4 Lovens formål
4.1 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet at lovens formål skal være å forebygge og hindre at personer blir utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og gi nødvendig bistand til utsatte personer. Departementet foreslo at formålet med loven i tillegg skal være å sikre kvaliteten i tjenestene nevnt i loven, og ivareta personvern.
Formålsbestemmelsen definerer de overordnede rammene for virkeområdet til tjenestene som utgjør den særskilte innsatsen og andre tiltak på feltet. Andre ledd om kvaliteten i tjenestene åpner for å forskriftsfeste tilskuddsordninger, støttetilbud og annen bistand på feltet med hjemmel i loven. Personvern ivaretas gjennom egne bestemmelser som regulerer adgangen til å behandle, inkludert dele personopplysninger.
4.2 Høringsinstansenes syn
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Datatilsynet, Riksadvokaten, Sør-Øst politidistrikt og UDI har uttalt seg om forslaget til formål i § 1.
Sør-Øst politidistrikt trekker frem at det er positivt at formålet med loven er det forebyggende arbeidet til de ulike tjenestene.
Bufdir og UDI stiller spørsmål ved om formålet med loven er å «forebygge og hindre» og «gi nødvendig bistand» i saker om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, eller om formålet primært er å sikre personvern og samarbeid mellom de særskilte tjenestene. UDI foreslår at formålsbestemmelsen endres til å være å sikre tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger og nødvendig adgang til deling av opplysninger. Bufdir mener at dersom det bredere formålet beskrevet i § 1 første ledd i høringsforslaget beholdes, bør det legges til en formulering om hva som utløser dette, for eksempel «I henhold til og internasjonale forpliktelser og gjeldende norsk lovverk som skal beskytte individer mot skadelige praksiser.»
Datatilsynet viser til at formålsbestemmelsen i forslaget angir et meget vidt anvendelsesområde. De bemerker at selv om dette er forståelig ut fra de ulike oppgavene som er listet opp i lovforslaget § 3, kan vide formålsbestemmelser i seg selv åpne for at det vil være flere behandlinger av personopplysninger som kan tolkes inn under regelverket enn det som har vært intensjonen i forslaget.
Riksadvokaten uttaler at lovens tittel og formålet i § 1 kan gi inntrykk av at loven regulerer innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold som sådan, og at det trolig ikke er meningen ettersom for eksempel politiets og påtalemyndighetens innsats på området ikke nevnes i loven.
4.3 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet.
Hovedformålet med loven er å gi tydelig rammer for når hjelpetjenestene kan og skal behandle og dele opplysninger for å forebygge og hindre at personer blir utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert og dermed legge til rette for bedre samordning og en effektiv innsats mellom hjelpetjenestene og på tvers av hjelpetjenestene og det øvrige tjenesteapparatet. Lovforslaget skal på den måten bidra til å styrke det rettslige vernet til utsatte.
Saker om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er ofte komplekse og samarbeid vil ofte være en nødvendig forutsetning for å gi utsatte nødvendig hjelp. Flere høringsinstanser har påpekt dette, blant annet uttaler AVDir at forslaget vil bidra til mer samordnet innsats, tydeligere rammer for informasjonsdeling og bedre beskyttelse av utsatte personer.
Loven vil gi et nødvendig grunnlag for deling av opplysninger og klargjøre grensene mellom når man kan og skal dele opplysninger etter dette regelverket og annet eksisterende regelverk, som straffelovens avvergingsplikt og meldeplikt til barnevernet. Det vil bidra til økt forebygging og hindring og til at flere utsatte får nødvendig bistand. Loven vil også bidra til å klargjøre rammene og grensene, både mellom de ulike hjelpetjenestene og mellom den særskilte innsatsen og det øvrige tjenesteapparatet og dermed bidra til å styrke et tverrsektorielt arbeid som i dag fremstår som fragmentert.
At lovens formål er bredere enn personvernrettslig regulering, fremgår også av formålsbestemmelsens andre ledd. Kvaliteten i tjenestene viser til muligheten for å regulere den særskilte innsatsen nærmere i forskrift. Dette gjelder ordningen for dekning av utgifter til hjemreise for utsatte i utlandet, og kan være aktuelt for bo- og støttetilbudet. Loven vil på den måten fungere som et rammeverk for fagfeltet.
Formålsbestemmelsen viser til lovens overordnede intensjon og målsetting, mens det nærmere anvendelsesområdet samt de konkrete rammene for behandling og deling av personopplysninger følger av §§ 2 til 5. Departementet vurderer derfor at formålsbestemmelsen ikke i seg selv danner grunnlag for et for vidt anvendelsesområde for loven. Loven vil fungere som en rammelov som vil bli presisert gjennom fastsettelse av forskrift, samt veiledningsmateriell.
Når det gjelder Riksadvokatens innspill, vurderer departementet at betegnelsen «særskilt innsats» viser at det nettopp er en særskilt innsats og ikke innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold som sådan som er gjenstand for regulering i loven.