5 Definisjoner

5.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å definere begrepene «negativ sosial kontroll og æresmotivert vold» med utgangspunkt i hvordan begrepene er omtalt og definert i NOU 2024: 13 Lov og frihet. Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er ikke definert som begrep i straffeloven eller annen lovgivning i dag.

Til definisjonen av «negativ sosial kontroll» viste departementet til at det kan være en glidende overgang mellom sosial kontroll eller foreldrekontroll og de formene for sosial kontroll som defineres som negative. Sosial kontroll finnes i alle samfunn og kulturer, og kan være nødvendig, positiv og styrkende, og problemstillingen i saker om negativ sosial kontroll av barn er knyttet til spenningsforholdet mellom foreldrenes og barnas rettigheter. Departementet viste til at NOU 2024: 13 i kapittel 20 redegjør for grensene mellom negativ sosial kontroll, foreldreansvaret og barns rettigheter.

Departementet foreslo at ufrivillig utenlandsopphold inngår i definisjonen av negativ sosial kontroll.

Departementet foreslo en definisjon av «æresmotivert vold» med utgangspunkt i lovutvalgets definisjon av begrepet.

5.2 Høringsinstansenes syn

17 av høringsinstansene har uttalt seg konkret om forslaget til definisjoner av begrepene negativ sosial kontroll og æresmotivert vold i loven. Av disse uttaler om lag halvparten at de støtter forslaget om at begrepene defineres i loven, eventuelt i forskrift, blant andre Bufdir, Nordland fylkeskommune, Sør-Øst politidistrikt og Trondheim kommune. Bufdir uttrykker at det er svært positivt at definisjoner av begrepene negativ sosial kontroll og æresmotivert vold nedfelles i regelverk, da dette styrker arbeidet og rettssikkerheten.

Enkelte av høringsinstansene som støtter at begrepene defineres i regelverket, mener samtidig at innholdet i begrepene bør defineres mer presist.

Akershus fylkeskommune, NIM og Skien kommune bemerker at begrepene har et bredt innhold, som vanskelig lar seg avgrense. Skien kommune viser til at det er utfordrende å trekke en klar grense mellom akseptabel og uakseptabel sosial kontroll, og at det er vanskelig å utforme en presis definisjon da innholdet i begrepet vil variere med alder, kjønn og kulturell kontekst. Akershus fylkeskommune og NIM uttrykker at forståelsen av begrepene er avgjørende for når informasjon kan deles og at det derfor er viktig at begrepene har et tydelig innhold.

Politidirektoratet ønsker at det tydeliggjøres i lovarbeidet at definisjonene ikke har betydning for hvorvidt kontrollen eller volden er straffbar, men for omfanget av den særskilte innsatsen og som grunnlag for behandling og deling av personopplysninger.

UDI og Bufdir uttaler at definisjonene bør være identiske med definisjonene i NOU 2024: 13 eller gjeldende handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. UDI uttaler at definisjoner på tvangsekteskap, barneekteskap, ufrivillig utenlandsopphold og kjønnslemlestelse også bør omfattes av loven. Bufdir anbefaler at dersom definisjonene ikke endres i samsvar med NOU 2024: 13, bør de fremgå av forskrift i stedet for lov. Direktoratet mener også at det bør fremgå av definisjonen at det ved vurderingen av om et handlingsmønster utgjør negativ sosial kontroll, skal tas hensyn til den kontrollerte personens alder og utvikling samt til prinsippet om barnets beste samt presisering om begrepet kontroll.

Enkelte av høringsinstansene mener at definisjonene ikke favner hele bredden av fenomenene negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. De påpeker at negativ sosial kontroll og æresmotivert vold kan forekomme i enhver befolkningsgruppe og være begrunnet ulikt.

Hjelpekilden Norge uttaler at det er viktig at definisjonen ikke snevres inn til først og fremst å omfatte æresrelatert eller etnisk motivert kontroll. De mener at forarbeider eller forskrift bør presisere at negativ sosial kontroll også kan være religiøst begrunnet, ideologisk begrunnet, psykologisk og sosialt sanksjonerende og knyttet til strukturer i trossamfunn og religiøse fellesskap. FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold anbefaler at det presiseres i formål eller definisjoner at vernet også gjelder kontroll eller vold begrunnet i seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Trondheim kommune påpeker blant annet at loven må omfatte den sosiale kontrollen og volden som foregår i kriminelle miljøer, som ofte påvirker barn og unge.

