2 Bakgrunn

2.1 Innledning

Det fremgår av Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp at et av regjeringens hovedmål for integreringsarbeidet er å bekjempe negativ sosial kontroll. Det vises til at negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, herunder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, har alvorlige konsekvenser for de som er utsatt. Det er derfor etablert egne hjelpetjenester som gir råd og veiledning til utsatte personer og til ansatte i det øvrige tjenesteapparatet slik som politiet, skole og barnehager, introduksjonsprogram, utlendingsforvaltningen og helsetjenestene. Oppgavene til hjelpetjenestene, og samarbeidet deres, er i dag fragmentert regulert i sektorregelverket og i instrukser, mandater og rundskriv. Informasjonsdeling og samarbeid baseres på ulike hjemmelsgrunnlag, som avvergingsplikten i straffeloven, meldeplikten til barnevernstjenesten eller forvaltningsloven, inkludert samtykke fra den enkelte. Hjelpetjenestene mangler i dag et eget grunnlag for behandling og deling av opplysninger.

Å lovregulere den særskilte innsatsen som forebygger og hindrer negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, er et tiltak i regjeringens handlingsplan Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold 2025–2028, lansert 26. mai 2025.

2.2 NOU 2024: 13 Lov og frihet

Lovutvalget som utredet de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold leverte NOU 2024: 13 Lov og frihet i juni 2024. Utvalget foreslo til sammen 60 endringer i regelverket for å styrke det rettslige vernet for barn, unge og voksne som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Deler av NOU-en er fulgt opp gjennom Prop. 159 L (2024–2025) om utreiseforbud for barn som står i fare for å bli utsatt for skadelig utenlandsopphold. Proposisjonen ble vedtatt av Stortinget i desember 2025.

NOU-en dokumenterer at flere aktører som arbeider med barn mener det er usikkerhet i tjenesteapparatet om innholdet i, og forholdet mellom, avvergingsplikten, taushetsplikten, meldeplikten og muligheten til å dele opplysninger. Utvalget viser til at flere aktører mener det er behov for et regelverk som legger til rette for bedre samordning og mer effektivt samarbeid på tvers av etater og tjenester, og for kompetanseheving i tjenesteapparatene slik at bekymringer meldes og opplysninger deles. Utvalget peker også på at tjenesteapparatet i mange tilfeller har manglende forståelse for hva negativ sosial kontroll er, hvordan slik kontroll utøves og virker, samt skadevirkningene for barnet og at dette kan medføre at hjelpetiltakene overfor barnet og familien blir mangelfulle. Manglende kunnskap kan blant annet føre til for tidlig involvering av foreldre i saken, noe som kan innebære at kontrollen eskalerer med fare for mer alvorlige handlinger.

2.3 Ekstern utredning

Lovutvalget som leverte NOU 2024: 13 skulle ut fra sitt opprinnelige mandat også vurdere behovet for lovendringer som kan legge til rette for bedre samordning og mer effektivt samarbeid på tvers av etater og tjenester, så langt det var mulig innenfor tidsrammen. Av tidshensyn ble denne delen av mandatet skilt ut i et eget oppdrag, som ble lyst ut av Arbeids- og inkluderingsdepartementet våren 2024.

Oppdraget var å utrede behovet for regelverksendringer i forbindelse med behandling av personopplysninger i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, ufrivillig opphold i utlandet, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Utredningen skulle på den måten supplere lovutvalgets utredning av de samlede juridiske problemstillingene som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold.

Oppdraget ble tildelt Deloitte Advokatfirma. De leverte sin utredning til departementet 1. november 2024. Utredningen lå ved lovforslaget da det ble sendt på høring.

Utredningen konkluderte med at mangfoldsrådgiverne i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ved utførelsen av sekretariatsoppgavene i Kompetanseteamet og spesialutsendingene for integreringssaker ikke har tilfredsstillende rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger. Utredningen anbefalte at det for disse etableres hjemmel i lov for behandling av personopplysninger.

Med unntak av IMDi, ble de øvrige offentlige organene representert i Kompetanseteamet ansett for å ha tilfredsstillende behandlingsgrunnlag i eget regelverk i arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Det gjaldt Arbeids- og velferdsdirektoratet, Bufdir ved veiledning etter barnevernsloven, Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Utlendingsdirektoratet.

