-2a, syvende ledd. Det ble gjort en grov standardisering med 4 G for tap av evne til tyngre hjemmearbeid (bokstav a)), og 8 G for tap av også evne til lettere hjemmearbeid (bokstav b).
I og med at det her er tale om neddiskontering av fremtidige årstap over lang tid, bør det etter utreders oppfatning gjøres en justering i de standardiserte engangsbeløpene.
Noen regneeksempler viser at det er grunnlag for en viss oppjustering av de standardiserte beløpene som utbetale under barneerstatning til kompensasjon for tap av evne til hjemmearbeid:
Med årstap 20 834 kroner, kapitaliseringsrentefot 4 % og beregnet 57 årstap fra fylte 19 år til fylte 76 år blir engangserstatning 4 G; 474 459 kroner, som med 4 kroner overstiger 4 G (474 455 kroner). Dette tilsvarer dagens erstatning, jf. skl. § 3-2a, syvende ledd.
Med samme årstap og øvrige forutsetninger, men endret kapitaliseringsrentefot til 2,5 %, blir engangsbeløpet 637 255 kroner.
Forholdstallet mellom de to resultatene er 637 255/474 459 = 1,34
Dette innebærer at standardiseringen i utgangspunktet bør økes med 34 %, noe som innebærer erstatningssummer på 4 G x 1, 34 = 5, 36.
Erstatningen for tap av evne også til lettere hjemmearbeid er standardisert til 8 G. Dersom man anvender samme forholdstall for oppjustering av erstatningen, blir resultatet 8 G x 1,32 = 10,72 G.
Et premiss for justering av hjemmearbeidserstatningen er at skatteulempetillegget var innbakt i de opprinnelige tallstørrelsene som ble anvendt, se om dette NOU 2011: 16 s. 60 andre spalte. Utgangspunktet antas videreført av departementet under forberedelsen av innføringen av barneerstatningsreglene i 2018, se til dette Prop 110 L. (2014–2015) s. 34–36, som bygger videre på standardiseringsutvalgets arbeid, riktignok uten spesifikt å nevne spørsmålet om skatteulempetillegg. Ut fra konteksten er det all grunn til å anta at departementet forutsatte at skatteulempetillegget var innbakt i standardbeløpene.
Dette taler for kun å justere ut fra de tall som er anvendt i nåværende barneerstatning (4 G og 8 G) for eventuelt å foreta en mindre nedjustering fordi skatteulempetillegget bør være lavere som føge av at kapitaliseringsrentefoten er satt ned, jf. punkt 4.2 ovenfor.
Den omstendighet at skatteulempen må antas å bli noe lavere, jf. ovenfor, leder til at en standardisering med ny kapitaliseringsrente bør rundes av nedover fra de matematiske utregningene ovenfor. Skatteulempetillegget reduseres fra 24 % til 20 %. Endringen innebærer 4/124 av henholdsvis summene 10,72 G og 5, 36 G. Brøken 4/124 utgjør 3,2 %. De justerte tallene blir da som følger: 10,72 G minus (10,72 X 3,2 % =) 0, 34 G = 10,38 G. Videre 5,36 G minus (5, 36 G X 3,2 % =) 0,17 G = 5,19 G. Begge tall rundes av til nærmeste G. Avrunding nedover lar seg forsvare også fordi det kan påregnes ytterligere skattegunstige grep enn de som er skissert i regneeksempelet i punkt 4,2. Etter dette settes ny hjemmearbeidserstatning til henholdsvis 5 G og 10 G.
Under arbeidet med hjemmearbeidserstatningsposten i NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning la standardiseringsutvalget, som det har fremgått, til grunn en tapsperiode frem til fylte 76 år. Det var, som nevnt, dette arbeidet Justisdepartementet tok utgangspunkt i da hjemmearbeidserstatningen ble en egen post under innføringen av den nye bestemmelsen om barneerstatning. Utreder er kjent med at man i pasientskadesaker nå som praksis legger til grunn at hjemmearbeidserstatning beregnes til fylte 80 år. Utreder har i lojalitet til mandatet ikke funnet at denne praksisen utgjør tilstrekkelig grunn til å innarbeide økt aldersspenn for hjemmearbeid.»
