2 Bakgrunn

Den alminnelige regelen i norsk rett er at når vilkårene for erstatning er oppfylt, skal den skadelidte ha full erstatning for sitt økonomiske tap. På personskaderettens område fremgår prinsippet om full erstatning av skadeserstatningsloven § 3-1.

Som hovedregel utmåles erstatningen individuelt. Skadeserstatningsloven § 3-1 første ledd fastsetter at erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden. På enkelte områder er det imidlertid gitt regler om en standardisert erstatningsutmåling, det vil si at erstatningen utmåles etter faste satser, og ikke etter en beregning av det konkrete tapet i den enkelte sak. Dette er tilfellet for inntektstapserstatning til barn og erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. For inntektstapserstatning til barn er det gitt slike standardiserte erstatningsregler i skadeserstatningsloven § 3-2 a og forskrift gitt i medhold av bestemmelsen. Disse reglene omtales nærmere i punkt 3.

Utgangspunktet i skadeserstatningsloven § 3-9 er at erstatning for personskade fastsettes til en engangssum. Når engangserstatning skal tilkjennes for fremtidig tap (tap av fremtidig inntekt og fremtidige utgifter), må tapet neddiskonteres til en nåverdi. Ved utmålingen forutsettes det at erstatningsbeløpet investeres, og at det oppnås en viss avkastning. Det må derfor foretas en beregning av hvor stort engangsbeløpet må være for at det tilkjente beløpet og avkastningen til sammen vil dekke det fremtidige tapet. Ved denne beregningen benyttes en kapitaliseringsrente som gir uttrykk for hvilken avkastning man må kunne forvente at den skadelidte vil oppnå, med fratrekk for antatt inflasjon. Jo høyere kapitaliseringsrente som legges til grunn ved beregningen, desto lavere blir erstatningsbeløpet.

Kapitaliseringsrenten ble tidligere fastsatt av domstolene i forbindelse med erstatningsutmålingen i den enkelte sak. I 2014 kom Høyesterett til at kapitaliseringsrenten som hovedregel skulle være 4 %, se avgjørelsen i Rt. 2014 s. 1203. Ved en lovendring i 2021 ble det innført en ny bestemmelse i skadeserstatningsloven § 3-9 annet ledd som gir hjemmel for at kapitaliseringsrenten kan fastsettes i forskrift. Bestemmelsen lyder slik:

«Kongen kan i forskrift fastsette en kapitaliseringsrente (realrente) som skal anvendes for å komme frem til nåverdien av fremtidig tap når erstatningen fastsettes til en engangssum. Hvis særlige hensyn tilsier det, kan retten anvende en annen rente enn den som følger av forskrift gitt i medhold av første punktum. Kongen kan fastsette en egen kapitaliseringsrente (realrente) som kan anvendes i tilfeller der erstatningen fullt ut eller delvis skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd.»

Med hjemmel i § 3-9 annet ledd er det i forskrift 26. august 2022 nr. 1482 om kapitaliseringsrente etter skadeserstatningsloven gitt regler om hvilken kapitaliseringsrente som skal benyttes. Etter forskriften § 2 er kapitaliseringsrenten for personskadeerstatning som utmåles etter de alminnelige reglene i skadeserstatningsloven, 2,5 %. Det kan benyttes en kapitaliseringsrente på 1,5 % i tilfeller der erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter reglene i vergemålsloven. Forskriften trådte i kraft 1. oktober 2022.

Forskriften får ikke anvendelse for personskadeerstatning som utmåles etter andre regler enn de alminnelige reglene i skadeserstatningsloven. Kapitaliseringsrenten som er fastsatt i forskriften, gjelder med andre ord ikke ved utmåling av inntektstapserstatning til barn. De standardiserte barneerstatningsreglene i skadeserstatningsloven § 3-2 a og forskrift gitt i medhold av bestemmelsen er basert på en kapitaliseringsrente på 4 %. Kapitaliseringsrenten fremgår her ikke eksplisitt av reglene, men er bygget inn i beregningen av de standardiserte erstatningsbeløpene. Reglene om inntektstapserstatning er dermed basert på en kapitaliseringsrente som er høyere enn den som er fastsatt i den nevnte forskriften om kapitaliseringsrente etter skadeserstatningsloven. Også reglene om standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven bygger på en avvikende kapitaliseringsrente.

På denne bakgrunn ga Justis- og beredskapsdepartementet 29. november 2023 professor Bjarte Askeland i oppdrag å foreta en utredning om endringer i reglene om standardisert utmåling av inntektstapserstatning til barn og standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. I mandatet for utredningen punkt 2 uttales det:

«Utrederen skal utrede og foreslå endringer i skadeserstatningsloven § 3-2 a, forskrift 16. februar 2018 nr. 236 om standardisert inntektstapserstatning til barn og forskrift 21. desember 1990 nr. 1027 om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring, som følge av endret kapitaliseringsrente i forskrift 26. august 2022 nr. 1482 om kapitaliseringsrente etter skadeserstatningsloven (gitt med hjemmel i skadeserstatningsloven § 3-9 annet ledd). Forslagene til endringer skal baseres på at den gjeldende kapitaliseringsrenten som benyttes ved utmåling av personskade etter de alminnelige reglene i skadeserstatningsloven, også legges til grunn ved utmåling etter de nevnte standardiserte reglene.

Utrederen skal vurdere konsekvensene av forslagene til endringer som følge av at det legges til grunn en ny kapitaliseringsrente. Dersom utrederen finner at forslagene får konsekvenser som medfører behov for andre endringer eller tilpasninger i regelverket om standardisert utmåling av inntektstapserstatning til barn og standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven, skal slike endringer eller tilpasninger foreslås. Utrederen skal også vurdere spørsmål om overgangsordninger knyttet til endringer i de nevnte reglene.

Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene til endringer skal vurderes så langt utrederen har forutsetninger for å gjøre det.»

Utredningen ble overlevert departementet 1. mars 2024. I punkt 1.3 er det gitt følgende sammendrag av utredningens innhold:

«Utredningen inneholder beregninger av nye tallverdier for ulike kategorier av skadelidte som har krav på erstatning etter yrkesskadeforskriften og etter reglene om barneerstatning. Utreder har i samråd med aktuar gjort beregninger av konsekvenser av ny kapitaliseringsrentefot for samtlige erstatningsposter. Lavere kapitaliseringsrentefot leder matematisk til at erstatningsbeløpene skal oppjusteres. Dette er et stykke på vei gjort på rent matematisk grunnlag, men det er for en stor del av erstatningspostene gjort justeringer ut fra ulike rettslige betraktninger som har grunnlag i praksis på området.

For mange av postene har det vært nødvendig å fastsette et prosentuelt tillegg til erstatningen som representerer kompensasjon for skatteulempe forbundet med å få erstattet fremtidstap i et engangsbeløp. For poster under barneerstatningsreglene som gjelder lange tidsrom har utreder satt skatteulempetillegget til 20 %. Ut fra en avveining av ulike hensyn er det satt samme skatteulempetillegg for skadelidte barn under vergemål som for andre skadelidte barn.

På yrkesskadeerstatningens område har det vært nødvendig å justere erstatningsnivåene som følge av at skatteulempen antas å være noe lavere enn det som ble lagt til grunn ved yrkesskadeforskriftens vedtakelse i 1990.

Utredningen inneholder i tillegg til nye tallverdier på de ulike postene i punkt 3.8 en gjennomgang av ulike forutsetninger som har endret seg siden yrkesskadeforskriften trådte i kraft i 1990, og hvilke konsekvenser de endrede forutsetninger bør få. Utredningen inneholder videre i samme punkt en gjennomgang av domstolsavgjørelser som viser problematiske punkter i dagens regelverk.

Utredningen konkluderer i punkt 3.8 med at det viktigste nå er at en forskrift med nye standardiserte erstatningsbeløp basert på 2,5 % og 1,5 % kapitaliseringsrentefot trer i kraft. Det antydes likevel at en del argumenter taler for at yrkesskadeforskriften og hele systemet bar yrkesskadeforskriften med fordel kunne ha vært gjenstand for en mer omfattende utredning med mulig revisjon til følge.»