Den eksterne utredningen dokumenterte også at det i dag ikke foreligger tilfredsstillende grunnlag for deling av opplysninger mellom de offentlige organene i hjelpetjenestene. Det gjelder både mellom de offentlige organene representert i Kompetanseteamet, mellom de tre hjelpetjenestene og med det øvrige tjenesteapparatet. Utredningen anbefalte at det etableres hjemmel i lov for deling av taushetsbelagte opplysninger.

Utredningen viste til at behandling og deling av opplysninger i arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, er inngripende, som følge av opplysningenes art og det omfang av opplysninger som kan bli behandlet og delt om sårbare personer. Det ble vist til at Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 stiller krav om at slike inngrep i privatlivet må bygge på et rettsgrunnlag som er forutsigbart for den det gjelder, og som bygger på vurderinger av nødvendighet og forholdsmessighet. Utredningen konkluderte med at grunnlaget for behandling av personopplysninger i den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold derfor bør følge av lov.

Oppgavene til hjelpetjenestene som inngår i den særskilte offentlige innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og samarbeidet dem imellom, er i dag fragmentert regulert i sektorregelverk, instrukser, mandater og rundskriv og er ikke særskilt regulert i lov. Utredningen vurderte derfor at lovendringer er nødvendig for å etablere et tilfredsstillende grunnlag for behandling og deling av personopplysninger i hjelpetjenestene.

2.4 Særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

2.4.1 Hva den særskilte innsatsen omfatter

Loven omhandler den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Innsatsen består av egne hjelpetjenester med spisskompetanse om hvordan forebygge, avdekke og følge opp personer utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Innsatsen består i dag av et nasjonalt, tverretatlig kompetanseteam, en ordning med rådgivere ved utvalgte skoler og spesialutsendinger for integreringssaker ved utvalgte utenriksstasjoner.

Innsatsen består i tillegg av et nasjonalt bo- og støttetilbud og en ordning for dekning av utgifter til hjemreise til utsatte personer i utlandet. Begge ordningene administreres i dag av sekretariatet i det tverretatlige kompetanseteamet.

Hjelpetjenestene som inngår i den særskilte innsatsen, eksisterer parallelt med det øvrige, ordinære tjenesteapparatet slik som politi, barnevern og helse- og omsorgstjenesten. De skal sørge for at det ordinære tjenesteapparatet har kunnskap og kompetanse til å avdekke og følge opp personer utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Hjelpetjenestene gir i tillegg veiledning og annen bistand til utsatte enkeltpersoner. De bidrar til et likeverdig offentlig tjenestetilbud for alle voldsutsatte.

Hjelpetjenestene er ikke egne offentlige organer, men formelt organisert under ulike direktorater og departementer. Personene som utfører oppgaver i hjelpetjenestene, er ansatt i disse organene.

I 2024 ga det tverretatlige kompetanseteamet råd og veiledning i 1402 enkeltsaker, rådgiverne utplassert ved skoler (mangfoldsrådgiverne) i 1031 enkeltsaker og spesialutsendingene for integreringssaker i 310 enkeltsaker. Hvis en person eller instans kontakter flere av hjelpetjenestene for råd og veiledning, kan samme sak bli registrert hos flere av tjenestene.

2.4.2 Nærmere om innholdet i den særskilte innsatsen

Det nasjonale, tverretatlige kompetanseteamet (Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, heretter også omtalt som Kompetanseteamet) er et samarbeid mellom ulike direktorater, med særskilt kompetanse på negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Kompetanseteamet ga i 2024 råd og veiledning i 1402 enkeltsaker. Henvendelsene kategoriseres etter hovedbekymringer og fordelte seg i 2024 slik: Trusler og vold: 455 saker; ufrivillig opphold i utlandet: 425 saker; negativ sosial kontroll: 247 saker; tvangsekteskap: 173 saker; kjønnslemlestelse: 56 saker; barneekteskap: 46 saker.

Kompetanseteamet er ikke et eget offentlig organ. Teamet består i dag av representanter fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Helsedirektoratet (Hdir), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Politidirektoratet (POD), Utdanningsdirektoratet (Udir) og Utlendingsdirektoratet (UDI).

Hovedoppgaven for representantene i Kompetanseteamet er å veilede tjenesteapparatet, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner over 18 år om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Representantene kan veilede utsatte personer direkte, og sette dem i kontakt med andre deler av tjenesteapparatet når det er nødvendig. Oftest kontaktes Kompetanseteamet av personer i det ordinære tjenesteapparatet som ber om råd og veiledning på personens vegne. Ved behandlingen av enkeltsaker veileder representantene om eget regelverk og om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold generelt, inkludert hvordan den som henvender seg skal forstå negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, kartlegge saken, vurdere risiko og hva som er god håndtering av saken. I tillegg diskuteres saker og oppfølging i fellesskap med andre representanter i Kompetanseteamet.

