6 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å lovfeste i politiloven § 6 femte ledd at politiet i alminnelighet er bevæpnet med skytevåpen i daglig tjeneste. Det ble vist til at det dermed vil være Stortinget, og ikke Politidirektoratet, som tar den overordnede beslutningen om at norsk politi er bevæpnet i daglig tjeneste. Departementet viste til at spørsmålet om politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste ikke bare berører politiet selv, men hele samfunnet, og at dette er et politisk og prinsipielt spørsmål av samfunnsmessig betydning.

I høringsnotatet ble det uttalt at det kan tenkes i hvert fall følgende tre alternative reguleringsmåter til å lovfeste at politiet i alminnelighet er bevæpnet: 1) beholde dagens ordning med at Politidirektoratet beslutter bevæpning i daglig tjeneste, 2) legge beslutningsmyndigheten i loven til departementet, som eventuelt kan delegere myndigheten videre til direktoratet, jf. politiloven § 15, og 3) lovfeste at beslutning om generell bevæpning treffes av direktoratet med samtykke fra departementet. Departementet uttalte at de ulike alternativene i større eller mindre grad vil gjøre beslutningen om generell bevæpning til en faglig eller politisk vurdering. Høringsinstansene ble invitert til å komme med sitt syn på de alternative reguleringsmåtene.

Videre foreslo departementet å videreføre Politidirektoratets myndighet til å gi nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, men med noen justeringer. Departementet foreslo å innta i lovbestemmelsen at direktoratet skal gi nærmere bestemmelser om tjenestetyper og oppdrag som kan utføres ubevæpnet, med det formål å forankre i loven at enkelte tjenestetyper og oppdrag fortsatt kan gjennomføres ubevæpnet. Som begrunnelse for å legge denne myndigheten til Politidirektoratet ble det vist til at det er politiet på taktisk og operasjonelt nivå som på bakgrunn av risikovurderinger og informasjon om det enkelte oppdrag, er best egnet til å vurdere om et konkret oppdrag kan og bør utføres uten bevæpning. Departementet la til grunn at det i vurderingen av hvilke tjenestetyper og oppdrag som skal utføres ubevæpnet må ses særlig hen til hvem politiet forventer å møte i oppdraget. Departementet uttalte at det for eksempel kan være et mulig utgangspunkt at politiet ikke er bevæpnet i møte med barn og andre sårbare personer, med mindre konkrete vurderinger i den enkelte situasjonen tilsier noe annet. Det ble vist til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved tjenestehandlinger som berører eller skjer overfor eller i nærvær av barn, noe som legger føringer for de retningslinjene direktoratet skal gi.

Departementet skisserte muligheten for å innta i lov eller forskrift at «tjenestetyper og oppdrag der bevæpning vil kunne være uhensiktsmessig, upraktisk, til ulempe eller virke støtende overfor innbyggerne, kan utføres ubevæpnet». Formuleringen bygger på Politidirektoratets tidligere beslutninger om midlertidig bevæpning i rundskriv RPOD-2021-5 og Politidirektoratets beslutning 23. juni 2025 om generell bevæpning. Det ble imidlertid vurdert at en slik formulering vil kunne legge føringer for den konkrete vurderingen av om et oppdrag skal utføres ubevæpnet som det kan være mer naturlig at Politidirektoratet gir føringer om. Høringsinstansene ble invitert til å komme med innspill til reguleringen av ubevæpnede oppdrag.