MiRA-senteret og Antirasistisk senter støtter ikke forslaget til definisjoner. De uttrykker at begrepene ofte brukes kun om minoritets- og religiøse miljøer, og kan forsterke en forestilling om at negativ sosial kontroll og æresmotivert vold først og fremst er et innvandrerproblem. Instansene anbefaler at lovverket i stedet benytter handlingsorienterte og juridisk forankrede begreper som «psykisk vold», «kontrollerende atferd» og «krenkelse av psykisk integritet». Også LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk) har spilt inn dette.

5.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget til definisjoner i § 2, med en mindre justering som ikke har betydning for begrepsinnholdet.

Begrepsdefinisjonene av negativ sosial kontroll og æresmotivert vold definerer virkeområdet for den særskilte innsatsen omfattet av loven. Definisjonene har betydning for avgrensningen og beskrivelsen av arbeidet i hjelpetjenestene, og for formål og rammer for behandling og deling av personopplysninger.

Departementets forslag baserer seg på begrepsdefinisjonene i NOU 2024: 13 og ivaretar innholdet i disse, selv om definisjonene i lovforslaget ikke er helt samsvarende med NOU-en.

Departementet foreslår å definere «negativ sosial kontroll» som «bruk av press, oppsyn, trusler, tvang eller annet som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer personer i å ta selvstendige valg om eget liv og egen fremtid». Begrepet har samme innhold som NOU-ens definisjon, selv om ikke hele begrepsdefinisjonen er inntatt i forslaget til § 2 første ledd. NOU-ens definisjon viser i tillegg til at den kontrollerte personens alder og utvikling og prinsippet om barnets beste skal hensyntas ved vurderingen av om en sak gjelder negativ sosial kontroll, og at kontrollen kan ha til hensikt å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer inkludert for å bevare eller gjenopprette ære eller anseelse og at kontrollen også kan ha andre motiver. Departementet anser dette som sentrale vurderingsmomenter, men ikke del av selve begrepet negativ sosial kontroll, og tar det derfor ikke inn i begrepsdefinisjonen i § 2 først ledd.

Forslaget til § 2 første ledd andre punktum presiserte at ufrivillig utenlandsopphold kan være ledd i negativ sosial kontroll etter første punktum. Dette jf. utvalgets begrepsforståelse i NOU 2024: 13, s. 57. Departementet vurderer at presiseringen ikke er nødvendig i loven, siden den ikke er del av selve definisjonen, og tar den derfor ut. Dette innebærer ingen endring av meningsinnholdet i definisjonen av negativ sosial kontroll.

Lovforslaget definerer «æresmotivert vold» som «vold i nære relasjoner, frihetsberøvelse, trusler, psykisk vold eller mishandling og drap utført med sikte på å forebygge tap av ære eller gjenopprette ære i en familie eller gruppe, samt tvangsekteskap og kjønnslemlestelse». NOU-en bruker begrepet «æresmotivert vold og krenkelser» og inkluderer psykiske, seksuelle og økonomiske krenkelser i definisjonen, og denne definisjonen er et bredt paraplybegrep som overlapper delvis med definisjonen av negativ sosial kontroll. Departementets forslag til definisjon er kun basert på handlinger som defineres som vold. Som vist til i høringsnotatet, vil mer alvorlige eller gjentatte former for psykiske, seksuelle og økonomiske krenkelser kunne omfattes av begrepet «æresmotivert vold» i loven, jf. lovutvalgets redegjørelse i punkt 3.3 for begrepet psykisk vold og voldsbegrepet i straffeloven. Mildere former for psykiske og økonomiske krenkelser vil være omfattet av definisjonen av negativ sosial kontroll.

Æresmotivert vold slik det er definert i forslaget til § 2, forekommer i familier og grupper hvor æreskulturelle normer står sterkt. Samfunn preget av æreskultur er vanligvis preget av patriarkalske normer, der individet forventes å innordne seg kollektivet.