Kompetanseteamet veileder i tillegg frivillige organisasjoner og andre, blant annet statsforvalteren og ulike tros- og livssynssamfunn.

I mandatet til Kompetanseteamet ligger også noen særlige oppgaver: Å være kontaktpunkt for Utenriksdepartementet der den utsatte befinner seg i utlandet, koordinere mottakelsen av utsatte ved retur til Norge, og administrere to støtteordninger: en ordning for dekning av utgifter til hjemreise for utsatte personer i utlandet og et nasjonalt bo- og støtte tilbud til personer over 18 år som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Målgruppen for ordningen for dekning av utgifter til hjemreise, er i dag norske borgere og personer med opphold i Norge. Medfølgende barn, søsken, foreldre eller andre personer som befinner seg i utlandet sammen med den utsatte, kan også omfattes av ordningen.

Disse særlige oppgavene har sekretariatet (også omtalt som koordinatorfunksjonen) i Kompetanseteamet ansvar for. Bufdir har i dag dette sekretariatsansvaret, gjennom stillinger finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Koordinering av retur av utsatte i utlandet innebærer samarbeid med utenrikstjenesten og politiet, og ofte barnevernet, Nav-kontor eller krisesenter ved behov for oppfølging fra disse instansene.

Behandlingen av søknader om dekning av utgifter til hjemreise for utsatte personer i utlandet, kan skje i samarbeid med spesialutsendingene for integreringssaker eller andre deler av utenrikstjenesten.

Tildeling av plasser i bo- og støttetilbudet foregår i samarbeid med Politidirektoratet, og med politidistriktene som utarbeider sikkerhetsanbefalinger.

Sekretariatsansvaret innebærer i tillegg ansvar for koordinering og daglig drift av Kompetanseteamet. Det inkluderer bemanning av vakttelefon og e-post, kompetanseheving og fordeling av saker og andre henvendelser til hele teamet.

Kompetanseteamet skal i tillegg bidra med kompetanseheving internt i direktoratene, i tjenesteapparatet og i frivillige organisasjoner.

Direktoratene deltar pr. 1. januar 2026 med mellom 0,2 og 5,5 stillinger hver i Kompetanseteamet. Oppgavene til Kompetanseteamet følger av et mandat gitt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Rådgivere med særskilt kompetanse på negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (mangfoldsrådgivere) er ansatt i IMDi og utplassert ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler, i tillegg til enkelte voksenopplæringssentre. De skal følge opp og veilede elever som er, eller står i fare for å bli, utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold. Eleven kan være på skolen der de er utplassert eller på nærliggende skoler. I dag er det 69 mangfoldsrådgiverne, og de er til stede i alle landets fylker.

Mangfoldsrådgiverne ga i 2024 råd og veiledning i 1031 enkeltsaker. Hovedbekymringene fordelte seg slik: Trusler og vold: 195 saker; ufrivillig opphold i utlandet: 132 saker; negativ sosial kontroll: 626 saker; tvangsekteskap: 57 saker; kjønnslemlestelse: 15 saker; barneekteskap: 6 saker.

Mangfoldsrådgiveren fungerer som en lavterskel rådgiver for elevene. Som del av det brede, forebyggende arbeidet kommer de i kontakt med problemstillinger som både direkte og indirekte kan dreie seg om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Henvendelsene kan handle om alt fra utenforskap og trivsel, mobbing, identitet og psykisk helse, til ulike former for press fra familie eller fare for alvorligere former for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, slik som ufrivillige utenlandsopphold og tvangsekteskap. De kan kontakte Kompetanseteamet ved behov for veiledning, eller henvise enkeltpersoner eller ansatte i tjenesteapparatet dit. Mangfoldsrådgiverne kan også kontakte spesialutsendingene for integreringssaker ved bekymring for en person i utlandet. En sentral oppgave er også å fungere som mellomledd mellom eleven og det ordinære tjenesteapparatet.

Mangfoldsrådgiverne skal i tillegg styrke kompetansen til ansatte i skolen og det ordinære tjenesteapparatet om tematikken. De gir bistand til ansatte ved skolene, og arbeider forebyggende, for eksempel gjennom samtalegrupper, presentasjoner og undervisningsopplegg for elever, ansatte eller foreldre.

