2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Utfordringer med utnyttelse av utlendinger i arbeids- og boligforhold mv.

Utenlandsk arbeidskraft har lenge spilt en viktig rolle i norsk økonomi, herunder for å dekke behovet for både faglært og ufaglært arbeidskraft. Norge er særlig attraktivt blant annet på grunn av det generelt høye lønnsnivået sammenlignet med andre europeiske land.

De siste 10 til 20 årene har det oppstått vesentlig større utfordringer med, og blitt rettet vesentlig mer oppmerksomhet mot, menneskehandel og alvorlig utnyttelse av utlendinger, særlig i arbeids- og boligsammenheng. Utlendinger kan være særlig utsatte for utnyttelse knyttet til arbeid og bolig dersom arbeids- eller boligforholdet er en forutsetning for å kunne oppholde seg i riket. I slike tilfeller er det ofte en skjev maktbalanse mellom utlendingen på den ene siden, og arbeidsgiver eller boligutleier, som også kan være samme person, på den andre siden. Utnyttelsen kan typisk skje gjennom grov underbetaling, alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven eller vilkårene i arbeidskontrakter, kritikkverdige boforhold, urimelig leiepris, eller andre krav og forventninger som fremstår som misbruk av maktforhold. I praksis vil det ofte kunne forekomme flere forhold i kombinasjon.

I regjeringens Nasjonal strategi mot menneskehandel (2025–2030) vises det på s. 14 til at menneskehandel til tvangsarbeid er den mest alvorlige formen for arbeidslivskriminalitet. Politiet har informasjon om kritikkverdige arbeidsforhold for utenlandske arbeidstakere i ulike bransjer, der handlingsrommet for utnyttelse er stort og der ulike kontrollmetoder, brudd på lover og regler og bruk av tilretteleggere, anvendes som ledd i utnyttelsen. Bransjene som er mest omhandlet er bygg og anlegg, fiskeri, fartøy, transport, servering, bilverksted, bilpleie og renholdsbransjen.

Det foreligger flere viktige rapporter om utfordringene med menneskehandel og annen utnyttelse i Norge og Norden. Når det gjelder rapporter om forholdene i Norge, vises det særlig til:

• Menneskehandel og tvangsarbeid, Politihøgskolen 2014:3,

• Arbeids- og levekår for bosatte arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen, Fafo 2021:14

• Grov utnytting av utenlandske arbeidstakere, Fafo 2022:14

• I count – kartlegging av bostedsløse EU-migranter, Kirkens Bymisjon 2023.

Når det gjelder studier om forholdene i de andre nordiske landene, vises det særlig til:

• Review of actions against labour trafficking in Finland, Heuni (Finland, 2023)

• Människohandel och människoexploatering på den svenska arbetsmarknaden, Märta Johansson (Sverige, 2020)

• Människohandel och människoexploatering på den svenska arbetsmarknaden, En Uppföljning, Märtha C. Johansson (Sverige, 2024)

• Nordic Perspectives on Labour Exploitation: Intersections of Work-Related Crime and Work-Environment Risks, HEUNI Report Series no. 111 (2025)

De sentrale aktørene som oppdager eller får rapporter om utnytting på arbeidsmarkedet, erfarer at problemet er omfattende og voksende, uten at det er mulig å gi noe bestemt estimat. Regjeringen ønsker mer informasjon om omfanget av denne type kriminalitet, hvem som er ofre og hvem som begår slik arbeidslivskriminalitet. For å styrke kunnskapsgrunnlaget har Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet igangsatt et FOU-prosjekt om arbeidstakere i gråsonene mellom sosial dumping og menneskehandel til tvangsarbeid.

Utnyttelsen har uansett nådd et slikt omfang at det i tillegg til alvorlige integritetskrenkelser, er tale om arbeidslivskriminalitet og sosial dumping som skader arbeidsmarkedet ved å undergrave frie og rettferdige konkurranseforhold. Konsekvensen kan bli at ellers lovlydige firmaer og oppdragsgivere blir mer tilbøyelige til å begå eller være delaktige i lovbrudd eller annen konkurransevridende virksomhet. Samtidig har det gjennom praksis blitt tydelig at de gjeldende straffebudene ikke i tilstrekkelig grad rammer det som nå er problemet – nemlig alvorlig utnyttelse av personer i sårbare situasjoner, som faller utenfor bestemmelsen om menneskehandel. De sentrale aktørene på feltet er samstemte om at det er behov for endringer i form av utvidede straffebestemmelser, og skjerpet straffenivå for denne typen virksomhet.

2.2 Høringsnotat 13. februar 2024

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 13. februar 2024 på høring et forslag om en straffebestemmelse for grov utnyttelse av utlendinger i arbeids- og boligforhold mv. med høringsfrist 13. mai 2024. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

• Barneombudet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Datatilsynet

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Domstoladministrasjonen

• Helsedirektoratet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Nasjonalt ID-senter

• Norad

• Politidirektoratet (POD)

• Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Språkrådet

• Statsforvalterne

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

• Utlendingsnemnda (UNE)

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet)

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk Senter

• Arbeiderpartiet

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Bispedømmene (11 stykker)

• Caritas

• Demokratene

• Den norske dommerforening

• Den norske kirke – Kirkerådet

• Driftsoperatørforum (Drof)

• Fagforbundet

• Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

• Fair Play Bygg

• Flyktninghjelpen

• Fremskrittspartiet

• For Fangers Pårørende (FFP)

• Helsingforskomiteen

• Hovedorganisasjonen Virke

• Human Rights Service (HRS)

• Høyre

• Islamsk Råd Norge

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Jussbuss

• Jussformidlingen

• Kirkens Bymisjon

• Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)

• Kontoret for fri rettshjelp

• Kristelig Folkeparti

• Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)

• KUN Senter for kunnskap og likestilling

• Kystpartiet

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

• Mennesker i Limbo

• Miljøpartiet De Grønne

• MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

• Norges Juristforbund

• Norges Kommunistiske Parti

• Norges politilederlag

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Innvandrerforum

• Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

• Norsk Tjenestemannslag (NTL)

• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)

• Pensjonistpartiet

• Politiets Fellesforbund

• Politijuristene

• PRESS – Redd Barna Ungdom

• Redd Barna

• Rettferdighet i asylpolitikken (RIA)

• Rettspolitisk forening

• Røde Kors

• Rødt

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

• Seniorsaken

• Senterpartiet

• Sosialistisk Venstreparti

• Stiftelsen barnas rettigheter

• UNHCR Stockholm

• Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• Venstre

• Vergeforeningen Følgesvennen

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Departementet har mottatt høringsuttalelser med realitetsmerknader fra følgende instanser:

• Det nasjonale statsadvokatembetet

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Hedmark og Oppland statsadvokatembeter

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Nordland statsadvokatembeter (på vegne av Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark statsadvokatembeter)

• Oslo statsadvokatembeter

• Politidirektoratet (POD)

• Riksadvokaten

• Økokrim

• Advokatforeningen

• Caritas

• Fair Play Bygg

• Jussbuss

• Kirkens Bymisjon

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Norges politilederlag

• Parat

• Rettspolitisk forening

• Vi§Vé Advokater AS

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende instanser har svart at de ikke avgir uttalelse i saken, eller at de ikke har merknader til forslaget:

• Forsvarsdepartementet

• Kommunal- og distriktsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

• Domstoladministrasjonen

• Språkrådet