10 Merknader til lovforslaget

Til § 1

Paragrafen angir lovens formål.

Første ledd fastslår at lovens formål er å forebygge og hindre at personer blir utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og sørge for at utsatte personer får nødvendig bistand. Dette skal oppnås gjennom lovens bestemmelser, som legger til rette for bedre samordning og en effektiv innsats mellom hjelpetjenestene og på tvers av hjelpetjenestene og det øvrige tjenesteapparatet, gjennom å gi tydelige rammer for når og hvordan hjelpetjenestene kan og skal behandle og dele opplysninger for å forebygge og hindre at personer blir utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Etter andre ledd er formålet med loven i tillegg å sikre kvaliteten i den særskilte innsatsen nevnt i loven, og ivareta personvern.

Loven oppstiller i liten grad krav til kvaliteten i de ulike hjelpetjenestene, men inneholder forskriftshjemler som kan benyttes til å oppstille slike krav. Dette gjelder både oppgaver og sammensetning for tjenestene, og tilskuddsordningen og støttetilbudet som i dag administreres av det nasjonale, tverretatlige kompetanseteamet.

Loven inneholder bestemmelser om behandling av personopplysninger, herunder opplysninger underlagt taushetsplikt, som bestemmer når personopplysninger kan behandles og stiller vilkår for behandlingen.

Se også de generelle merknadene i punkt 4.3.

Til § 2

Paragrafen definerer negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

I første ledd er negativ sosial kontroll definert som bruk av press, oppsyn, trusler, tvang eller annet som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer personer i å ta selvstendige valg om eget liv og egen fremtid.

Ved vurderingen av om handlingene utgjør negativ sosial kontroll, skal det legges vekt på personens alder og utvikling og hensynet til barnets beste.

Den negative sosiale kontrollen utøves ved «press, oppsyn, trusler og tvang». Kontrollen kan gå ut på fysiske restriksjoner, eller begrensninger gjennom press eller trusler. Kontrollen kan innebære krenkelser av en persons fysiske eller psykiske integritet.

Når det gjelder trusler og tvang, er dette straffbare handlinger etter straffeloven, og skal forstås på samme måte som gjerningsbeskrivelsene i straffeloven, jf. § 263 om trusler og § 251 om tvang.

«Press» og «oppsyn» er ikke definert som straffbare handlinger i straffeloven. Som «press» og «oppsyn» regnes en utilbørlig påvirkning som ikke når opp til terskelen for straffbar tvang eller trussel. Formålet er på samme måte som for trusler og tvang å påvirke noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.

Negativ sosial kontroll kan ha til hensikt å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med normene til en familie eller gruppe. Kontrollen kan ha som motiv å bevare eller gjenopprette ære eller anseelse, eller være religiøst eller ideologisk begrunnet mv. Negativ sosial kontroll er et problem som kan forekomme i ulike miljøer og befolkningsgrupper.

Negativ sosial kontroll kjennetegnes ved at den systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse. Også det å gjentatte ganger hindre en person i å ta selvstendige valg om eget liv og egen fremtid, kan utgjøre negativ sosial kontroll.

Ufrivillig utenlandsopphold kan være ledd i negativ sosial kontroll. Det innebærer at en person blir sendt, tatt med til, eller etterlatt i utlandet mot personens vilje. Både barn og voksne kan utsettes for ufrivillig utenlandsopphold. For barn gjelder dette dersom de oppholder seg i utlandet i strid med hva foreldrene har rett til å bestemme i kraft av sitt foreldreansvar. Et ufrivillig utenlandsopphold kan være skadelig i de tilfeller der personen risikerer, eller er utsatt for, alvorlige og skadelige handlinger mens de er i utlandet, for eksempel tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller at foreldrene aktivt hindrer et barn fra å motta skolegang.

I andre ledd er æresmotivert vold definert som vold i nære relasjoner, frihetsberøvelse, trusler, psykisk vold eller mishandling og drap utført med sikte på å forebygge tap av ære eller gjenopprette ære i en familie eller gruppe, samt tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Begrepet omfatter mange handlinger som i dag er straffbare etter straffeloven. Handlingene skal forstås slik de er regulert der, jf. gjerningsbeskrivelsen i § 254 om frihetsberøvelse, § 264 om trusler, § 275 om drap, § 254 om tvangsekteskap og § 284 om kjønnlemlestelse. «Mishandling» skal forstås slik gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner beskriver handlingen.

«Psykisk vold» er ikke definert som straffbare handlinger i straffeloven, men skal forstås som måter å skade, skremme eller krenke en annen person på og som ikke er av fysisk art. Psykisk vold er et mønster av krenkende handlinger eller atferd som gjentas eller vedvarer over tid. Paragrafene om hensynsløs atferd i § 266 og mishandling i nære relasjoner i § 282 i straffeloven vil etter omstendighetene kunne anvendes på slike handlinger.

Se også de generelle merknadene i punkt 5.3.

Til § 3

Paragrafen regulerer hva den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold som er regulert i loven består av.