Utplasseringen på skolene skjer etter egne avtaler med IMDi og skoleeier. Mangfoldsrådgivernes oppgaver følger av et eget mandat som godkjennes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Spesialutsendingene for integreringssaker er utplassert ved utvalgte utenriksstasjoner og gir råd, veiledning og bistand i saker der personer er eller står i fare for å bli utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. De kan også veilede andre utenriksstasjoner i enkeltsaker der personer er eller står i fare for å bli utsatt for dette.

Spesialutsendingene for integreringssaker ga i 2024 råd og veiledning i 310 enkeltsaker. Hovedbekymringene fordelte seg slik: Trusler og vold: 31 saker, ufrivillig opphold i utlandet: 213 saker; negativ sosial kontroll: 30 saker; tvangsekteskap: 27 saker; kjønnslemlestelse: 7 saker.

I oppfølgingen av enkeltsaker kan spesialutsendingene for integreringssaker samarbeide med andre deler av utenrikstjenesten, med Nav-kontor, barnevernet og politiet og med Kompetanseteamet, for eksempel ved koordinering av hjemreise. Dersom en utsatt person ved hjemreise til Norge har behov for økonomisk bistand eller botilbud, samarbeider spesialutsendingene med krisesenter og bo- og støttetilbudet. De kan også bistå med å søke om dekning av utgifter til hjemreise (som behandles av Kompetanseteamet ved Bufdir, jf. over).

Spesialutsendingene for integreringssaker skal også bidra til å øke kompetansen i tjenesteapparatet i Norge, etablere og bygge nettverk i Norge og utlandet og bidra med anbefalinger og innspill til utviklingen av fagfeltet. En spesialutsending er en utsendt utenrikstjenesteansatt som er finansiert av en annen statlig etat, utsendt for særlige formål ved utenriksstasjon for et bestemt tidsrom og ansatt midlertidig i Utenriksdepartementet, jf. utenrikstjenesteloven § 3 andre ledd.

Spesialutsendingene for integreringssaker er i dag utstasjonert på Norges utenriksstasjoner i Amman, Ankara, Islamabad og Nairobi i stillinger finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Oppgavene deres følger av avtale mellom Utenriksdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og av egen stillingsinstruks som godkjennes av begge departementene. Konsulær bistand gis i tråd med gjeldende rammer for utenrikstjenestens arbeid på feltet.

De tre hjelpetjenestene gir veiledning og bistand til utsatte personer. Hva bistanden i en konkret sak går ut på, vil variere avhengig av hva saken gjelder og på hvilket tidspunkt den kommer inn til hjelpetjenestene.

I en tidlig fase kan bistanden dreie seg om å avdekke om en person er utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold, for eksempel gjennom samtaler med den utsatte eller en kontaktperson. Dersom en person er utsatt eller risikerer å bli utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold, kan bistanden ha til formål å forebygge at personen utsettes for dette.

Hvis det er nærliggende fare for at en person utsettes for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold, kan bistanden ha til formål å avverge at slike handlinger finner sted.

Hjelpetjenestene bistår også personer som allerede er utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. I disse tilfellene kan bistanden ha til formål å gi oppfølging til den utsatte. Oppfølgingen kan for eksempel gå ut på å veilede om hvor personen bør henvende seg i tjenesteapparatet eller være et mellomledd, eller bistå med hjemreise fra utlandet eller det nasjonale bo- og støttetilbudet.

I proposisjonen benyttes fellesbetegnelsen «hjelpetjenester» om det nasjonale, tverretatlige kompetanseteamet, rådgiverne ved utvalgte skoler mv. og spesialutsendingene for integreringssaker ved utvalgte utenriksstasjoner ved omtalen av disse hjelpetjenestenes særskilte oppgaver mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Lovforslaget bruker betegnelsen «grupper» om disse hjelpetjenestene.

Hjelpetjenestene, sammen med det nasjonale bo- og støttetilbudet og ordningen for dekning av utgifter til retur for utsatte i utlandet, betegnes i lovproposisjonen som «særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold».

Ved omtalen av hjemmelsgrunnlag for behandling og deling av opplysninger ved arbeidet i hjelpetjenestene, brukes betegnelsen «offentlige organer» eller «offentlige organer representert i hjelpetjenestene». Hjemmelsgrunnlaget som gis, omfatter i praksis den eller de enkeltpersonene som utøver oppgaver i hjelpetjenestene, og ikke enhver ansatt i de ulike offentlige organene representert i hjelpetjenestene.