I dag oppfordres hjelpetjenestene og det øvrige tjenesteapparatet til å ta utgangspunkt i begrepsdefinisjoner i gjeldende handlingsplaner og i NOU 2024: 13 ved vurderinger av om det foreligger plikt til å melde en sak til barnevernet eller om en sak skal meldes til politiet i medhold av avvergingsplikten. Ved å innta begrepene i lov, vil hjelpetjenestene få et felles faglig rammeverk. Det vil klargjøre innholdet i arbeidet de utfører og når de kan og skal dele opplysninger.

Flere av høringsinstansene peker på at begrepene er bredt definert og at det kan gjøre regelverket vanskelig å anvende, og åpne for en bred behandlings- og delingsadgang for de offentlige organene representert i hjelpetjenestene.

Departementet viser til at begrepene negativ sosial kontroll og æresmotivert vold har vært gjenstand for en omfattende utredning i NOU 2024: 13, som lovforslagets definisjoner baserer seg på. De nærmere avgrensningene mellom negativ sosial kontroll og annen sosial kontroll vil bli redegjort nærmere for i veiledningsmateriell til loven, som IMDi vil bli bedt om å utarbeide. I dag eksisterer for eksempel Håndbok for forebygging og håndtering av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, utgitt av IMDi, som beskriver typetilfeller som kontrollen kan gå ut på og ulike årsaker til den.

Definisjonene må også ses i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i forslaget. I kombinasjon med veiledere til loven vil dette gi tydelige rammer for arbeidet til hjelpetjenestene. Slik Politidirektoratet påpeker, er det ikke knyttet straffesanksjoner eller andre sanksjoner til begrepene slik de anvendes i loven.

Departementet vurderer at definisjonene bør stå i loven, for at regelverket om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold skal oppfylle krav til klarhet og tilgjengelighet i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette jf. anbefalingene i den eksterne utredningen (punkt 2.3) og fra Datatilsynet i deres høringsuttalelse.

Enkelte høringsinstanser mener at definisjonene i § 2 ikke favner bredden i fenomenene negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Departementet viser til at lovforslaget og definisjonene er nøytralt utformet og at negativ sosial kontroll og æresmotivert vold kan forekomme i ulike miljøer og befolkningsgrupper. Definisjonen omfatter derfor også handlinger som er religiøst og ideologisk begrunnet mv. eller utøves som følge av en persons seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Departementet viser også til at det er bred støtte blant høringsinstansene til å regulere den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold i lov, som omtalt i punkt 3.2.

Når det gjelder innspill om heller å benytte handlingsorienterte og juridisk forankrede begreper som «psykisk vold», «kontrollerende atferd» og «krenkelse av psykisk integritet», viser departementet til at definisjonene som er foreslått i loven omfatter flere slike begrep. Som omtalt i punkt 2.5.2, er et utvalg handlinger som utgjør ulike former for negativ sosial kontroll omfattet av straffebud i straffeloven. Begrepet negativ sosial kontroll omfatter i tillegg handlinger som ikke er juridisk forankret i dag. Dette har bakgrunn i at definisjonen favner bredden av fenomenene, fra mindre alvorlige handlinger og innskrenkelser, til handlinger som er straffbare. I NOU 2024: 13 redegjør utvalget på s. 57 for hvorfor bruken av negativ sosial kontroll som eget begrep, kan være positivt:

Fordelen med begrepet negativ sosial kontroll er at det bidrar til å se underliggende fellestrekk mellom forskjellige former for krenkelser og begrensninger i den utsattes liv. Ved å se krenkelsene og begrensningene i sammenheng, synliggjøres utøverens motivasjon, dynamikken i krenkelsene, maktforholdet mellom utøver og utsatt og de samlede skadevirkningene for den utsatte. Begrepet kan dermed bidra til å se den utsattes situasjon i sin helhet.

En person som er utsatt for tvangsekteskap kan også ha vært utsatt for andre handlinger som ledd i et omfattende kontrollregime. Og motsatt, mildere former for negativ sosial kontroll kan være forløpere til mer alvorlige handlinger som tvangsekteskap og ufrivillig utenlandsopphold dersom den utsatte bryter med familiens normer.

Departementet slutter seg til disse vurderingene. Som vist til i punkt 3.3 over, påpeker NOU 2024: 13 også at manglende forståelse i tjenesteapparatet for hva negativ sosial kontroll er og hvordan kontrollen utøves og virker kan være til hinder for at barnet får den hjelpen og støtten det trenger.