6.2 Høringsinstansenes syn
I høringen er det bare Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) og Statens sivilrettsforvaltning som uttaler seg direkte om erstatning for hjemmearbeidstap.
Helseklage tar opp spørsmål om beregning av slik erstatning i vergemålstilfeller:
«Utvalget foreslår videre å øke hjemmearbeidserstatning fra 4 G til 5 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid, og fra 8 G til 10 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av også lettere hjemmearbeid. Dette er blant annet basert på at kapitaliseringsrenten er 2,5 prosent, se punkt 4.5.
Det er også behov for å vite hva erstatningen utgjør dersom skadelidte er under vergemål hele livet og skal ha erstatningen beregnet etter en kapitaliseringsrente på 1,5 prosent. Videre er det behov for å vite hva erstatningen utgjør der barnet får erstatning med en kapitaliseringsrente på 1,5 prosent frem til 18 år og deretter 2,5 prosent.»
Statens sivilrettsforvaltning har en merknad av mer lovteknisk karakter:
«Dersom en finner at hjemmearbeidserstatningen bør økes til 5G for tap av tyngre hjemmearbeid og 10G for lettere tap av hjemmearbeid, bør forslaget omfatte lovendring av syvende ledd.»
6.3 Departementets vurdering
Departementet viser til at erstatningen for hjemmearbeidstap i § 3-2 a syvende ledd skal kompensere for tap av evnen til å utføre arbeid i hjemmet. Hjemmearbeidstapserstatningen utbetales som en standardisert engangserstatning etter en gruppeinndeling som er regulert i bokstav a og bokstav b. Bokstav a fastsetter slik erstatning ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid, mens bokstav b forhøyer denne erstatningen der evnen til å uføre en vesentlig del også av lettere hjemmearbeid er varig tapt. I utredningen er det lagt til grunn at det bør gjøres en justering i disse erstatningsbeløpene på bakgrunn av at det er tale om neddiskontering av fremtidige årstap over en lang tid. Det er foretatt beregninger av erstatningen med endret kapitaliseringsrente og foreslått oppjusterte erstatningsbeløp. Forslaget er ikke inntatt i utredningens lovforslag, men fremgår klart av utredningen punkt 4.5.
I høringen har det ikke kommet innvendinger mot forslaget og beregningene det baserer seg på. Departementet følger på denne bakgrunn opp forslaget i utredningen om at hjemmearbeidstapserstatningen i syvende ledd oppjusteres til 5 G i bokstav a og 10 G i bokstav b.
Det kan reises spørsmål om det bør fastsettes en egen erstatning for hjemmearbeidstap i tilfeller der den skadelidte antas å være under vergemål etter fylte 18 år, slik som Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten tar opp i høringen. Departementet har bedt om at det beregnes hva denne erstatningen vil utgjøre beregnet med 1,5 % kapitaliseringsrente, og utrederen har med bistand fra aktuar foretatt slike beregninger. Ifølge disse beregningene vil erstatningen utgjøre 6,5 G for tap som nevnt i bokstav a og 13 G for tap som nevnt i bokstav b. Departementet foreslår på den bakgrunn at det i bestemmelsen inntas en ny regel om erstatningen i disse tilfellene. Det vises til lovforslaget til syvende ledd, som fastsetter hjemmearbeidstapserstatningen til de nevnte G-tallene i den grad det er sannsynliggjort at erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd. På tilsvarende måte som for inntektstapserstatningen uttrykker formuleringen «i den grad» at erstatningen etter omstendighetene kan fastsettes delvis etter den alminnelige erstatningen for hjemmearbeidstap og delvis etter den særskilte erstatningen i vergemålstilfellene, for eksempel dersom det er sannsynliggjort at bare en del av erstatningsbeløpet skal plasseres som bankinnskudd etter reglene i vergemålsloven. Det vises til omtalen av det tilsvarende spørsmålet for inntektstapserstatningen i punkt 5.