2.4.3 Behandling og deling av personopplysninger

I forbindelsene med oppgavene beskrevet i punkt 2.4.2, har de offentlige organene representert i hjelpetjenestene behov for å samle inn, nedtegne, vurdere og lagre personopplysninger, og bruke opplysningene ved veiledning og oppfølging av enkeltpersoner og det øvrige tjenesteapparatet.

Behandling av personopplysninger er nødvendig for å avdekke om en sak handler om negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold, for å vurdere behovet for videre bistand og i forbindelse med bistanden. Bistanden kan gå ut på å veilede utsatte personer, kontaktpersoner eller ansatte i det ordinære tjenesteapparatet om rettigheter etter ulike regelverk. Bistanden kan også gå ut på å sette en utsatt person i kontakt med andre i hjelpetjenestene eller det ordinære tjenesteapparatet, f.eks. skole, helsetjeneste, barnevern eller krisesentre.

Hjelpetjenestene har et utstrakt samarbeid ved veiledningen av enkeltpersoner om hvilke rettigheter de har og hvilke tilbud som eksisterer. Det gjelder både der personen befinner seg i Norge og i utlandet. Som redegjort for i punkt 2.4.2, har hjelpetjenestene i tillegg et etablert samarbeid om koordinering av retur til Norge for utsatte i utlandet, behandling av søknader til det nasjonale bo- og støttetilbudet og behandling av søknader om dekning av utgifter til retur for utsatte i utlandet.

De offentlige organene representert i hjelpetjenestene baserer sin behandling av personopplysninger på bestemmelser i sektorregelverket eller på samtykke fra den det gjelder.

De baserer sin deling av opplysninger på bestemmelser i sektorregelverket, meldeplikten til barnevernet etter barnevernslovens § 13-2, avvergingsplikten etter straffeloven § 196 eller i medhold av forvaltningsloven §§ 13 a og b, inkludert etter samtykke fra den det gjelder.

2.5 Gjeldende regler om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

2.5.1 Menneskerettslige forpliktelser

Norge er underlagt internasjonal lov og konvensjoner som har betydning for arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Europarådskonvensjonen om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) trådte i kraft i Norge i november 2017. Gjennom tilslutning til konvensjonen har Norge forpliktet seg til å arbeide målrettet for å bekjempe slik vold.

Videre gir FNs barnekonvensjon barn rett til beskyttelse mot blant annet vold og seksuelle overgrep. Etter konvensjonen skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn.

Andre sentrale konvensjoner er Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettighetsloven, Europarådskonvensjonen om vern av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarotekonvensjonen) og Europarådskonvensjonen om tiltak mot menneskehandel.

2.5.2 Regulering av negativ sosial kontroll og æresmotivert vold og tjenestetilbud i norsk rett

Flere handlinger som kan omfattes av begrepene negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er straffbare etter straffeloven. Tvang reguleres av §§ 251 og 252, tvangsekteskap av § 253, frihetsberøvelse av §§ 254 og 255, trusler av §§ 263 og 264, drap av § 275, mishandling i nære relasjoner av §§ 282 og 283, konverteringsterapi av §§ 270 og 271 og kjønnslemlestelse av §§ 284 og 285. Psykisk vold er ikke et eget straffebud, men bestemmelsene om hensynsløs atferd i straffeloven § 266 og mishandling i nære relasjoner i § 282 vil etter omstendighetene kunne anvendes på slike handlinger.

Utlendingsloven inneholder også flere bestemmelser som kan anvendes i arbeidet mot negativ sosial kontroll, herunder 24-årskravet ved familieetablering i § 41 a, adgangen til å nekte familieinnvandring etter § 51 og muligheten for selvstendig oppholdstillatelse etter § 53 for personer som har kommet til Norge gjennom familieinnvandring.

I desember 2025 vedtok Stortinget et nytt lovforslag om utreiseforbud for barn som står i fare for å bli utsatt for skadelig utenlandsopphold, i barnevernsloven § 5-13. Bestemmelsen gir hjemmel for å fatte vedtak om utreiseforbud for barn som risikerer å bli utsatt for dette. Brudd på et vedtak om utreiseforbud er gjort straffbart etter straffeloven § 261. I tillegg får barnevernstjenesten en særskilt plikt til å varsle politiet og utlendingsmyndighetene når det er fattet vedtak om utreiseforbud, og det utstedes ikke pass eller ID-kort med reiserett til barn som er ilagt utreiseforbud. Reglene skal bidra til å forebygge negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og bygger på oppfølgingen av NOU 2024: 13 Lov og frihet. Lovendringene i straffeloven trer i kraft 15. april 2026, og de øvrige lovendringene trådte i kraft 23. januar 2026.

