1 Proposisjonens hovedinnhold

Barne- og familiedepartementet fremmer i denne lovproposisjonen forslag til endringer i barnevernsloven. Endringene skal sette institusjonene i bedre stand til å gi forsvarlig omsorg og beskyttelse til barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare.

Flere offentlige utredninger, ekspertutvalg og annet kunnskapsgrunnlag peker på at en større andel barn på institusjon enn tidligere har sammensatte og omfattende utfordringer. Dette kan blant annet være knyttet til psykisk uhelse, ustabile relasjoner, rusmisbruk, kriminalitet eller at barna på andre måter utsetter sin utvikling for alvorlig fare. Utfordringsbildet gjør seg gjeldende uavhengig av om barnet bor på institusjon på grunn av omsorgssituasjonen i hjemmet eller fordi barnet selv utsetter sin utvikling for alvorlig fare. Barn med sammensatte utfordringer som bor i institusjon kan også være særlig sårbare for negativ påvirkning og rekruttering til kriminalitet. Ulike offentlige utredninger og ekspertutvalg har derfor foreslått å gi institusjonene tydeligere rammer for å ivareta og beskytte barn som bor på institusjon.

Det er på samme tid en uønsket utvikling i barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Regjeringen er bekymret for at barn og unge som bryter loven er yngre og at lovbruddene er mer alvorlige. Særlig gir utviklingen i alvorlig kriminalitet fra 2015 blant barn under 15 år grunn til bekymring. Regjeringen tar derfor viktige grep på flere områder. Å gi barnevernet nødvendige verktøy til å ivareta og sette rammer for barn, også barn som begår kriminalitet eller er i risikosonen for dette, er en del av Regjeringens plan for Norge. Lovforslagene i denne proposisjonen følger opp flere forslag i rapporten De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt, som ble levert våren 2025 av en ekspertgruppe som vurderte behov for tiltak i møte med barne- og ungdomskriminalitet.

Departementet foreslår i proposisjonen lovendringer som åpner for at barn kan ha lengre tvangsopphold på institusjon når barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare. For det første foreslår departementet at et eventuelt forutgående akuttopphold ikke skal regnes med i den maksimale oppholdstiden på 24 måneder. For det andre foreslås det å stille mindre strenge vilkår for å kunne forlenge institusjonsoppholdet utover tolv måneder. Formålet er at flere barn skal kunne ha lengre institusjonsopphold, for eksempel for å bryte ut av en kriminell løpebane. Når barn bor på institusjon fordi de utsetter sin utvikling for alvorlig fare, foreslår departementet i tillegg en unntaksadgang til å vedta inngrep etter § 10-12 for inntil fire uker om gangen. Selv om institusjonsoppholdet skal gi nødvendig hjelp ut fra hensynet til barnets beste, er tvangsvedtak inngripende for barnet. For å styrke barnets rettssikkerhet foreslår departementet, som et kompenserende tiltak, å innføre hyppigere nemndskontroll av vedtakene. Dette har vært etterspurt av offentlige utvalg og ekspertgruppen, og av sentrale aktører som Barneverns- og helsenemnda og Norges institusjon for menneskerettigheter.

For å møte dagens utfordringsbilde foreslår departementet at alle barnevernsinstitusjoner, også omsorgsinstitusjoner, skal ha adgang til å vedta inngrep i barnets rett til besøk og bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler og internett, når det er nødvendig for å hindre at barnet utsettes for fare eller skade. Det kan innebære å nekte besøk eller bruk i inntil 14 dager om gangen. Å legge disse inngrepshjemlene direkte til institusjonene er en annen løsning enn ekspertgruppens forslag, som bygger på at barnevernstjenesten må fremme sak for barneverns- og helsenemnda i alle saker for at institusjonen skal få utvidet adgang til inngrep. Departementets forslag vil i større grad møte institusjonenes behov for å iverksette nødvendige tiltak for å beskytte barnet når situasjonen oppstår.

I tillegg foreslår departementet å tydeliggjøre institusjonens handlingsrom til å sette grenser for barn i kraft av omsorgsansvaret, inkludert adgangen til å nekte barn å forlate institusjonen. Slik grensesetting, som foreldre ellers kan bestemme for egne barn, anses ikke rettslig sett som inngrep i barns rettigheter. Endringene skal gi institusjonene større klarhet og trygghet om hvilket handlingsrom de har til å beskytte og ivareta barn som bor på institusjon. Dette gjelder blant annet for å hindre at barn blir rekruttert til eller utfører kriminalitet eller andre skadelige handlinger, og bidra til å snu en negativ utvikling hos barnet. Departementet foreslår også å tydeliggjøre institusjonens adgang til å bruke fysisk makt for å hindre barnet i å utsette andre for alvorlig skade. Dette kan gjelde andre barn, ansatte eller andre personer.

Inngrep som innebærer frihetsberøvelse utløser krav om domstolskontroll og andre rettssikkerhetsgarantier, blant annet etter EMK artikkel 5. For at omsorgsinstitusjoner skal få utvidet adgang til inngrep, også i barnets bevegelsesfrihet, foreslår departementet i likhet med ekspertgruppen at nemnda må gi institusjonene adgang til dette. Departementet foreslår å tydeliggjøre og legge bedre til rette for at barnevernstjenesten skal fremme sak for nemnda når barn under omsorg utsetter sin utvikling for alvorlig fare. I slike tilfeller mener departementet at barnevernstjenesten må fremme sak om institusjonsopphold etter § 6-2. Dette vil gi barnet rett til behandling og samtidig gi institusjonen utvidet adgang til å treffe vedtak om inngrep. Departementet foreslår også tilpasninger i loven som legger til rette for at barnet kan fortsette å bo på samme institusjon når det er forsvarlig og til barnets beste. Departementet mener dette forslaget samlet sett ivaretar barns rettssikkerhet, samtidig som det gir bedre sammenheng i regelverket. Departementet vil legge opp til å evaluere de foreslåtte endringene etter tre år.

Lovforslagene utgjør første del av den varslede helhetlige gjennomgangen av regelverket for inngrep overfor barn på institusjon, jf. Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet). Departementet ser behov for ytterligere utredning av institusjonenes adgang til grensesetting og inngrep, særlig når det gjelder barns bevegelsesfrihet. Dette vil bli utredet nærmere i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 8 (2025–2026), der regjeringen er bedt om å «komme tilbake med forslag til lovhjemler som ivaretar behovet for forsterkede institusjonstilbud innenfor barnevernet for barn som begår eller står i fare for å begå gjentatt alvorlig kriminalitet.» Departementet tar sikte på å sende ut et høringsnotat våren 2027.