10 Merknader til lovforslaget
Til § 6
Endringen i femte ledd første punktum innebærer at det lovfestes at politiet i alminnelighet skal være bevæpnet med skytevåpen i tjenesten.
Med «politiet» menes i denne sammenheng det ordinære politiet, det vil si politidistriktene og særorganer underlagt Politidirektoratet. PST, som er direkte underlagt departementet, omfattes ikke av bestemmelsen, men kan bevæpnes etter reglene i våpeninstruksen. Våpeninstruksens regler om oppdragsbevæpning gjelder fortsatt, og kan være aktuelle både for PST og for det ordinære politiet, for eksempel for tjenstepersoner som ikke er omfattet av generell bevæpning.
«I alminnelighet» gir uttrykk for at det normale er at politiet er bevæpnet med skytevåpen, samtidig som det signaliserer at ikke alt politipersonell er bevæpnet, og at ikke alle oppdrag nødvendigvis utføres med bevæpning.
Bevæpningen innebærer at skytevåpenet bæres tilgjengelig på tjenestepersonens kropp, i motsetning til eksempelvis fremskutt lagring i kjøretøy.
Med «skytevåpen» menes våpen som kan skyte ut prosjektil. Begrepet skal forstås vidt og teknologinøytralt, slik det også er definert i våpenloven § 2. Skytevåpen til bruk i politiet må for øvrig godkjennes i tråd med våpeninstruksen §§ 1-4 og 1-5.
«I tjenesten» innebærer at ordningen gjelder når en tjenesteperson er tilgjengelig i politiets tjeneste. Begrepet avgrenser mot bæring av skytevåpen i privat sammenheng, herunder på vei til og fra arbeid.
Se ellers de alminnelige merknadene punkt 8.2.
I andre punktum videreføres Politidirektoratets myndighet til å gi nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, men med noen justeringer. «Gir» er endret til «skal gi» for å tydeliggjøre Politidirektoratets plikt til å gi nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen. Med «nærmere bestemmelser» menes føringer fra Politidirektoratet til distrikter og særorgan, for eksempel i form av instruks eller retningslinjer.
Omfanget av bevæpningen kan blant annet handle om hvilke tjenestepersoner som skal være bevæpnet, hva slags skytevåpen de skal være bevæpnet med og hvilke tjenestetyper og oppdrag mv. som kan, eventuelt bør, utføres ubevæpnet. Tjenestepersoner som omfattes må for øvrig ha gyldig våpengodkjenning, jf. våpeninstruksen § 3-1(1).
For å tydeliggjøre at enkelte oppdrag fortsatt kan utføres ubevæpnet, presiseres det at Politidirektoratet skal gi nærmere bestemmelser om tjenestetyper og oppdrag som kan utføres ubevæpnet. Slike oppdrag kan for eksempel være polititjeneste rettet mot barn og unge, herunder i form av skolebesøk og forebyggende oppdrag, vakthold på sykehus, kontakt med pårørende eller der tjenestepersoner vitner i retten. Det kan også gis bestemmelser om at tjenestetyper og oppdrag der bevæpning vil kunne være uhensiktsmessig, upraktisk, til ulempe eller virke støtende overfor innbyggerne, kan utføres ubevæpnet. Departementet legger til grunn at det ved utarbeidelsen av nærmere bestemmelser om når politiet kan eller bør være ubevæpnet, særlig må ses hen til hvem politiet forventer å møte i oppdraget. Det kan for eksempel være et utgangspunkt at politiet ikke er bevæpnet i møte med barn og andre sårbare personer, med mindre konkrete vurderinger i den enkelte situasjon tilsier noe annet.
Det vil være opp til politiet på taktisk og operasjonelt nivå, på bakgrunn av risikovurderinger og informasjon om det enkelte oppdrag og i tråd med bestemmelsene fra direktoratet, å vurdere om oppdrag kan eller bør utføres ubevæpnet. Den konkrete avgjørelsen må treffes i tilknytning til det enkelte oppdrag.
Se ellers de alminnelige merknadene punkt 8.3.