Etter barnevernsloven § 13-2 første ledd skal enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, uten hinder av taushetsplikten, melde fra til barnevernet i gitte tilfeller opplistet i bestemmelsens bokstav a til e. Negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold er ikke direkte omtalt i opplistingen, men det mest sentrale alternativet i slike saker er bokstav a, som angir at meldeplikten oppstår når det er grunn til å tro at et barn «blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt».

At meldeplikten gjelder for «enhver» understreker at meldeplikten er en individuell plikt for den enkelte, og ikke bare forvaltningsorganet eller institusjonen vedkommende arbeider for. Enhver som utfører oppgaver for hjelpetjenestene, er derfor omfattet av meldeplikten til barnevernet. Meldeplikten gjelder også for yrkesutøvere som opptrer i medhold av særlovgivningen opplistet i § 13-2 andre ledd.

Den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold består av førstelinjetjenester og støttetilbud rettet mot utsatte personer, som i tillegg har et veilednings- og kompetansehevingsansvar overfor det ordinære tjenesteapparatet.

Oppgavene til tjenestene som inngår i den særskilte innsatsen, er ikke særskilt regulert i lov. Oppgavene til tjenestene, og støtteordningene på feltet, følger av instrukser, mandater og rundskriv. Tjenestene omtales også i de årlige budsjettproposisjonene til Stortinget.

2.5.3 Reguleringer i nordiske land

I Danmark er ulike former for negativ sosial kontroll regulert gjennom bestemmelser i straffeloven om kriminalisering av psykisk vold, forbud mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, i utlendingsloven gjennom skjerpede straffer og innstramminger knyttet til vold mot barn, gjenoppdragelsesreiser og familiesammenføring, og i barnets lov med styrking av sikkerhetskonsulentordningen og koordinering mot ufrivillige utenlandsopphold.

En ordning med nasjonale sikkerhetskonsulenter som gir rådgivning til kommuner, myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre aktører for å forebygge æresrelaterte konflikter og negativ sosial kontroll og koordinasjonsenhet mot gjenoppdragelsesreiser og ufrivillige utenlandsopphold er hjemlet i Barnets lov §§ 172 a–c. Ordningen med nasjonale sikkerhetskonsulenter har likhetstrekk med Kompetanseteamet. Ordningen gir et rettslig grunnlag for utveksling av personopplysninger mellom kommuner og relevante myndigheter i saker om negativ sosial kontroll og æresrelaterte konflikter. Sikkerhetskonsulenter og koordinasjonsenheten kan innhente og dele informasjon, inkludert samtaler med barn uten foreldres samtykke, når det er nødvendig av hensyn til barnets beste og for å ivareta sikkerheten til barnet eller den unge. Dette sikrer koordinering og beskyttelse av utsatte gjennom tverrfaglig samarbeid og informasjonsdeling.

Barnets lov inneholder også bestemmelser om meldeplikt til kommunen. Personer som utøver offentlig tjeneste eller verv har meldeplikt til kommunen dersom personen under utøvelse av arbeidet får kjennskap om forhold angitt i punkt 1-4 i § 133. Det første alternativet er at «et barn eller en ung under 18 år kan have behov for støtte efter denne lov». Etter § 135 har i tillegg hele befolkningen, inkludert privatpersoner, meldeplikt til kommunen i noen situasjoner.

I Danmark har kommunene et særskilt ansvar for personer som utsettes for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Etter serviceloven § 12 a skal det tilbys gratis rådgivning til personer over 18 år som tar kontakt om slike forhold. I tillegg følger det av § 109 at kommunene skal tilby midlertidig opphold, eksempelvis på krisesentre, for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Etter serviceloven § 12 c skal kommunene sørge for rådgivning i saker om æresrelaterte konflikter og negativ sosial kontroll. Konsulentene samarbeider tett med kommunale tjenester, politi, skoler og andre offentlige instanser for å sikre at utsatte får nødvendig hjelp og beskyttelse. Ordningen har noen likhetstrekk med den norske mangfoldsrådgiverordningen.

«Et frit liv i Danmark» er et regjeringsinitiativ lansert i 2025 for å bekjempe sosial kontroll og parallelsamfunn, med fire hovedmål: begrense skadelige tradisjoner, støtte ofre, sikre barns rettigheter og stoppe tvangsreiser. Nasjonalt Center mot Æresrelaterte Konflikter (MÆRK) koordinerer arbeidet. MÆRK tilbyr veiledning, rådgivning og opplæring til offentlige instanser og frivillige organisasjoner, og har et særlig fokus på barn og unge som er i risikosonen. Senteret bidrar til å samordne nasjonale tiltak, utvikle nye metoder og sikre at kunnskap om forebygging og håndtering av æresrelaterte konflikter når ut til hele landet.