Første ledd angir at visse grupper kan yte en særskilt innsats for å forebygge og hindre negativ sosial kontroll og æresmotivert vold og gi bistand til utsatte personer, og beskriver gruppene og oppgavene deres. Gruppene det vises til, er hjelpetjenestene i den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Paragrafen danner sammen med § 2 om definisjoner, § 4 om behandling av personopplysninger og § 5 om deling av taushetsbelagte opplysninger ramme for når personopplysninger kan behandles og deles etter loven.

Gruppene beskrevet i bokstav a til c er ikke egne offentlige organer, men hjelpetjenester organisert under andre organer. Bestemmelsen beskriver hjelpetjenestene og deres innhold, og ikke deres organisatoriske tilhørighet. Bestemmelsen beskriver heller ikke uttømmende hvilke oppgaver hjelpetjenestene har, eller kan få.

I første ledd bokstav a nr. 1 til 3 beskrives oppgavene til det nasjonale, tverretatlige kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Hovedoppgaven for representantene i kompetanseteamet er å veilede tjenesteapparatet, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner over 18 år om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Det følger av første ledd nr. 1 at kompetanseteamet gir veiledning til ansatte i tjenesteapparatet, frivillige organisasjoner og andre aktører. Dette innebærer å veilede ansatte i det øvrige tjenesteapparatet og i de andre hjelpetjenestene i § 3. Ved behandlingen av enkeltsaker veileder representantene om eget regelverk og om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. I tillegg diskuteres saker og oppfølging i fellesskap med andre representanter i kompetanseteamet. Kompetanseteamet veileder også frivillige organisasjoner og andre, blant annet Statsforvalteren og ulike tros- og livssynssamfunn.

Det følger av første ledd nr. 2 at kompetanseteamet gir veiledning og annen bistand til personer som er, eller står i fare for å bli, utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold. Representantene kan veilede og gi bistand til utsatte personer direkte, eller til kontaktpersoner eller andre i det øvrige, ordinære tjenesteapparatet.

Det følger av første ledd nr. 3 at kompetanseteamet administrerer og koordinerer tilskuddsordninger og støttetilbud for personer nevnt i nr. 2. I dag er dette er en ordning for dekning av utgifter til hjemreise for utsatte personer i utlandet og et nasjonalt bo- og støttetilbud til personer over 18 år som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

I første ledd bokstav b beskrives oppgavene til rådgivere med særskilt kompetanse på negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (mangfoldsrådgivere). De er utplassert ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler i tillegg til enkelte voksenopplæringssentre, etter avtaler med staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet og skoleeier. Av bokstav b følger det at mangfoldsrådgivernes oppgaver er å gi råd, veiledning og bistand til personer som er, eller står i fare for å bli, utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold.

I første ledd bokstav c beskrives oppgavene til spesialutsendingene for integreringssaker. De er å gi råd, veiledning og bistand i saker om negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold. Spesialutsendingene for integreringssaker veileder enkeltpersoner, og kan veilede andre utenriksstasjoner i enkeltsaker der personer er utsatt for ufrivillig opphold i utlandet, negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Bistanden hjelpetjenestene gir, kan ha ulike formål, avhengig av når i forløpet sakene meldes inn og hva den konkrete saken gjelder. I hovedtrekk vil bistanden kunne dreie seg om å avdekke, forebygge og avverge negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold, eller gi oppfølging til utsatte personer.

Andre ledd er en hjemmel til å regulere innholdet i hjelpetjenestene nevnt i første ledd bokstav 1 til 3 nærmere i forskrift. Leddet gir også hjemmel til å regulere nærmere i forskrift tilskuddsordninger, støttetilbud og annen bistand for personer i målgruppen for den særskilte innsatsen.

Se også de generelle merknadene i punkt 2.4.2 og 6.3.

Til § 4

Paragrafen regulerer behandling av personopplysninger i forbindelse med den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Første ledd regulerer at offentlige organer kan behandle personopplysninger, inkludert personopplysninger omfattet av personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter § 3 første eller andre ledd.

Paragrafen i § 3 om hjelpetjenestene og oppgavene deres, som § 4 henviser til, regulerer ikke hjelpetjenestenes organisatoriske tilhørighet. Hvilke offentlige organer bestemmelsen omfatter, vil bli fastsatt i forskrift til loven.

«Behandling» skal forstås på samme måte som i personvernforordningen artikkel 4 nr. 2, og omfatter blant annet videre deling, lagring, bruk, sammenstilling og sletting av opplysninger.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med oppgavene nevnt i § 3 første ledd eller gitt i medhold av § 3 andre ledd. Disse oppgavene definerer formålet med behandlingen av personopplysninger, og er derfor bestemmende for når det kan gjøres, og for hvilke personopplysninger som kan behandles. De offentlige organene representert i hjelpetjenestene skal bare behandle personopplysninger så langt det er nødvendig for å oppfylle et eller flere av formålene etter § 4 med henvisning til § 3 første og andre ledd.

