6 Oppgavene i den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold
6.1 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet å regulere innholdet i den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
Departementet viste til at sakenes art og det omfang opplysninger som blir behandlet og delt, samt at opplysningene omhandler sårbare enkeltpersoner og tredjepersoner, tilsier at hjelpetjenestenes oppgaver bør fremgå av lov, i tråd med anbefalingene i den eksterne utredningen.
Departementet foreslo i § 3 første ledd bokstav a til c å angi hva den særskilte innsatsen består av. Forslaget gir en overordnet beskrivelse av de eksisterende hjelpetjenestene slik de foreligger i dag, og hvilke oppgaver de utfører. Departementet understreket at lovforslaget ikke stadfester en nærmere rett for enkeltpersoner til disse hjelpetjenestene. Lovbestemmelsen stadfester heller ikke at myndighetene er forpliktet til å ha tjenestene, og lister ikke uttømmende hvilke oppgaver hjelpetjenestene har eller kan få.
I § 3 andre ledd foreslo departementet en forskriftshjemmel for å kunne forskriftsfeste tilskuddsordninger, støttetilbud og annen bistand for personer i målgruppen for den særskilte innsatsen. Denne forskriftshjemmelen må ses i sammenheng med formålsbestemmelsen om at loven skal sikre kvaliteten i tjenestene. Gjennom forskrift kan departementet ved behov gi nærmere vilkår for støtteordningen for dekning av utgifter til retur for utsatte i utlandet, og for det nasjonale bo- og støttetilbudet.
6.2 Høringsinstansenes syn
13 høringsinstanser har uttalt seg om forslaget til § 3. Av disse støtter storparten forslaget om at å lovfeste hjelpetjenestene som inngår i den særskilte innsatsen, blant annet Bergen kommune, Hjelpekilden Norge og Nordlands fylkeskommune, men enkelte har merknader til hvordan tjenestene beskrives.
UDI mener at bestemmelsen i liten grad sier noe om oppgavene i tjenestene. Høringsinstansene Datatilsynet og NIM viser til at oppgavene er bredt definert, og påpeker at det gir vide rammer for behandling og deling av opplysninger og kan være krevende å anvende.
Bufdir anbefaler at det presiseres at det nasjonale, tverretatlige kompetanseteamet også veileder «andre aktører», som kan inkludere trossamfunn, statsforvalter, ressurs- og kunnskapssenter og privatpersoner.
UDI uttaler at begrepet «rådgivere» i første ledd nr. 2 kan være utydelig med tanke på hvem som omfattes av ordlyden, og kan tolkes til å omfatte andre enn mangfoldsrådgiverne, for eksempel kommunalt ansatte rådgivere med kompetanse på negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Direktoratet anbefaler at loven benytter begrepet «mangfoldsrådgivere». Også Bufdir har spilt inn at når departementets forslag beskriver hjelpetjenestene i ubestemt form, kan det bli utydelig hvilke grupper loven faktisk gjelder.
Begge direktorater anbefaler videre at detaljerte beskrivelser av tjenestene i den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold reguleres i forskrift framfor i loven.
Hjelpekilden Norge har, tilsvarende som til forslaget til definisjoner, spilt inn at arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold ikke må avgrenses mot grupper som utsettes for religiøst eller ideologisk begrunnet kontroll i norske trossamfunn og lukkede miljøer.
Bergen kommune anbefaler at bestemmelsen er mer tydelig på den særskilte innsatsens ansvar for å følge opp formålet med lovforslaget, ved at bestemmelsen bruker formuleringen «skal yte» fremfor «kan yte». Bergen kommune viser til at det vil ansvarliggjøre den særskilte innsatsen i større grad og styrke enkeltpersoners rett på bistand og rettssikkerhet sammenlignet med dagens situasjon.
6.3 Departementets vurdering
I § 3 foreslår departementet å regulere hva som inngår i lovens særskilte innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Paragrafen angir hvilke hjelpetjenester som eksisterer, og oppgavene deres. Dette bidrar til å tydeliggjøre mandatet til tjenestene. Paragrafen skal sammen med begrepsdefinisjonen i § 2 og §§ 4 og 5 også gi et rettslig grunnlag og ramme for behandling og deling av personopplysninger. Dette vil bidra til å styrke et tverrsektorielt arbeid som i dag fremstår som fragmentert.
I paragrafen er hjelpetjenestene betegnet «grupper» og det følger at deres overordnede formål er å forebygge og hindre negativ sosial kontroll og æresmotivert vold og gi bistand til utsatte personer. De tre hjelpetjenestene angitt i loven er et nasjonalt, tverretatlig kompetanseteam, rådgivere som har særlig kompetanse om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold utplassert ved utvalgte skoler, og spesialutsendinger for integreringssaker ved utvalgte norske utenriksstasjoner.
Oppgavene er i første ledd nr. 1 til 3 nærmere definert som å veilede og gi annen bistand til personer som er utsatt eller i fare for å bli utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Det følger i tillegg at kompetanseteamet administrerer og koordinerer tilskuddsordninger og støttetilbud for utsatte personer.
Bestemmelsen innebærer ikke at andre offentlige organer eller tjenester er avskåret fra å drive forebyggende arbeid mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold eller gi bistand til utsatte personer.
Enkelte høringsinstanser påpeker at oppgavene er overordnet definert og kan være krevende å basere organenes behandling og deling av personopplysninger på. Departementet vurderer at lovteksten med merknader gir en dekkende beskrivelse av hvilke oppgaver hjelpetjenestene har. Som det følger av punkt 2.4.2, er hjelpetjenestene involvert i ulike sakstyper, om alt fra mildere former for negativ sosial kontroll, til trusler og tvang eller fare for kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap. Sakene kan løses gjennom enkeltvis veiledning, ved å sette personen i kontakt med andre deler av tjenesteapparatet eller ved å gi bistand til retur, trygt bosted eller dekning av utgifter til hjemreise til Norge. Bistanden kan ha ulike formål, avhengig av når i forløpet sakene meldes inn og hva den konkrete saken gjelder. I hovedtrekk vil bistanden kunne dreie seg om å avdekke, forebygge og avverge negativ sosial kontroll og æresmotivert vold eller gi oppfølging til personer utsatt for dette. Betegnelsen «veiledning og annen bistand» omfatter disse formålene.
Til forslaget fra UDI om å benytte begrepet «mangfoldsrådgiver», viser departementet til at formålet med § 3 er å beskrive formål med og oppgavene til hjelpetjenestene og ikke hva de heter og hvordan de er organisert. Det fremgår av loven med forarbeider at bestemmelsen omfatter hjelpetjenestene som inngår i den særskilte innsatsen, og ikke enhver rådgiver med kompetanse på negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
Departementet vurderer at oppgavene bør angis i loven på det overordnede nivået som er foreslått, fremfor i forskrift, for at formålet med behandling og deling av personopplysninger skal følge av et regelverk som oppfyller krav til klarhet og tilgjengelighet i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8.
Når det gjelder innspillet fra Hjelpekilden Norge, viser departementet til at mandat for tjenestene er nøytralt utformet og at det er lagt til grunn i lovforslaget at fenomenene kan forekomme i ulike miljøer og befolkningsgrupper.
Forslaget til § 3 angir at gruppene nevnt i første ledd «kan», fremfor «skal», yte en særskilt innsats fordi paragrafen ikke stadfester en nærmere rett for enkeltpersoner til tjenestene eller forplikter myndighetene til å ha dem.