Regjeringsinitiativet inneholder 22 tiltak knyttet til arbeidet mot negativ sosial kontroll, hvorav de viktigste er styrket innsats mot parallelle rettspraksiser, blant annet gjennom forbud mot fetter-kusine-ekteskap, tiltak mot uformelle religiøse domstoler, og økt kunnskap om politisk islam, støtte og sikkerhet for ofre for negativ sosial kontroll, med tiltak som styrket sikkerhetskonsulentordning, flere krisesenterplasser, ettervern for utsatte familier, støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner, og rådgivning for kvinner som risikerer å miste foreldreansvar på grunn av sosial kontroll, innsats mot gjenoppdragelsesreiser og ufrivillige utenlandsopphold, ved forlenging av Koordinasjonsenheten mot gjenoppdragelsesreiser og ufrivillige utenlandsopphold, og informasjonskampanjer og støtte til myndighetenes sikkerhetsplanlegging for å forebygge og håndtere slike situasjoner.

Den danske retsplejeloven § 115 regulerer adgangen til informasjonsutveksling for å forebygge kriminalitet i tverretatlige samarbeid. Ingen av de lovfestede samarbeidene omfatter innsatsen med å bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

I Sverige er tvangsekteskap og reiser med formål å tvinge noen inn i ekteskap, kriminalisert. Et eget straffebud mot barneekteskap ble innført i 2020, og i 2022 ble det innført en ny bestemmelse kalt ærekrenkelse i straffeloven kapittel 4, paragraf 4 e. Bestemmelsen inneholder en særlig strengere straffeskala for den som gjentatte ganger begår visse straffbare handlinger mot en person med æresmotiv. Æresmotiv er også en skjerpende omstendighet ved straffutmåling. Kjønnslemlestelse har vært forbudt siden 1982, med strenge straffer. I 2020 ble det innført utreiseforbud for barn for å hindre at barn tas med til utlandet for barneekteskap eller kjønnslemlestelse, forbudet ble i 204 utvidet til å omfatte oppdragelsesreiser, omvendelsesforsøk og forsøk på å skjule barnet fra myndigheter.

Den svenske socialtjänstlagen regulerer en meldeplikt til barnevernet. Etter 14. kap. 1 § er nærmere angitte myndigheter og yrkesgrupper pålagt meldeplikt til sosialnemnden dersom de i sin virksomhet får kjennskap til eller mistenker at et barn «far illa». Hva som omfattes av begrepet «far illa», vil ifølge forarbeidene bero på barnets alder og forholdene for øvrig.

Andre tiltak i Sverige er kommunale beskyttede boliger for personer utsatt for vold, hvorav mange har kompetanse på æresrelatert vold. Nasjonalt senter mot æresrelatert vold (NCH) driver en nasjonal støtte- og rådgivningstelefon og støtter utvikling av regionale ressurssentre i samarbeid med politi, helse og sosialtjeneste. Utenriksdepartementet håndterer saker der personer er bortført eller holdes tilbake i utlandet i æressammenheng.

I Finland inneholder ekteskapsloven regler om annullering av tvangsekteskap, straffeloven kriminaliserer både tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, sosialvelferdsloven gir regler om støtte ved vold og overgrep, og lov om bistand til ofre for menneskehandel omfatter også ofre for tvangsekteskap. På nasjonalt nivå styres arbeidet mot æresrelatert vold av Det finske instituttet for helse og velferd (THL), i samarbeid med flere departementer. THL har etablert en tverrfaglig og interdepartemental styringsgruppe for å støtte det nasjonale arbeidet, dele informasjon om temaet, øke tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom ulike aktører, tilby opplæring og kompetanseheving for fagfolk om æresrelatert vold, samt spre informasjon og retningslinjer til fagfolk som jobber med temaet.

Gjennom lov om krisesentre fra 2015 pålegges staten ansvar for finansiering av krisesentrene for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Et av sentrene har spesialisert seg på æresrelatert vold.

2.6 Høringen

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte forslag om ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold på høring 10. oktober 2025. Forslaget ble samme dag lagt ut på regjeringen.no. Høringsfristen var 8. desember 2025.

Forslaget ble sendt på høring til:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav)

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barneombudet

• Barneverns- og helsenemnda

• Datatilsynet

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Diskrimineringsnemnda

• Domstolsadministrasjonen

• Folkehelseinstituttet

• Høyesterett

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Lagmannsrettene

• Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

• Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning – NOKUT

• Norges forskningsråd

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Politiets utlendingsenhet (PU)

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Statistisk sentralbyrå

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

• Utlendingsnemnda (UNE)

• Statsadvokatembetene

• Statsforvalterne

• Tingrettene

• Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

• Forsvarets høgskole

• Politihøgskolen

• Samisk høgskole

• Den norske kirke

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sivilombudet

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk senter

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Bydelsmødrene Norge

• Caritas Norge

• Civita – Den liberale tankesmien

• Den norske dommerforening

• Den norske Helsingforskomite

• Det Europeiske Wergelandsenteret

• Det Jødiske Samfunn i Trondheim

• Det Mosaiske Trossamfund i Oslo

• Dialogforum Østfold

• Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (FFKF)

• Flyktninghjelpen

• Forbundet for transpersoner i Norge

• Foreningen Mot Psykisk Vold

• Forskningsstiftelsen FAFO

• Frelsesarmeen

• FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

• Fritt ord

• Frivillighet Norge

• Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter

• Gatejuristen

• Hjelpekilden Norge

• HL-senteret

• Human-Etisk Forbund

• Human Rights Service (HRS)

• ICJ-Norge

• Innvandrernes landsorganisasjon (INLO)

• InorAdopt

• Institutt for samfunnsforskning (ISF)

• Interesseorganisasjonen for Kommunal Voksenopplæring

• Internasjonal helse- og sosialgruppe

• Islamsk Råd Norge

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kirkerådet

• Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging (Kfk)

• Krisesentersekretariatet Kristent interkulturelt arbeid

• Kvenlandsforbundet

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• LHH – Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Likestilling, integrering og mangfold – LIM

• Minotenk

• MiRA ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

• Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk (MIR)

• Muslimsk Dialognettverk

• Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI)

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

• Nordlandsforskning

• Norges Juristforbund

• Norges Røde Kors

• Norges Frivilligsentraler

• Norges kristne råd

• Norsk Folkehjelp

• Norsk innvandrerforum

• Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

• Norsk institutt for forskning om oppvekst (NOVA)

• Norsk legeforening

• Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

• Norske kvinners sanitetsforening

• NTNU Samfunnsforskning

• Nye SOS Rasisme

• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)

• Oslosenteret for fred og menneskerettigheter

• Politiets fellesforbund

• PRIO

• Redd Barna

• ROSA – Krisesentersekretariatet

• Salam

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Samenes Folkeforbund

• Samora

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

• Skeiv ungdom

• Skeiv Verden

• Likestillingssenteret (KUN)

• Spekter

• Tankesmien Agenda

• Taternes landsforening

• Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• Utdanningsforbundet

• Utrop

• Virke

• Voksenopplæringsforbundet

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Følgende instanser hadde realitetsmerknader til forslaget:

• Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

• Barneombudet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Datatilsynet

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Nordland politidistrikt

• Nordland statsadvokatembete

• Oslo politidistrikt

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Riksadvokaten

• Sør-Øst politidistrikt

• Troms og Finnmark statsadvokatembete

• Trøndelag statsadvokatembete

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

• Utlendingsnemnda (UNE)

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Akershus fylkeskommune

• Flerkulturelt råd i Akershus fylkeskommune

• Flerkulturelt råd i Innlandet fylkeskommune

• Innlandet fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Vestfold fylkeskommune

• Asker kommune

• Bergen kommune

• Nissedal kommune

• Oslo kommune

• Skien kommune

• Trondheim kommune

• Advokatforeningen

• Antirasistisk senter

• Den norske legeforening

• FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

• Hjelpekilden Norge

• Kirkens bymisjon

• Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN)

• MiRA-senteret

• Norges Kristne Råd

• Norges Røde Kors

• Samarbeidsrådet for tros- og livssamfunn (STL)

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

• Utdanningsforbundet

I tillegg hadde fem privatpersoner merknader.

Disse høringsinstansene uttalte at de ikke har merknader eller ikke fant grunn til å gi høringsuttalelse:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Borgarting lagmannsrett

• Domstolsadministrasjonen

• Høyesterett

• Statistisk sentralbyrå

Departementet omtaler høringsinstansenes synspunkter i forbindelse med behandlingen av de enkelte forslagene nedenfor.