Kravet om nødvendighet innebærer at det ikke skal innhentes eller på annen måte bli behandlet flere opplysninger enn det som trengs for formålet, og at opplysningene skal være relevante og ha saklig sammenheng med formålet med behandlingen. Opplysningene må enten alene eller sett i sammenheng med andre opplysninger kunne ha betydning for å ivareta formålet. Nødvendighetskravet skal likevel ikke forstås slik at det er et vilkår at opplysningen faktisk får betydning i den konkrete saken. Nødvendighetskravet kan være oppfylt så lenge formålet med behandlingen av personopplysninger er å avklare om en person kan være utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold.

Det følger av andre ledd at personopplysninger så langt som mulig skal innhentes i samarbeid med den utsatte som ber om bistand, eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen. Dette innebærer ikke et krav om samtykke etter personvernforordningen, men er kun en føring i denne loven om at personopplysningene så langt som mulig skal innhentes i samarbeid med den utsatte, eller slik at den utsatte har kjennskap til innhentingen.

Det følger av tredje ledd at innsamlede personopplysninger kan benyttes til å utarbeide analyser for innsikt for utvikling av tjenestene etter § 3 første ledd. Forslaget til § 4 tredje ledd gir selvstendig behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen artikkel 6 1. bokstav e for de offentlige organene til å behandle personopplysninger til dette formålet. Analysene må være utarbeidet av tjenestene nevnt i § 3 første ledd, og gjelde oppgavene etter § 3. Analysene skal være uten individualiserende kjennetegn, med mindre formålet med behandlingen til analyser gjør det nødvendig. Dette er i tråd med prinsippet om dataminimering. Det kan gis forskrift om bruk av personopplysninger til analyser i forskriftshjemmelen i § 4 fjerde ledd.

Fjerde ledd er en hjemmel til å gi forskrift om behandling av personopplysninger etter loven. Forskriftshjemmelen gir blant annet hjemmel til å regulere krav til behandlingen, hvilke offentlige organer som kan behandle personopplysninger etter første ledd, hvilke personopplysninger som kan behandles og om bruk av personopplysninger til analyser og statistikk.

Se også de generelle merknadene i punkt 7.2.3, 7.3.3, 7.4.3 og 7.5.3.

Til § 5

Paragrafen regulerer adgangen til å dele opplysninger i samarbeidet mellom hjelpetjenestene i § 3, og adgangen de har til å dele opplysninger med det øvrige, ordinære tjenesteapparatet

Første ledd, første alternativ, regulerer adgangen til deling av opplysninger mellom hjelpetjenestene i § 3. Det følger av alternativet at offentlige organer uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan dele opplysninger med hverandre når det er nødvendig for å utføre oppgaver nevnt i 4 første ledd, det vil si oppgaver i den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Hvilke offentlige organer som gis adgang til å dele opplysninger med hverandre etter dette alternativet, vil bli fastsatt i forskrift til loven.

Etter første ledd, andre alternativ, følger at opplysninger kan deles med offentlige organer som ikke har oppgaver nevnt i loven. Alternativet gir adgang til å dele opplysninger med det ordinære tjenesteapparatet, inkludert private krisesentre og barnevernsinstitusjoner, jf. andre ledd. Hvilke offentlige organer det kan deles opplysninger til, vil bli fastsatt i forskrift til loven.

Deling av opplysninger etter bestemmelsen skal bare skje dersom det er nødvendig. Nødvendighetsvilkåret skal forstås på samme måte som i bestemmelsen om behandling av personopplysninger i § 4 første ledd. Det er adgang til å sette nærmere vilkår i forskrift.

Politiets adgang til å dele opplysninger som behandles til politimessige formål, reguleres av politiregisterloven.

Det følger av andre ledd at private som utfører oppgaver for staten, fylkeskommune eller kommune, og privatskoler godkjent etter privatskolelova eller opplæringslova § 22-1 skal regnes som offentlige organer etter paragrafen. Bestemmelsen åpner for at hjelpetjenestene i § 3 kan dele opplysninger til kommunale krisesentre jf. krisesenterloven, som kan være organisert som stiftelser eller ideelle organisasjoner, og private barnevernsinstitusjoner eller privatskoler.

Av tredje ledd følger at individualiserende kjennetegn skal utelates ved utlevering av opplysninger, dersom det er tilstrekkelig for å oppnå formålet med delingen. Leddet bygger på prinsippet om at behandlingen av personopplysninger skal være begrenset til det som er nødvendig for formålene de behandles for (dataminimering), jf. personvernforordningen artikkel 5 første ledd bokstav c.

Fjerde ledd er en hjemmel til å forskrift om deling av personopplysninger. Forskriftshjemmelen gir blant annet hjemmel til å regulere vilkår for deling og hvilke offentlige organer det kan deles opplysninger til.

Se også de generelle merknadene i punkt 8.2.3, 8.3.3, 8.4.3 og 8.5.3.

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer.