6 Høringsinstansenes syn

Samtlige høringsinstanser som har inngitt høringssvar mener det er behov for et straffebud som rammer arbeidsutnytting mv. på nivået under menneskehandel.

Kripos, som leder og drifter politiets nasjonale kompetansegruppe mot menneskehandel, uttrykker følgende:

Kompetansegruppa har gjennom flere år erfart at det er svært høye beviskrav i straffebestemmelsen om menneskehandel i form av tvangsarbeid jf straffeloven §§ 257/258. Det er etter vår vurdering et behov for en lovbestemmelse med lavere beviskrav enn det som følger av menneskehandelbestemmelsen, og som kan sikre en mer effektiv strafforfølgelse av grov utnyttelse i arbeidslivet. Hva gjelder utnyttelse av utlendinger vil behovet langt på vei ivaretas gjennom departementets forslag. En tydeligere lovbestemmelse som er mer spisset opp mot grov utnyttelse i arbeidslivet, vil også kunne ha en forebyggende og preventiv effekt.

Oslo politidistrikt uttaler blant annet:

Slik regelverket er utformet i dag er det et «lovtomt rom» for den som faktisk står for selve utnyttelsen i arbeids- eller boligforholdet som bør tettes ved at ikke bare formidling, men også selve utnyttelsen gjøres straffbar. En slik kriminalisering vil også komplementere bestemmelsen om lønnstyveri i straffeloven §§ 395 og 396 og samlet gi godt dekke mot ulike former for utnyttelse i arbeidslivet.

Fair Play Bygg Norge bemerker blant annet følgende om intensjonen i forslaget:

Vi leser i forslaget at eventuelle endringer i lovverket skal ha en intensjon å kunne forebygge arbeidskriminalitet gjennom å bremse utnytting av arbeide i sårbare situasjoner. Dette er vi helt enige i og det er et av de aller viktigste grepene vi kan ta for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Tilgangen på arbeidskraft som lett kan utnyttes og byttes ut er en drivende mekanisme for aktørene på det kriminelle arbeidsmarkedet. Uten mennesker i sårbare situasjoner som kan stå som stråpersoner i selskap, jobbe ulønnet og papirløst og lett kan byttes ut når det blir stilt spørsmål eller krav til arbeidsleder, vil det være betydelig vanskeligere å tjene penger på konkurransevridende virksomhet eller å bruke arbeidslivet som middel og forum for å kamuflere annen kriminell virksomhet gjennom hvitvasking m.m.

Rettspolitisk forening mener forslaget vil bidra til bedre beskyttelse av utlendinger som har begrenset innsikt i norske forhold, regler og rettigheter, og bidra til å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet trekker særlig frem at deltakelsen i et trygt arbeidsliv er svært viktig for inkludering og integrering.

De fleste høringsinstansene er enige i at straffebestemmelsen bør begrenses til å ramme utnytting i arbeids- og boligforhold, eller har ikke særskilt kommentert hvorvidt straffebudet også bør beskytte mot utnyttelse på andre områder.

Vest politidistrikt støtter forslaget om å begrense straffebudet til å beskytte utlendinger mot utnyttelse i arbeidslivet, boligforhold og i forbindelse med utstedelse av erklæringer, tilsagn eller dokumenter til bruk for en sak etter utlendingsloven. Politidistriktet viser til at utnyttelse i andre tilfeller antakelig vil kunne fanges opp med mer generelle straffebud.

Det nasjonale statsadvokatembetet uttrykker at det kanskje kan anføres at tjenester også hører hjemme i en bestemmelse om menneskeutnyttelse, men mener at oppmerksomheten nå må rettes mot utnyttelse i arbeidslivet som det største problemet.

Riksadvokaten er enig i at straffebudet vil få for uklare rammer dersom det generelt rammer utnytting i forbindelse med «tjenester».

POD, Kripos og Innlandet politidistrikt mener at straffebudet også bør omfatte utilbørlig utnyttelse til prostitusjon, andre seksuelle ytelser og andre former for tjenester enn tigging eller tiggelignende forhold.

De fleste høringsinstansene, herunder Det nasjonale statsadvokatembetet, Oslo statsadvokatembeter, POD, Kripos, Innlandet politidistrikt og Oslo politidistrikt, mener straffebudet også bør rette seg mot andre enn utlendinger.

Arbeidstilsynet uttaler i denne forbindelse blant annet følgende:

Arbeidstilsynet mener at for å bekjempe arbeidslivskriminalitet kan det være behov for en bestemmelse som ikke er avgrenset til å gjelde utlendinger og som kan ramme grov utnytting i arbeidslivet, uten at det stilles krav om et tvangselement. Hensynet til alvorlighetsgrad, plasseringens symboleffekt, hensynet til allmennprevensjon og nær tilknytning til lovbestemmelsene mot menneskehandel og lønnstyveri tilsier at lovbestemmelsen plasseres i straffeloven.

