2 Bakgrunn

2.1 Tidligere bevæpningsordning og utredninger av generell bevæpning

Frem til 1. juli 2025 var norsk politi i utgangspunktet ikke bevæpnet med skytevåpen i tjenesten. Politiet hadde før dette en ordning med fremskutt lagring av våpen i tjenestekjøretøy, som innebar at en- og tohåndsvåpen ble medbrakt og oppbevart i politiets kjøretøy og tatt frem ved beslutning om bevæpning. Frem til lovendringen i juni 2025, som nærmere omtalt i punkt 2.2, hadde politiet hjemmel til å bevæpne seg i fire ulike situasjoner, jf. politiloven § 29 og våpeninstruksen § 3-2: For det konkrete oppdraget når situasjonen krevde det (oppdragsbevæpning), for en periode på inntil tre måneder når trusselbildet tilsa det (midlertidig bevæpning), for å beskytte sårbare objekter i et ubegrenset tidsrom (punktbevæpning) og ved patruljering mellom sårbare objekter hvor det allerede var besluttet punktbevæpning (områdebevæpning). For nærmere omtale av tidligere rettstilstand vises det til Prop. 140 L (2024–2025) Endringer i politiloven (bevæpning i daglig tjeneste) punkt 3 side 3.

I Prop. 140 L (2024–2025) er det også redegjort for tidligere utredninger av spørsmålet om innføring av generell bevæpning av politiet. Bevæpningsutvalget la frem sin utredning, NOU 2017: 9 Politi og bevæpning – Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet, 29. mars 2017. Utvalgets flertall (fem medlemmer) anbefalte å videreføre daværende modell med fremskutt lagring av en- og tohåndsvåpen i politiets kjøretøy. For nærmere omtale av utredningen vises det til Prop. 140 L (2024–2025) punkt 2.2 side 2. Maktmiddelutvalget la frem sin rapport Politiets bruk av maktmidler 7. november 2022. Utvalgets flertall (fem medlemmer) anbefalte innføring av generell bevæpning, se nærmere omtale i Prop. 140 L (2024–2025) punkt 2.3 side 2.

2.2 Lovendringene våren 2025

Regjeringen foreslo i Prop. 140 L (2024–2025) en bestemmelse i politiloven § 6 femte ledd om at Politidirektoratet kan beslutte generell bevæpning av politiet og gi nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen. Forslaget hadde som formål å raskt gi hjemmel for å innføre generell bevæpning av politiet. Lovforslagene ble behandlet i Stortinget 12. og 16. juni 2025, jf. lovvedtak 131 (2024–2025) og Innst. 515 L (2024–2025). Endringsloven ble sanksjonert 20. juni 2025 og trådte i kraft samme dag. Politidirektoratet besluttet deretter å innføre generell bevæpning med virkning fra 1. juli 2025.

Departementets vurdering av behovet for generell bevæpning fremgår av Prop. 140 L (2024–2025) punkt 4 side 4:

«Det er gode argumenter både for og imot å åpne for generell bevæpning av politiet. Økning i antall anmeldelser om vold mot politiet og trusselvurderinger som tilsier at politiet er en del av trusselaktørers fiendebilde, taler for innføring av permanent bevæpning. Det er også en økning i antallet kriminelle nettverk med betydelig voldspotensial. Politiet selv, både Politidirektoratet, PST og de fleste politidistriktene, mener at det er behov for generell bevæpning, særlig for at politiet i størst mulig grad skal kunne respondere raskt, adekvat og effektivt på alvorlige og uventede hendelser for å redde liv, og for at politiet skal kunne ivareta egen sikkerhet. Ifølge undersøkelser utført av Politihøgskolen ønsker et flertall av tjenestepersonene i politiet å innføre generell bevæpning, jf. Maktmiddelutvalgets rapport punkt 7.14.2. Ifølge politiet har erfaringene fra lengre perioder med midlertidig bevæpning vært gode.

Norge er et av svært få land hvor politiet ikke er permanent bevæpnet. Politiet i de fleste andre land, både i Europa og ellers i verden, er generelt bevæpnet. […]

Det er særlig den negative utviklingen i trusselbildet de senere årene, med raske endringer, stor usikkerhet og at trusselnivået over tid har vært vurdert som relativt høyt, samt økningen i antallet kriminelle nettverk med betydelig voldspotensial, som har vært avgjørende for forslaget som nå fremmes. Det som tidligere ville bli ansett som en alvorlig trusselsituasjon, fremstår i dag i større grad som normalsituasjonen. Forutsetningen som ligger til grunn for uttalelsene i Prop. 107 L (2015–2016) punkt 5.3 om at midlertidig bevæpning må være nødvendig for å håndtere en «alvorlig» trusselsituasjon, som må skille seg fra det som betegnes som en «ordinær» trusselsituasjon, er dermed endret.

Departementet legger videre stor vekt på at politiet selv mener det er behov for generell bevæpning. Generell bevæpning vil styrke politiets beredskap mot alvorlige og uforutsette hendelser. Det vil også gjøre politiet i stand til å håndtere slike situasjoner raskere og mer ensartet enn det dagens ordning med fremskutt lagring av våpen tillater, samt ivareta politiets egen sikkerhet. Disse forholdene må etter departementets syn tillegges betydelig vekt.

Norsk politis sivile preg beror ikke alene på hvorvidt politiet er bevæpnet i daglig tjeneste eller ikke, men på flere forhold. Et viktig moment er hvordan politiet opptrer i møte med innbyggerne. Selv om det besluttes generell bevæpning, vil politiet likevel kunne være ubevæpnet i situasjoner og oppdrag hvor det ikke er behov for bevæpning.»

Forslagene i Prop. 140 L (2024–2025) hadde ikke vært på alminnelig høring. Departementet uttalte i proposisjonen at spørsmålet om innføring av permanent generell bevæpning av norsk politi, og hvilke rammer som skal gjelde for bevæpningen, burde følge en ordinær lovgivningsprosess, og varslet at det ville utarbeides og sendes på høring et forslag til permanente regler om generell bevæpning av politiet, se proposisjonens punkt 1 side 1 og punkt 4 side 5. Det ble uttalt at departementet tok sikte på å komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon om permanente regler, med sikte på at disse skulle kunne være på plass i løpet av 2026.

Hjemmelen for Politidirektoratet til å beslutte at politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste er ikke tidsbegrenset, og den gjelder følgelig inntil loven eventuelt endres av Stortinget.

2.3 Stortingets anmodningsvedtak 12. juni 2025

Parallelt med behandlingen av Prop. 140 L (2024–2025) fattet Stortinget 12. juni 2025 følgende anmodningsvedtak (vedtak 1061):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å innføre generell bevæpning av politiet.»

Anmodningsvedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:89 S (2024–2025) om generell bevæpning av norsk politi, jf. Innst. 523 S (2024–2025). Proposisjonen her følger opp anmodningsvedtaket.

2.4 Politidirektoratets beslutning om generell bevæpning

Politidirektoratets beslutning 23. juni 2025 om generell bevæpning av politiet med virkning fra 1. juli 2025 gjelder for innsatspersonell som deltar i uniformerte og sivile patruljer, og som styres av og rapporterer til politidistriktets operasjonssentral. Innsatspersonell som tjenestegjør i særorgan omfattes av beslutningen når de styres av eller rapporterer til operasjonssentralen i et politidistrikt. Studenter omfattes ikke av beslutningen. Beslutningen om generell bevæpning gjelder bevæpning med pistol, og våpenet skal bæres ladd.

Personell som omfattes av beslutningen kan avvæpnes i konkrete oppdrag. Følgende fremgår av beslutningen:

«Oppdrag der bevæpning vurderes å være uhensiktsmessig, upraktisk, uheldig eller støtende overfor innbyggerne kan utføres ubevæpnet. Dette kan for eksempel være polititjeneste som innebærer møter med mindreårige eller andre sårbare personer, skolebesøk i forebyggende øyemed, kontakt med pårørende, tjenestepersoner som vitner i retten eller annet.

Operasjonssentralen skal påse at det gjennomføres vurdering av risiko for å beslutte om oppdraget skal utføres ubevæpnet. Beslutning om avvæpning treffes av operasjonsleder.

Politidistrikt og særorgan skal holde oversikt over antall og typer oppdrag hvor det er besluttet avvæpning.»

Det er presisert at generell bevæpning ikke innebærer endringer i politiets tilnærming til oppdrag og oppdragsløsning.

2.5 Erfaringer hittil med generell bevæpning

Etter at generell bevæpning ble innført 1. juli 2025, viser innrapporteringene til Politidirektoratet at det totale antallet oppdrag der politiet har benyttet skytevåpen har økt noe fra 2024 til 2025, men antallet er på nivå med 2023. Ettersom omfanget og på hvilken måte politiet benytter skytevåpen er situasjonsbestemt, vil tallene variere fra år til år. Det er ingen forskjell i antall innrapporterte tilfeller i månedene før og etter innføringen av generell bevæpning i 2025 – det er rapportert om like mange oppdrag der politiet benyttet skytevåpen i årets seks første måneder som i de siste seks. Tallene gir ikke grunnlag for å trekke noen slutning om at innføringen av generell bevæpning har medført at politiet benytter skytevåpen oftere enn tidligere. Departementet understreker samtidig at vurderingen bør basere seg på utviklingen over tid, og at utviklingen også beror på andre faktorer enn bevæpningsordningen.

Tilbakemeldingene fra politidistrikter og særorgan indikerer at det er ulikheter i praksis for avvæpning, både når det gjelder omfanget av avvæpninger og hvilke typer oppdrag politiet avvæpner seg for. Dette følges opp av Politidirektoratet.

Politidirektoratet har satt ut et forskningsoppdrag til Universitetet i Umeå for å innhente og systematisere kunnskap om, blant annet, hvordan generell bevæpning i politiet blir praktisert. Departementet tar også sikte på at det etter en fem års tid foretas en evaluering av erfaringene med innføringen av generell bevæpning.

2.6 Erfaringer med elektrosjokkvåpen

Elektrosjokkvåpen, som er mindre dødelig enn skytevåpen, trekkes ofte frem som et alternativt maktmiddel til skytevåpen. Elektrosjokkvåpen ble gradvis innført i politiet fra 2023, og var tatt i bruk i alle politidistriktene innen utgangen av 2024. Formålet med innføringen av elektrosjokkvåpen var å differensiere politiets maktpyramide ytterligere, slik at politiet i enda større grad kan anvende makt som står i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens art og formål og omstendighetene for øvrig.

Universitetet i Umeå har evaluert erfaringene med elektrosjokkvåpen i politiet to år etter innføringen og leverte sin rapport til Politidirektoratet i februar 2026. Rapporten viser at elektrosjokkvåpen har fått en tydelig posisjon mellom lempeligere maktmidler og skytevåpen. Det vises til at tjenestepersoner fremhever at elektrosjokkvåpen kan redusere behovet for fysisk nærkamp og i enkelte tilfeller forebygge bruk av skytevåpen. Samtidig er våpenet ikke uten begrensninger, og effekten kan påvirkes av blant annet avstand, bekledning og tekniske forhold. Samlet sett konkluderer rapporten med at elektrosjokkvåpen har gitt politiet flere skadebegrensende handlingsalternativer, men det forutsetter høy kvalitet i opplæring, situasjonsvurdering og oppfølging for å sikre forholdsmessig og ansvarlig bruk. Elektrosjokkvåpen bør ikke forstås som en teknologisk løsning på komplekse utfordringer i politiarbeidet. I rapporten anbefales det å overvåke effektene av elektrosjokkvåpen gjennom kontinuerlig datainnsamling som analyserer mønstre, kontekster og medvirkende faktorer, for å gi bedre forståelse for når og hvorfor elektrosjokkvåpen tas i bruk.

2.7 Høringsnotatet 24. oktober 2025

Forslag til endringer i politiloven § 6 femte ledd om generell bevæpning av politiet ble sendt på høring 24. oktober 2025, med høringsfrist 12. januar 2026. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Arbeidstilsynet

• Arkivverket

• Barneombudet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Datatilsynet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Domstoladministrasjonen

• Etterretningstjenesten

• Folkehelseinstituttet

• Forsvarsstaben

• Helsedirektoratet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Kripos

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Luftfartstilsynet

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Politihøgskolen

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Sametinget

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Sivil klareringsmyndighet

• Sivilombudet

• Spesialenheten for politisaker

• Statens barnehus

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statistisk Sentralbyrå

• Statsadvokatembetene

• Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS- utvalget)

• Sysselmesteren på Svalbard

• Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet

• Tolletaten

• Utlendingsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• Vegdirektoratet

• Økokrim

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

• Forsvarets forskningsinstitutt

• Forsvarets høgskole

• Institutt for forsvarsstudier

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk Senter

• Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen)

• Den Norske Dommerforening

• DIXI Ressurssenter

• Nok. Norge

• Forandringsfabrikken

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juristforbundet

• Jussbuss

• Jussformidlingen

• Kommunesektorens organisasjon (KS)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Mediebedriftenes landsforening

• Norges idrettsforbund

• Norges politilederlag

• Norges Røde Kors

• Norsk forening for kriminalreform

• Norsk Journalistlag

• Norsk paramedicforening

• Norsk Presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD)

• Politiets Fellesforbund

• Politijuristene

• Redd Barna

• Rettspolitisk forening

• Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

Følgende instanser hadde merknader til forslaget:

• Agder politidistrikt

• Barneombudet

• Finnmark politidistrikt

• Innlandet politidistrikt

• Kripos

• Luftfartstilsynet

• Møre og Romsdal politidistrikt

• Nordland politidistrikt

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Oslo politidistrikt

• Politidirektoratet

• Politiets hovedverneombud

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Politiets utlendingsenhet

• Politihøgskolen

• Sør-Vest politidistrikt

• Sør-Øst politidistrikt

• Trøndelag politidistrikt

• Utrykningspolitiet

• Vest politidistrikt

• Økokrim

• Øst politidistrikt

• Antirasistisk senter

• Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Norges Politilederlag i Parat

• Norges Røde Kors

• Politiets Fellesforbund

• Redd Barna

• Sentralt ungdomsråd i Oslo

Departementet mottok også høringssvar fra tre privatpersoner.

Følgende instanser har svart at de ikke avgir uttalelse i saken, eller at de ikke har merknader til forslaget:

• Forsvarsdepartementet

• Domstoladministrasjonen

• Forsvaret

• Nasjonalarkivet

• Riksadvokaten

• Statistisk sentralbyrå

• Tolletaten

Høringsnotatet inneholdt også forslag til tilhørende endringer i våpeninstruksen. Høringsinstansenes merknader til disse vil bli vurdert av departementet i forbindelse med oppfølgingen av disse forslagene.

Enkelte høringsinstanser har hatt merknader til Politidirektoratets nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen. Disse innspillene omtales ikke nærmere i denne proposisjonen.