Justis- og beredskapsdepartementet sendte utredningen på høring 6. mai 2024. Høringsfristen var 20. august 2024. Utredningen ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Bergen tingrett

• Kristiansand tingrett

• Nord-Troms tingrett

• Oslo tingrett

• Stavanger tingrett

• Sør-Trøndelag tingrett

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Domstoladministrasjonen

• Erstatningsnemnda for voldsofre

• Finanstilsynet

• Forbrukertilsynet

• Helsedirektoratet

• Helseklage

• Kontoret for Voldsoffererstatning

• Kreftregisteret

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Norsk Pasientskadeerstatning

• Politidirektoratet

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• STAMI – Statens arbeidsmiljøinstitutt

• Statens pensjonskasse

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statens vegvesen

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Statsforvalterne

• Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen

• Trygderetten

• Fylkeskommunene

• Bergen kommune

• Kristiansand kommune

• Oslo kommune

• Stavanger kommune

• Trondheim kommune

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Arbeidsmiljøskaddes landsforening

• Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

• Befalets fellesorganisasjon

• Den norske aktuarforening

• Den norske dommerforening

• Den norske Legeforening

• Den norske Revisorforening

• Econa

• Fagforbundet

• Fellesforbundet

• Finansforbundet

• Finansklagenemnda

• Finans Norge

• Forbrukerrådet

• Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Gjeldsoffer-Alliansen

• Handikappede Barns Foreldreforening

• Hovedorganisasjonen Virke

• Juridisk rådgivning for kvinner

• Juristforbundet

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kongelig Norsk Automobilklub

• KS

• Landsforeningen for voldsofre

• Landsorganisasjonen i Norge

• Lastebileiernes Forening

• MC-rådet

• Motorførernes Avholdsforbund

• Nasjonalt støttegruppenettverk

• Nei til EU

• NHO Logistikk og Transport

• Norges Automobil-Forbund

• Norges Bilbransjeforbund

• Norges Bilutleieforbund

• Norges Bondelag

• Norges Fiskarlag

• Norges Handikapforbund

• Norges Lastebileier-Forbund

• Norges Rederiforbund

• Norges Røde Kors

• Norges Taxiforbund

• Norges Turbileierforbund

• Norges Veteranforbund for internasjonale Operasjoner (NVIO)

• Norsk Bonde- og småbrukarlag

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk Forsikringsjuridisk Forening

• Norsk Motorcykkel Union (NMCU)

• NORSKOG

• Norsk Studentunion

• Norsk Sykepleieforbund

• Norsk Tjenestemannslag

• Norsk Trafikksikkerhetsforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Opplysningsrådet for veitrafikken

• Pensjonistforbundet

• Personskadeforbundet LTN

• Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon

• Redd Barna

• Regnskap Norge

• Rettspolitisk forening

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Samfunnsøkonomene

• SMB Norge

• Spekter

• Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole (SINTEF)

• Stiftelsen Skagerrak

• Syklistenes Landsforening

• Trafikkforsikringsforeningen

• Trafikkforum

• Transportbrukernes Fellesorganisasjon

• Transportøkonomisk institutt

• Trygg Trafikk

• Universitets- og høgskolerådet

• Universitets- og høgskoleutdannedes forbund (UNIO)

• Voksne for barn

• YS

• Yrkesskadeforsikringsforeningen

• Yrkesskaddes Forbund

• Yrkestrafikkforbundet

• Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

• Handelshøyskolen BI (Oslo)

• Norges Handelshøyskole (NHH)

• Norsk senter for menneskerettigheter

Følgende høringsinstanser har hatt realitetsmerknader til forslagene i utredningen:

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

• Statens Sivilrettsforvaltning

• Advokatforeningen

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den Norske Aktuarforening

• Finans Norge

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norsk Sykepleierforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Personskadeforbundet LTN

Følgende høringsinstanser har gitt uttrykk for at de ikke har merknader eller ikke ønsker å gi høringsuttalelse:

• Forsvarsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Høyesterett

• Borgarting lagmannsrett

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Domstoladministrasjonen

• Statens Arbeidsmiljøinstitutt

• Statistisk sentralbyrå (SSB)