Landsorganisasjonen Norge (LO) og Parat trekker frem verdien av en felles nordisk tilnærming på denne utfordringen som strekker seg over flere landegrenser.

Ifølge Det nasjonale statsadvokatembetet er det ikke tvil om at også andre grupper mennesker enn utlendinger har behov for et særskilt vern mot å bli utnyttet, og de nevner utlendinger som etter hvert blir norske borgere, barn og unge, mennesker med rusproblemer, mennesker med fysiske eller psykiske problemer eller mer generelt mennesker som befinner seg i en eller annen vanskelig situasjon.

På den annen side støttet Riksadvokaten, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter, Nordland statsadvokatembeter, Vest politidistrikt, Øst politidistrikt, Politiets utlendingsenhet (PU) og Økokrim departementets forslag om å begrense den vernede personkretsen, til utlendinger.

Riksadvokaten bemerket følgende:

Selv om også norske statsborgere kan være sårbare for utnytting i arbeids- og tjenesteforhold på grunn av for eksempel økonomi, fungeringsnivå eller avhengighet til andre, vil utlendinger utvilsomt være spesielt utsatt for slik utnytting. Det har sammenheng blant annet med at de ikke i like stor grad som norske borgere nyter godt av det offentlige velferdstilbudet, og ikke minst fordi arbeidsforholdet kan være en forutsetning for retten til å oppholde seg i Norge. Den foreslåtte avgrensning vil etter riksadvokatens syn være best i tråd med generelle og anerkjente kriminaliseringsprinsipper om at det skal påvises et klart behov for kriminalisering før man innfører et nytt straffebud, og at man ikke skal ligge foran i utviklingen for å dekke opp et eventuelt fremtidig behov for kriminalisering.

Departementet viser for øvrig til at når det gjelder spørsmålet om å innrette straffebestemmelsen om utilbørlig utnyttelse, også mot utnyttelse av andre enn utlendinger, har regjeringen etter høringen fremlagt Nasjonal strategi mot menneskehandel (2025–2030), se punkt 7.2.2. nedenfor.

Når det gjelder utformingen av straffebudet, bør departementet etter Riksadvokatens syn, tilstrebe å gi noe mer informasjon i straffebudet om hvor grensen for det straffbare går, for eksempel ved at det synliggjøres i lovteksten hvilke sårbarhetsfaktorer som kan kvalifisere til straffbar utnyttelse.

Flere høringsinstanser er kritiske til den foreslåtte ordlydsendringen fra «utilbørlig» utnyttelse til «grov» utnyttelse.

Oslo statsadvokatembeter mener ordlyden «grov» utnyttelse er uheldig fordi ordet «grov» både brukes om skyldform og som et kvalifiserende element for det objektive gjerningsinnholdet, samt fordi kvalifiseringsmarkøren «grovt» brukes på en annen måte i straffeloven. De foreslår isteden å benytte ordlyden «alvorlig» utnyttelse. De viser også til straffelovens bestemmelse om utleie av lokaler til ulovlig utnyttelse av noens arbeidskraft, som benytter ordlyden «graverende» utnyttelse.

Rettspolitisk forening mener ordlydsendringen kan være egnet til å skape en utilsiktet skjerping av terskelen for hva som skal anses som straffbar utnyttelse, slik at det vil stilles krav til noe mer enn misbruk, og foreslår at ordlyden isteden endres til «urimelig» eller «rettsstridig» misbruk.

Enkelte høringsinstanser viser til utfordringer med utnyttelse av identitet i arbeidslivet, uten at det dreier seg om ID-tyveri, og ber departementet å vurdere om slik utnyttelse bør omfattes.

Flere høringsinstanser mener strafferammen bør heves til seks års fengsel. Det nasjonale statsadvokatembetet og POD mener departementet bør vurdere dette. Det argumenteres blant annet med at straffverdigheten etter bestemmelsen må sees i sammenheng med bestemmelsene om simpel menneskehandel, grovt lønnstyveri, og hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon, som har en strafferamme på seks års fengsel, at profittpotensialet kan være betydelig, at den danske bestemmelsen om «menneskeudnyttelse» har en strafferamme på seks års fengsel, samt at en slik strafferamme vil kunne åpne for bruk av skjulte tvangsmidler.

I tillegg peker flere høringsinstanser på behovet for at lovforslaget følges opp med at politi og påtalemyndighet tilføres nødvendige ressurser til å håndheve straffebestemmelsen, samt at de fornærmede gis nødvendig bistand og oppfølging, herunder rett til fri rettshjelp. Flere mener de fornærmede bør gis tilsvarende rettigheter som ofre for menneskehandel.